Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Transkript

1 Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen

2 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt gjødsling er vanlig gjødslingsstrategi i hvete. Forsøksaktiviteten på dette området økte på slutten av tallet, i forbindelse med innføring av betaling etter proteininnhold. Også de seinere årene er det gjennomført undersøkelser der gjødslingsstrategier i hvete har vært tema. Riktig gjødsling skal gi grunnlag for gode avlinger, både i mengde og kvalitet, produsert på en måte som gir minst mulig tap av næringsstoff til omgivelsene. Denne artikkelen presenterer resultater fra forsøksserien Vårhvete Delgjødslingstidspunkt og -mengde ( ), samt serien Høsthvete- Delgjødsling, tidspunkt og mengde ( ). Forsøkene ble gjennomført i samarbeid med enheter innen Norsk Landbruksrådgiving. Undersøkelsen ble delfinansiert av Statens Landbruksforvaltning og Yara Norge. Materiale og metoder Vårhvete Dominerende gjødslingsstrategi i vårhvete var lenge vårgjødsling ved såing kombinert med ei delgjødsling utført ved aksskyting. Forskning viste etter hvert at meget høyt proteininnhold er mindre viktig enn tidligere antatt for bakeegenskapene, noe som igjen medførte at betalingen til hvetedyrkeren ble endret i retning av lavere bonus for høyt proteininnhold. Gjødslinga ved aksskyting var hovedsakelig tenkt som ei proteingjødsling, og justeringa av prisene medførte at det ble interessant å vurdere andre delgjødslingstidspunkt. Tidligere forsøksmateriale var begrenset med hensyn til prøving av flere N- trinn ved alternative delgjødslingstidspunkt. På bakgrunn av dette ble forsøksserien Vårhvete Delgjødslingstidspunkt og -mengde startet våren Alle forsøksledd fikk samme grunngjødsling ved såing: 9 i Fullgjødsel. Delgjødsling med henholdsvis 2, 4, 6 og 8 i OPTI-NS (4S) ble utført ved tre ulike utviklingsstadier: Begynnende stråstrekning (BBCH 30-31), flaggbladutvikling (BBCH 37-39) og begynnende aksskyting (BBCH 49-51) (tabell 1). I tillegg var det med ett kontrolledd som ikke ble delgjødslet (ledd 1). Totalt ble det gjennomført 23 godkjente felt i vårhvete i perioden Tabell 1. Forsøksplan for felt med ulike gjødslingsstrategier i vårhvete, Som grunngjødsling ved såing på våren ble det gitt 9 i Fullgjødsel Delgjødsling med OPTI-NS (4S), Total N-mengde Ledd BBCH BBCH BBCH kg pr. daa

3 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 107 Høsthvete Dominerende gjødslingsstrategi i høsthvete var i mange år vårgjødsling ved vekststart kombinert med to delgjødslinger. Den første delgjødslinga ble oftest gitt ved stråstrekning, mens den andre ble utført i tida omkring aksskyting med formål om å sikre høyt proteininnhold. Forskning viste etter hvert at meget høyt proteininnhold er mindre viktig enn tidligere antatt for bakeegenskapene. En forsøksserie i årene konkluderte med at ei delgjødsling i stedet for to er et meget interessant alternativ. Avling og kvalitet opprettholdes, næringsstoffene utnyttes minst like effektivt og dyrkeren sparer kostnader. For å få mer kunnskap om denne strategien, ble det i 2007 startet nye forsøk som var basert på en videreutvikling av tidligere forsøksplaner. Tabell 2 viser forsøksplanen for feltene i høsthvete. Delgjødsling med henholdsvis 4, 6 og 8 i Kalksalpeter ble gitt ved tre ulike utviklingsstadier: Begynnende stråstrekning (BBCH 30-31), stråstrekning (BBCH 32-33) og flaggbladutvikling (BBCH 37-39). I tillegg var det med tre ledd med to ganger delgjødsling, henholdsvis 2+2, 3+3 og 4+4, gitt ved BBCH og aksskyting (BBCH 49-55). Feltene ble anlagt i åker som hadde fått en grunngjødsling ved vekststart på våren med 9 i Fullgjødsel. Totalt ble det gjennomført 25 godkjente felt i høsthvete i perioden Korn Tabell 2. Forsøksplan for felt med ulike gjødslingsstrategier i høsthvete, Som grunngjødsling ved vekststart på våren ble det gitt 9 i Fullgjødsel Delgjødsling med Kalksalpeter, Total N-mengde Ledd BBCH BBCH BBCH BBCH kg pr. daa Resultater Vårhvete Resultatene i sammendrag for 23 felt i perioden viser et høyt avlingsnivå (tabell 3). Alle delgjødslingsledd (ledd 2-13) ga økt avling, proteininnhold og N-opptak i kornet sammenlignet med der det ikke ble delgjødslet (ledd 1). De aller fleste delgjødslingsstrategier medførte også statistisk sikker økning i vannprosent ved høsting, hektolitervekt og tusenkornvekt. Det ble ikke funnet sikre forskjeller i falltall (data ikke vist).

