Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn

Transkript

1 Vekstregulering Forsøk med i bygg, havre og høstkorn Unni Abrahamsen & Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no For å holde åkeren stående og dermed bevare en god kvalitet, er det enkelte år nødvendig med vekstregulering i kornet. Dette til tross for at en i flere av kornartene har fått nye svært stråstive sorter. Fuktige, kjølige forsomre gir god busking av kornet og økt risiko for legde, særlig ved sterk nitrogengjødsling om våren. Delt gjødsling vil gi et noe lavere nitrogenopptak i begynnelsen av vekstperioden, og redusere behovet for vekstregulatorer. Klimafaktorene har imidlertid stor betydning for utviklingen i kornåkeren, og er vanskelig å forutsi ved vekststart. Bygg, særlig 6rads bygg, er stråsvakt i perioden rett før og under skyting, mens alle kornartene er utsatt for legde ved dårlig vær når akset blir tungt. Tidlig legde gir ofte store negative utslag på kornavlingene, og legde gir som regel langt vanskeligere og mer kostbar høsting. Tre ulike typer vekstregulatorer er godkjent for bruk i korn, klormekvatklorid (CCC), Cerone og. Bruksområdet er forskjellig for disse midlene, og behandlingstidspunktet varierer. Klormekvatklorid har vært det billigste av midlene. Avgiften på dette midlet har imidlertid økt noe mer enn for de andre to Planteforsk Grønn forskning 123 nevnte midlene, og forskjellene i pris er nå små. Klormekvatklorid skal brukes tidlig i vekstsesongen, på 3 bladstadiet. Cerone og skal brukes seinere, etter at kornet har begynt å strekke seg, og fram mot skyting. Dette gjør at en har bedre tid til å vurdere om vekstforholdene er slik at det er behov for vekstregulering. ble godkjent for bruk i alle kornarter i Etter 1998sesongen trakk imidlertid produsenten bruksområdet havre fra etiketten. Havre ble tatt inn igjen som bruksområde på etiketten før 2sesongen, men med endring av doser og tidspunkt for behandling. Etter at ble godkjent i Norge, er formuleringen blitt endret. De såkalte østrogenhermerene er blitt erstattet av andre mer miljøvennlige stoffer. Denne endringen har imidlertid også endret litt på midlets egenskaper. Siden 1998 har det derfor vært utført forsøk med i de ulike kornartene for å kunne gi bedre veiledning om valg av doser og tidspunkt for behandling. Legde fører til mindre avling, på grunn av dårligere mating av kornet og tap ved tresking. I tillegg får en økt tidsforbruk ved innhøstinga, økte tørkekostnader, økte maskinkostnader, trekk i kornpris (blant annet lavere Hlvekt) og økt risiko for at avlinga kan gå tapt. Det er vanskelig å beregne dette tapet, fordi det avhenger av hvor tidlig legden kommer og høsteutstyret. Bruk av vekstregulator kan redusere risikoen for disse tapene. Men dette gir igjen kostnader i form av preparatutgifter, arbeid og mulige skader på avlingen av behandlingen. Forsøksseriene med ulike doseringer og behandlingstidspunkt ble startet i 2. I 2 ble det en del legde i bygg, og etter hvert bety 97

