Olje- og proteinvekster

Transkript

1 Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 135 Foto: Einar Strand

2 136 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Sortsforsøk i våroljevekster Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll [email protected] Det er et ønske at oljevekstproduksjonen skal øke, men arealet har gått gradvis nedover siden 2002 da det var litt over dekar med oljevekster. I 2009 var arealet helt nede i dekar. En har hatt en svak øking etter det, i 2010 hadde en dekar oljevekster og i 2011 var arealet dekar. Importbehovet er fortsatt stort, innenlandsk produksjon er under halvparten av det olje- og kraftfôrindustrien har behov for. Årsakene til noe svak interesse kan være flere. Arealet av høstoljevekster varierer mye fra år til år, avhengig av om en rekker å så på høsten, og på overvintringen. På det meste har høstoljevekstene utgjort omtrent 10 % av oljevekstarealet. Det har vært flere år da mange ikke har lyktes helt med våroljevekstene. Noen årganger har det vært problemer med jordstruktur og skorpe, og i tillegg har en fått angrep av jordloppe rett etter spiring. En har også fått glansbiller som er resistente mot pyretroider mange steder, og produsentene må være oppmerksomme på dette og velge andre midler. snivået for vårraps er som regel betydelig høyere enn for vårrybs. Overgangen fra å dyrke nesten bare vårrybs til at det nå nærmer seg halvparten med vårraps har ikke ført til større interesse og økt produksjon. I 2011 var innhøstingen av rybs og raps vanskelig, det førte både til at mye av avlinga gikk tapt før høsting, og arealer som ikke ble høstet. Arealet av erter og åkerbønne har delvis økt på bekostning av oljevekster. Produsentene ønsker ikke for mange vekster i omløpet. Særlig av hensyn til sjukdomspresset i hvete, vil det helt klart vært en fordel med produksjon av flere sjukdomssanerende forgrøder i de intensive hvetedyrkingsområdene. Oljevekster og erter bør heller ikke dyrkes for ofte i et omløp. Sortsforsøk i vårraps Det ble anlagt 5 forsøk med vårrapssorter i 2011, men bare 3 av dem ble høstet. Noen opplysninger om feltene er vist i tabell 1. Det var med 7 sorter i forsøkene, 4 av sortene har vært med i forsøk i tidligere år. Sheik har vært hovedsorten av vårraps de siste par årene, og i tillegg har det vært dyrket noe Marie. Marie er en svært tidlig vårrapssort, men avlingen har ligget en del under for eksempel Sheik. Marie var ikke med i årets forsøk. Joplin og hybridsortene Brando har sett lovende ut i forsøkene tidligere år, det samme gjelder Mosaik som gjorde det svært godt i forsøkene i I tillegg var det med to nye hybridsorter, Majong og Cicada, og en ny linje SWQ Brando og Mosaik var på markedet i Norge i 2011 i noe begrenset omfang. Den tørre perioden etter såing ga noe ujevn spiring i noen felt, og en fikk etterspiring da regnet kom et stykke ut i mai. Vekstsesongen 2011 var varm, og modninga gikk raskere enn vanlig på tross av mye nedbør. Vanninnholdet i frøet ved høsting var lave i feltet i SørØst og på Apelsvoll, og skiller ikke godt mellom sortene når det gjelder tidlighet. Resultater fra forsøkene i 2011 er vist i tabell 2, og sammendrag for 10 felt i perioden er vist i tabell 3. Tabell 1. Sortsforsøkene med vårraps i 2011 Plassering Sådato Høstedato v/høsting* snivå* Viken 20/4 9/9 22,3 272 SørØst 4/5 23/9 12,9 189 Apelsvoll 26/4 3/10 13,9 247 * ved høsting og avling for Sheik

