Svartskurv i potet; symptomer og skade
|
|
- Siri Holmen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 407 Svartskurv i potet; symptomer og skade Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet. Ulike symptomer på svartskurv i potet blir beskrevet med tekst og bilder. Artikkelen omtaler også noen norske undersøkelser om utbredelse og skade av svartskurv i potet i Norge. Innledning Svartskurv forårsakes av den jordboende soppen Rhizoctonia solani Kühn. Dette er navnet på det ukjønna stadiet, men soppen har også et kjønna stadium Thanatephorus cucumeris (Frank) Donk. Det er imidlertid bare det ukjønna stadiet som gjør direkte skade i potet og andre vekster. I denne artikkelen vil ulike svartskurvsymptomer i potet bli presentert i tekst og bilder. Det vil også bli gitt en kort oversikt over noen publiserte undersøkelser fra Norge vedrørende utbredelse og skade av svartskurv. Resultater fra nyere forskning om biologi og bekjempelse av svartskurv vil bli behandlet i andre foredrag på dette møtet. Symptomer Angrep av svartskurvsoppen kan medføre mange ulike typer symptomer i potet. Vi kan dele disse inn etter hvor på planta vi finner skaden. Knoller Sjukdommen har fått navnet etter utseende til soppens svarte skorpeforma hvileknoller (sklerotier) på potetknollene (Figur 1). Disse kan pirkes bort med neglen, og er i første rekke skjemmende for den ytre kvaliteten. Andre symptomer forårsaket av svartskurv på knollene er overflatenekroser (Figur 2), oppsprekking (Figur 1) og misdanninger. Grønne knoller kan også være et resultat av svartskurvskade (se nedenfor).
2 408 A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) I et tilfelle i 1995 påviste vi svartskurvsoppen i råteflekker som gikk noen millimeter inn i knollene (Figur 3). Skaden oppstod i sorten Kerrs Pink og Figur 1. Potetknoller med svartskurvsklerotier og oppsprekking, knoll til høyre Foto: R. Langnes Figur 2. Potetknoll med overflatenekroser (svart tusjstrek rundt den største nekroseflekken). Foto: E. Førsund
3 A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 409 ble oppdaget på lager i slutten av oktober. Lignende skade er også beskrevet av andre, og den kan opptre spesielt ved fuktige lagringsforhold (Spencer & Fox 1979). Figur 3. Potetknoll med tørre råteflekker som går litt innover i kjøttet. Foto: A. Hermansen Groer, røtter og underjordiske stengeldeler I spiringsfasen til poteta kan svartskurvsoppen skade eller ødelegge groene. Dette kan føre til forsinka spiring eller sprang i raden. Seinere i sesongen kan røtter og underjordiske stengeldeler angripes. På disse plantedelene utvikles det brune flekker med mørkebrun kant (Figur 4). Ved sterke angrep kan planta reagere med å danne nye røtter og ansetting av knoller over skadestedet slik at potetene utvikles høyt i potetfåra. Dette kan blant annet medføre mange grønne knoller.
