Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Transkript

1 116 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Mauritz Åssveen 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse [email protected] Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, er en tjeneste som er under utvikling av Norsk Landbruksrådgiving og Bioforsk Plantehelse. VIPS er finansiert over Handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler. I varslingen av eventuelle tiltak mot skadegjørere tas all tilgjengelig kunnskap om kulturplantene, skadegjørere og klima i bruk. For stadig å kunne videreutvikle VIPS er det i gang forsøksvirksomhet for å skaffe ny nødvendig kunnskap. Utprøvingen av sorter i verdiprøvingen skjer uten behandling mot soppsjukdommer. Dette for å vektlegge betydningen av resistens mot sjukdommer. Fra og med 2002 er det ved siden av en del av verdiprøvingsfeltene i hvete anlagt forsøk med de samme sortene. Tilleggsforsøkene er blitt behandlet med soppbekjempingsmidler. Ved å bruke resultatene fra begge forsøksseriene kan en finne forskjellen mellom sorter med hensyn på utslag for soppbekjempelse, og dermed få et mål på hvor mye sjukdomsangrep betyr avlingsmessig for de ulike sortene. Hensikten med bekjempingen i forsøkene er dermed å holde sortene mest mulig friske og ikke behandling etter behov. En økonomisk og miljømessig riktig behandling er målet med varslene som gis via VIPS. For å vurdere virkningen av en behandling i en sort, må en imidlertid ha kunnskap om potensiell avlingsgevinst av soppbehandling. Forsøk 2009 Det var 5 forsøk med sorter og soppbekjempelse i vårhvete i 2009 (Bioforsk Apelsvoll, Forsøksringen SørØst, Romerike Landbruksrådgiving, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells og Vestfold Forsøksring). Feltene ble behandlet med 150 ml Stereo når spissen av flaggbladet var synlig (BBCH 37) og 60 ml Proline + 50 ml Comet ved skyting (BBCH 55). Avlingsnivået var høyt i 4 av feltene. Meravlingene en oppnådde ved soppbekjempelse var store i de 4 feltene med høyt avlingsnivå, mer beskjedent og usikkert i feltet på Romerike. Hektolitervekta økte også mye etter soppbekjempelse i feltene. I alle feltene var det notert sjukdommer helt i slutten av sesongen, en stund etter skyting. I de fleste feltene var angrepene relativt beskjedne ved noteringstidspunktet, men de kan ha utviklet seg mye i den fuktige modningsperioden. Noen opplysninger om feltene i 2009 er vist i tabell 1. Tabell 1. Noen opplysninger om forsøksfeltene i 2008 Avlings-nivå* Meravling v/soppb. Økning i vann % v/høst** Økning i Hl-vekt kg** Dominerende sjukdommer Sådato Høstedato Forgrøde SørØst ,6 2,5 Hveteaksprikk 5/5 10/9 Havre SørØst ,4 3,6 Aksprikk, blaprikk 28/4 7/9 Havre Vestfold ,6 2,2 Hveteaksprikk 30/4 24/8 Potet Buskerud ,5 3,5 DTR, hveteblaprikk 14/5 16/9 Havre Romerike ,8 1,3 Hveteaksprikk 1/5 18/9 Rybs * Gjennomsnitt av ubehandlet ** Økning i vanninnhold ved høsting/hl-vekt der det var satt inn soppbekjempelse

2 117 I feltet på Apelsvoll ble det notert angrep av hveteaksprikk på rundt 8-40 % ved vekststadium 85 på flaggbladet på ubehandla sorter. Avlingsøkingen for soppbekjempelse i feltet var i gjennomsnitt på noe under 20 %, hele økingen kunne forklares ut i fra økt kornstørrelse. I feltet i SørØst var det notert beskjedne angrep av hveteaksprikk rundt 20. juli, 6 uker før høsting. Meravlingen en oppnådde ved soppbekjempelse var på hele 30 %. Øking i kornstørrelsen forklarte rundt 2/3 av avlingsøkingen. I Vestfoldfeltet ble det notert 5 30 % angrep av hveteaksprikk på ubehandla sorter rundt 25. juli. Avlingsøkningen var på 23 %, der økingen i kornstørrelsen forklarer under