Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Transkript

1 Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen

2 8 Vær og vekst 2012 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar per.steinsholt@bioforsk.no Middeltemperaturer og nedbør i veksttiden I tabell 1 er ført opp middeltemperaturen for månedene mars til september for en del viktige jordbruksdistrikter, og i tabell 2 er nedbøren i veksttiden for de samme stasjonene gjengitt. Det understrekes at særlig nedbøren kan variere mye innen disse store distriktene da lokale byger kan gi store forskjeller. I tabellene har en også tatt med tallene for mars da været i mars var nokså spesielt i For Østlandet og Sørlandet lå middeltemperaturen i mars hele 5-6 grader over det normale. Sør-Vestlandet og Midt-Norge hadde også temperaturer godt over det normale. For alle stasjonene i tabellen var middeltemperaturen i mars høyere enn middeltemperaturen i april. I tillegg var mars svært nedbørfattig på Østlandet og Sørlandet. Det førte til at jorda var våronnklar i slutten av mars og i begynnelsen av april mange steder i disse områdene. Mange var ikke klare til å starte våronna, og det var også usikkerhet om det var riktig å starte så tidlig. Det gjaldt både kornsåing og tidligproduksjon av potet og grønnsaker. Det ble sådd en god del korn i slutten av mars og begynnelsen av april både på Sør- og Nord-Østlandet. I Trøndelag kom det meget store nedbørmengder i mars. Middeltemperaturen for mai-september ligger nær ved eller litt under normalen for stasjonene i tabellen. Det som særpreger vekstsesongen 2012 er en kjølig juni i Sør-Norge og spesielt på Østlandet. På Ås lå middeltemperaturen i juni nær 2 grader under normalen. Det var få dager med skikkelig sommervarme. På Apelsvoll var det kun 2 dager med maksimumstemperatur så vidt over 20 grader. Juli var også kjøligere enn normalt på Østlandet og Sørlandet. De andre månedene i veksttiden hadde middeltemperaturer litt over eller nær det normale. Tabell 1. Middeltemperatur for månedene april september 2012 og normaltemperatur i ulike geografiske områder Apelsvoll Ås Landvik Særheim Værnes normal normal normal normal normal Måned Mars 4,0 2,5 4,9 0,7 6,8 1,0 5,3 2,4 3,8 0,1 April 3,0 2,3 4,2 4,1 5,2 5,1 5,0 5,1 3,2 3,9 Mai 10,0 9,0 11,4 10,3 11,8 10,4 9,3 9,5 8,3 9,4 Juni 12,1 13,7 12,9 14,8 12,9 14,7 11,1 12,5 11,8 12,6 Juli 14,5 14,8 15,5 16,1 15,7 16,2 13,6 13,9 14,1 13,9 August 14,1 13,5 15,4 14,9 15,8 15,4 14,8 14,1 13,9 13,4 Sept. 9,7 9,1 10,4 10,6 11,6 11,8 10,9 11,5 9,4 9,8 Mai sept. 12,1 12,0 13,1 13,3 13,6 13,7 11,9 12,3 11,5 11,8

3 Tabell 2. Nedbør for månedene april september 2012 i ulike geografiske områder og potensiell fordamping på Kise (Nes på Hedmark) Nedbør, mm Fordamp., mm Apelsvoll Ås Landvik Særheim Værnes Kise normal normal normal normal normal normal Måned Mars April Mai Juni Juli August Sept Vekstforhold Mai sept Mange vil nok se tilbake på vekstsesongen 2012 som en regnsommer, men ser en på nedbøren i hele vekstperioden så ser en at nedbørtallene ikke avviker så mye fra middeltallene Her er forholdene imidlertid variert både for de ulike månedene og landsdelene. På Nord-Østlandet kom det lite nedbør i mars og april. Selv om mai hadde litt mer regn enn normalt så ble det en tørr periode da juni hadde lite nedbør. Juli og august hadde mer regn enn normalt mens september var tørrere enn normalt. Sør-Østlandet hadde mer regn enn det normale i de fleste vekstmånedene. Sørlandet hadde mye regn i april og juni mens mai og