4 410 A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) Figur 4. Svartskurvskade på underjordisk potetstengel (mørke flekker) og det kjønna stadiet til soppen ses som et hvitt belegg på overjordisk stengel. Foto: V. Hjønnevåg
5 A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 411 Overjordiske plantedeler Bladene kan krølles som et resultat av dårlig vanntransport pga skader på underjordisk stengel (Figur 5). Andre symptomer på dette kan være dannelse av sekundære sideskudd eller luftknoller i stengelhjørner (Figur 6). Symptomer på riset kan være vanskelig å skille fra skade forårsaket av virus, stengelråte eller blæreskurv. Det kjønna stadiet til svartskurvsoppen viser seg vanligvis på nedre del av overjordisk stengel som et hvitt belegg (Figur 4). Dette belegget er i seg selv ikke skadelig men er en bekreftelse på at det er svartskurv i åkeren. Denne fasen for soppen er også viktig for genetisk variasjon innenfor arten. Figur 5. Potetplante som viser bladkrølling pga skade forårsaket av svartskurv ved stengelbasis. Foto: R. Langnes
6 412 A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) Figur 6. Luftknoller dannet i bladhjørner på en potetstengel. Foto: R. Langnes Utbredelse og skade Svartskurvsoppen har såkalte anastomosegrupper, dvs at isolatene kan klassifiseres ut fra hyfesammenvoksninger med standardisolat. Isolater som er patogene på potet finnes oftest i gruppe AG3 (Anderson 1982). Dette er også tilfelle for svartskurv isolert fra potet i Norge (Fagertun 1987, Tolstrup et al. 1992, Johansen et al. 1998). Utbredelse av ulike skurvtyper på potet ble undersøkt i Norge i 1967 og 1968 (Værdal 1973). Flatskurv var mest utbredt, vorteskurv var nest mest vanlig og svartskurv kom som nummer tre før blæreskurv og sølvskurv. Nordland var det nordligste fylket som var med i undersøkelsen, og problemene med svartskurv var størst her. Det ble påvist en klar sammenheng mellom temperaturen de første 14 dagene etter setting og svartskurvangrepet. Mye nedbør like etter setting førte også til mer svartskurv enn når det var tørrere. Det ble også påvist at enkelte sorter hadde mer svartskurv enn andre, eksempelvis ble det funnet mer svartskurv i Pimpernel enn i Laila. Antall år siden potet var dyrket på skiftet ble også registrert. Det ble ikke funnet mer svartskurv der det var dyrket potet kortere tid enn 2 år siden sist enn der det var 2-5 år siden sist potet ble dyrket på skiftet. Ved lenger enn 5 år siden siste potetår var det en tendens til noe mindre svartskurv. Det ble også funnet mer svarts-
7 A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 413 kurv på jord med lite (< 30 %) eller mye (> 60 %) innhold av leir og silt enn ved midlere (31-60 %) innhold av slike jordpartikler (Værdal 1973). Det er seinere ikke gjort noen lignende undersøkelser av utbredelse av skurv i Norge, men Førsund (1988, 1992) nevner svartskurv som en av de mest vanlige sjukdommene i potet. Det bør også nevnes at det i perioden ble arbeidet med metoder for resistenstesting av foredlingsmateriale i potet i et felles nordisk prosjekt (Tolsptrup et al. 1992). Svartskurv er imidlertid ikke med blant de sjukdommer det selekteres for i norsk potetforedling. I ble det gjennomført undersøkelser av svartskurv og dens virkning på planteutvikling og kvalitet hos potet ved ulike jordtemperaturer, dyrkingstiltak og jordsmittenivå i Tromsø (Johansen et al. 1998). I forsøk i vekstrom ved 3, 6 og 9 C var det ingen systematiske forskjeller i avlingsmengde av potet eller skadeomfang av svartskurvsoppen. Dyp setting og utsatt settetid i felt reduserte avlingene men virket ikke inn på omfanget av svartskurvskadene. I smitteforsøk med svartskurv i felt ble det ikke avlingsforskjeller mellom smitta og usmitta jord. Smitting førte imidlertid til sterkere skader på underjordiske stengeldeler og større andel knoller med overflatenekroser og misforming. Skaden svartkurvsoppen forårsaker kan variere mye fra år til år og fra åker til åker. Selv om ikke alltid kvantiteten på avlingen blir mye redusert vil soppen kunne redusere kvaliteten betydelig. I de nye kvalitetskravene til matpotet fra (vedlegg til Forskrift om matpoteter ) har feilen skurv (flatskurv, vorteskurv, blæreskurv og svartskurv som dekker mer enn 10 % av overflata) vekttall 0.5. Grønne poteter har vekttall 2. I Forskrift om settepoteter står det at det maksimalt er tillatt med 5 vektprosent av potetene som har angrep av skurv som dekker mer enn 20 % av knollens overflate. Referanser Anderson, N.A The genetics and pathology of Rhizoctonia solani. Annual Review of Phytopathology 20: Fagertun, L Lagringspatogener på hvitkål og kålrot. Utbredelse, patogenitet og bekjempelse. Dr. scient. avhandling, 142 pp. Statens plantevern, Avdeling plantesjukdommer og Norges landbrukshøgskole. Førsund, E Svartskurv på potet. Bondevennen 16: Førsund, E Skurv på potet. Småskrift 3/92, 20 pp. Statens fagtjeneste for landbruket. Johansen, T.J., Tollefsen, R. & Hermansen, A Svartkurv i potet forsøk med ulike jordtemperaturer, dyrkingstiltak og jordsmittenivåer. Planteforsk Rapport 23/98, 14 pp.
