Vekstforhold. Foto: Mikkel Bakkegard

Transkript

1 Vekstforhold Foto: Mikkel Bakkegard

2 Anne Kari Bergjord et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 9 Vær og vekst 2005 ANNE KARI BERGJORD 1, PER J. MØLLERHAGEN 2 OG ELLEN KRISTINE OLBERG 2 1 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar, 2 Bioforsk Øst Apelsvoll anne.kari.bergjord@bioforsk.no Vekstforholdene for korn Østlandet Etter to år med gode avlinger, ble resultatene i 2005 noe mer varierende. I gjennomsnitt ble 2005 et år rundt normalen for kornprodusentene. Kornavlingene varierte fra noe under, til godt over normalen. Kornkvaliteten var svært god og prognosene tilsier at 94 % av hveten og 79 % av rugen blir klassifisert til mat. Dette gir et betydelig overskudd av matkorn også i år, og i tillegg kommer mathvete overlagret fra forrige sesong. Overskuddsproblemet løses ved å overlagre noe til neste år. Det er imidlertid et behov for hvete til fôrkorn og et betydelig kvantum av spesielt klasse 3 og 4 omdisponeres til fôr. Det ble sådd mye høstkorn høsten Det var fine forhold for såing og høstkornet utviklet seg bra. Det var gode overvintringsforhold 2004/2005, og bortsett fra noe isbrann enkelte steder, var det generelt svært lite problemer med overvintringsskader. Værforholdene utover våren og forsommeren var nær ideelle for høstkornet. April var relativt nedbørsfattig og varm (tabell 1 og 2), og våronna startet som normalt rett etter påske. Mye av våronna ble gjort i slutten av april og første del av mai. Telen hang imidlertid igjen mange steder, særlig der arealene hadde overvintret i stubb. Korte finværsperioder ble avbrutt av regnbyger, og førte til stadige utsettelser der en ikke fikk benyttet den første finværsperioden. For enkelte ble derfor ikke vårkornet sådd før i begynnelsen av juni. Kjølig og fuktig vær i mai og første del av juni førte til at kornet etablerte seg godt. En ser av tabell 2 at fordampingen i mai og juni var betydelig under normalen, noe som kan forklares med lav temperatur. Slutten av juni og første halvdel av juli ble svært varm og tørr. Dette førte til tørkestress, særlig på arealer som var sådd under vanskelige våronnforhold. Enkelte havreåkrer viste tydelig tegn på stress med rødt flaggblad stående over risla, og i noen byggåkrer skøyt akset fra midten på bladslira. Etter tre varme uker, kom det endelig en bygeværsperiode som gjorde at tørkeskadene ble mindre enn fryktet. En fikk en del etterrenninger i noen distrikter. Bygeværet på forsommeren ga stor risiko for stor spredning av soppsykdommer i høsthveten, men tørkeperioden fra midt i juni og til midten av juli stanset angrepet. Oppsmitting av hveteaksprikk i vårkornet ble stoppet i en tidlig fase av tørkeperioden. Tabell 1. Middeltemperatur for månedene april september 2005 og normaltemperatur i ulike geografiske områder Apelsvoll Ås Landvik Særheim Værnes normal normal normal normal normal Måned April 5,5 2,3 5,9 4,1 6,0 5,1 7,1 5,1 6,0 3,9 Mai 8,2 9,0 8,9 10,3 9,7 10,4 8,4 9,5 8,0 9,4 Juni 12,8 13,7 13,5 14,8 14,2 14,7 11,5 12,5 12,0 12,6 Juli 17,0 14,8 17,5 16,1 17,7 16,2 14,8 13,9 16,1 13,9 August 14,1 13,5 15,0 14,9 15,6 15,4 13,5 14,1 13,6 13,4 Sept 11,4 9,1 12,0 10,6 12,8 11,8 12,6 11,5 11,4 9,8 Mai sept. 12,7 12,0 13,4 13,3 14,0 13,7 12,2 12,3 12,2 11,8