juli var tørrere enn det normale. Sør-Vestlandet hadde mer normale og jamne nedbørsforhold. Juni hadde relativt lite regn mens det kom mye nedbør i september. I Midt-Norge kom det lite regn i mai og august. Fordampingstallene fra Kise viser mindre fordamping enn normalt for alle månedene unntatt mai. Særlig juni og juli hadde mindre fordamping enn normalt, og det har sin årsak i svært få virkelig varme dager i disse månedene. Vekstforholdene for korn Østlandet Høsten 2011 hadde store nedbørmengder og svært vanskelige høsteforhold på Østlandet. Forholdene for såing av høstkorn var enda vanskeligere, og det ble sådd svært lite høstkorn denne høsten. Nedgangen i rugarealene var noe mindre enn høsthvetearealene da rugen fortsatt dyrkes mest på sandjord. En relativ tørr seinhøst og stabile overvintringsforhold ga lite utgang. Snøen forsvant tidlig, og mars var mye varmere enn normalt. Da det heller ikke var noen kuldeperiode i april så fikk høstkornet en grei start, men det ble nok for tørt i en periode mot slutten av april på Nord-Østlandet. Det er få som tenker på vanning av høstkorn på dette tidspunktet. På Nord-Østlandet ble det behov for vanning på nytt i juni. De tørre forholdene på Nord-Østlandet på forsommeren gjorde at en fikk mindre press av bladflekksjukdommer. De få åkrene på Sør-Østlandet hadde gode vekstforhold og normalt sjukdomspress og ga normale avlinger, men arealene var som nevnt meget små. Det spesielle med våren på Østlandet var en svært nedbørfattig og meget varm mars. Særlig slutten av mars var varm, og jorda ble våronnklar mange steder både på Sør- og Nord-Østlandet. Det ble sådd en del arealer, men mange var ikke klare til å starte våronn, og det var usikkerhet om det var riktig å så kornet så tidlig. Det er lett å si i ettertid at det hadde vært en fordel med mer kornsåing den første uken i april (påskeuken). Utover i april og første del av mai kom det nedbør med jamne mellomrom som gjorde at våronna ble oppstykket og delt. Mot slutten av mai ble det en lengre periode med meget varmt og fint vær og mye korn kom i jorda. Våronna på Østlandet strakte seg således over to måneder. Junitemperaturen lå

4 10 1,5 til 2,0 grader under det normale, og det var få dager med maksimumstemperaturer over 20 grader. På Nord-Østlandet var det lite nedbør, og det var vanningsbehov flere steder i kornet som var sådd tidligst. Juli og første del av august hadde stort nedbørsoverskudd, og mange fryktet en reprise på den svært vanskelige høsten Været i siste del av august og store deler av september var relativt tørt og varmt og en fikk flere fine høstedager i denne perioden. Forholdene var best på Nord-Østlandet. Kornet som var sådd i slutten av mai ble imidlertid meget seint modent, spesielt vårhvete og havre som var sådd seint. I slutten av september og begynnelsen av oktober kom det mye og ofte regn, særlig på Sør- Østlandet, og det sist sådde kornet ble høstet under vanskelige forhold med til dels meget høyt vanninnhold. Tørkeutgiftene ble dermed høye mange steder, og det er levert mye korn med høyt vanninnhold. Det var lite problem med innsekter i 2012, og heller ikke mjøldogg ble noe særlig problem. Det var imidlertid mye og ofte nedbør, særlig i juli, slik at bladflekksjukdommene fikk gode muligheter. Her var nok Sør-Østlandet mest utsatt i og med at det var mindre nedbør på forsommeren på Nord-Østlandet. Etter flere år med mye nedbør i vekstsesongen har en de siste årene fått tydelig sterkere angrep av rotdreper eller andre sopper i