8 414 A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) Spencer, D. & Fox, R.A Post-harvest development of Rhizoctonia solani Kühn on potato tubers. Potato Research 22: Tolstrup, K., Kirk, H.G., Bjor, T., Böös, U., Erjefëlt, L., Kivinen, M., Olofsson, B., Pietilä, L., Sundheim, L. & Løschenkohl, B Afprøving av resistens over for kartoffelrodfiltsvamp. Skrifter og rapporter nr. 3, 68 pp. Samnordisk planteforedling. ISSN Værdal, J Utbredelse av skurv på poteter i Norge. Forskning og forsøk i landbruket 24:
Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse
Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Svartskurv forårsakes av Rhizoctonia solani (Thanatephorus cucumeris) Knollsmitte og jordsmitte skader
DetaljerTørrflekksjuke forårsaket av sopper?
326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk
DetaljerFlatskurv (Streptomyces spp.) noen resultater fra skurvprosjektet. Av: Merete Wiken Dees, Arild Sletten og Arne Hermansen
Flatskurv (Streptomyces spp.) noen resultater fra skurvprosjektet Av: Merete Wiken Dees, Arild Sletten og Arne Hermansen KMB-prosjekt: Improved potato quality by reduced skin blemish diseases (scab and
DetaljerRødråte et problem i 2009
Rødråte et problem i 2009 Arne Hermansen, Maria-Luz Herrero, Elisa Gauslå og Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Bioforsk-konferansen 2010 Innhold Symptomer Er rødråte noe nytt? Hvilke organsimer kan
DetaljerSkurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet
258 Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet Arne Hermansen 1, Merete Wiken Dees 1, Arild Sletten 1, Ricardo Holgado 1, Eldrid Lein Molteberg 2, Tor J Johansen 3, May Bente Brurberg
DetaljerVekstavslutningsforsøk effekter på tørråte og skurv
R. Nærstad et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 451 Vekstavslutningsforsøk effekter på tørråte og skurv Ragnhild Nærstad 1), Arne Hermansen 1), Vinh Hong Le 1), Jafar Razzaghian 1), Andrew Dobson 1), Eldrid Molteberg
DetaljerForutsetninger for å kunne ta ut ei flott vare fra lageret et år fram Matpoteter (Resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter)
Forutsetninger for å kunne ta ut ei flott vare fra lageret et år fram Matpoteter (Resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter) Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Potet 2017, 18.1 Forhold
DetaljerBedre potetkvalitet ved reduksjon av skurv i norsk potetproduksjon
Bedre potetkvalitet ved reduksjon av skurv i norsk potetproduksjon Improved potato quality by reduced skin blemish diseases (scab and scurf) in Norwegian potato production KMB prosjekt: 2008-2012 Prosjektoversikt
DetaljerFlatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet
Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet Nasjonalt potetseminar, Hamar 24.-25. januar 2011 Merete Wiken Dees PhD-student, Bioforsk/UMB Flatskurv kartlegging
DetaljerLagerråter i potet. Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet Norsk Landbruksrådgiving
Lagerråter i potet Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet Norsk Landbruksrådgiving Hva er lagerråte? Vanligvis sjukdom som blir synlig etter ei tid på lager Latent sjukdom potetene hemmer organismen
DetaljerKan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler
Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler Graminor Graminor AS AS - - 2002 2002 www.graminor.no Graminor Breeding Ltd. is Norway s premier company for conventional breeding of cereals,
DetaljerEt større skurvprosjekt kan løse brukerrelaterte problemstillinger!