3 10 Anne Kari Bergjord et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Imidlertid ble angrepene kraftigere på slutten av sesongen, etter en ny periode med bygevær. I de fleste åkrer ble angrepene av hveteaksprikk mindre enn i de foregående årene. De to viktigste vårhvetesortene, Bjarne og Zebra, er fortsatt relativt sterke mot mjøldogg, men i sorter som Avle og Bastian var angrepene enkelte steder betydelige. I en del byggåkrer ble det sterke angrep av byggbrunflekk, i andre var det noe angrep av grå øyeflekk. August var relativt varm, og bygeværet gjorde et opphold i midten av måneden. September var varm og nedbørsfattig på Østlandet. Dette ga gode innhøstingsforhold, og god kvalitet på kornet. På grunn av tørkeperioden var det imidlertid noen åkrer som modnet noe ujamt. Midt-Norge September 2004 ble en veldig fuktig måned i Midt- Norge, og det gjorde det vanskelig å få sådd høstkornet til rett tid flere steder. Oktober ble imidlertid mild og dermed fikk også det sent sådde kornet muligheten til å få etablert et visst bladareal før vinteren satte inn. Overvintringen gikk stort sett bra, og bare noen mindre områder måtte såes om da våren kom. Våren kom tidlig, og i de tidligste områdene av Midt-Norge kom de raskt i gang med våronna. Temperaturen holdt seg imidlertid lav til langt ut i mai måned, og den kalde jorda gav ikke grunnlag for den store farten i veksten. Mai måned ble også fuktig og det resulterte i en midlertidig stans i våronnsarbeidet ei stund. Våronna ble dermed litt todelt dette året. Det fortsatte å regne utover i juni måned, og mange begynte å bli bekymret for at mye av den tilførte gjødsla var vasket ut. Det kom ikke unormalt store nedbørsmengder verken i mai eller juni, men det var mange nedbørsdager med litt nedbør hver dag. En del åkre begynte å gulne, men spesielt på de tyngre jordartene var nok dette like mye et resultat av drukning/lite luft i jorda, som av dårlig næringstilgang grunnet utvasking. Verst var det i de nordligste områdene av Trøndelag der nedbørsmengdene var større enn lenger sør. De fuktige forholdene gjorde det også vanskelig å få ugrasharvet åkrene til rett tid. Det synes å ha vært en del såkorn-smitte av byggbrunflekk dette året. Flere steder fant en symptomene allerede ved treblad-stadiet. Den fuktige forsommeren gav gode etableringsmuligheter både for byggbrunflekk og grå øyeflekk. Spragleflekken kom også etter og kunne finnes på de nederste bladene fra slutten av juni. Det ble etter hvert mye bladsykdommer å se i en del åkre, men det varierte litt fra sted til sted og mellom ulike kornsorter hvilken sykdom som dominerte. Bladminérfluer og bladlus regnet nok bort, så de fikk ikke gjort noe særlig skade. Juli måned ble fin, og kornåkrene tok seg opp igjen etter den fuktige og delvis kjølige forsommeren. Det så ut til å gå mot nok et godt kornår for Midt-Norge. Midt i innhøstingsperioden kom imidlertid regnet og ødela igjen. September måned ble nok en gang særdeles fuktig. Som i mai/juni var det heller ikke nå snakk om spesielt store mengder med nedbør, men det ble så alt for mange nedbørsdager. I løpet av hele september måned ble det i Stjørdal kun registrert 7 døgn uten nedbør! De som fikk sådd tidlig, og dermed også høstet tidlig, berget en god avling, men det stod mye korn igjen ute på åkrene da september kom. Og der ble det stående, og etter hvert mer eller mindre liggende, ganske lenge. Det siste kornet ble ikke høstet før i starten av oktober. Da var det naturlig nok veldig værskadd. Legde, aksgroing, og aks som knakk av og falt på bakken førte Tabell 2. Nedbør for månedene april september i ulike geografiske områder og fordamping på Kise (Nes på Hedmarken) Nedbør, mm Fordamp., mm Apelsvoll Ås Landvik Særheim Værnes Kise normal normal normal normal normal normal Måned April Mai Juni Juli Aug Sept Mai Sept

