Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand

Transkript

1 - og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 19 Foto: Einar Strand

2 20 Riley, H. / NIBIO BOK 2 (1) God jordlaglighet kontra tidlig såing: Hva betyr det for optimal mekanisering på gårder med ulikt kornareal? Hugh Riley NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll hugh.riley@nibio.no Innledning Denne artikkelen fokuserer på de til dels motstridende målsettingene av tidligst mulig såing om våren for å utnytte kornets vekstpotensial, kontra ønsket om å minimalisere jordpakkingsskaden som kan oppstå når man er for tidlig ute. Dette er belyst ved hjelp av modellberegninger av jordas laglighet for jordarbeiding over en 40-års periode i de viktigste kornregionene i landet. Disse beregningene er koblet opp mot mekaniseringsgraden som trengs for å gi optimal avling og økonomi på kornbruk med ulik størrelse. Bakgrunn og metoder Mange tidligere undersøkelser har vist at kornavlingen synker i tiltakende grad jo lenger utover våren det såes. Andre undersøkelser har vist at avlingstapet ved jordpakking blir større desto fuktigere jorda er på tidspunktet for kjøring. Betydningen av disse to faktorene er estimert på bakgrunn av en rekke norske feltforsøk. Ved hjelp av modellberegninger av vannbalansen for jord med ulik vannlagringsevne, i tre ulike korndyrkingsregioner, er sammenhengene brukt for å finne hvor stort avlingsnivå man kan forvente å oppnå ved ulik mekaniseringsgrad (dvs. ulik våronnkapasitet). Beregningene er gjort med værdata ( ) for perioden 16. mars til 28. juni på Sør-Østlandet (SØ), Nord-Østlandet (NØ) og i Midt-Norge (MN). as vannlagringsevne (millimeter vann til 20 cm ved feltkapasitet) er satt til: sandjord (30 mm), siltig sand (50 mm), lettleire ( mm), leirjord/siltjord ( mm). Morenejord er oftest lettleire og leirjord omfatter både mellomleire, siltig mellomleire og stiv leire. Klimadataene i tabell 1 tyder på at våronna starter normalt tidligst på SØ, og seinest på NØ. I MN er det mest nedbør, som gir mange avbrudd i våronna, mens det er tørrest på NØ, noe som kompenserer for en kald start. Figur 1 (venstre) viser nedgangen i forventet avling når såing utsettes etter optimal såtid, som antas å være innen 20. april. Avlingstapet ved utsatt såing er lite før 1. mai, mens det øker til 15 % tap ved såing 15. mai og til 30 % ved såing 25. mai. I modellen stipuleres total avlingsvikt å inntreffe ved såing etter 23. juni. Kurven til høyre viser at tapet som følge av jordpakking er svært stort når det kjøres på jord som er fuktigere enn feltkapasitet (FK). FK er tilstanden når grøftene har sluttet å renne (i modellberegnin- Tabell 1. Midlere snødybder, lufttemperatur, nedbør og aktuell fordamping i ulike deler av våren ( ) S. Østlandet N. Østlandet Midt-Norge S. Østlandet N. Østlandet Midt-Norge Datoer Snødybde (cm) Lufttemperatur ( C) ,6 17,1 2,4 2,4 0,8 2, ,0 0,6 0,0 9,0 7,4 8, ,0 0,0 0,0 13,9 13,0 11,9 Nedbør (mm) Aktuell fordamping (mm)