Et større skurvprosjekt kan løse brukerrelaterte problemstillinger! Improved potato quality by reduced skin blemish diseases (scab and scurf) in Norwegian potato production KMB prosjekt: 2008-2012 Ragnhild
DetaljerBeising av settepoteter
Produktinformasjon sesongen 2013 Beising av settepoteter Effektiv beskyttelse mot svartskurv Det er god økonomi å beise mot insekter Beskyttelse av potetene hele vekstsesongen Beiseteknikk EFFEKTIV BESKYTTELSE
DetaljerPOTTIFRISK IMPROVED POTATO SEED TUBER QUALITY THROUGH BETTER DISEASES CONTROL METHODS. May Bente Brurberg Potetnytt - bransjemøte
POTTIFRISK IMPROVED POTATO SEED TUBER QUALITY THROUGH BETTER DISEASES CONTROL METHODS May Bente Brurberg Potetnytt - bransjemøte 19.01.16 POTTIFRISK 2015-2019 Hovedmål Forbedre norsk potetproduksjon gjennom
DetaljerØKT KONKURRANSEKRAFT FOR NORSKE POTETER BEISING AV SETTEPOTETER MED KJEMISKE OG BIOLOGISKE MIDLER TIL ULIKE TIDER
ØKT KONKURRANSEKRAFT FOR NORSKE POTETER BEISING AV SETTEPOTETER MED KJEMISKE OG BIOLOGISKE MIDLER TIL ULIKE TIDER Håvard Eikemo Ragnhild Nærstad Vinh Hong Le Bioforsk/NIBIO Feltforsøkene er utført av NLR
DetaljerBeiseforsøk mot svartskurv og sikader i potet
R. Nærstad et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 419 Beiseforsøk mot svartskurv og sikader i potet Ragnhild Nærstad 1), Arne Hermansen 1), Arild Andersen 1), Erling Stubhaug 2), Tor J. Johansen 3) / ragnhild.naerstad@planteforsk.no
Detaljer«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.
«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no
DetaljerPotetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen
Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Hugh Riley, Bioforsk Øst Apelsvoll Ofte stilte spørsmål om vanning til potet: I hvilke
DetaljerGropflekk - hvorfor i 2006?
Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene
DetaljerAvlings- og kvalitetsprognoser for 2009.
Avlings- og kvalitetsprognoser for. Gjøvik. september Prøveuttaket er i år utført på totalt prøver. Prøvene er tatt hos matpotet-dyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet.
DetaljerSharkavirus på Plomme - en farlig virussjukdom
Sharkavirus på Plomme - en farlig virussjukdom Dag Ragnar Blystad, Planteforsk Plantevernet E-post: dag-ragnar.blystad@planteforsk.no Sammendrag Sharkavirus på plomme (eng.: plum pox potyvirus) er et av
DetaljerAvlings- og kvalitetsprognoser for 2011
Gjøvik. september Avlings- og kvalitetsprognoser for Prøveuttaket er i år utført på totalt prøver. Prøvene er tatt hos matpotet-dyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som
DetaljerAvlings- og kvalitetsprognoser for 2017
Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det
DetaljerSjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk
Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk Proteinmøte 2. desember 2008 Sjukdommer i ert (Ertevisnesjuke (Aphanomyces euteiches),
DetaljerHvordan unngå svinn på lager?
Hvordan unngå svinn på lager? Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet 07/04/2 Norsk Landbruksrådgiving Dyrk god kvalitet! Ingen skurv Ingen virus Ingen stengelråte Ingen lagringsråter Ingen mekaniske
DetaljerInsektsbekjempelse i potet
Insektsbekjempelse i potet Camilla Bye, NLR Innlandet www.nlrinnlandet.no Hvorfor insektsbekjempelse? Mye insekter denne sesongen Gjør skade på bladverket og gir mindre grønnmasse Kan medføre et lavere
DetaljerMarkdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal
Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)
DetaljerNye forsøk med fokus på jord: A: Hva betyr jordtype for skallkvalitet? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll
Nye forsøk med fokus på jord: A: Hva betyr jordtype for skallkvalitet? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll Bioforskkonferansen, 6. februar 1 Potetens vekstbetingelser Lys Varme/temperatur Vann
DetaljerLagring av potet. Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker,
Lagring av potet Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker, Det er mye tekst i dette foredraget, så det egner seg best til sjølstudium. Dette er del 4 av totalt 4 foredrag må
DetaljerBilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.
Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende
DetaljerJord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Potet
Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 255 Foto: Per J. Møllerhagen 256 Møllerhagen, P.J. & P. Heltoft / NIBIO BOK 2 (1) Norsk potetproduksjon 2015 Per J. Møllerhagen og Pia Heltoft NIBIO Frukt og
DetaljerAvlings- og kvalitetsprognoser for 2019
Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det
DetaljerBorghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017
Stengelråte er ikke hva det var Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving 19/1/2017 Problemet stengelråte Dårlig vekst Svarte, bløte, illeluktende stengler Redusert avling - små knoller Redusert kvalitet
DetaljerDickeya solani en ny, aggressiv stengelråteorganisme er på fremmarsj i Europa Juliana Irina Spies Perminow Bioforsk-konferansen 2011
Dickeya solani en ny, aggressiv stengelråteorganisme er på fremmarsj i Europa Juliana Irina Spies Perminow Bioforsk-konferansen 2011 Foto : I. Toth, SCRI Disposisjon Om stengelråte Om Dickeya solani -
DetaljerSammenheng mellom Fusariumsmitte på såkorn og klima
335 Sammenheng mellom Fusariumsmitte på såkorn og klima Guro Brodal, Oleif Elen / guro.brodal@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Et stort antall såkornprøver av bygg, havre og vårhvete
DetaljerSorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF
Sorter til økologisk dyrking Borghild Glorvigen Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF Hvordan velge riktig sort? Markedet Sortsmateriale til salgs Tørråte og resistensegenskaper Dyrkingsegenskaper (veksttid, avling,
DetaljerOm lysgroing av settepotet (og litt til) Rissa / Klett 26. februar 2009
Om lysgroing av settepotet (og litt til) Rissa / Klett 26. februar 2009 Knut Sundset, Oppdal Forsøks- og Driftsplanring INNLEDNING I økologisk potetdyrking er potettørråte (phytophtora infestans) den største
DetaljerVekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009
Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING
DetaljerTørråte i potet, og tiltak. Kari Bysveen, jan 2017 For Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker
Tørråte i potet, og tiltak Kari Bysveen, jan 2017 For Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker Det er mye tekst i dette foredraget, så det egner seg nok best til sjølstudium. Dette er del 2 av totalt 4 foredrag
DetaljerAvlings- og kvalitetsprognoser for 2016
Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det
DetaljerSikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk
Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk MONCEREN Effektiv beskyttelse mot svartskurv. PRESTIGE Beskytter mot svartskurv og sugende insekter. ANBEFALING Bruk bare friske settepoteter som er
DetaljerSertifisert settepotetavl i Norge
Sertifisert settepotetavl i Norge Potetmøte på Gardermoen, 28. januar 2009 Ola Nøren Johansen, Mattilsynet Settepotetavl i Norge Mange skadegjørere i potet: Virus, bakterier, sopp og skadedyr: Behov for
DetaljerTørråtestrategi. Brekstad, 3. juni 2010
Tørråtestrategi. Brekstad, 3. juni 2010 Tor Anton Guren Norsk Landbruksrådgiving SørØst 1 Nors Landbruksrådgiving SørØst Biologi Sporangier Zoosporer Hvilesporer 2 Klimakrav for tørråtesoppen Sporedanning:
DetaljerHydroponic produksjon. Isolert veksthus m/lys og varme. 6 netthus for sommerhold. Fyrhus. Isolert veksthus for oppal og ett hold. Barnehage Potetlager
Isolert veksthus m/lys og varme 6 netthus for sommerhold Hydroponic produksjon Fyrhus Kontor og laboratorium Barnehage Potetlager Isolert veksthus for oppal og ett hold Overhalla Klonavlssenter AS Stiftet
DetaljerJordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge
132 A. Sletten et al.. / Grønn kunnskap 9 (4) Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge Arild Sletten, Venche Talgø, Bodil Andreassen, Arne Stensvand / arild.sletten@planteforsk.no
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke
DetaljerEffekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator
Gjødsling Effekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator God næringsforsyning/vekst i spiringsfasen og tidlig utvikling er svært viktig spesielt i Innovator, for å få godt ansett og
DetaljerUtprøving av soppmidler mot bladflekker i kinakål Dyrkerfinansiert; frøpenger kinakål.