4 108 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Tabell 3. Avling og kvalitet ved ulike gjødslingsstrategier i vårhvete, sammendrag for 23 felt, Delgjødsling med OPTI-NS (4S), BBCH BBCH BBCH Vann Avling Relativ avling Avling og kvalitet Hl-vekt kg Tkv 1 Protein N-opptak Ledd g 1 19, ,2 36,7 11,6 9, , ,5 37,3 12,5 10, , ,7 37,3 13,1 11, , ,8 37,1 13,9 12, , ,9 36,9 14,4 13, , ,8 37,5 12,5 10, , ,1 37,9 13,4 11, , ,5 38,4 14,1 12, , ,2 38,0 14,7 13, , ,0 37,9 12,6 10, , ,4 39,2 13,8 12, , ,8 39,4 14,6 13, , ,7 39,2 15,3 13,7 P <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 LSD 5 0,3 14 0,4 0,9 0,2 0,4 1 Tkv = tusenkornvekt Dersom en ser bort fra ledd 1, har vi en faktoriell forsøksplan med fire N-mengder som faktor A og tre delgjødslingstidspunkt som faktor B (tabell 4). Beregningene viser da at det ikke er sikre samspill mellom N-mengder og delgjødslingstidspunkt for noen av parameterne. Det betyr at det ikke er statistisk sikkert grunnlag for å påstå at økende N-mengde virker forskjellig avhengig av hvilket delgjødslingstidspunkt som velges. Fordi det ikke ble funnet sikre samspillseffekter, presenteres resultater bare for hovedeffektene. Tabell 4. Hovedeffekter av N-mengder ved delgjødsling (faktor A) og tidspunkt for delgjødsling (faktor B). Sammendrag for 23 felt i vårhvete, Avling og kvalitet Vann Avling Rel. avling Hl-vekt kg Tkv 1 g Protein N-opptak Legde (4 felt) Faktor A. N-mengde ved delgj. 2 19, ,8 37,5 12,5 10, , ,1 38,2 13,4 11, , ,3 38,3 14,2 12, , ,3 38,0 14,8 13,6 15 P i.s (9,3) i.s i.s < 0,01 < 0,01 1,2 LSD 5 0,5 0,7 9 Faktor B. Tidspkt. for delgj. BBCH , ,7 37,2 13,5 12,1 17 BBCH , ,2 37,9 13,7 12,2 8 BBCH , ,5 38,9 14,1 12,4 5 P i.s i.s i.s 0,7 0,9 i.s 1,1 LSD 5 1,1 0,4 8 1 Tkv = tusenkornvekt