2 delig legde i havre. I 21 var vekstforholdene også gode for vårkornet, og det var mange tette åkre. Legdeproblemene ble ikke store i noen av kornartene, men det var store lokale variasjoner. I 22 var legdeproblemene små både på Østlandet og i MidtNorge. Forsøk i bygg Det var forsøk med i bygg i 22. Forsøkene var plassert i Telemark, Hedmark, SørGudbrandsdal og Namdal forsøksringer og på Apelsvoll. Forsøkene ble anlagt etter følgende plan: A. Behandlingstidspunkt 1. Zadoks Zadoks 3739 B. Dosering ml /daa 3. 3 ml /daa. ml /daa. 3 ml + 8 ml Stereo Resultatene fra forsøkene er vist i tabell 1. Det var bare i feltet i Namdal at det var noe legde i 22. I gjennomsnitt hadde behandlingstidspunktet ingen betydning for resultatet, verken når det gjaldt avling, modning, strålengde eller kornstørrelse. Tidligste behandlingstidspunkt ga imidlertid noe mindre legde i feltet i Namdal. Bruk av ga ingen sikre utslag på avlingen i 21. En innblanding av Stereo soppbekjempingsmiddel økte avlingen i gjennomsnitt med ca kg/daa. Det var stor avlingsøking for Stereo i alle felt på Østlandet, mens avlingsøkingen var mer beskjeden på feltet i Namdal. Blandingen med Stereo forsterket ikke den stråforkortende virkningen av. I tabell 2 er resultatene fra de tre forsøksårene presentert. Tidspunktet for behandlingen har hatt liten betydning både for legdereduksjonen og avlingen. har redusert strålengden og legda, og har gitt en liten avlingsøking i gjennomsnitt for forsøkene. I figur 1 er feltene gruppert etter om det har vært legde av betydning eller ikke. En ser at for forsøkene med legde har bruk av gitt en avlingsøking på ca. 3 kg. Den minste dosering har gitt en tilstrekkelig reduksjon av legda, en har ikke oppnådd noen avlingsøking ved å øke doseringen. Blandingen med Stereo forsterket ikke den stråforkortende virkningen av, men har i gjennomsnitt for feltene gitt en betydelig avlingsøking. En ser av tabellen at Hlvekta og 1kornvekta er klart høyere der det har vært satt inn soppbekjempelse. Matingen av Tabell 1. Resultater fra forsøk med i bygg 22. Hovedeffekter Avling Vann% Strålengde % Legde Hl 1 Grå øyeflekk Behandling kg/daa v/høst. cm v/høst. vekt kornvekt % seint Zadoks 3233 Zadoks ,6 1, ,2 67, 36,2 36, 1 2 ml 3 ml ml 3 ml + 8 ml Stereo , 1, 1,6 1,8 1, ,2 67,3 66,9 66, 68,6 36,2 3,7 3,9 3,3 38, 1 1 Ant. felt 6,2 1, Planteforsk Grønn forskning 123

3 Tabell 2. Resultater fra forsøk med i bygg 222. Hovedeffekter Avling Vann% Strålengde % Legde Hl 1 Grå øyeflekk Behandling kg/daa v/høst. cm v/høst. vekt kornvekt seint % Zadoks 3233 Zadoks ,7, , 66, 36,3 36, 22 19,1 2 ml 3 ml ml 3 ml + 8 ml Stereo ,6,,,6 18, ,2 66,1 6,8 6,7 67,3 36, 36,1 36,1 3, 37, Ant. felt 1,7 8,2 1,3 kornet har vært bedre, og modningen har blitt noe utsatt (høyere vanninnhold ved høsting). Forsøkene viser at behandling kan føre til noe redusert kornstørrelse (tabell 2), spesielt ved den største doseringen. Nedgangen er størst i felt uten legde. Mye legde, særlig tidlig legde, fører også til dårligere mating av kornet. Derfor vil den reduserte kornstørrelsen en finner ved bruk av, ofte bli kompensert ved at det blir mindre legde. Forsøk i havre Det var forsøk med i havre i 21. Forsøkene var plassert i Vestfold, SolørOdal, Innherred og Namdal forsøksringer Avling kg/daa ml 3 ml ml 2 ml 3 ml 1kornvekt, g ml 7 felt med legde 6 felt uten legde Avling kg/daa 1kornvekt Figur 1. Forsøk med ulike doser i bygg i 222. Forsøkene er gruppert etter legde. Planteforsk Grønn forskning