Utprøving av soppmidler mot bladflekker i kinakål Dyrkerfinansiert; frøpenger kinakål. Bakgrunn for forsøket Topas og Rovral gikk ut i hhv. 2017 og 18. Har kun Amistar igjen godt middel, men fare for resistens
DetaljerVekstavslutning uten Reglone
Vekstavslutning uten Reglone - Alternative metoder for vekstavslutning Camilla Bye, NLR Innlandet www.nlrinnlandet.no Hva skjer i EU? EU-kommisjonen har besluttet å ikke fornye godkjenning av Diquat, virkestoffet
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige
DetaljerJord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning. Foto: Eldrid Lein Molteberg
Jord- og Plantekultur 29 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 271 Vekstavslutning Foto: Eldrid Lein Molteberg 272 Eldrid Lein Molteberg et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning i potet et viktig tiltak for å få
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er
DetaljerSortsforsøk 2015 Per. Per J. Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll Potetmøte Scandic Gardermoen 19 jan Sorter fra Graminor A/S, Apelsvoll sept 2015
Sortsforsøk 2015 Per Per J. Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll Potetmøte Scandic Gardermoen 19 jan 2016 Sorter fra Graminor A/S, Apelsvoll sept 2015 1 Sortsforsøk 2015 Verdiprøving 4+8 sorter/5+19felt : Mattilsynet
DetaljerFra forskning til praktisk nytte
Fra forskning til praktisk nytte - noen resultatdrypp fra potetforskningen Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Apelsvoll Potet 2015, 21.01.14 Hvem jobber med potet i Bioforsk Landbruk? (utenom Plantehelse)
DetaljerProsjekt «Økt konkurransekraft for norske poteter» - kort oppsummering
Prosjekt «Økt konkurransekraft for norske poteter» - kort oppsummering Bransjemøte, 19.1.201 Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Apelsvoll Økt konkurransekraft for norske poteter 2013-2017 Mål: Økt konkurransekraft
DetaljerAvlings- og kvalitetsprognoser for 2015
Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det
DetaljerBetydning av ulike faktorer for skallkvalitet av potet. Oppsummering fra bransjeprosjekt
304 Betydning av ulike faktorer for skallkvalitet av potet. Oppsummering fra bransjeprosjekt Eldrid Lein Molteberg NIBIO Frukt og grønt, Apelsvoll eldrid.lein.molteberg@nibio.no Innledning forbrukere ønsker
DetaljerKSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Bokmål 4 POTET. Sjekkliste med veiledning Matmerk
KSL-STANDARDEN 2018 Versjon 14, oktober 2018 - Bokmål 4 POTET Sjekkliste med veiledning 2018 Matmerk Sjekklistespørsmål med veiledning Ja Nei IA* Sjekklistespørsmål hvor det kreves skriftlig dokumentasjon
DetaljerBlight-MOP og tørråte i økologisk landbruk; de første norske resultater
321 Blight-MOP og tørråte i økologisk landbruk; de første norske resultater Blight-MOP and late blight in organic agriculture; the first Norwegian results Theo Ruissen 1) / Theo.ruissen@norsok.no og Arne
DetaljerNettoinnhold: 5 L L174805 NORW/09R PPE 4029836
L174805 NORW/09R PPE 4029836 Fludioksonil - flytende konsentrat til beising Flytende soppmiddel til beising av settepotet mot svartskurv, sølvskurv, svartprikk og flatskurv. Sammensetning: Fludioksonil
DetaljerVekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen
Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk
DetaljerPDF created with pdffactory trial version Forsøksringen Agder
Plantevern i potet - 2009 Nyheter og endringer Ugras Skadedyr Sopp Potetvirus Y Tørråtemidler nyheter / endringer Ranman er godkjent! Virksomt stoff i Ranman (cyazofamid) OK 2008 Orginalt klebemiddel/
DetaljerProduksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet
396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø
DetaljerHva er PCN, og hvordan unngå spredning. Nasjonalt Potetseminar på Hamar jan Tor Anton Guren Rådgiver
Hva er PCN, og hvordan unngå spredning Nasjonalt Potetseminar på Hamar 24.-25. jan. 2011 Tor Anton Guren Rådgiver Disposisjon KJENNSKAP TIL PCN Biologi og livssyklus Forskjell på gul og hvit PCN Resistensbrytende
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk
DetaljerJord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2014 Hans Stabbetorp, Anne Kari Bergjord Olsen & Per Y. Steinsholt Bioforsk Landbruk hans.stabbetorp@bioforsk.no
DetaljerVekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere
444 E. Lein Molteberg et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Vekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere Eldrid Lein Molteberg 1), Kristian Haug 1), Robert Nybråten 1), Tor Anton Guren
DetaljerAvlings- og kvalitetsprognoser for 2018
Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det
DetaljerVarslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk. Berit Nordskog
Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk Berit Nordskog Integrert plantevern Varslingsmodeller for soppsjukdommer i grønnsaker VIPS Bakgrunn for varslingsmodeller Hva
DetaljerRapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008
Rapport for prosjektet Flex-gjødsling til potet i Vestfold Resultater 2008 Miriam Himberg Vestfold Forsøksring 2 Innhold Mål... 3 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Planlegging... 5 Jordanalyser... 6 Gjødselplan...