4 Anne Kari Bergjord et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 11 til store avlingstap enkelte steder. Avlingstallene for 2005 kom dermed et godt stykke under normalen. Det ble imidlertid ikke så ille som man fryktet for ei stund. Det meste av kornet kom etter hvert i hus, om enn med kraftig redusert kvalitet. Vekstforholdene for potet Sør-Vestlandet Tidligpotetsesongen startet for fullt ca. 25 juni. Kvaliteten var stort sett meget bra, og en del tidligpoteter kunne faktisk omsettes med godt resultat til ut i august. Det var relativt lite flassing av knollene etter vasking. Lagringspotetene kom litt seinere i jorda enn normalt, men sesongen 2005 ble totalt sett en bra sesong. Temperatur- og nedbørsforholdene bidro stort sett til bra vekst av potetene. Det ble til tider for tørt på lettere jordarter ute ved kysten. Høstinga gikk greitt, og det aller meste ble høstet i september. Avlingene ble noe lavere enn normalt og da spesielt på lettere jordarter. Mekaniske skader har vært et framtredende problem i år. Ellers var det positivt med lite kolv og rust. Bløte og tørre råter har det vært lite av i potetpartiene. Det har ellers vært noe skallmisfarging på vaskede poteter. Dette kan tilskrives for lite modne poteter, samt at de ikke har vært nok sårhelet etter opptak. Det var gode forhold for ugrassprøyting med god vekst og jordfuktighet. Også for hypping var forholda relativt gode, noen steder kanskje for gode/for tørt. Tørken og varmeperioden i siste del av juni og første halvdel av juli stresset plantene. Nedbørsunderskuddet ble betydelig, og vanningsbehovet var stort. Fra siste halvdel av juli og fram til begynnelsen av august fikk vi betydelige mengder nedbør slik at vannbalansen ble rettet mye opp. Til gjengjeld kom tørråten inn, og det ble rapportert om flere funn i bladverket på plantene. Tørråtesmittepresset var generelt lavere enn i fjor. Været i innhøstingsmåneden september var meget bra. Høy temperatur og lite eller ingen nedbør i lange perioder. Det var flere steder vanskelig å få med nok jord inn i maskinene, slik at potetene fikk dårligere beskyttelse enn de ellers ville fått. Avlingene ble jevnt over mindre enn normalt. Kvaliteten derimot har stort sett vært bra på den varen som er levert høsten I begynnelsen av august kunne en se at potetene var mindre utviklet enn på samme tidspunkt i Godt modningsvær i siste halvdel av august og begynnelsen på september har likevel gitt relativt modne knoller som har vært godt egnet til fritering (lavt sukkerinnhold) og pakking (relativt lite avflassing etter vasking). Vanlige kvalitetsfeil i år, i tillegg til standard-feilene grønne knoller, skurv og mekaniske skader, har vært vekstsprekker og kolv. Østlandet Tidligpotetene kom i jorda litt seinere enn i fjor. Etter bra forhold i mai, fikk mange en kaldere periode med seinere utvikling. Det var igjen Reddal i Agder som kom på markedet med de første potetene fra friland. Poteter som ikke var dekket av plast, ble noe skadet av frost midt i mai (Østfold og Vestfold). Det rapporteres om middels bra avlinger. Også i år ble tørråte i tidligområdene sett først etter plast og dukdekking. Kvaliteten på avlingene var stort sett bra. Settinga av lagringspotetene ble utført til normal tid for de fleste. Områder i østre deler av Østlandet som ble imidlertid veldig forsinket grunnet meget sein opptørking og regn i siste halvdel av mai. En del potet ble derfor satt i juni. Potetene fikk en kjølig og fuktig start på sesongen. Spiringa tok lang tid, og noen spiretrege sorter brukte 5-6 uker på å spire. Sikadeangrep på nyspirte planter i juni var vanlig også i år. Sprøyting var i mange tilfeller nødvendig. Midt-Norge På Frosta måtte settinga av tidligpoteten vente på at telen skulle gå. Været på forsommeren var bra, slik at de første tidligpotetene ble høsta tidlig. Både avling og kvalitet av potetene ble brukbar. Lagringspotetene fikk en bra start på sesongen, med normal settetid og rask spiring. Mai og Juni var relativt kjølige. Det ble observert lite tørråtesmitte i sesongen. I august og september kom det store mengder nedbør, noe som førte til utsatt høsting til sist i september og begynnelsen på oktober for mange. Vanskelige høsteforhold, spesielt på tyngre jord, førte til mer mekanisk skade enn normalt. Avlingene ble lavere enn i Tørrstoffinnholdet var 1-2%-enheter lavere enn det som har vært normalt, og friterfargen på chipspotetene ble noe mørkere enn i Potetene ble generelt litt for lite modne. Rustproblematikken var ikke spesielt framtredende i år. En del partier var skjemmet av flatskurv.

5 12 Anne Kari Bergjord et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Nord-Norge Potetene kom i tidlig i jorda de fleste steder, ettersom det ikke var mye tele i jorda. Selv om potetene ble satt tidlig, tok spiringa lang tid pga en kald vår. Det kom mye nedbør fra juli og ut sesongen. Dette førte til vanskelige høsteforhold. Noen arealer på tyngre jord ble faktisk ikke ble høstet. Kvaliteten ser så langt ut til å være brukbar på tross av det dårlige innhøstingsværet. Avlingene ble brukbare, ettersom det ikke kom frost i august og september som tok riset. Høstinga kom seinere i gang seinere enn normalt pga. regnvær.