4 Forsøkene ble anlagt etter følgende plan: A. Behandlingstidspunkt 1. Zadoks Zadoks 337 B. Dosering ml /daa 3. 22, ml /daa. 3 ml /daa Resultatene i gjennomsnitt for alle forsøkene i 22 er vist i tabell 3. Det var ikke legde i noen av forsøkene i 22. I gjennomsnitt for forsøkene i 22 var det ingen sikker avlingsgevinst ved å bruke. har gitt en reduksjon av strålengden. Reduksjonen økte med økende dose, og var størst ved sein behandling. I perioden 222 har det blitt utført 2 forsøk, der omtrent halvparten har vært i MidtNorge, de øvrige på Østlandet. Resultatene i gjennomsnitt for de 2 forsøkene er vist i tabell. I gjennomsnitt har en ikke hatt noen sikker avlingsgevinst ved å bruke i disse årene. I figur 2 er feltene gruppert etter legde. For feltene med mye legde har en hatt avlingsøking opp til midlere mengde, mens en for feltene uten eller med ubetydelig med legde ikke har hatt noen sikker avlingsforskjell ved bruk av. I 2 og 21 har en sett en tendens til avlingsnedgang for bruk av der det ikke har vært legde. I 22 var det ikke legde i noen av feltene, med heller ikke noen negativ virkning på avlingen. I 22 var imidlertid vanntilgangen god i perioden Tabell 3. Resultater fra forsøk med i havre, 22. Hovedeffekter Avling Vann% Strålengde Hl 1 Behandling kg/daa v/høst. cm vekt kornvekt Zadoks 3132 Zadoks ,8 1, ,8 3,7 3,9 3,, 1 ml /daa 22, ml /daa 3 ml /daa ,7 1,8 1,8 1, ,2 3,8 3,6 3,3 3,2 36,3 3,3 36, Ant. felt, 3 18 Tabell. Resultater fra 2 forsøk med i havre i 2 22 Avling Vann% Strålengde % Legde % Legde Hl 1 Behandling kg/daa v/høst. cm tidlig v/høst. vekt kornvekt Zadoks 3132 Zadoks , 18, ,2 3,9 33,3 33,,2 1,8 1 1 ml /daa 22, ml /daa 3 ml /daa ,6 18, 18,1 18, ,,2, 3,6 33,3 33,8 33, 33,1 Ant. felt 2 1,6 2 2,2 12, 2 3,6 2 1 Planteforsk Grønn forskning 123

5 , Avling kg/daa , 18, 1kornvekt, g 6, 1 ml 22, ml 3 ml 1 ml 22, ml 3 ml 12 felt med legde 8 felt uten legde Avling kg/daa Vann% v/høst Figur 2. Forsøk med ulike doser i havre i 222. Forsøkene er gruppert etter legde. etter behandling, både på Østlandet og i MidtNorge. En gruppering av forsøkene etter landsdel viser ikke forskjellig virkning i stråforkorting mellom Østlandet og MidtNorge (ikke vist). Bruk av vekstregulator kan i noen tilfelle føre til noe forsinket modning. En ser av tabell at det ikke er tilfelle i disse forsøkene. Grupperingen etter legdenivå viser ingen sikre forskjeller i vanninnhold ved høsting for feltene med lite legde, mens vanninnholdet er høyest for ubehandlet og lav dose for feltene med mye legde. Det skyldes at en får forsinket modning og dårligere opptørking når det er legde. Forsøk med behandling i byggog havresorter En stor del av den variasjon i forkortingen av strået en finner mellom forsøk, er det vanskelig å finne årsaken til. Forsøkene ligger på forskjellige jordarter, det er forskjellige sorter, fuktighetsforholdene varierer m.m. For å undersøke om det er store sortsforskjeller, ble det Planteforsk Grønn forskning 123 anlagt et forsøk med behandling i bygg og havresorter på Apelsvoll i 2. I 21 ble det anlagt tilsvarende forsøk på Apelsvoll og Kvithamar, og i 22 var det ett felt på Apelsvoll. Det ble behandlet med full dose ( ml i bygg, 3 ml i havre) og redusert dose (3 ml i bygg og 2 ml i havre). Behandlingen ble gjort for alle sorter samme dag, det vil si at utviklingsstadiet var noe forskjellig for sortene. Resultatene i gjennomsnitt for de forsøkene er vist i tabell. Det er ingen store forskjeller i resultatene for byggsortene når det gjelder strålengdereduksjon. På tross av at det var lite legde i bygget i disse feltene, har likevel behandling gitt en avlingsøking. Behandling med har gitt noe redusert hektolitervekt, og største dose har gitt størst reduksjon Det var litt legde bare i ett felt, i tillegg ble bygget stående litt lenge modent før tresking. Derfor ble det litt stråknekk. behandling reduserte dette og legden, og det kan være årsaken til de positive avlingsresultatene i bygg. I 22 var det tendenser til avlingsnedgang i