DetaljerStatus Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016
Status Agronomiprosjektet i Vestfold 2014-2017 29.November 2016 God agronomi er samspill mellom alt! BU-prosjekt, 4 delprosjekt 1.Bevisstgjøring for å unngå skader av jordpakking 2.Demonstrasjonsfelt hvor
DetaljerBekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge.
Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse seksjon Virus, Bakterier og Nematoder Potet ål = Potetcystenematode (PCN) Påvisning
DetaljerSlik får du penere poteter
Slik får du penere poteter (Med utgangspunkt i resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter 2013-2017) Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Apelsvoll Potet 2019 21.01.2019 Hva er en pen potet?
DetaljerNitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?
Nitratmåling i blad - metode for å treffe Foto: Rune Karlsen riktig N-gjødsling? Siri Abrahamsen Rådgiver potet Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen Mål: Stor avling
DetaljerKorleis auke potetavlinga med 1000 kg/daa
Korleis auke potetavlinga med 1000 kg/daa Av Jon Olav Forbord Hjelpemiddel Settepotetkvalitet Beising Lysgroing/varmebehandling Jordarbeiding/settedjup Settetidspunkt (nedbør i Trøndelag) Gjødsling Mikronæring
DetaljerResultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete
U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerTabell 1. Middeltemperatur for månedene april september 2004 og normaltemperatur i ulike geografiske områder
12 M. Bakkegard et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Vær og vekst 2004 Mikkel Bakkegard 1), Anne Kari Bergjord 2), Per J. Møllerhagen 1) / mikkel.bakkegard@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,
DetaljerHvordan kan produsenten påvirke skallkvaliteten? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll
Hvordan kan produsenten påvirke skallkvaliteten? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll God skallkvalitet hva er det? 1. Fri for mekaniske sår og skader 2. Fravær av skurv (og andre sykdommer) Foto:
DetaljerIPV-strategier mot gulrust i vårhvete 2018
83 IPV-strategier mot gulrust i vårhvete 2018 Unni Abrahamsen 1, Guro Brodal 2 & Andrea Ficke 2 1 NIBIO og frøvekster, 2 NIBIO Plantehelse unni.abrahamsen@nibio.no Barunn Siden 2014 har vi hvert år hatt
DetaljerPotet. Foto: Per J. Møllerhagen
Potet Foto: Per J. Møllerhagen 232 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Norsk potetproduksjon 2008 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige tall viser
DetaljerVerdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres
Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres Sortsforsøk på Bioforsk Øst Apelsvoll Oppformering av sorter til verdiprøvingsfeltene på Bioforsk Øst Apelsvoll Gangen i
DetaljerNytt forbedret varslingssystem for tørråte i potet
Nytt forbedret varslingssystem for tørråte i potet Arne Hermansen og Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Potetmøte, Huggenes 24.november 2009 Tørråte Symptomer (oppfrisking) Tørråtesoppens klimakrav
DetaljerFoto: Annbjørg Øverli Kristoffersen. Vekstforhold
Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Vekstforhold 12 U. Abrahamsen et al / Grønn kunnskap 8 (1) Vær og vekst 2003 Unni Abrahamsen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no Anne Kari Bergjord 2) / anne.kari.bergjord@planteforsk.no
DetaljerGjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter
302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene
DetaljerNytt fra tørråteforskningen og erfaringer fra sesongen 2011
Nytt fra tørråteforskningen og erfaringer fra sesongen 211 Bioforsk-konferansen 212 Ragnhild Nærstad og Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Symptomer på blad Symptomer på stengel Symptomer på knoller Dette