3 Riley, H. / NIBIO BOK 2 (1) 21 Relativ avling (%) Modell Ekeberg (7) Lyngstad () Riley (8) Rønsen & Ekeberg (7) Stabbetorp (15) Antall dager utsatt våronn Avlingstap ved jordpakking (%) Korn Gras Modell as vanninnhold som % av feltkapasitet Figur 1. Betydningen for kornavling av utsatt såtid (til venstre) og av jordfuktigheten ved tidspunktet for kjøring (til høyre). gene forutsettes det velfungerende grøfter). pakkingsskadene avtar ettersom jorda tørker ut, men det er relativt sjelden at man unngår dem helt. Et vanninnhold på % av FK kreves for ikke å få noe tap pga. pakking, og så tørt blir det sjelden om våren. Såing skjer oftest ved - % av FK mens jordarbeiding starter noe tidligere. as nedre plastisk grense (dvs. tilstanden når jorda ikke lenger kan formes) er ved ca. % av FK. Man mener at jorda ideelt sett bør være enda litt tørrere, men i praksis starter de fleste å kjøre våronn omtrent på dette stadiet. Tabell 2 viser den kombinerte effekten av såtid og jordfuktighet ved våronntidspunktet på prosentandelen av potensiell avling som man kan forvente å oppnå, med forbehold om optimale vekstforhold ellers i sesongen. Tabell 2. som forventes ved ulik såtid og ulik jordfuktighet (% av feltkapasitet) fuktighet Før april 14. mai 30. mai april % av FK % av FK % av FK % av FK % av FK % av FK Resultater Figur 2 viser jordas gjennomsnittlige vanninnhold utover våren på ulike typer jord i de tre regionene. Tidlig i mai ser vi at vanninnholdet ligger på omtrent - % av FK på SØ, % av FK på NØ og - % av FK i MN. Figuren bekrefter at en realistisk verdi for vanninnholdet ved våronnstart ser ut til å være rundt % av FK. Gjennomsnittlig antall dager som er laglige for jordarbeiding (dvs. vanninnhold < % av FK) er vist i tabell 3 for perioden april-mai (i mars er det nesten aldri laglig for jordarbeiding, mens situasjonen i juni er omtrent som for mai). Det er flest slike dager i SØ, og færrest i MN. Forskjellene mellom jordartene er vel så store som forskjellene mellom region. Det er store variasjoner mellom år, slik at i enkelte år kan det være dobbelt så mange laglige dager som normalt, mens det i andre år er nesten ingen. For å bli ferdig med våronna innen rimelig tid i år med få laglige dager, må maskinkapasiteten derfor være større enn gjennomsnittet tilsier. Figur 3 viser den kombinerte effekten av både utsatt såtid og jordpakking på forventet avlingsnivå, dag for dag utover våronnperioden, i gjennomsnitt av alle år. Til å begynne med dominerer jordpakking, slik at optimal våronnstart er i midten av april på SØ og noe seinere i de andre regionene (venstre figurdel). I andre halvdel av mai dominerer den negative effekten av utsatt såtid og da skjer det et dramatisk fall i avlingsnivået som kan oppnås. Som vist i høyre figurdel, er betydningen av jordpakking mindre på sandjord

4 22 Riley, H. / NIBIO BOK 2 (1) Prosent av feltkapasitet Prosent av feltkapasitet Prosent av feltkapasitet Sør-Østlandet Døgnnummer (=16.mars 125=5.mai 1=24.juni) Døgnnummer (=16.mars 125=5.mai 1=24.juni) Nord-Østlandet Midt-Norge Døgnnummer (=16.mars 125=5.mai 1=24.juni) Figur 2. Gjennomsnittlig vanninnhold i jorda (% av FK) utover våren på ulike jordarter i tre korndyrkingsregioner ( ). enn på leirjord og silt, fordi sandjorda tørker opp raskest. Optimal våronntidspunkt avhenger altså av både distrikt og jordart. Våronnkapasiteten som er nødvendig varierer selvfølgelig med arealet som skal sås, men det varierer også mellom jordarter og i ulike regioner. Tabell 4 viser hvor ofte våronna vil være ferdig innen 1. juni ved våronnkapasiteter på hhv. 25 og 50 dekar pr. dag på gårder med kornareal fra 150 til 0 dekar. Vi ser at på sandjord vil det som oftest være tilstrekkelig med en relativt lav kapasitet på areal opp til 300 dekar, men ikke på større areal. På andre jordarter, og særlig i Midt-Norge, er en større kapasitet nødvendig uansett areal. Selv med en kapasitet på 50 daa/dag blir man langt fra ferdig hvert år innen 1. juni når arealet er over 300 dekar. Figur 4 viser det relative avlingsnivået (% av potensiell avling) som kan ventes ved bruk av stigende kapasiteter i våronna på hhv. sandjord og leirjord/silt, på kornareal fra 150 opp til 0 dekar. På SØ har det på sandjord relativt liten hensikt å øke våronnkapasitet utover ca. dekar pr. dag, selv på store gårder, mens på leirjord /silt er det nødvendig med en kapasitet på minst dekar pr. dag på de største gårdene. Forskjellene mellom jordartene er noe større på NØ enn på SØ, og i MN er de betydelig større enn i begge Østlands-regionene. I MN ser det ut til at det kan være vanskelig å oppnå et høyt gjennomsnittlig avlingsnivå på de største gårdene, selv ved en svært høy våronnkapasitet. Den forventete økningen i kornverdien som kan fås ved å øke våronnkapasiteten estimeres ved å sammenlikne gjennomsnittsavlingene ved bruk av ulike kapasiteter. For å gjøre dette, må man fastsette en passende verdi for den potensielle (maksimale) avlingen for gjeldene region og jordart i fravær av jordpakking og ved optimal såtid (dvs. før 20. april). Verdien vil variere mellom klimasoner som følge av ulik Tabell 3. Antall dager som er laglige for jordarbeiding (< % av FK) i ulike regioner (middel av ) Sør-Østlandet Nord-Østlandet Midt-Norge april mai april mai april mai

