Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Transkript

1 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen

2 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar, per.steinsholt@bioforsk.no Middeltemperaturer og nedbør i veksttiden I tabell 1 er ført opp middeltemperaturen for månedene april til september for en del viktige jordbruksdistrikter, og i tabell 2 er nedbøren i veksttiden for de samme stasjonene gjengitt. Det understrekes at særlig nedbøren kan variere mye innen disse store distriktene da lokale byger kan gi store forskjeller. Middeltemperaturen mai-september ligger over normalen for alle stasjonene. Særlig april, men også mai ligger godt over normalen. Juni ligger nær normaltemperaturen i alle disse områdene, og på Østlandet var det mindre nedbør enn normalt og forsommertørke. Juli og august hadde betydelig mer nedbør enn normalt på hele Østlandet og på Sør-Vestlandet. I Midt-Norge kom det mye regn i juli mens det var mye pent vær og lite nedbør i august. September var varmere enn normalt og tørrere enn normalt på Østlandet. I Trøndelag kom det imidlertid svært mye regn i denne viktige innhøstingsmåneden. Vekstforholdene for korn Østlandet Kornavlingene i 2009 ble skuffende lave, og en må helt tilbake til 1994 for å finne tilsvarende lave avlinger. I middel for alle kornartene vil dekaravlingene etter prognosene ligge 25 % under avlingene i Det må imidlertid understrekes at 2008 var et meget godt kornår. Spesielt lave avlinger var det i hvete og rug hvor avlingene ligger 35 og 37 % under avlingene foregående år. Sein såing og vanskelig overvintring ga dårlig avlinger av høstkornet. Vårkornet fikk også et dårlig avlingsår på Østlandet. I tillegg ble kvaliteten også dårlig med lave 1000-kornvekter (små og skrumpne korn), lave hektolitervekter og relativt sterke angrep av fusarium og dermed et år med mange partier med høye mykotoksinverdier. Det var også vanskelige høsteforhold som førte til lave falltall. Etter prognosene vil 37 % av hveten gå i matkvalitet. Det meste av det som er nevnt ovenfor har sin bakgrunn i værforholdene. Høsten 2008 var nedbørrik, og det var vanskelige forhold for såing av høstkorn. Mye av høstkornet ble sådd seint under vanskelige forhold, og utover seinhøsten kom det også mye regn som ga dårlige utviklingsmuligheter for høstkornet. Overvintringsforholdene var relativt gode med hensyn til antall planter, men mye av høstkornet var i dårlig kondisjon våren 2009 på grunn av forholdene om høsten. En del areal ble sådd om. April var langt varmere enn normalt, og hadde også mer nedbør enn normalt. Det svake høstkornet hadde imidlertid problem med å komme i god vekst. Våronna startet til normal tid og ble utført under relativt gunstige forhold. De fleste områdene på Østlandet fikk noe regn etter såing, og nedbøren i mai lå på det Tabell 1. Middeltemperatur for månedene april september 2009 og normaltemperatur i ulike geografiske områder Apelsvoll Ås Landvik Særheim Værnes normal normal normal normal normal Måned April 6,1 2,3 6,8 4,1 7,9 5,1 8,4 5,1 7,0 3,9 Mai 10,6 9,0 10,9 10,3 11,3 10,4 9,8 9,5 10,4 9,4 Juni 13,6 13,7 14,5 14,8 14,9 14,7 12,5 12,5 12,3 12,6 Juli 15,3 14,8 16,2 16,1 16,8 16,2 15,6 13,9 15,4 13,9 August 14,3 13,5 15,3 14,9 15,9 15,4 15,1 14,1 15,3 13,4 Sept. 11,5 9,1 12,0 10,6 13,0 11,8 12,5 11,5 10,7 9,8 Mai sept. 13,1 12,0 13,8 13,3 14,4 13,7 13,1 12,3 12,8 11,8