DetaljerOverhalla Klonavlssenter AS
Overhalla Klonavlssenter AS Overhalla KlonavlssenterAS Godkjent prebasissenter innen settepotetavlen Eiere, Gartnerhallen ca 42 %, resten lokalt Ansatte, 3,5 stilling Produksjon - 150-200 tusen miniknoller
DetaljerStatus for fusarium og mykotoksiner
Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn
DetaljerJord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155. Potet. Foto: Eldrid Lein Molteberg
Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155 Potet Foto: Eldrid Lein Molteberg Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 3 (2) 157 Norsk potetproduksjon 2007 PER J. MØLLERHAGEN Bioforsk Øst Apelsvoll
DetaljerHvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal
Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal Hva er et virus? Arvestoff (DNA, RNA) Proteinkappe Enkle, små partikler Har ikke egen stoffomsetning
DetaljerSPENNENDE POTETSORTER FOR FRAMTIDA
SPENNENDE POTETSORTER FOR FRAMTIDA PER J. MØLLERHAGEN, NIBIO APELSVOLL Potet 2017 Scandic Ringsaker,19 jan 2017 Hoff Prestegård 29 juli 2016 TILFANG AV NYE SORTER Lars Roer, Inst for Pl kultur, 2004 Bjarne
DetaljerVANNING TIL POTET. Vanning til potet.doc
1 VANNING TIL POTET 1. Potetplantas vannbehov For å oppnå en stor avling av god kvalitet, må potetplanta ha jevn tilgang på vann helt fra begynnende knollansetting (1-2 uker etter oppspiring) og fram til
DetaljerAndre viktige skadegjørere enn tørråte i potet Kari Bysveen, Jan 2017 For Foregangsfylket økologiske grønnsaker
Andre viktige skadegjørere enn tørråte i potet Kari Bysveen, Jan 2017 For Foregangsfylket økologiske grønnsaker Tegning ukjent men den er utrolig fin! Foredraget er nok best egna til sjølstudium og ikke
DetaljerSoppsjukdommer i Eustoma grandiflorum forekomst og bekjempelse
70 B. Toppe / Grønn kunnskap 9 (2) Soppsjukdommer i Eustoma grandiflorum forekomst og bekjempelse Brita Toppe / brita.toppe@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Eustoma (Eustoma grandiflorum
DetaljerJordpakking i potetdyrking. Årsaker, konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll
Jordpakking i potetdyrking. Årsaker, konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll 2 Innledning Ønsket om forbedret effektivitet - bruk av større og tyngre maskiner Økende andel leiekjøring og
DetaljerVelg en gjennomprøvd potetstrategi for å få optimal effekt og minimal resistensutvikling
Råd til å dyrke... Velg en gjennomprøvd potetstrategi for å få optimal effekt og minimal resistensutvikling En ny vekstsesong er på gang og hos Syngenta er vi her for å råd gi deg hele veien. Vi skal sørge
DetaljerFront page. Pencycuron og Imidakloprid Suspensjonskonsentrat
Front page 5 liter Pencycuron og Imidakloprid Suspensjonskonsentrat Kombinert sopp- og insektmiddel til beising mot svartskurv og sugende insekter i potet. Sammensetning: Pencycuron..........................................................
DetaljerStrategier for soppbekjempelse i bygg
O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 167 Strategier for soppbekjempelse i bygg Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll
DetaljerJord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve
DetaljerStrategier soppbekjempelse 2016
Strategier soppbekjempelse 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Årets situasjon Store avlinger generelt seint angrep i 2016 Mye pløying planterester i hovedsak godt tildekket Halmbrenning sjukdom finnes
DetaljerNettoinnhold: 5 L L1011186 NORW/06T PPE 4054039
L1011186 NORW/06T PPE 4054039 Fludioksonil - flytende konsentrat til beising Flytende soppmiddel til beising av settepotet mot svartskurv, sølvskurv, svartprikk og flatskurv. Les alltid etiketten nøye
Detaljer