fotsjukekomplekset, spesielt i hvete. Det var mye nedbør i en del måneder også i 2012, men situasjonen på området synes noe bedre dette året enn i En må imidlertid ha stor oppmerksomhet på fotsjuke sjukdommene og i størst mulig grad velge vekstskifte som gir mindre risiko for angrep. Også når det gjelder mykotoksiner ser det ut som om forholdene er en del bedre enn det foregående året. Høsten på Østlandet var langt tørrere og bedre enn fjoråret, og det ga langt bedre muligheter for såing av høstkorn. Det er sådd mye større arealer enn høsten 2011, men arealene er likevel langt mindre enn det omfanget en hadde for 4-5 år siden. Midt-Norge Vinteren 2011/12 var gjennomgående mild i Midt- Norge, og høstkornet overvintret greit. Våronna lå i utgangspunktet an til å starte til normal tid, med lite tele i jorda og en veldig mild mars måned. Som Tabell 1 viser, lå middeltemperaturen på Værnes hele 3,7 ºC over normalen i mars. Men i påsken slo vinteren tilbake og dekket mye av det midt-norske landskapet med ny snø. Det resulterte i at man innenfor et lite geografisk område kunne se store forskjeller i tidspunkt for våronn, ut fra forskjeller i jordsmonn, hellingsretning og høyde over havet på de aktuelle skiftene. En nedbørsperiode i månedsskiftet aprilmai satte en midlertidig stopp for våronna i mange områder og forlenget dermed våronnperioden ytterligere. Total nedbørsmengde for Værnes var riktignok lavere enn normalen både i april og mai (tabell 2), så utfordringen var ikke selve nedbørsmengden, men heller mangelen på dager uten nedbør og mulighet for opptørking av jorda. Men her var det store lokale forskjeller. I enkelte områder ble denne perioden faktisk litt i tørreste laget, og plantedekket på tørre leirkuler rimelig tynt. For å sitere Ringavisa til NLR Nord-Trøndelag og NLR Namdal som kom i juni: «Trur denne ringavisa må vera den første der vi ikkje har skrive om tiltak mot drukningsdøden i kornet!!». Selv om vi tobente veldig gjerne skulle hatt litt flere soldager og litt høyere temperaturer enn det en fikk denne sommeren, så var vekstforholdene for kornplantene jevnt over gode. Utover i juni var det veldig mange fine kornåkre å se. Lav temperatur og jevn tilførsel av nedbør i mai/juni gav grunnlag for god busking og tette åkre. Næringsfrigjøringen fra jord og husdyrgjødsel gikk imidlertid litt seint ved de lave temperaturene, så en del åkre sturte litt av den grunn en periode. Blant annet ble det registrert en god del svovel-, sink-, og manganmangel. Noe av gulningen skyldtes nok også jordarbeiding under for fuktige jordforhold. Jevnt over var det mindre soppsykdom enn vanlig å se i åkrene i år, og de årvisse angrepene av byggbrunflekk kom seinere på sommeren enn det som ofte er tilfellet. Kimen Såvarelaboratoriet AS rapporterte også at det var betydelig mindre smitte av byggbrunflekk i årets såkornprøver enn det en normalt finner i prøver fra Trøndelag. De fant imidlertid mer smitte av fusarium enn vanlig i årets kornprøver. Smittepresset av de dominerende soppsykdommene var ikke lavere enn at det likevel var lønnsomt å investere i en soppbehandling. Ettersom angrepene både av byggbrunflekk og spragleflekk ikke begynte å utvikle seg før fra slutten av juli og utover i august, fikk en mer igjen for en sein enn en tidlig soppsprøyting dette året. I en del områder ble det også anbefalt å behandle åkrene med insektmiddel etter at angrepene av bladminérflue plutselig akselererte veldig i starten av juli og forårsaket skader helt opp til flaggbladet.