halvparten av avlingsøkingen. I feltet i Østafjells var det notert sterke angrep hvetebrunflekk (DTR) den 12. august, i tillegg var det en del hvetebladprikk. Avlingsøkningen en oppnådde ved soppbekjempelse var på 40 %. Store deler av denne avlingsøkingen kunne forklares med økt kornstørrelse. Avlingsnivået i feltet på Romerike var lavt, og avlingsøkingen ved soppsprøyting var mer beskjeden og usikker enn i de øvrige feltene. Det ble notert et moderat angrep av hveteaksprikk i feltet i midten av juli (stadium 75). Også i dette feltet kunne avlingsøkingen forklares med bedre kornmating. Det var mye lus i feltet. Regnværet i juli og august førte til at sjukdomsangrepene utviklet seg fram mot modning, og forskjellen mellom felt i angrepsgrad er nok først og fremst avhengig av når det ble notert. I alle feltene førte soppbekjempelsen til utsatt modning. I gjennomsnitt for de 5 feltene fikk en ei meravling på noe over 100 kg/daa kg for soppbekjempelse. Av tabell 2 ser en at meravlingen varierer noe mellom sortene. Hveteaksprikk var den dominerende sjukdommen i forsøkene i 2009, men det har også vært hvetebladprikk og hvetebrunflekk til stede i feltene. I tabellen ser en at det er noe forskjell mellom sortene hvor sterke angrep de har fått av ulike sjukdommer. Av markedssortene er det som har gitt mest igjen for soppbehandling, mens har gitt minst. De korteste sortene, og, har fått sterke angrep av både hveteaksprikk og hvetebladprikk, mens sorter med langt strå slik som og har fått svakere angrep. Denne sammenhengen med strålengde stemmer imidlertid ikke like godt for GN Og angrepet av hvetebrunflekk (DTR) ser ikke ut til å ha noen sammenheng med strålengden. For denne sjukdommen ser det ut som om er sterkere enn de øvrige sortene. Korn Tabell 2. Resultater fra 5 felt med vårhvetesorter og soppbekjempelse i Vanninnhold, hl-vekt og sjukdomsangrep (notert v/bbch 75, melkemodning). Sjukdomsangrep uten soppsprøyting I figur 1 er meravlingen i kg/daa i gjennomsnitt for de 5 feltene vist, samt gjennomsnittlig angrep av bladflekksjukdommer i de 5 feltene. Det vil si at en i hvert felt har summert de noterte angrepene av hvetebrunflekk, hveteaksprikk og hvetebladprikk. En ser at det er god sammenheng mellom angrepet av bladflekker seint i sesongen og den meravling en har oppnådd ved bekjempelsen. Et unntak er som har gitt større meravling enn det de registrerte sjukdommene skulle tilsi. I forsøkene noteres sjukdomsangrep på de 3 øverste bladene i slutten av sesongen. En sjukdom som mjøldogg kommer ofte tidligere, og holder seg nede i bestandet. er den av sor- Avling kg/daa Vann %* Hl-vekt % angr. aksprikk % bladpr. % DTR Strålengde*** ubeh. m/soppb. v/soppb. ubeh. m/soppb. BBCH 75 Seint BBCH 75 BBCH ,1 73,6 + 3, ,8 73,7 + 3, ,7 78,3 + 1, ,3 77,1 + 3, ,2 79,0 + 1, GN ,0 75,3 + 3, GN ,0 77,7 + 1, Antall felt * i forhold til ubehandlet *** fra verdiprøvingen

3 118 tene som er mest mottakelig for mjøldogg (se resultater fra verdiprøvingen lenger foran i boka). Dette kan være forklaring på at den har gitt mer igjen for soppbekjempelse enn angrepet av bladflekksjukdommer skulle tilsi. Figur 1. Meravlingen for soppbekjempelse i vårhvetesorter i kg/daa i gjennomsnitt for de 5 feltene i 2009, samt gjennomsnittlig angrep av bladflekksjukdommer. Tabell 2 viser at hektolitervekten har økt betydelig ved soppsprøyting, en ser tilsvarende for 1000-kornvekta (ikke vist). Økningen er beskjeden for, og GN Dette stemmer relativt godt overens med angrepet av bladflekker i slutten av sesongen. Soppbekjempelsen har gitt forsinket modning for alle sortene. En har ikke kunnet påvise at denne forsinkelsen har påvirket falltallet, som