3 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 7 (1) 137 Tabell 2. Sammendrag av sortsforsøk i vårraps Gjennomsnitt av 3 forsøk Relativ avling % olje i tørrstoff Olje Viken Sheik ,4 48, ,3 Joplin ,4 47, ,5 Brando ,3 46, ,6 Mosaik ,3 48, ,4 Majong ,1 47, ,1 Cicada ,2 46, ,5 SWQ ,9 46, ,5 P % 0,4 i.s. i.s. 0,4 2,9 LSD 5 % Ant. felt Det er relativt store forskjeller i avling mellom sortene i alle feltene i Det er ingen sikre forskjeller i vanninnhold ved høsting mellom sortene i gjennomsnitt for feltene. Feltet i Viken ble høstet før vanninnholdet ble for lavt i sortene, og resultatene derfra for vanninnhold (tabell 2) gir et bedre bilde av forskjeller i tidlighet mellom sortene enn gjennomsnittet for forsøkene i Joplin som er den tidligste av sortene lå noe under Sheik i avling i gjennomsnitt for forsøkene. Det varierte en del mellom feltene og spesielt i Viken var avlingen lav. I gjennomsnitt over 20 forsøk i perioden er det ingen sikre forskjeller i avling mellom disse to sortene, men Joplin har hatt noe lavere vanninnhold ved høsting. Brando, Majong og Cicada er hybridsorter. Hybridsortene etablerer seg noe raskere enn de øvrige sortene, og bedrer dermed konkurranseevnen overfor ugras. Brando ga ca. 20 % høyere avling enn Sheik, og denne forskjellen gikk igjen i alle feltene. Forskjellen mellom Sheik og Brando er noe lavere i gjennomsnitt for perioden SW Seed opplyser at Majong gir noe høyere avling enn Brando, men at den er noe seinere (+1 dag i Sverige). Også i de norske forsøkene i 2011 har Majong gitt en betydelig høyere avling enn Brando. Det gikk igjen i alle de 3 forsøkene. Cicada ga avlinger på nivå med Brando, også det stemmer overens med opplysninger fra SW Seed. Mosaik er en linjesort, som gjorde det svært godt i de norske forsøkene i 2010, den har også gjort det svært godt i Sverige. Både i 2011 og i gjennomsnitt for feltene i har Mosaik gitt en avling på nivå med hybridsorten Brando. Mosaik har gitt litt høyere oljeavling enn Brando. Tabell 3. Resultater fra sortsforsøk med vårraps i Norge, gjennomsnitt over flere år 20 felt felt felt Relativ % olje i Olje kg/ Relativ v/ % olje i Olje kg/ avling tørrstoff daa avling høst. tørrstoff daa Sheik , ,8 47, ,7 47,1 109 Joplin , ,0 47, ,6 46,9 103 Brando ,7 46, ,2 46,9 128 Mosaik ,5 48,1 134 P % i.s. 2,3 <0,01 i.s. i.s. 0,02 <0,01 i.s. i.s. <0,01 LSD 5 % 1, Ant. felt

