VANNING TIL POTET. Vanning til potet.doc

Transkript

1 1 VANNING TIL POTET 1. Potetplantas vannbehov For å oppnå en stor avling av god kvalitet, må potetplanta ha jevn tilgang på vann helt fra begynnende knollansetting (1-2 uker etter oppspiring) og fram til vekstavslutning. Med oppspiring mener vi her det tidspunkt hvor potetplanta bryter jordskorpa. God fuktighet i den aller første delen av vekstperioden gir en rask og stor knollansetting. Dette gir mange poteter under hver plante som i neste omgang gir muligheter for en god avling med jevnstore knoller. Start vanninga tidlig Allerede ved knollansettinga kan det være stor fare for angrep av flatskurv dersom lufttilgangen i jorda rundt de nydannede knollene er god. Selv små vannmengder i denne perioden kan være nok til å redusere lufttilgangen slik at flatskurvbakterien ikke får etablert seg. Blir det for mye vann i denne perioden, er det derimot en viss fare for at vorteskurv kan angripe potetene. Gjennom potetknollens strekningsvekst vil den først dannede delen (potetens navleende) etter hvert utgjøre hoveddelen av den utvokste potetens overflate. Et tidlig skurvangrep kan derfor få store konsekvenser for potetkvaliteten. Dersom man dyrker en sort som normalt ansetter mange knoller under hver plante og en likevel ønsker en storknollet avling på et tidlig høstetidspunkt, er det bedre å begrense knollansettinga ved å benytte små settepoteter med stor setteavstand enn å utsette vanningstidspunktet. Unngå stagnasjon i veksten Har man klart å tilfredsstille potetplantas vannbehov i denne kritiske knolldanningsperioden, ligger forholdene godt til rette for å kunne oppnå en stor avling med god kvalitet. Det avgjørende er nå at potetplanta får jevn tilgang på vann gjennom hele vekstsesongen. Selv korte perioder med for lite vann kan gi vekststagnasjon og følgelig ujevn tilvekst. Dette kan medføre alvorlige kvalitetsfeil som vekstsprekker, kolv (hulrom) og sentralnekrose (brun marg) når veksten gjenopptas etter tørkeperioden. Disse kvalitetsforringelsene kan få ekstra stort omfang dersom det samtidig er høy temperatur. Mange sorter er også utsatt for sekundær knollvekst eller gjenvekst med misforma knoller som resultat under slike forhold. Modninga forsinkes og lagringsevnen til potetene blir også svekket når det inntreffer stagnasjoner i veksten. Potetene betaler godt for vanning Når tilveksten stagnerer som følge av vannmangel, vil dette også forsinke potetens tørrstoffoppbygging. Selv om tørrstoffinnholdet kan være relativt høyt under selve tørkeperioden, kan tørrstoffprosenten gå raskt nedover når ny vanntilgang medfører at tilveksten starter på nytt.