5 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 109 Tabell 4 viser at proteininnhold og N-opptak økte signifikant med stigende N-mengder gitt ved delgjødsling. Legde av betydning var det bare på fire felt. På disse var det som forventet økende legde med stigende N-mengder. Det er videre en tydelig tendens til meravling for økende N-mengder. Sein delgjødsling ga høyere tusenkornvekt og proteininnhold enn det tidlig delgjødsling gjorde. På feltene med legde ble det registrert noe mer legde etter tidlig enn etter sein delgjødsling. Avlingsmengde er bygd opp av komponentene antall aks, antall korn pr. aks og kornvekt. Kornvekt er eneste avlingkomponent som kan påvirkes i særlig grad ved seineste delgjødsling. Det å vente med delgjødsling til begynnende aksskyting har ikke gitt noen statistisk sikker avlingsreduksjon. Den høyere kornvekta ved sein delgjødsling, som resultatene for tusenkornvekt viser, har dermed kompensert for mindre respons på de to andre avlingskomponentene. som det to delgjødslinger gjorde (tabell 5). Og med ei delgjødsling sparer man både arbeid, energi og dermed kostnader knyttet til gjødselhåndtering. Det var ikke sikre forskjeller i avlingsrespons mellom ulike valg av tidspunkt for denne ene delgjødslinga. Begynnende stråstrekning (BBCH 30-31), to-tre leddknuter kjennbare (BBCH 32-33) og flaggbladutvikling (BBCH 37-39) var tidspunktene som ble sammenlignet. Strategiene som ble prøvd medførte ikke sikre forskjeller i vanninnhold i kornet ved høsting. Ved alle delgjødslingstidspunkt var det statistisk sikker økning i proteininnholdet med økende N-mengde. Ved samme N-mengde gitt ved delgjødsling var det sikker økning i proteininnholdet for å gjødsle ved flaggbladutvikling sammenlignet med de andre tidspunktene som ble prøvd. To delgjødslinger ga ikke høyere proteininnhold enn ei delgjødsling, dersom total N-mengde var den samme. De ulike gjødslingsstrategiene medførte ingen sikre forskjeller i falltall (data ikke vist). Korn Verken N-mengder eller tidspunkt for delgjødsling har hatt noen sikker effekt på vannprosent ved høsting eller hektolitervekt. Høsthvete Totalt i perioden ble det utført 25 godkjente felt i denne serien. Oppsummert viser resultatene at ei delgjødsling ga minst like høy avling og kvalitet Hektolitervekt og tusenkornvekt økte noe dersom en delgjødslet ved flaggbladutvikling sammenlignet med ved begynnende stråstrekning. Ved to delgjødslinger sammenlignet med ei delgjødsling, når denne ble utført ved begynnende stråstrekning, var det statistisk sikker økning i hektolitervekt og tusenkornvekt. N-opptaket i kornet var høyere der en delgjødslet ved flaggbladutvikling i forhold til der delgjødslinga ble utført ved begynnende stråstrekning, denne for- Tabell 5. Avling og kvalitet ved ulike gjødslingsstrategier i høsthvete, sammendrag for 25 felt, Delgjødsling med Kalksalpeter, BBCH BBCH BBCH BBCH Vann Avling Rel. avling Avling og kvalitet Hl-vekt kg Tkv 1 g Protein N-opptak Legde (6 felt) Ledd , ,5 40,9 11,3 11, , ,7 41,2 11,7 12, , ,7 40,9 12,3 13, , ,5 40,8 11,2 11, , ,9 41,0 12,0 13, , ,2 41,0 12,5 13, , ,0 41,8 11,6 12, , ,5 41,8 12,5 13, , ,7 41,9 13,0 14, , ,9 42,0 11,3 12, , ,2 42,2 12,0 12, , ,4 42,1 12,6 13,8 32 P i.s <0,01 <0,01 0,1 <0,01 <0,01 i.s (7,9) LSD ,4 0,8 0,3 0,4 1 Tkv = tusenkornvekt

6 110 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) skjellen er statistisk sikker. På seks av de 25 feltene var det legde. Det var ingen sikre forskjeller i legde mellom de ulike strategiene, men en tendens til litt mer legde med stigende N-gjødsling, særlig ved den tidligste delgjødslinga. Oppsummering Delt gjødsling er en fornuftig og helt dominerende strategi ved dyrking av hvete. Ved delgjødslingstidspunktet kan bestandets potensial vurderes og gjødselmengden tilpasses dette. Denne justeringsmuligheten representerer en potensiell økonomisk og miljømessig gevinst. Undersøkelsene dokumenterer at vårgjødsling kombinert med ei delgjødsling kan anbefales både til vår- og høsthvete. Resultatene for avling og kvalitet viser at man kan være fleksibel med hensyn til valg av tidspunkt for delgjødsling innenfor intervallet begynnende stråstrekning til nærmere aksskyting. Nedbørsforholdene har betydning for responsen på delgjødsling. Det kan skje at gjødsla blir liggende uoppløst på overflaten, mens plantene utvikler seg forbi stadier der responsen på tilført gjødsel er størst. Dette taler for å delgjødsle relativt tidlig i nevnte intervall. Fordeler med sein delgjødsling er at en har mer informasjon om avlingspotensialet og dermed gjødslingsbehovet, samt at en stimulerer mer til økt proteininnhold dersom det er ønskelig.