4 138 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Den nye linjesorten SWQ 2865 ga høy avling i SørØst, men lå under Sheik i Vestfold og på Apelsvoll. I gjennomsnitt for feltene lå den på nivå med Sheik. Sorten er oppgitt å være tidlig, men den hadde svært høyt vanninnhold ved høsting i feltet i Viken. I de to andre feltene var det liten forskjell mellom linja og de øvrige sortene i vanninnhold. Sortsforsøk i vårrybs Det har i en årrekke vært lite nytt når det gjelder sorter i vårrybs. Sorter på markedet i Norge de seinere årene har vært SW Petita og Valo. Dyrking av vårrybs har lite omfang internasjonalt, og det er beskjeden aktivitet på foredlingssida. I 2010 og 2011 er det imidlertid prøvd noen nye sorter fra Boreal i Finland i et begrenset omfang på Østlandet. Det var 2 felt som etablerte seg tilfredsstillende i Resultatene fra forsøkene er vist i tabell 4. SW Petita, som ble brukt som målestokk, viste seg å ha nedsatt spireevne. Resultatene for SW Petita er derfor ikke presentert. I 2011 ble det anlagt 3 forsøk. Valo ble brukt som målestokk i En vanskelig høst førte til at feltet på Romerike ikke ble høstet. Feltet i Østafjells ble høstet, avlingen lå imidlertid på under 100. Da plantebestandet i feltet tidligere på høsten var svært bra, har sannsynligvis mye drysset før høsting. Resultatene fra dette feltet er derfor ikke tatt med videre. Et felt på Apelsvoll ble høstet, og er presentert i tabell 4. Forsøksmaterialet er svært lite, og enn kan ikke påvise at det er noen sikre forskjeller mellom de prøvde sortene i noen av egenskapene. I Norden er det bare i Finland at det er utført forsøk med vårrybssorter i noe omfang de siste årene. I gjennomsnitt for de finske forsøkene i perioden ( har Cordelia, Apollo, Juliet og Eos gitt høyere avling enn Valo. Apollo og Eos har gitt avlinger på nivå med SW Petita, mens Juliet og Cordelia har gitt noe høyere avlinger. Valo har vært den tidligste sorten i disse forsøkene, mens det er små forskjeller mellom de øvrige sortene. Oljeinnholdet i frøet for de øvrige sortene har også ligget litt over Valo. Vårraps eller vårrybs? Vårrapsortene på markedet er seine. Dyrkingen er mest aktuell sør for Oslo, men en kan også lykkes på tidlige lokaliteter lenger nord. Modningen går imidlertid veldig seint når temperaturen blir lav i slutten av sesongen, og høstingen av vårraps kan bli veldig sein. Hvor mye tidligere er å så fall vårrybs, og hvor stor er avlingsforskjellen? Det er det vanskelig å undersøke i forsøk, da stor forskjell i tidlighet ofte vil føre til store fugleskader på de sortene som modner først. I 2010 og 2011 har det imidlertid vært sortsforsøk i rybs og raps på samme skifte på Apelsvoll. Forsøksfeltene har vært beskyttet med nett slik at småfuglene ikke har fått anledning til å forsyne seg. Såtida har vært samtidig, eller med en dags forsinkelse. Til rybsen har det imidlertid bare vært harvet høst og vår, mens det til rapsen har vært høstpløyd. Det ført til noe mer ugras i rybsen enn i rapsen i Det tørre såbedet i 2011 førte også til noe mer ujevn spiring i rybsen enn i rapsen. I begge felt fikk en etterspiring når regnet kom. Tabell 4. Resultater fra sortsforsøk med vårrybs i Norge i 2010 og forsøk forsøk 2011 Sammendrag 3 forsøk % olje i tørrstoff Oljeavling Sein legde % 1 felt Valo , Cordelia , , ,2 45, Apollo , , ,9 45, Juliet , , ,5 45, Eos , , ,9 45, P % 11 i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s.

5 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 7 (1) 139 Tabell 4. Sammenligning av vårrybs og vårraps på Apelsvoll i 2010 og 2011 Sådato Høstedato 2010 Rybs beste sort 8/5 13/ ,2 Raps Sheik 9/5 12/ , Rybs beste sort 26/4 9/ ,3 Raps Sheik 26/4 3/ ,9 En ser av tabellen at rybsen er høstet omtrent en måned tidligere enn rapsen begge årene. Vanninnholdet ved høsting har vært omtrent det samme. Forskjellen på en måned ville vært mindre i områder der rapsen normalt høstes tidligere (se Jord- og Plantekultur 2011 s. 130). Forskjellen i avling mellom Sheik og vårrybssortene var på 25 i 2010, og på 73 i I gjennomsnitt for de to årene er forskjellen på 50. Noe ugunstigere forhold for rybsen i 2011 kan være litt av årsaken til at forskjellen i avling mellom rybs og raps ble større dette året. Sammendrag I tillegg til avling er sortenes tidlighet av stor betydning. Små forskjeller i tidlighet kan bli viktig langt ut i september. Det er bare de tidligste sortene av vårraps som er aktuelle selv i de beste områdene i Norge. Det er viktig å ta hensyn til lokalklimatiske forhold ved valg av sort. Joplin er den tidligste av sortene, og bør velges dersom en ønsker å dyrke raps i stedet for rybs i store deler av områdene nord for Oslo. Hybridsorten Brando og linjesortene Mosaik er meget gode alternativ til Sheik for områdene med noe lengre veksttid. Hybridsorten Majong er interessant under norske forhold, og bør prøves videre. For store deler av korndyrkingsområdene vil vårraps bli for seint moden, også de tidligste sortene. Det er viktig med tilgang på gode vårrybssorter for å kunne ha gode vekstskifter i kornområdene på Nord-Østlandet og i Midt-Norge. Bilde 1. Hybridraps (til høyre) dekker noe bedre tidlig i sesongen enn linjesortene. Foto: SW Seed.