2 2 I tillegg til alle disse kvalitetsforringende virkningene som vannmangelen medfører, kan vi i hvert fall for store deler av Østlandet regne med en avlingsreduksjon på kg pr daa dersom potetåkeren må klare seg med den naturlige normalnedbøren gjennom vekstsesongen. 2. Jordas vannbalanse Det kan ofte være vanskelig å bestemme hvor mye nyttbart vann vi har i jorda. Her er det stor forskjell mellom de ulike jordartene, samtidig som plantenes rotutvikling også har stor innvirkning på hvor mye vann planta får tak i. Feltkapasitet og visnegrense Den maksimale vannmengden som jorda kan holde på etter å ha vært vannmettet kalles feltkapasitet. Dette er et mål for jordas vannkapasitet. Plantene har lett tilgang på vann når vanninnholdet er i nærheten av feltkapasiteten. Etter hvert som det lettilgjengelige vannet forbrukes, blir det vannet som er igjen i jorda stadig vanskeligere tilgjengelig for plantene. Til slutt klarer ikke plantene å få tak i mer vann, visnegrensa er nådd. Plantetilgjengelig vann Teoretisk kan alt vann mellom feltkapasitet og visnegrensa betraktes som tilgjengelig for plantene. I praksis vil likevel planta oppleve tørkestress lenge før denne visnegrensa er nådd. Dette skyldes at mye av vannet er så fast bundet i jorda at plantene ikke klarer å få tak i det raskt nok i forhold til behovet. Vi kan gå ut fra at 40 % av jordas maksimale vanninnhold er lett tilgjengelig for plantene. Når dette er oppbrukt bør det vannes. Regneeksempel Her er et forenklet eksempel på hvordan en kan regne ut hvor mye plantetilgjengelig vann som finnes på ulike jordarter ved to forskjellige utviklingsstadier (rotdybder): Jordart Jordas vann- Maks. tilgjengelig vann kapasitet i 30 cm rotdybde 60 cm rotdybde volum-% Totalt Lett tilgjengelig Totalt Lett tilgjengelig Sandjord 10 % 30 mm 12 mm 60 mm 24 mm Morenejord 15 % 45 mm 18 mm 90 mm 36 mm Leirjord 20 % 60 mm 24 mm 120 mm 48 mm Silt 30 % 90 mm 36 mm 180 mm 72 mm Sandjord tørker lett På grovkorna sandjord kan den tilgjengelige vannmengden (vannkapasiteten) være helt nede i 10 % av jordvolumet, eller 10 mm pr 10 cm jorddyp. Tidlig i vekstsesongen, når potetplantas effektive rotdybde er bare 30 cm, vil det derfor kun være 30 mm plantetilgjengelig vann i rotsonen ved feltkapasitet. Da en bør vanne når 40 % av dette er oppbrukt, vil det si at en allerede etter et vannforbruk på 12 mm bør erstatte dette ved å tilføre nye 12 mm vann.

3 3 Siltjord er tørkesterk På tørkesterk jord som moldrik leirjord eller siltjord, kan opp til 30 % av jordvolumet fylles med plantetilgjengelig vann (30 mm pr 10 cm jorddyp). Med 30 cm rotdybde vil det derfor være 90 mm tilgjengelig vann mellom feltkapasitet og visnegrensa. Vanning når 40 % av dette er oppbrukt betyr at det er behov for 36 mm for å mette jorda når tilsvarende vannmengde er oppbrukt. En kan således vente lenger før en vanner denne jorda, men da trengs det også større vannmengder for å fylle opp magasinet. Fullt utviklete potetplanter vil normalt ha en effektiv rotdybde på cm. I regneeksempelet med 60 cm rotdybde, vil den tørkesterke siltjorda gi en teoretisk tilgang på 180 mm vann i rotsonen. Når 40 % av dette, 72 mm, er lett tilgjengelig for plantene, vil det derfor ta lang tid før vannreservene er oppbrukt. Samtidig kan det magasineres store vannmengder i denne jorda etter nedbør eller vanning. Morenejord trenger vann Morenejord kan ha forskjellig vannbindingsevne alt etter partikkelstørrelse, moldinnhold og steinmengde. Mye av den morenejorda som vi dyrker poteter på i Norge kan inneholde ca 15 volum-% plantetilgjengelig vann. Med en rotdybde på 30 cm tilsvarer dette 45 mm vann, mens det med en rotdybde på 60 cm tilsvarer 90 mm vann i rotsonen. Dersom en skal kompensere for vannforbruket når 40 % av dette er oppbrukt, betyr det at en tidlig i vekstsesongen skal vanne allerede når jorda har avgitt 18 mm vann. Seinere i vekstsesongen, med fullt utviklet rotsystem, kan jorda avgi den dobbelte vannmengden, 36 mm før det er nødvendig å tilføre nytt vann. Unngå avrenning Når en bestemmer hvor store vannmengder som skal benyttes hver gang, må en også ta hensyn til topografi og vannintensitet for å unngå overflateavrenning. En skal heller aldri tilføre mer vann enn det som trengs for å nå feltkapasitet, det vil si å ikke tilføre mer vann enn det jorda har avgitt. Vann utover denne mengden vil medføre utvasking og tap av næringsstoffer. 3. Registrering av vanningsbehovet Selv om en potet med 25 % tørrstoff inneholder 75 % vann, utgjør dette en helt ubetydelig del av potetplantas totale vannbehov i løpet av vekstsesongen. En samlet plantemasse på kg pr daa (knoller, ris og røtter) inneholder således l vann, tilsvarende 7,5 mm nedbør. Dette representerer kun 2-3 dagers vannforbruk % av plantas vannopptak forsvinner ved fordampning gjennom bladverket. Det er dette vanntapet som må kompenseres gjennom vanning når nedbøren uteblir. Vannet fordamper Ved å registrere hvor mye vann som til en hver tid fordamper fra plantebestandet, vil en derfor også få vite hvor stort vannopptak plantene har. Det er derimot mye enklere å registrere fordampningen fra ei fri vannflate enn fra et plantebestand.