har variert fra felt til felt, og om denne forsinkelsen har ført til nedgang eller oppgang i falltallet. Dette er avhengig av hvordan modningsforløpet er i forhold til regnværsog oppholdsperioder. Sammendrag for perioden Figur 2 viser sammendrag over forsøkene siden de startet i 2002 for de viktigste sortene. De 3 markedssortene, og har vært med hele perioden, siden 2005 og siden I gjennomsnitt for de 39 forsøksfeltene og de 3 sortene har soppbekjempelse i perioden gitt en avlingsøking for på 19 %, på 9 % og for på 17 %. Figuren viser gjennomsnitt for alle felt uavhengig av sjukdomsangrep. Hveteaksprikk har vært den dominerende sjukdommen i vårhvete de fleste årene, og denne sjukdommen er notert i 26 av de 39 feltene i perioden Figuren viser gjennomsnittlig angrep av hveteaksprikk for feltene med angrep i de ulike periodene. En analyse av avlingsutslag på bare de feltene som hadde Figur 2. Avlinger og meravlinger oppnådd ved soppbekjempelse og angrep av hveteaksprikk i sortsfeltene i perioden

4 119 angrep av hveteaksprikk, viser det samme forholdet mellom sortene, men avlingsøkingen var på henholdsvis 23 %, 10 % og 18 %. Blant feltene uten hveteaksprikk har noen få hatt angrep av andre sjukdommer som hvetebladprikk, hvetebrunflekk og mjøldogg. Men de fleste av de 13 feltene er felt der det ikke har vært sjukdommer av betydning. Alle feltene i 2006 hørte med til sistnevnte gruppe og avlingsgevinstene for å holde sortene mest mulig fri for sykdommer var liten og usikker dette året (figur 3). gjennomsnitt for feltene de enkelte år. I begynnelsen av perioden var meravlingene relativt store, og angrepene av hveteaksprikk er store de to første av disse årene. Etter 2005 har meravlingene vært noe mer moderate, men klart lønnsomme. Unntatt er 2006-sesongen, da lange tørkeperioder førte til svake angrep av bladflekksjukdommer. Da var det ingen meravlinger for soppbekjempelse i gjennomsnitt for feltene. I 2009 var igjen meravlingene for soppbekjempelse store. En ser at for hele forsøksperioden har meravlingen for soppbekjempelse vært omtrent halvparten så stor i som for og. Tilsvarende at det noterte angrepet av hveteaksprikk i slutten av sesongen har vært omtrent halvparten i sammenliknet med de to andre sortene. For, som har vært med i forsøkene siden 2005, er meravling og angrep av hveteaksprikk noe større enn det en har for. En ser at for har en registrert angrep av hveteaksprikk på nivå med det en finner hos, mens meravlingen for soppbekjempelse er høyere enn det en har fått i. Det er stor forskjell i meravlingene en har oppnådd i Ser en nøyere på resultatene i 2007, 2008 og 2009 (figur 3), ser en at ga stor meravling i 2007, og på nivå med i 2008, og noe mer igjen i Forklaringen ligger nok i at er svært mottakelig for mjøldogg, og i år med sterke angrep av denne sjukdommen må behandles. I år der hveteaksprikk dominerer bør behandles som med hensyn til soppbekjempelse. De første årene av forsøksperioden var det ikke angrep av mjøldogg i, og svært beskjedent i. Dette har nå endret seg, og under beskrivelsen av sortene lenger framme i boka (tabell 33 i sorts- Korn Meravling i kg/daa % angrep Meravling v/soppbekjempelse kg/daa % mjøldogg % hveteaksprikk % hvetebrunflekk Figur 3. Meravling ved soppbekjempelse og angrep av sjukdommer ved BBCH 75 for vårhvetesortene i perioden Meravlingene er vist som gjennomsnitt for de godkjente feltene det enkelte år. Sjukdomsangrepene er notert på sortene på ubehandla ruter, i gjennomsnitt for de feltene hvor sjukdommen er registrert. For i 2009 er alle de 3 sjukdommene notert med et gjennomsnittlig angrep på 8 %, punktene ligger dermed oppå hverandre i figuren.