5 Kombinasjonen av en lang våronnperiode og en kjølig sommer medførte sein modning og innhøsting. De tidligste rakk å få en del korn i hus før september kom med sine mange nedbørsdager og satte en midlertidig stopp for videre tresking. I siste halvdel av september begynte det endelig å komme en del nedbørsfrie dager, og da ble det igjen full aktivitet på åkrene. Kornet var modent, men vannprosenten var fortsatt rimelig høy. Kombinert med at veldig store areal nå ble tresket samtidig, førte dette til at flere av møllenes tørkekapasitet ble sprengt i en periode. Etter hvert kom da likevel alt kornet i hus, og til tross for at vekstsesongen 2012 fikk både en trøblete start og en trøblete slutt, så høres avlingsnivået jevnt over likevel ut til å ha blitt ganske bra. Sør-Vestlandet Året 2012 vil bli husket som et vanskelig år på Sør- Vestlandet. Våren startet i mars med en varm og nedbørfattig periode. Våronna kom tidlig i gang i april, men så kom regnet, og mye av kornet kom ikke i jorda før i slutten av mai. Juni og juli var kaldere enn normalt. Selv om en hadde noen fine dager og bedre temperatur i august, så var ikke kornet modent før langt ut i september. Høsten var nedbørrik. Det var ikke mange dager i september, oktober og november uten nedbør. Dette resulterte i at ca. 10 % av kornet ikke ble høstet. Mye av kornet ble slått ned og pakket i baller. Avlingene ble bra på det som ble skurtresket, men mye av kornet hadde vannprosenter som var meget høye, og det førte til store tørkeutgifter. Vekstforholdene for potet Østlandet Tidlig vår etter rekordrask snøsmelting i mars ga muligheter for tidlig setting av potetene på Østlandet også dette året. Men april måned narret oss, temperaturen sank til under null om nettene og bare noen få pluss-grader om dagen. Det ble registrert jevnlig nedbør fra slutten av mars til 20. mai uten at månedsnedbøren ble særlig høyere enn normalen på det indre Østlandet. På Sør-Østlandet kom det imidlertid mer nedbør i april, om lag det dobbelte av normalen. Tidligpotetene og noen arealer med seinere sorter ble satt i mars, men noe fart i settinga ble det ikke før det tørket opp i slutten av mai. Da fikk vi de høyeste temperaturene som ble registrert denne vekstsesongen. Sein setting og kjølig juni, opptil 2 C under normalen, ga sein utvikling i potetåkrene, 1-2 uker seinere enn normalt. Det kom mye nedbør på Sør-Østlandet i juni, mens det på indre Østlandet ble vannet 1-2 ganger i slutten av måneden. Forholdene for kjemisk ugraskamp var stort sett gode mellom regnværsdagene. Hyppinga måtte også gjøres innimellom nedbøren, på noen tørre dager i månedsskiftet juni/juli. Men noen fikk aldri hyppet. Det ble registrert nedbør på Apelsvoll i godt over halvparten av alle dagene i vekstperioden dette året uten at summen ble mer enn 11 % over normalen. Men nedbøren var ujevnt fordelt utover bygdene. Vestfold hadde de største nedbørsmengdene i juni, Ås og Toten i juli, mens Solør hadde mest i juli og august. På Roverud i Solør kom det 156 mm i august, og det er nesten det dobbelte av normalnedbøren. Det ble mange tørråtesprøytinger denne sesongen på grunn av hyppige varsler og mye fuktig vær. Sprøytinga ga gode resultater, og soppen ble holdt i sjakk. Økologiske arealer visnet raskt ned uten å gi stor avling. De jevnlige sprøytingene på fuktig jord ga dype sprøytespor med vannansamlinger utover høsten, og derav følgende dårlig potetkvalitet. Totalt ble det, i likhet med året før, mindre tørråte på knollene enn fryktet. Lave nattetemperaturer var medvirkende til dette. Innhøstingsforholda var ugunstige også denne høsten. Den seine potetutviklinga gjorde det interessant å vente med høstinga, og nattefrosten uteble stort sett til litt ut i oktober over det meste av Østlandet. Solør hadde litt frost 6. september ifølge Norsk Landbruksrådgiving Solør-Odal, og andre utsatte innlandstrøk hadde noen frostnetter i slutten av september. Mange produsenter fikk store utfordringer med høstinga, men med fjorårets store problemer friskt i minne var det likevel mange som greide å ta opp gode avlinger i slutten av september og i oktober. Forholdene var da ugunstige, med mye søle og jord på potetene. Noen arealer, blant annet i Solør-Odal, ble ikke høstet. Den seine starten på vekstsesongen og relativ lav temperatur i vekstsesongen ga lave avlingsprognoser. Det ble tidlig oppdaget mye vekstsprekk og en del skurv. Vekstsprekkene kan skyldes ujevne vekstforhold 11 Vekstforhold

