Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger

Transkript

1 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) 105 Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse [email protected] Det er stort fokus på risiko for resistensutvikling både når det gjelder insekter, ugras og sopp. Innen de kjemiske plantevernmidler dominerer enkelte middelgrupper markedet, og dermed blir risikoen for utvikling av resistens veldig stor. Innen korn var lenge triazolgruppen viktig i sjukdomsbekjempelsen, blant annet Tilt (propikonazol), men også det nye midlet Proline (protiokonazol) hører til her. De seinere årene har gruppen strobiluriner dominert, gjerne i blanding med et triazol, til en for noen år siden så at virkningen ble dårligere. I tillegg til disse gruppene har en cyprodinil som er et av virkestoffene i Stereo og Acanto Prima, og fenpropimorf (Forbel) som har andre virkningsmekanismer. Det er midler i et par andre grupper også, blant annet karboxamider, men disse er foreløpig ikke på markedet i korn i Norge. Virkningsmekanismen til et middel/ middelgruppe er avgjørende for hvor lett resistens oppstår. Hvis en sopp blir resistent mot et strobilurin, blir den resistent mot alle de andre strobilurinene også. For triazoler ser en at etter lengre tids bruk kan økt toleranse oppstå hos soppene, men i denne gruppen kan fortsatt et annet triazol ha full virkning. En rekke tiltak anbefales for å redusere risikoen for utvikling av resistens hos soppsjukdommene i korn. En kan minske smittetrykket ved hjelp av vekstskifte, sorter som er sterke mot sjukdommene og ulike dyrkingstekniske tiltak som pløying, såtidspunkt og gjødslingsteknikk. Det er videre viktig å behovstilpasse all bekjemping ved bruk av varsling og tilpassing til værforhold og værprognoser. Videre er det viktig å bruke midler med god effekt når en behandler, og helst blandinger av midler med ulik virkningsmekanisme. Ved gjentatte behandlinger bør en så langt det går, veksle mellom midler med ulike virkningsmekanismer. Men det er et begrenset antall midler med ulike virkemekanismer på markedet. I 2010 ble det derfor Korn Tabell 1. Forsøksplan og innhold av virksomme stoffer ved de valgte dosene. Sammenligning av midler og blandinger for soppbekjempelse i hvete Virksomt stoff, g/daa Triazoler Strobiluriner Mengde/ Propi- Protiokonazostrobistrobistrobidinipidin Pyraklo- Trifloxy- Pikoksy- Cypro- Fenpro- Karboxamid Ledd Middel daa konazol Bixafen 1 Ubehandlet 2 Stereo* 112,5 ml Zenit* 75 ml Proline* 60 ml 15 5 Aviator Xpro** 93,8 ml Delaro 75 ml Acanto Prima 112,5 g Proline + Stereo ml Proline + Comet Pro ml Proline + Comet Pro ml Aviator Xpro + Stereo 46, ml Proline + Acanto P 30ml + 56 g Bay F 105** 75 ml 15 5 * Stereo 312,5 EC, Zenit 575 EC, Proline 250 EC ** Ikke godkjent i Norge

2 106 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Tabell 2. Noen opplysninger om de enkelte forsøksfeltene i 2012 % avlingsøkning gj.snitt ledd 8-12 % Hveteaksprikk, ubehandlet Høstedato Forgrøde Behandling, Behandling, Sted Sort ubeh. dato BBCH Apelsvoll Bjarne / /9 Bygg SørØst Zebra / /8 Havre Hedmark Zebra / /9 Hvete Oppland Bjarne / /10 Bygg Østafjells Zebra / /9 Havre Viken Zebra / /9 Hvete N. Trøndelag Bjørke /6 53 7* 12/9 Eng * I tillegg ca. 20 % mjøldogg startet en forsøksserie der en sammenligner midler og blandinger i vår- og høsthvete. Det er brukt ¾ dose for de ulike midlene, og tilsvarende doser for de blandinger som er brukt. For det reine strobilurinet Comet Pro, er dette tatt med i 2 ulike doser i tillegg til ¾ dose Proline i forsøkene i 2011, da forsøkene i 2010 viste at strobiluriner aleine hadde en liten og usikker effekt på sjukdommer og avling. Det anbefales ikke å bruke reine strobiluriner i sjukdomsbekjempelsen i korn. Behandlingen i forsøkene har blitt utført rundt skyting. Forsøksplanen er vist i tabell 1. I tabell 2 er noen data for de enkelte forsøksfeltene i 2012 vist. Det var 6 felt på Østlandet i vårhvete, og ett felt i Nord-Trøndelag i høsthvete i denne forsøksserien i snivået lå høyt i feltene, og det var store avlingsutslag for soppbekjempelse i de fleste feltene. Meravlingene var minst i Hedmark, Nord-Trøndelag og på Apelsvoll. Alle disse stedene hadde en periode på forsommeren med tørke. Dette har antagelig bremset noe på utviklingen av sjukdomsangrepet. Sjukdoms notatene er utført rundt sein melkemodning av kornet. Den viser også at angrepene av Tabell 3. og kornkvalitet i gjennomsnitt for 7 felt med sammenligning av midler og blandinger i 2012 Ledd kg/daa Relativ avling Vann % v/høst Hlvekt 1000-kornvekt Opptatt N kg/daa % mjøldogg % angrep bladflekk seint ,6 79,3 37,9 11, ,9 80,7 41,8 12, ,2 80,6 41,2 12, ,7 81,1 42,3 12, ,6 80,7 41,4 12, ,6 81,1 41,1 12, ,2 80,5 40,7 12, ,9 80,7 41,5 12, ,2 81,0 41,6 12, ,4 81,1 41,6 12, ,7 81,0 41,7 12, ,2 80,9 40,7 12, ,8 81,2 41,6 12,5 2 7 P % <0,01 2,0 0,01 0,02 2,3 7 <0,01 LSD 5 % 24 0,9 0,7 1,5 0,7 8