3 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 9 Vekstforhold Tabell 2. Nedbør for månedene april september 2009 i ulike geografiske områder og potensiell fordamping på Kise (Nes på Hedmark) Nedbør, mm Fordamp., mm Apelsvoll Ås Landvik Særheim Værnes Kise normal normal normal normal normal normal Måned April 66, , , , ,0 49 Mai 48, , , , , Juni 39, , , , , Juli 154, , , , , Aug. 131, , , , , Sept. 30, , , , Mai Sept. 404, , , , , normale. Spiringsforholdene og vekstforholdene i begynnelsen av veksttiden for vårkornet var gode. I slutten av mai og begynnelsen av juni kom det en varm og tørr periode som ga noe tørkestress. Det kom en del regn omkring 10. juni som rettet opp dette. Juni hadde nedbør godt under det normale, og en fikk en meget varm periode i slutten av juni og helt i begynnelsen av juli. Det var tydelig at denne perioden stresset kornet skikkelig. Da regnet tok til i juli ble det mye etterrenninger og svært ujamne åkre. En fikk en god del lusangrep i Normalt får en størst skade av lusangrep ved relativt lange, tørre og varme perioder. Varmeperioden på forsommeren var lang nok for oppformering. Lusangrepene fortsatte selv om en fikk mye regn utover juli og august, og disse angrepene var også med til å bidra til lave hlvekter og 1000-kornvekter der det ikke ble behandlet. Det var relativt lite angrep av bladflekksopper i begynnelsen av vekstsesongen, men etter at regnet tok til i juli ble det gode utviklingsmuligheter for bladflekksoppene og fusarium. Særlig i hvete fikk en til dels sterke angrep av sopp, og det var hveteaksprikk som var den dominerende sopparten. Det var stor avlingsøkning for behandling. I bygg fikk en også en del soppangrep, men i og med at angrepet startet relativt seint, så ble ikke skaden så stor i bygg. Juli ble nedbørrik med mange nedbørsdager og store nedbørmengder. I tabell 2 ser en at stasjonene på Østlandet fikk dobbelt så mye regn som normalt i juli. Regnet fortsatte i august og den første uken av september. Dette ga som tidligere nevnt, mye etterrenninger. Spesielt på noe tørkesvake områder fikk en store grønne partier hvor andre generasjon dominerte. Temperaturen i juli og august lå omtrent på det normale. Det beste klimaet for korndyrkingen er relativt fuktig og kjølig vær under den vegetative utviklingen i første delen av veksttiden, mens det er en fordel med varmt og tørt vær under modningen. I 2009 var forholdene nesten litt motsatt. Det var relativt varmt og tørkestress i perioder tidlig i vekstperioden mens en fikk svært mye regn og relativt kjølige forhold under modningen. Den svært varme perioden i slutten av juni var svært uheldig for kornet. Det først modne kornet ble høstet under vanskelige innhøstingsforhold og ofte med høyt vanninnhold. Til tross for høyt vanninnhold så fikk det tidligst høsta kornet best kvalitet, spesielt med hensyn på mykotoksiner. Det kan skyldes at blomstringen var foregått under mer tørre og gunstige forhold eller at mykotoksinene har utviklet seg over tid i det fuktige været utover i august og begynnelsen av september i enkelte partier som ble høstet seint. Utover i september ble været og innhøstingsforholdene langt bedre. Middeltemperaturen for september ligger godt over det normale, og særlig siste halvdel av september hadde mye pent vær og fine forhold for innhøsting. Midt-Norge Årets våronn startet til normal tid i Midt-Norge, og de tidligste fikk sådd i slutten av april eller starten av mai. I første halvdel av mai kom det imidlertid en kald regnværsperiode som satte en midlertidig stopper for våronna, og det siste kornet ble derfor ikke sådd før i midten av mai. Denne regnværsperioden satte nok en del bønders tålmodighet på en sterk prøve. Ikke alle klarte å vente og dristet seg utpå jordet med tungt

4 10 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) utstyr litt for tidlig, på litt for fuktig jord, og fikk nok noe pakkingsskader. I begynnelsen av juni kom det en ny periode med kaldt, fuktig vær. Det gav gode spirings- og buskingsforhold, og tette, fine åkre, spesielt for det tidligst sådde kornet. For enkelte kornåkre resulterte imidlertid den kalde nedbørsperioden i flekkvis gulning og dårlig vekst utover i juni. Årsaken var nok i stor grad mye nedbør på tung, og kanskje i tillegg litt pakkeskadet, jord som førte til drukningsskader. I tillegg gikk rotutviklingen seint i det kalde været og begrenset plantenes mulighet til å utnytte tilført næring, kanskje spesielt i økologiske kornåkre med litt begrenset gjødseltilgang. Men