5 Riley, H. / NIBIO BOK 2 (1) 23 i ulike regioner Ulike jordarter på Nord-Østlandet Sør-Østlandet Nord-Østlandet Midt-Norge Døgnnummer (=16.mars 105=15.april 1=14.mai) Døgnnummer (=16.mars 105=15.april 1=14.mai) Figur 3. Gjennomsnittlig avlingsnivå (% av potensiell) beregnet med tap for både jordpakking og utsatt såtid. Tabell 4. Antall år (oppgitt i %) som våronn er ferdig innen 1. juni ved ulik våronnkapasitet i ulike regioner Kapasitet Areal (daa/dag) (daa) SØ NØ MN SØ NØ MN SØ NØ MN SØ NØ MN varmesum og ulik nedbør, og mellom jordarter som følge av variasjonen i deres vannlagringsevne. Spredningen i realistisk maksimalavling i ulike regioner ligger trolig fra under 400 kg til over 0 kg pr. dekar. I eksemplet som er vist nedenfor, tas det utgangspunkt i en potensiell avling på 0 kg pr. dekar. Tabell 5 viser beregnete merverdier av de totale kornavlingene på gårder med hhv. 300, 0 og 0 dekar korn, når våronnkapasiteten økes fra 25 til 50, fra 50 til og fra til dekar pr. dag. En kornpris på kr. 2 pr. kg er brukt i beregningene. I tillegg til at merverdien naturligvis øker med størrelsen på kornarealet, ser vi at den øker fra sør mot nord, og fra lettere mot tyngre jordarter. Økningen i merverdi er størst når det økes fra en lav kapasitet (25 daa/dag) mot en middels stor kapasitet (50 daa/ dag). Med et kornareal på 300 dekar, er det likevel relativt lite å hente ved en slik endring, særlig på SØ og på lettere jord på NØ. På større gårder er det derimot mye å hente i alle regioner. Merverdien som oppnås ved å øke kapasiteten fra 50 til daa/dag, og i enda sterkere grad fra til daa/dag, er betydelig mindre. På sandjord og/eller på mindre kornareal, viser beregningene faktisk en nedgang i kornverdien. Dette skyldes at man ved bruk av en høy våronnkapasitet har gjort en større andel av våronna mens jorda var i fuktigste laget. På tyngre jord og på større korn-

6 24 Riley, H. / NIBIO BOK 2 (1) Tabell 5. Merverdien av kornet (tusen kroner pr. gård) ved å øke våronnkapasitet på gårder med ulikt kornareal Kapasitetsøkning Region Areal (daa) Fra 25 til 50 SØ dekar pr. dag NØ MN Fra 50 til SØ dekar pr. dag NØ MN Fra til SØ dekar pr. dag NØ MN Tabell 6. Kapitalkostnader (i tusen kroner) for tre mekaniseringsalternativer som gir ulike våronnkapasiteter Våronnkapasitet 30 dekar pr. dag 50 dekar pr. dag dekar pr. dag Traktorstørrelse (hk) 210 Traktorpris Slodd Såbedsharv Såmaskin Trommel Sum

7 Riley, H. / NIBIO BOK 2 (1) 25 (SØ) 25 dekar pr.dag 37,5 dekar pr.dag 50 dekar pr.dag dekar pr.dag (SØ) (NØ) (NØ) (MN) (MN) Figur 4. Gjennomsnittlig avlingsnivå (% av potensiell) beregnet ved ulike våronnkapasiteter på gårder med ulikt kornareal, på hhv. sandjord og leirjord/silt, i ulike regioner. areal, er det likevel fortsatt en god del å hente ved å øke kapasiteten ytterligere, særlig i Midt-Norge. Det er mange alternative måter å øke våronnkapasitet på, og en fullstendig økonomisk analyse bør ta hensyn til både kapitalkostnader, arbeidskostnader og andre kostnader som vedlikehold osv. For å illustrere den største kostnadsposten, dvs. kapitalkostnader, viser tabell 6 eksempler for tre aktuelle mekaniseringsalternativer som gir ulik våronnkapasitet. Eksemplene er laget av Kjell Mangerud, Høgskolen i Hedmark, med oppdaterte priser og med vekting av traktorbruken i våronna. Vi ser at kapitalkostnadene øker med ca kroner når man øker kapasiteten fra 30 til 50 daa/dag, og med ca kroner når man dobler kapasiteten ytterligere. Selv med en lang avskrivningstid, overgår slike kostnader i mange tilfeller økningen i merverdi som ble vist i forrige tabell. Økonomisk optimale mekaniseringsalternativer skal utredes nærmere i seinere undersøkelser.