3 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) 107 hveteaksprikk var relativt lave i Hedmark og Nord- Trøndelag i forhold til de øvrige feltene. Notatene er imidlertid ikke utført til nøyaktig samme utviklingsstadium. I tillegg kan angrepet utvikle seg noe forskjellig fra noteringstidspunktet fram til høsting på de ulike lokalitetene. Behandlingen i Hedmark er utført noe tidligere enn i de øvrige feltene, og beskyttelsen i slutten av sesongen kan ha blitt noe svak. I tabell 3 er resultater i gjennomsnitt for alle feltene i 2012 vist. Ledd 1 7 er ulike handelspreparater. Aviator Xpro (ledd 5) er ikke godkjent, men det ligger inne søknad om godkjenning for preparatet. Proline (ledd 4) har bare et virksomt stoff, de øvrige er blandinger av to virksomme stoff i en ferdigblanding. Alle midlene ga stor avlingsøkning. I gjennomsnitt for forsøkene i 2012 har Aviator Xpro gitt noe større avling enn de øvrige. Det var små og usikre forskjeller mellom preparatene som er på markedet, men det er en tendens til at Proline ga noe høyere avling enn de øvrige. I ledd 8 12 er ulike handelspreparater blandet. Ledd 13 er kun tatt med i forsøkene for å få med et annet blandingsforhold mellom protiokonazol og bixafen, dette for å kunne gjøre beregninger av virkningen av de enkelte virksomme stoffene. Ledd 13 vil derfor ikke bli kommentert videre. Proline inngår i alle blandingene, ved at Delaro er en blanding av Proline og et strobilurin, og Aviator Xpro er en blanding av Proline og bixafen. Mengden av protiokonazol (virksomt stoff i Proline) varierer imidlertid mellom blandingene (tabell 1). Alle blandingene (ledd 8 12) har gitt avlinger omtrent på samme nivå i gjennomsnitt for forsøkene i 2012, det er små og usikre forskjeller mellom dem. Ledd 9 og 10 har fått ¾ dose Proline, og i tillegg 30 eller 50 ml/daa Comet Pro. Blandingen med Comet Pro har gitt litt høyere avling enn Proline aleine (ledd 9 vs. ledd 4). Det er imidlertid store forskjeller fra felt til felt for disse leddene. En øking av mengden Comet Pro ut over 30 ml/daa har imidlertid ikke gitt noen avlingsgevinst. Soppbekjempelse har økt kornstørrelsen og hektolitervekten. Økingen i kornstørrelse kan forklare store deler av avlingsøkningen. Generelt var hektolitervektene i feltene i 2012 mye høyere enn i I 4 av feltene ville det ikke blitt trekk for lav hl-vekt for noen av leddene, heller ikke for ubehandlet. For de øvrige tre feltene ville det blitt noen trekk, og kornet fra ubehandlet i ett av feltene ville blitt avregnet som fôr på grunn av lav hektolitervekt. Det er en tendens til en svak nedgang i proteininnholdet med økende avling (ikke vist i tabellen). Totalopptaket av nitrogen i kornavlingen økte imidlertid med økende avling. Det ble notert angrep av hveteaksprikk i alle feltene i Angrepene som ble notert i slutten av juli/ begynnelsen av august varierte fra noe under 10 % til opp mot 50 %. Svakest angrep var notert i Hedmark og i Nord-Trøndelag. Disse to feltene ga også minst avlingsøkning for soppbekjempelse, men ellers var det ikke spesielt godt samsvar mellom angrepsgrad og avlingsutslag. Dette kan også skyldes at det er noe variasjon i noteringstidspunktet, og at det var lenge igjen til innhøsting i mange av feltene. I feltet i Nord- Trøndelag var det mye mjøldogg i tillegg. Det var ingen sikre forskjeller i virkningen mot sjukdommene bortsett fra at alle behandlinger reduserte angrepet betydelig i forhold til ubehandlet. Sammendrag for I tabell 4 er sammendrag for til sammen 22 felt i 2010 til 2012 presentert. Mange av handelspreparatene har vært med i forsøkene alle årene. For blandingene ble det gjort noen endringer i 2011, og det er bare blandingen av Stereo og Proline og av Acanto Prima og Proline som har vært med alle årene. Hveteaksprikk har vært den dominerende sjukdommen alle årene. Av handelspreparatene har Zenit og Acanto Prima gitt noe mindre avlingsøking enn de øvrige i gjennomnsitt for de 3 årene. Virkningen mot aksprikk har også vært noe svakere for de to preparatene. Proline har gitt tendenser til noe høyere avlinger enn Delaro og Stereo. Aviator Xpro, som bare har vært med i forsøkene i 2011 og 2012 har gitt høyest avling i gjennomnsitt for de 15 feltene de to årene. 30 ml Proline blandet med enten Stereo eller Acanto Prima har gitt avlingsøking på høyde med 60 ml Proline i gjennomnsitt for forsøksårene. Det samme gjelder virkningen på angrepet av hveteaksprikk. En ser imidlertid av tabell 3 at disse blandngene ga noe mindre avlingsøking enn Proline i Likeså ga Stereo aleine et noe svakere resultat enn det en har sett de to foregående årene. Sjukdomsnotatene kan ikke Korn