i slutten av juni kom endelig sommeren med mye fint vær og god temperatur. Det gav gunstige vekstforhold og etter hvert også forventninger om avlingsnivå på linje med rekordåret Som en kan se av tabell 2, lå registrert nedbørsmengde for juli måned på Værnes godt over normalen. Det var imidlertid store lokale forskjeller, og langt fra alle områder fikk så mye nedbør. I enkelte områder, bl.a. i Namdalen og på Fosen, ble det faktisk litt for tørt mot slutten av vekstsesongen og tendenser til tvangsmodning, spesielt på tørkesvak jord og tørre leirkuler. Bladminérflua har ikke utgjort noe stort problem i år. Det så ut til å være mer kornbladbiller i åkrene i år enn det en har sett tidligere, men heller ikke disse var mange nok til å forårsake skade. Fuktig vær i begynnelsen av juni er gunstig for spragleflekkens utvikling, og det var spragleflekk og byggbrunflekk som var de dominerende soppsykdommene i de fleste byggåkre. I enkelte høsthveteåkre i Sør-Trøndelag ble en overrasket av kraftige angrep av gulrust. Det er mange år siden denne soppen har utgjort et problem i disse traktene. Også skuronna ble delt i to pga. regnvær i år, men en tidlig start på skuronna gjorde at hovedtyngden av kornet heldigvis kom i hus før den langvarige nedbørsperioden startet i månedsskiftet august/september. Årets september måned ble registrert som den våteste på over 100 år i Trøndelag. Ved Bioforsk Midt- Norge Kvithamar ble det kun registrert én nedbørsfri dag i løpet av denne måneden. Kvaliteten på det kornet som ikke var modent nok til å kunne høstes før regnværet kom, ble dermed ganske forringet. Kornet som ble høstet før regnværet satte inn var av god kvalitet, og avlingstallene var gode. En del lettkorn med lav hektolitervekt ble det nok imidlertid i de mest tørkeutsatte områdene. Produksjonen av hvete i Trøndelag er relativt beskjeden, men gledelig er det at mye av høsthveten som ble levert til møllene, ble meldt å holde matkvalitet. Mye varmt, fint vær i august gjorde også sitt til at kornet var tørt og fint med lite behov for nedtørking. Alt i alt må en konkludere med at 2009 for hovedtyngden av kornprodusentene i Midt- Norge ble et nytt godt kornår. Sør-Vestlandet Vekstforholdene for korn på Sør-Vestlandet var langt fra ideelle i 2009, og det ble lavere avlinger og dårligere kvalitet enn det som er vanlig for området. Det var langt mindre nedbør enn normalt i juni, og kornåkrene var sterkt preget av tørke. Svært mye nedbør i juli ga mye etterrenninger. August fortsatte med mye nedbør, og innhøstingsforholdene var heller ikke gode. Det ble ikke registrert særlig mye legde, men den seine innhøstingen gjorde at en fikk svært mye stråknekk og aksknekk. Vekstforholdene for potet Østlandet Settetida ble omtrent som normal i de største potetområdene. Det var ikke rekordtidlig setting noen plasser. Oppspiringa tok lang tid på grunn av lave temperaturer i siste halvdel av mai og første halvdel av juni. Typisk spirerelaterte sykdommer som stengelråte og svartskurv ble observert flere steder. Forholdene for kjemisk ugraskamp var stort sett gode, men enkelte plasser var jordfuktigheten i minste laget for å få optimal virkning mot ugraset. Hyppinga gikk greit fram til ca. 6. juli da den lange nedbørsperioden satte inn. Innflygning av sikader og teger som angrep oppspirte åkre i månedsskiftet mai/juni ble observert mange plasser der det var satt tidlig på Sør-Østlandet. Etter hvert ble det behov for bekjempelse av skadeinsektene i potetområdene på hele Østlandet vil bli husket som et år med mye nedbør og stort nedbørsoverskudd i juli og august, men det var nedbørsunderskudd i alle åkre i siste uka av juni, da tropevarmen var på besøk. Denne høye temperaturen og manglende fuktighet ga stagnasjon i veksten og er trolig årsaken til mange tilfeller av vekstsprekk, kolv og misform dette året, ikke minst fordi rikelig nedbør og tilfredsstillende temperatur fra ca. 6. juli ga potetene en ny og kjapp vekststart.