6 Tabell. Resultater fra forsøk med behandling i bygg og havresorter i Avling, strålengde og Hlvekt er gitt i reelle tall for ubehandlet. For behandling er det oppgitt endring av avling, strålengde og hlvekt i forhold til ubehandlet. Gaute, Edel og Lena er estimert for et felt i 2 Bygg gj.snitt Avling kg/daa Strålengde, cm Hlvekt 1* 2* 3* Arve Lavrans Gaute Ven Edel Kinnan ,8 6,6 6,9 67, 67, 69,,9,9,7,9 1,, 1, 1,1,7,9 2,, Havre gj.snitt Biri Olram Roope Belinda Lena ,6,2,2,9,8,3,3 +,2,6, 1,,2 1, * 1= 2 = 3 ml /daa i bygg, 2 ml/daa i havre 3 = ml /daa i bygg, 3 ml/daa i havre bygg ved høyeste dose. I gjennomsnitt over alle feltene viser Edel og Kinnan en negativ reaksjon på behandling ved største dose. En ser av tabellen at strået på havren er blitt sterkere forkortet (selv med lavere doser) enn byggsortene. Belinda skiller seg ut med en mye svakere forkorting enn de andre sortene alle 3 årene. Belinda er den sorten som har kortest strå. Etter forkorting var det svært liten forskjell i strålengde mellom sortene. Det var svært mye legde i havren i noen av sortene på ubehandlede ruter i 2. Avlingsøkingen ved behandling var størst for de sortene som hadde mest legde det året. I 21 og 22 var det ikke legde i havren i noen av feltene. Det er likevel registrert en avlingsøking i 21, mens det i 22 var tendenser til avlingsnedgang. Den avlingsøkingen en ser i tabellen for Belinda, skyldes stor avlingsøking i de to feltene i 21. Denne økingen fant en ikke i 2, og i 22 ga også Belinda en svak avlingsnedgang. I gjennomsnitt er det en svak nedgang i Hlvekta ved bruk av i disse feltene. Belinda blir minst stråforkortet og har gitt størst avlingsøking i gjennomsnitt av de forsøkene. Ut over det er det ingen tydelige forskjeller i hvordan havresortene reagerer på. Forsøk i høsthvete Det var forsøk med i høsthvete i 22. Forsøkene lå på Østlandet og var plassert i Vestfold, Follo, Telemark og Romerike forøksringer og på Apelsvoll. Forsøkene ble anlagt etter følgende plan: A. Behandlingstidspunkt 1. Zadoks 3 2. Zadoks 13 B. Dosering ml /daa 3. 3 ml /daa. ml /daa. 3 ml + ml Stratego Resultatene fra forsøkene med i høsthvete i 22 er vist i tabell 6. Det var kun legde 12 Planteforsk Grønn forskning 123

7 Tabell 6. Resultater fra forsøk med i høsthvete 22. Hovedeffekter Avling Vann% Strålengde % Legde Hl 1 Septoria Fall Protein Behandling kg/daa v/høst. cm v/høst. vekt k.v. % tall % Zadoks 37 Zadoks , 1, , 78,7 3,9 36, ,, ml 3 ml ml 3 ml + ml Stratego ,6 1, 1,3 1,1 1, , 78, 77,2 7,8 78,3 37, 36,2 3,3 33, 36, ,9,1,,8, Antall felt 1,1,2 1,2 i ett av feltene. Avlingsnivået i feltene varierte mellom og 8 kg/daa. Tidlig behandling har gitt størst stråforkorting, men avlingsresultatet er best for den seine behandlingen. Forskjellene er imidlertid ikke sikre. Men det var en tendens til at kornstørrelsen var størst ved den seineste behandlingen. Bruk av har forkortet strået, og forkortingen har økt med økende dose. Hvis en bare ser på de første leddene, leddene der ikke er blandet med soppmiddel, ser en at i gjennomsnitt for alle feltene ga bruk av en betydelig avlingsnedgang. Der det er blandet inn et soppbekjempesesmiddel er avlingen omtrent på høyde med det ubehandlede leddet. Årsaken til dette er sannsynligvis sammensatt. En har i tidligere år sett at kan være en belastning for hveten i mange tilfelle der det ikke er legde. Men en ser av notatene fra det ene feltet der det ble notert septoriaangrep seint i sesongen, at septoriaangrepet har økt med reduksjonen i strålengde. I de andre feltene ble det kun registrert septoriaangrep 2 3 uker etter siste behandling. Da var septoriaangrepene beskjedne. I 22 utviklet imidlertid disse angrepene seg helt fram til høsting. Avlingsreduksjonen på grunn av større septoriaangrep ved stråforkorting var nok den viktigste årsaken til avlingsnedgangen ved bruk av i 22. I gjennomsnitt ga den halve dosen med Stratego en meravling på kg, i forhold til samme mengde uten tilsetting av soppmiddel. Blandingen har i gjennomsnitt for forsøkene i 22 bare kompensert for den negative virkningen av. har også gitt en nedgang i kornstørrelse og en noe tidligere modning. Også her er nok økingen av septoriaangrepet hovedårsaken. Proteininnholdet har økt noe, noe som er normalt når avlingen er noe redusert. Falltallet var høyt i alle felt i 22. Det var 7 tilsvarende forsøk i 2 og i 21. Sammendraget for alle feltene er vist i tabell 7. En har i gjennomsnitt for alle forsøkene hatt en betydelig reduksjon av strået ved bruk av, og av legden i de feltene der det var legde. Det har vært legde i av feltene, og legden var tilstrekkelig redusert ved bruk av 3 ml. Hvis en bare ser på de første leddene, ser en at i gjennomsnitt for feltene ga den laveste dosen samme avlingsresultat som ubehandlet, mens økte doser ga noe lavere avling. Tidspunktet for behandling har hatt liten betydning for avlingsresultatet. En gruppering av feltene for 2 og 21 etter hvorvidt det var legde eller ikke (Jord og plantekultur 22 s.3) viste at for feltene uten legde var det en avlingsnedgang for bruk av, og nedgangen økte med økende dose. En viste også at kornstørrelsen gikk ned. For feltene med legde var det en avlingsgevinst ved å bruke 2 3 ml. For feltene Planteforsk Grønn forskning