6 12 i juni-juli og i tillegg svartskurvangrep på knollene. Avlingene ble varierende med størst svikt på Nord- Østlandet. I sum for landet viste lagertallene etter innhøsting 5 % mindre avling enn i 2011, som hittil er det dårligste året på 10 år. Sørlandet Tidligpotetene fikk en fantastisk start på Sørlandet med ekstremvarmen i mars, i følge Norsk Landbruksrådgiving Agder, men det ble kjølig og mye nedbør i april. Mai begynte svært kaldt og mange fikk frostskader 8. mai. Det ble svært varmt i slutten av mai, og dette rettet opp en del, men utover i juni ble det kjøligere og en god del regn, slik at de fleste fikk normalavlinger eller knapt det, 95 % av et normalår. Seine sorter kom også litt dårlig i gang siden det var fuktig og kjølig i slutten av april, og i begynnelsen av mai. I slutten av måneden kom som nevnt varmen skikkelig. Juni og juli var kjøligere enn normalt, men likevel greide potetene seg godt. Det ble lite tørråte å se før i begynnelsen av juli. August var rimelig varm, slik at de fleste fikk rimelig greie avlinger av god kvalitet, 95 % av et normalår for de seine sortene også. Vestlandet Våren startet også her i mars med en varm og nedbørfattig måned. April likeså, slik at våronna kom tidlig i gang, men så ble det bråstopp i en del uker. Mye av potetene kom derfor i jorda først i slutten på mai, i følge Norsk Landbruksrådgiving Rogaland. Juni og juli ble litt kaldere enn normalt, og juni var relativt tørr. Vekstene lå derfor 2-3 uker etter normalen i begynnelsen av august. En kunne derfor ikke nytte de få fine dagene i august til høsting av årets grøder. Potetene var ikke store nok på dette tidspunktet. Høsten ble meget nedbørrik. Det var ikke mange dagene i september, oktober og november uten nedbør. Resultatet var at ca. 10 % av potetene ikke ble høstet. Avlingsmengdene ble bra på det som ble høstet, men kvaliteten på potetene høstet under kalde og våte forhold i november var dårlig. Midt-Norge Våronna ble gjort under relativt gode forhold i siste del av april og i første del av mai ifølge i Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag. Det meste av potetene var derfor i jorda 17. mai. Unntaket var Mandel som først kom i jorda sist i måneden. Første del av vekstsesongen var relativt tørr og kald, men det kom nedbør akkurat i tide til å sikre bra knolldanning og moderate flatskurvangrep. Resten av vekstsesongen fortsatte med nok nedbør som var godt fordelt, men temperaturene var relativt lave. Potetene lå derfor etter ruta i slutten av august. Mye nedbør utover i september gjorde at lagringspotetene sto med grønt ris helt til slutten av september da det ble nattefrost i mange områder. Sannsynligvis var det en kombinasjon av litt mye nedbør og brukbar temperatur som gjorde at en nådde normalavling før opptakinga kunne ta til sist i september. Utover i oktober ble det bare bedre og bedre opptaksforhold, og det meste av potetene kom i hus under bra forhold. Men for de med aller størst areal ble det litt lav temperatur helt på slutten av opptakinga. Den 20. oktober var alt i hus. Det ble oppdaga små tørråteangrep i tidligpoteter 11. juli, men værtypen var både tørr og kald slik at det ikke ble noen fart i angrepet. Utover i sesongen ble det gjort sporadiske funn, men det var få dager med stor smitterisiko. Sammen med «regelmessig» tørråtesprøyting basert på varsel og generell kunnskap, ble det små tørråteproblem i Unntaket var noen få konvensjonelle enkeltåkre og de fleste økologiske åkrene. Avlingsmessig ble det et godt normalår i området for matpotet til lagring, for Saturna og Lady Claire til Hoff og for settepotetavlinga i Namdal. Kvaliteten er også ganske bra. Så langt er det relativt bra ytre kvalitet i Asterix. Mandel har også fin kvalitet, selv om avlinga i høyereliggende strøk ble noe under normalåret. Nord-Norge Forholdene i Nord-Norge var dårlige med temperatur 0,7 1,2 grader under normalen gjennom hele vekstsesongen. Mai og juli hadde meget store nedbørsmengder dette året, og samtidig ble det registrert frost i alle måneder i sommerhalvåret i indre Troms. Dyp tele og mye nedbør forsinket våronna med ei uke, og veksten var 3-4 uker forsinket i begynnelsen av august. Avlinga ble derfor helt nede i 30 % av normalen i enkelte strøk, men høsteforholda var fine, i følge Landbruk Nord.