5 120 kapitlet), blir regnet å være like mottakelig som. regnes nå for å være noe sterkere mot mjøldogg enn. er imidlertid den svakeste sorten. Det er registrert hvetebrunflekk (DTR) i noen felt, og hvetebladprikk i noen felt. Angrep av hvetebladprikk har nok i noen tilfeller blitt registrert sammen med hveteaksprikk. Angrepene av hvetebrunflekk har vært små bortsett fra et felt i Ut i fra de registrerte angrepene er det ikke mulig å si noe om forskjeller mellom sorter når det gjelder hvetebrunflekk. Soppbekjempelsen har ført til høyere hektolitervekt (figur 4). Størst øking av denne har en fått i sorten med nesten 2 kg, men også i og er økingen på over 1,5 kg. Økningen i sortene og er på godt under 1 kg. Dette er rundt halvparten av den økingen en fikk i feltene i 2009 (tabell 2). Men i 2009 var det store avlingsutslag for soppbekjempelse i vårhvete, og i gjennomsnitt for inngår også feltene i 2006 da det ikke var behov for soppbekjempelse. Endringen i 1000-kornvekta (ikke vist) viser det samme bildet som Hl-vekta. Det kan ikke påvises noen sikker endring i falltallet ved soppbekjempelse. Tendensen går i retning av at soppbekjempelse har gitt noe høyere falltall, men det skyldes antagelig at høstetidspunktet i feltene er tilpasset modningen på det som er seinest modent. Dermed blir tidlige sorter og ubehandla sorter stående ute etter at de er høsteklare. En kan ikke påvise noen sikker endring i proteininnholdet etter soppbekjempelse i disse forsøkene. Tendensen er en svært liten nedgang på 0,1 0,2 prosentenheter. Konklusjon Angrep av hveteaksprikk er nesten årvisst i vårhvete. I tillegg ser en i enkelte åkre angrep av hvetebrunflekk (DTR) og hvetebladprikk. Mjøldoggangrepene har vært noe mer beskjedne de fleste årene i forsøksperioden. Forskjellen i respons på behandling mot sjukdommer mellom sortene skyldes derfor i stor grad forskjell i angrep av hveteaksprikk og ev. hvetebladprikk. Avlingsutslagene har vært lønnsomme i de fleste feltene og sortene de fleste årene. I år med mindre gunstige værforhold for hveteaksprikk/hvetebladprikk, eller hvis andre sjukdommer som mjøldogg eller hvetebrunflekk er den dominerende skadegjøreren, vil lønnsomheten i sjukdomsbekjempelsen kunne variere mer mellom sortene. er ikke lenger sterk mot mjøldogg, og den nye sorten er svært svak. I disse sortene bør en sørge for at mjøldoggangrep ikke får utvikle seg for mye. er fortsatt relativt sterk mot mjøldogg, og det er begrenset behov for mjøldoggbekjempelse i sorten. Resultatene tilsier at terskelen for behandling mot hveteaksprikk må være noe forskjellig for sortene i år med mindre risiko for store angrep. Likeså bør en kunne redusere dosen mer i sorter som og når en skal bekjempe hveteaksprikk/hvetebladprikk. En har foreløpig ikke godt nok grunnlag til å kunne påvise om det er store forskjeller i mottakelighet mot hvetebrunflekk og hvetebladprikk. Figur 4. Hl-vekt for ubehandlede sorter og øking i Hl-vekt etter soppbehandling i gjennomsnitt for 22 forsøk i perioden