4 4 Dessuten er det en bestemt sammenheng mellom fordampningen fra ei fri vannflate og fra et plantebestand. I begge tilfeller øker fordampningen med temperatur og vind, samtidig som tørr luft gir større fordampning enn fuktig luft. Tidlig i vekstsesongen, før plantene dekker radene, vil potetåkeren klare seg med litt mindre vann enn det som fordamper fra ei fri vannflate. Etter hvert vil vannforbruket i potetåkeren øke til samme nivå som fra ei vannflate. Under den mest intensive veksten vil friske planter i god vekst trenge litt mer vann enn det som fordamper fra ei fri vannflate. Nedbørunderskuddet skal erstattes Det er differansen mellom det beregnete vannforbruket og den registrerte nedbøren, nedbørunderskuddet, vi må tilføre gjennom vanninga. Nedbøren bør måles på hver enkelt gard, mens fordampningen som har mye mindre lokal variasjon, registreres på distriktsvise målestasjoner. Dersom man ikke har tilgang på slike fordampningstall, må det foretas en skjønnsmessig vurdering av plantenes vannforbruk dag for dag. Som rettesnor for en slik vurdering kan vi gå ut fra at potetplantas vannbehov er ca 3 mm pr døgn som et grovt gjennomsnitt for hele vekstsesongen. Tidlig i vekstsesongen er det litt lavere (2 mm) og i de mest intensive vekstperiodene noe høyere (4 mm). På enkelte dager kan vannforbruket være så høyt som 5 mm. Når en vanner er det viktig å føre et enkelt vannhusholdningsregnskap som viser nedbør på garden og vanningsmengder på de aktuelle skiftene. I tillegg vil det være en fordel om en også noterer det registrerte eller det anslåtte vannforbruket daglig eller ukentlig. 4. Vanningspraksis Det er dumt å vente med vanninga til plantene allerede begynner å sture på grunn av vannmangel. Starter en for seint blir en fort liggende på etterskudd hele tiden. Arbeidet og kostnadene er de samme. Den eneste, men avgjørende forskjellen, er at utbyttet blir mye lavere. Vanninga skal starte så tidlig at man unngår tørkeskader også på det arealet som vannes til slutt. Prioriter potetene Det er viktig å planlegge vanninga slik at potetene blir prioritert framfor korn og andre vekster som ikke betaler like godt for vanninga. Kapasiteten på vanningsanlegget i forhold til gardens totale vanningsbehov i de aktuelle periodene er her avgjørende. Selv om en kan beregne vanningsbehovet ganske nøye, er det den vannmengden som tilføres på en slik måte at den kommer plantene til nytte som er avgjørende. Noe vann, kanskje bortimot 10 %, fordamper direkte ut i lufta når vi vanner på en tørr solskinnsdag. Sterk og varierende vind kan også påvirke vanningstapet og gi ujevn vannfordeling. Dråpestørrelsen og vannintensiteten påvirker også resultatet. Små nedbørmengder betyr lite for plantene I praksis vil det alltid komme noe naturlig nedbør i løpet av vanningsperioden. Hvor stor vekt man skal tillegge de aktuelle nedbørmengdene i vannhusholdningsregnskapet er ofte et vanskelig spørsmål.