5 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 11 Vekstforhold Varmeperioden i slutten av juni og begynnelsen av juli førte til redusert tørråtesmitte i åkrene, men ettersom perioden med regnvær ble langvarig, ble smittepresset av tørråte sterkt. Det var mange dager med fare for smittespredning, og mange varsler ble sendt ut. På tunge jordtyper var det umulig å få tørråtesprøytet til rett tid. Likevel gikk det bedre enn fryktet med avlingskvaliteten, men flere partier enn normalt ble avvist på grunn av råter utover høsten. I begynnelsen av innhøstingsperioden, fram til ca. 5. september, var det rå jord og stadig påfyll av nedbør. Dette ga vanskelige høsteforhold, særlig på tyngre jord. Høstemaskinenes framkommelighet var redusert, og resultatet ble dype spor med pakking og strukturskader. Seinere i september sluttet det å regne, det tørket opp og ble fine høsteforhold uten frostnetter ut september. Avlingene ble betydelig lavere enn i Graveprøver i regi av GPS (Grøntprodusentenes Samarbeidsråd) høsten 2009 viste en avlingsnedgang på landsbasis på vel 23 % sammenlignet med fjoråret som var et toppår. Sammenlignet med landsgjennomsnittet for var avlingene pr. daa i 2009 ca. 15 % lavere. Mjøsområdet hadde den største avlingsnedgangen (-20 %) sammenlignet med gjennomsnittet for Tilsvarende tall for Oslofjordområdet og Solør/ Odal var nedgang på henholdsvis 12 og 9 %. Beholdningsregistreringene pr. 1. november viste at det var betydelig mindre poteter på lager i 2009 sammenlignet med Viktige kvalitetstrekk høsten 2009 var vekstsprekk, kolv, grønne knoller og skader. Tidligpoteter på Østlandet Det ble et meget godt år for tidligdyrkerne, nesten like bra som Sesongstarten var tidlig. Både avlinger og kvalitet var bra. Sør-Vestlandet Fra Jæren rapporteres om et normalt år for dette distriktet. Tidligpotetsesongen startet normalt med god avling og kvalitet til medio august. Da kom nedbøren som også der skapte opptaksproblemer. Det medførte kvalitetsforringelse i mange potetpartier. De fleste åkrene fikk tørråte på slutten av sesongen, men sjukdommen medførte ikke noe stort problem på pakkeriene. Totalt en bra sesong. var 11 % lavere enn gjennomsnittet for i dette området. Midt-Norge Våren var tørr og fin i starten, og potetene ble satt mellom 10. og 20. mai. Juni startet med fine forhold, god knollansetting og bra kvalitet. Etter tørken fra slutten av juni og fram til 18. juli ble det fart i veksten uten at det hadde medført tørkeskader av betydning. Det så ut til å bli et veldig godt potetår i varm og passe nedbørrik august. Så kom regntida, først varm og fuktig, deretter kald og gjennomblaut. Mye poteter drukna eller ble frostskadd i oktober, men ikke så mye at det har gitt hjelp fra avlingsskadeordninga. De fleste berga en god del av avlinga. Selv om det ble satt tidligrekord i funn av tørråte (22. juni på Frosta) ble det minimalt med tørråteskader på potetene. Sølvskurv og andre skurvarter blir derimot en utfordring. var 6 % lavere enn gjennomsnittet for Men etter dette prøveuttaket kom det rekordmye nedbør, som vanskeliggjorde og forsinket høstinga. Nord-Norge Setteforholdene var fine i slutten av mai, men lav temperatur og kald jord ga sein spiring først i slutten av juni. Juli-sommeren var fin med høg temperatur og lite nedbør, og det ble tørt og noe skurv i enkelte områder (uten vanning). Lang høst uten frost ga god tilvekst i august-september, og tok igjen for den forsinkede spiringa. Tørråte ble ikke funnet i Troms dette året. var 16 % lavere enn gjennomsnittet for Men etter dette prøveuttaket kom det svært mye nedbør i kyststrøka, som vanskeliggjorde høstinga, og store mengder kom aldri opp av jorda før frosten ødela knollene. På lett jord i innlandet var det bedre innhøstingsforhold, og god kvalitet på potetene. Det er vanlig med store variasjoner i Nord-Norge, fra sør til nord og fra kyst til innland.