8 Tabell 7. Resultater fra forsøk med i høsthvete Hovedeffekter Avling Vann% Strålengde % Legde Hl 1 Septoria Fall Protein Behandling kg/daa v/høst. cm v/høst. vekt k.v. % tall % Zadoks 37 Zadoks , 18, ,9 79,6,6 1, ,, 1,6 3,6 2,3,3 2 ml 3 ml ml 3 ml + ml Stratego , 18, 18,3 18,2 18, ,9 79, 78,9 78,2 79,8 2,1 1, 39,9 39, 2, ,7 12,9,1,3,1 Antall felt,,1, med legde fant en ikke den nedgangen i kornstørrelse en normalt får ved å bruke, fordi legdereduksjon fører til økt kornstørrelse. Så disse to virkningene av opphever hverandre. For det ene feltet i 22 med legde fikk en ingen gevinst ved legdereduksjonen, antagelig på grunn av det kraftige sjukdomsangrepet. Falltallet har vært tilstrekkelig til at hveten er blitt klassifisert til mat i alle felt og for alle ledd. En ser av tabell 7 at falltallet for ubehandlet ledd er lavere enn for de øvrige leddene. Grupperingen av felt med og uten legde (ikke vist i tabell), viser at det bare er i legdefeltene at falltallet er lavere. behandlingen har ingen virkning på falltallet ut over det at den kan redusere legden. Konklusjoner bør bare brukes der risikoen for legde er stor. En lav dose, vil ofte kunne redusere risikoen for legde tilstrekkelig. Unødig høy dose kan føre til redusert kornstørrelse og redusert avling. Største tillatte dose bør derfor bare brukes ved svært stor risiko for legde. Utviklingsstadiet ved behandling har stor betydning for virkningen i havre, men synes å bety mindre i de andre kornartene. I havre blir virkningen sterkere ved sein behandling, og det er viktig å justere doseringen etter behandlingstidspunktet. Virkningen av er svakere i bygg enn i havre. I høsthvete vil CCC på 3 bladstadiet være en god forsikring ved kraftig vekst og der en erfaringsmessig er utsatt for legde. Dersom åkeren i enkelte år blir svært kraftig, vil en behandling med Cerone eller være aktuell alene eller i tillegg til CCCbehandlingen. En stråforkorting i hvete øker normalt angrepet av septoria. Ved stråforkorting i hvete er det ekstra viktig å vurdere behovet for soppbekjempelse. Innblanding med et soppmiddel ser ikke ut til å forsterke virkningen av. 1 Planteforsk Grønn forskning 123