4 108 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Tabell 4. Sammendrag av 22 felt med sammenligning av midler og blandinger for soppbekjempelse i hvete i % aksprikk Ledd Middel* Kg/daa Rel. kg/daa Rel. avl. Hl-vekt, kg kornv. g BBCH % aksprikk BBCH 85 1 Ubehandlet ,0 34, Stereo ,5 37, Zenit ,0 37, Proline ,0 38, Aviator Xpro ,7 37, Delaro ,9 37, Acanto Prima ,4 37, % mjøldogg 8 Proline + Stereo ,7 37, Proline + Comet Pro ,9 37, Proline + Comet Pro ,0 38, Aviator Xpro + Stereo ,8 37, Proline + Acanto P ,7 37, P % <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 LSD 5 % ,4 1,0 6 8 Antall felt * Dosering se tabell 1 forklare hvorfor blandinger som inneholder cyprodinil ser ut til å virke noe svakere i 2012 enn tidligere. Det er imidlertid vanskelig å skille bladflekksjukdommene i hvete ute i felten, og særlig seint i sesongen der flekkene gror sammen. Det er samlet inn bladprøver fra forsøkene, og de blir undersøkt i laboratorie for å vite hvilke sjukdommer som har vært til stede. Resultatene fra disse undersøkelsene er ikke ferdige ennå, men i tillegg til hveteaksprikk er det funnet hvetebrunflekk (DTR) i flere av feltene. Hveteaksprikk er dominerende av bladflekksjukdommene i hvete i Norge, spesielt i vårhvete. I høsthvete forekommer imidlertid ofte hvetebladprikk i områdene sør for Oslo. Hvetebrunflekk (DTR) kan også forekomme, først og fremst der det er redusert jordarbeiding. Propiconazol som fins i både Stereo og Zenit er effektiv mot hvetebrunflekk. Ifølge «Dansk Landbrugsrådgivning» har protiokonazol også samme grad av virkning. Erfaringer fra England viser en noe dårligere effekt av propikonazol enn av protiokonazol mot både hveteaksprikk og hvetebladprikk (The HGCA wheat disease management guide 2011). Hvorvidt effekten av protiokonazol er bedre mot hvetebladprikk enn mot hveteaksprikk er usikkert. Cyprodinil, som fins i Stereo og i Acanto Prima, har dårlig effekt både mot hvetebladprikk og hvetebrunflekk. Virksomme stoff Forsøkene er laget slik at de virksomme stoffene blir prøvd sammen med ulike blandingspartnere, eller i forskjellig blandingsforhold med en blandingspartner. På den måten kan en ved hjelp av multiple regresjoner beregne virkningen av hvert enkelt virkestoff som er med (unntatt fenpropimorf som bare er med i ett ledd). En har kjørt slike multiple regresjoner for alle avlingsdata fra felt i denne forsøksserien i 2010, 2011 og 2012, samt tilsvarende for en forsøkserie med bixafen. Til sammen er det med 28 forsøk i vårhvete og 8 forsøk i høsthvete i beregningene, ca. 800 datasett til sammen. Hvis en bruker faktorene for de enkelte virkestoffene sammen med doseringen kan en lage en teoretisk avlingsgevinst for midlene og blandingene som en har brukt i forsøkene. Og for andre blandinger av virkestoffene. Det har vært relativt kraftige sjukdomsangrep de tre siste årene, og den meravling en har oppnådd, og som inngår i beregningene, er nok høyere enn det en kan forvente i et gjennomnsittsår. Men årsfaktoren som en finner i beregningene, er vanskelig å bruke til noe annet enn å bekrefte resultatene etter sesongen. Det er likevel grunn til å tro at forholdet mellom de ulike stoffene vil være noenlunde like, da det inngår både felt med store og