5 5 Små nedbørmengder, < 10 mm pr uke kan en se bort fra. De vil ikke komme ned i bakken slik at planterøttene får tak i dette vannet. I overskyet bygevær har likevel plantene et lavt vannforbruk selv om nedbøren er for liten til å komme plantene direkte til nytte. Store nedbørmengder har begrenset verdi Også de store nedbørmengdene som overstiger hva jorda kan absorbere som plantetilgjengelig vann (feltkapasitet), kan man se bort fra i dette vannhusholdningsregnskapet. Her vil imidlertid jordart og uttørkingsgrad på nedbørtidspunktet ha stor betydning for hvor mye nedbør jorda kan magasinere som plantetilgjengelig vann. Siste vanning Et annet viktig spørsmål er når en skal avslutte vanninga i potetåkeren. Ideelt sett skal det lettilgjengelige vannet i jorda være oppbrukt når veksten avsluttes. Dersom veksten skal avsluttes med risdreping, plantene bruker 3 mm pr døgn, jorda kan holde på 30 mm lettilgjengelig vann og det er liten sannsynlighet for nedbør de nærmeste dagene, kan det vannes til feltkapasitet 10 dager før risdreping. Potetene må ha luft Dersom potetåkeren har hatt optimale forhold med hensyn til vann, gjødsel og plantevern gjennom vekstsesongen, risikerer en ikke de store kvalitetsforringelsene selv om det blir litt tørt helt på slutten av sesongen når modningen er i gang. Selv om en kan miste noen kg i tilvekst, bør en ikke vanne så mye på slutten av vekstsesongen at innhøstingsforholdene blir vanskeliggjort dersom det kommer naturlig nedbør før potetopptakinga er unnagjort. Vær oppmerksom på at også potetplanta foretrekker luft framfor å drukne. I vassmetta jord utvikles det raskt bløtråte i potetene. På den andre siden kan potetene lett få mekaniske skader under opptaking dersom jorda er for tørr. Vanningsplan Hver enkelt potetprodusent bør benytte dette faggrunnlaget, kombinert med egen erfaring og lokale forutsetninger, til å sette opp sin egen vanningsplan. Et forenklet eksempel med gitte forutsetninger kan være til nytte i en slik vanningsplanlegging: Første vanning vurderes 1 uke etter oppspiring* 0-10 mm nedbør siden oppspiring: Vann straks med 20 mm mm nedbør siden oppspiring: Utsett vanninga 1 dag pr 3 mm nedbør > 20 mm nedbør siden oppspiring: Utsett vanninga 1 uke Andre vanning vurderes 1 uke etter første vanning 0-10 mm nedbør siden første vanning: Vann straks med 20 mm mm nedbør siden første vanning: Utsett vanninga 1 dag pr 3 mm nedbør > 20 mm nedbør siden første vanning: Utsett vanninga 1 uke Tredje og påfølgende vanninger vurderes 1 uke etter foregående vanning 0-10 mm nedbør siden foregående vanning: Vann straks med 25 mm mm nedbør siden foregående vanning: Utsett vanninga 1 dag pr 4 mm nedbør > 20 mm nedbør siden foregående vanning: Utsett vanninga 5 dager * Med oppspiring menes her det tidspunkt hvor 50 % av potetplantene har brutt jordskorpa.

6 6 Denne vanningsplanen forutsetter at potetåkeren bruker mm vann pr uke og at jorda kan holde på samme mengde lettilgjengelig vann i aktuell rotdybde. 1 mm = 1 m 3 vann pr daa. 5. Vanningsmetode Den foregående beskrivelsen er basert på bruk av tradisjonelt vanningsutstyr/ vanningsvogn. Ved bruk av linjespreder som står permanent plassert i potetåkeren, kan en med fordel vanne oftere med mindre vannmengder pr. gang. Ytterpunktet er å tilføre potetplanta det aktuelle vannbehovet hver dag. Her finnes det også utstyr som kan kombinere både gjødsling og plantevern med vanninga. Dryppvanning ved hjelp av perforerte slanger på toppen av hver potetrad, er også en meget god vanningsmetode. Her kan man holde jevn og god fuktighet i jorda hele tiden. Tilførsel av gjødsel sammen med vanninga er også mulig her. Trygve Kirkerød