Vedlegg. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen

Transkript

1 291 Vedlegg Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen

2 292 Forsøksmetodikk og statistiske begreper Dette vedlegget gir en kort oversikt over statistiske begreper som er brukt for å forklare resultatene i forsøk. Noen prinsipper ved forsøksgjennomføring er også nevnt. Det er ikke mange begreper som er forklart her, men de som vanligst finnes i artiklene i boka, finner du igjen her. Forklaringen til hvert av begrepene er forsøkt gjort enkelt, noe som kan gå litt ut over nøyaktigheten i forklaringa. Hensikten med oversikten er at lesere som ikke har mye kjennskap til statistikk skal kunne tolke resultatene som finnes i de enkelte artiklene på riktig måte. Forsøksgjennomføring, feltforsøk Hensikten med gjennomføring av markforsøk eller karforsøk kan være flere. Svært ofte er viktigste grunnen å framskaffe kunnskap for å kunne gi praktiske råd til bønder om dyrkingsteknikk, sortsvalg m.m. For å kunne gi sikre nok råd, er det nødvendig: å gjenta forsøksbehandlingene flere ganger i hvert forsøksfelt (pga. jordvariasjon) å ha forsøksfelter på flere steder (pga. jordvariasjon, ulik dyrkingspraksis og klimavariasjon) å gjenta forsøkene i flere år (pga. klimavariasjon) Statistiske begreper Forsøksdataene blir behandlet statistisk. Forskjellene som måles blir uttrykt ved statistiske begreper som sier noe om hvor sikre disse forskjellene er. Nedenfor følger en forklaring til begreper som oftest er brukt: Signifikans. Verdiene som presenteres i tabeller og figurer er oftest gjennomsnitt av mange målinger. Ofte er det stor variasjon i materialet som disse gjennomsnittsverdiene framkommer av. Det er derfor ikke alltid opplagt at forskjellige behandlinger gir forskjellig resultat, selv om gjennomsnittsverdiene tilsier det. Ofte oppgis det at det er signifikante forskjeller på behandlingene. Dette kan oversettes til at det er reelle forskjeller på behandlingene. Ikke-signifikante forskjeller er følgelig observerte forskjeller som man ikke kan si med sikkerhet er reelle forskjeller. Signifikansnivå betyr grad av sikkerhet. Signifikansnivået angis i denne boka oftest med P %. P % viser sikkerheten i beregningene (signifikansnivået). Å forstå P % riktig er ikke helt enkelt, men essensen i denne verdien er at dersom P % er under 5 (eller P er under 0,05), er det rimelig å hevde at det er reel forskjell mellom behandlingene. P % opp til 20 kan av og til angis til informasjon, men etter som P % øker, øker usikkerheten. Ofte brukes i.s. (ikke signifikant) eller n.s. (non significant) dersom P %, og dermed usikkerheten, blir stor. I enkelte tilfeller brukes stjerner for å markere signifikans. En stjerne tilsvarer P % < 5, to stjerner tilsvarer P % < 1 og tre stjerner tilsvarer P % < 0,1. Det er ikke sikkert at det er forskjell på alle behandlingene/leddene i forsøket selv om P % er mindre enn 5. For å finne ut hvilken av behandlingene som er forskjellige fra hverandre, beregnes ofte LSD verdi. LSD (Least Significant Difference = minste sikre forskjell). Tallet brukes til å sammenlikne de ulike resultatene for behandlingene som er utført. Beregnes bare dersom P % er mindre enn 5. Dersom differansen mellom to behandlinger er større enn LSD-verdien, kan vi si at det er signifikant forskjell mellom de to behandlingene. CV % = variasjonskoeffisienten. CV % er et mål på hvor nøyaktig et forsøk er, og beregnes som standardavviket i prosent av gjennomsnittet. En høy CV % vil som oftest bety at forsøket har vært ujevnt. Som en tommelfingerregel bør CV % for avling være mindre enn 10. Lave gjennomsnittsavlinger kan imidlertid gi relativt høy CV % selv om forsøket er forholdsvis jevnt. Kvaliteten av forsøket baseres derfor på en samlet vurdering av CV %, forsøkets middelfeil og notater om feltkvalitet gjort gjennom vekstsesongen.

3 238 Anne Kari Bergjord et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Utviklingsstadier i korn Utviklingsstadier i korn 293 I flere av artiklene i denne publikasjonen blir det referert til Zadoks skala for å beskrive kornplantenes utviklingsstadium. Figur 1 viser Zadoks tallkoder for en del sentrale utviklingsstadier. 11 Første blad folder seg ut I 12 flere av Andre artiklene blad folder i denne seg publikasjonen ut blir det referert til Zadoks skala for å beskrive kornplantenes utviklingsstadium. Figur 1 viser Zadoks tallkoder for en del sentrale utviklingsstadier. 21 Hovedskudd og ett buskingsskudd Første Hovedskudd blad folder og seg to ut buskingsskudd 12 Andre blad folder seg ut Hovedskudd Strekningsvekst og ett buskingsskudd før synlig leddknute Hovedskudd 1. leddknute og to synlig buskingsskudd leddknute synlig 30 Strekningsvekst før synlig leddknute leddknute synlig 37 Flaggblad så vidt synlig leddknute synlig 39 Bladørene til flaggbladet så vidt synlige 37 Flaggblad så vidt synlig Bladørene Flaggbladets til flaggbladet bladslire så begynner vidt synligeå strekke seg 44 Holken sveller 41 Flaggbladets bladslire begynner å strekke seg 47 Flaggbladslira åpner seg 44 Holken sveller Flaggbladslira Første snerp åpner synlig seg 49 Første snerp synlig 51 Første småaks så vidt synlig Første Aksskyting småaks er så vidt fullstendig synlig 59 Aksskyting er fullstendig Melkestadiet Melkestadiet Gulmodning 92 Høstemodent korn korn Busking Strekning Skyting Blomstr Modning Zadoks/ BBCH Figur Figur Utviklingsstadier i i korn. Zadoks (BBCH). Gulmodningsstadiet defineres som som det det tidspunktet i i modningsforløpet når når stofftransporten inn inn til til kornet avsluttes. avsluttes. Dette skjer når skjer vanninnholdet når vanninnholdet er kommet er kommet ned i ned i 38-40%. Hele Hele planta planta er da er gul, da bortsett gul, bortsett fra grønne fra grønne leddknuter leddknuter og Dette litt og grønt litt grønt på begge på begge sider sider av disse. av disse. Ofte Ofte er det er også det også noe grønt noe grønt i igjen i igjen i bukfura i bukfura på kornet. på kornet. Gulmodning Gulmodning tilsvarer tilsvarer Zadoks Vedlegg

4 294 Notater

5 295 Notater

6 296 Notater

7 Bioforsk FOKUS Mat, miljø og muligheter Bioforsk er et forskningsinstitutt med spisskompetanse innen landbruk, matproduksjon, miljø og ressursforvaltning. Bioforsk har også fokus på forskningsbasert innovasjon og verdiskaping. Bærekraftig ressursbruk er en grunnleggende premiss. Bioforsk skal levere faglig kunnskap som næring, forvaltning og samfunnet ellers etterspør og med relevans til store utfordringer, regionalt, nasjonalt og globalt, slik som klimaendringer, biomangfold, fattigdom og global handel. Bioforsk har som mål å være en regional, nasjonal og internasjonal konkurransedyktig produsent av kunnskap, tjenester og løsninger. Bioforsk er representert i alle landsdeler. Frederik A. Dahls vei 20, N-1430 Ås Telefon: E-post: [email protected]