5 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) 109 med mindre avlingsutslag. Beregningene over disse 3 årene fra de to forsøksseriene har gitt følgende formel for forventa avlinger ved bekjempelse som er utført rundt skyting: i kg/daa = ,9 * for ubehandlet + 3,9 * antall ml/daa propikonazol + 4,6 * antall ml/daa protiokonazol + 1,1 * antall ml/daa cyprodinil + 4,4 * antall ml/daa bixafen + 0,3 antall ml/daa strobilurin 0,2 * antall ml/daa protiokonazol * antall ml/daa bixafen + 0,1 * antall ml/daa protiokonazol* antall ml/daa cyprodinil. R² = 0,89 Beregningene viser at strobiluriner bidrar til en liten og usikker meravling. Det er en del variasjon mellom felt. Dette kan skyldes at resistensnivået for strobiluriner er varierende. Strobilurinene er også slått sammen til en gruppe, de er imidlerid ikke helt like. Det er samspill mellom enkelte virkestoffer, det vil si at en blanding virker bedre eller dårligere enn stoffene hver for seg. De fleste samspillene er små og positive og til dels noe usikre. Det er tendens til negativt samspill mellom protiokonazol og bixafen. Det vil si at begge stoffene gir meravlinger alene, og i blandinger når begge stoffene blir gitt i relativt lav dose. Når en av de to virksomme stoffene blir gitt i stor dose, vil ikke blandingspartneren bidra til videre avlingsøkning. En må være oppmerksom på at slike beregninger bare er gyldige innenfor området der de ulike virkestoffene er prøvd. Det er ikke slik at avlingene øker med økende doser langt utover de normale dosene. I forsøkene er det behandlet rundt skyting. I figur 1 er formelen som er vist over lagt til grunn for å beregne avlingsutslag. Det er beregnet ut fra et forventet avlingsnivå på 500 kg/daa uten soppbekjempelse. Zenit inneholder i tillegg til stoffene som inngår i beregningene fenpropidin. Dette stoffet har god virkning mot mjøldogg, og en kan forvente noe større meravling spesielt i sorter som er utsatt for mjøldogg. Korn 650 Beregnet avling ved soppbekjemeplse kg/daa Figur 1. Beregnede avlinger ved soppbekjempelse ved skyting i kg/daa ved et avlingsnivå på 500 kg/daa uten soppbekjempelse. Beregningene er basert på data fra 2 forsøksserier i årene , og er beregnet for midlene og dosene som er vist i tabell 1.

6 110 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Blandingene Proline/Stereo, Proline/Acanto Prima og Stereo/Aviator Xpro viser at det er mulig å blande en mindre dose Proline med andre preparater og oppnå en virkning på høyde med Proline aleine. Dette er viktig i en resistensstrategi spesielt i vårhvete der en ofte bare behandler en gang. Tilsvarende beregninger utført på 4 felt (fordelt på 2 ulike forsøksserier) i 2010 der hvetebladprikk var dominerende, viste en noe svakere og mer usikker effekt av cyprodinil (Stereo og Acanto Prima) enn de beregningene som er grunnlaget for figur 1. En trenger imidlertid flere forsøk der hvetebladprikk dominerer, spesielt felt med høsthvete, for å kunne gi gode differensierte anbefalinger. Sammendrag Tre års resultater og et begrenset antall forsøksfelt spesielt innen høsthvete og med bladprikk som dominerende sjukdom, gir ikke godt nok grunnlag for å anbefale blandinger under ulike forhold. Proline har gitt meget godt resultat. Forsøkene tyder på at en ved å kombinere midler med ulik virkningsmekanisme kan få like god effekt som med Proline aleine. Slike blandinger vil være et godt tiltak for å beholde Proline med god effekt også i framtida. Da er det imidlertid viktig å ha tilgang på midler med ulik virkemekanisme. Resultatene så langt i denne forsøksserien viser at det er mulig å komponere gode blandinger av ulike virksomme stoffer. En trenger flere årganger og flere forsøk i både vår- og høsthvete for å gi gode anbefalinger om blandinger og blandingsforhold under ulike forhold.