Forsøksmetodikk og statistiske begreper

Transkript

1 Vedlegg

2 418 Vedlegg / Grønn kunnskap 9 (1) Forsøksmetodikk og statistiske begreper Dette vedlegget gir en kort oversikt over statistiske begreper som er brukt for å forklare resultatene i forsøk. Noen prinsipper ved forsøksgjennomføring er også nevnt. Det er ikke mange begreper som er forklart her, men de som vanligst finnes i artiklene i boka, finner du igjen her. Forklaringen til hvert av begrepene er forsøkt gjort enkelt, noe som kan gå litt ut over hvor korrekt det er. Hensikten med oversikten er at lesere som ikke har kjennskap til statistikk skal kunne tolke resultatene som finnes i de enkelte artiklene på riktig måte. Forsøksgjennomføring Hensikten med gjennomføring av markforsøk eller karforsøk kan være flere. Svært ofte er viktigste grunnen å framskaffe kunnskap for å kunne gi praktiske råd til bønder om dyrkingsteknikk, sortsvalg m.m. For å kunne gi sikre nok råd, er det nødvendig: å gjenta forsøksbehandlingene flere ganger i hver forsøksserie (pga. jordvariasjon) å ha forsøksfelter på flere steder (pga. jordvariasjon, ulik dyrkingspraksis og klimavariasjon) å gjenta forsøkene i flere år (pga. klimavariasjon)

3 Vedlegg / Grønn kunnskap 9 (1) 419 Statistiske begreper Forsøksdataene blir behandlet statistisk. Forskjellene som måles blir uttrykt ved statistiske begreper som sier noe om hvor sikre disse forskjellene er. Nedenfor følger en forklaring til begreper som oftest er brukt: Signifikans. Verdiene som presenteres i tabeller og figurer er oftest gjennomsnitt av mange målinger. Ofte er det stor variasjon i materialet som disse gjennomsnittsverdiene framkommer av. Det er derfor ikke alltid opplagt at forskjellige behandlinger gir forskjellig resultat, selv om gjennomsnittsverdiene tilsier det. Ofte oppgis det at det er signifikante forskjeller på behandlingene. Dette kan oversettes til at det er reelle forskjeller på behandlingene. Ikke-signifikante forskjeller er følgelig observerte forskjeller som man ikke kan si med sikkerhet er reelle forskjeller. Signifikansnivå betyr grad av sikkerhet. Signifikansnivået angis i denne boka oftest med P%. P% viser sikkerheten i beregningene (signifikansnivået). Å forstå P% riktig er ikke helt enkelt. Men essensen i denne verdien er at dersom P% er under 5, er det rimelig å hevde at det er reel forskjell mellom behandlingene. P% opp til 20 kan av og til angis til informasjon, men etter som P% øker, øker usikkerheten. Ofte brukes i.s. (ikke signifikant) eller n.s. (non significant) dersom P%, og dermed usikkerheten, blir stor. I enkelte tilfeller brukes stjerner for å markere signifikans. En stjerne tilsvarer P% < 5, to stjerner tilsvarer P% < 1 og tre stjerner tilsvarer P% < 0,1. Det er ikke sikkert at det er forskjell på alle behandlingene/leddene i forsøket selv om P% er mindre enn 5. For å finne ut hvilken av behandlingene som er forskjellige fra hverandre, må en LSD 5% verdi beregnes. LSD 5% (Least Significant Difference = minste sikre forskjell). Tallet brukes til å sammenlikne de ulike resultatene for behandlingene som er utført. Beregnes bare dersom P% er mindre enn 5. Dersom differansen mellom 2 behandlinger er større enn LSD-verdien, kan vi si at det er signifikant forskjell mellom de to behandlingene. CV% = variasjonskoeffisienten. CV% er et mål på hvor nøyaktig et forsøk er, og beregnes som standardavviket i prosent av gjennomsnittet. En høy CV% vil som oftest bety at forsøket har vært ujevnt. Som en tommelfingerregel bør CV% for avling være mindre enn 10. Lave gjennomsnittsavlinger kan imidlertid gi relativt høy CV% selv om forsøket er forholdsvis jevnt. Kvaliteten av forsøket baseres derfor på en samlet vurdering av CV%, forsøkets middelfeil og notater om feltkvalitet gjort gjennom vekstsesongen.

4 420 Vedlegg / Grønn kunnskap 9 (1) Utviklingsstadier i korn I flere av artiklene i denne publikasjonen blir det referert til Zadoks (BBCH) skala for å beskrive kornplantenes utviklingsstadium. Figur 1 viser Zadoks tallkoder for en del sentrale utviklingsstadier. 11 Første blad folder seg ut 12 Andre blad folder seg ut 21 Hovedskudd og ett buskingsskudd 22 Hovedskudd og to buskingsskudd 30 Strekningsvekst før synlig leddknute leddknute synlig leddknute synlig 37 Flaggblad så vidt synlig 39 Bladørene til flaggbladet så vidt synlige 41 Flaggbladets bladslire begynner å strekke seg 44 Holken sveller 47 Flaggbladslira åpner seg 49 Første snerp synlig 51 Første småaks så vidt synlig 59 Aksskyting er fullstendig 75 Melkestadiet Frøplante Busking Strekning Skyting Zadoks skala Figur 1. Utviklingsstadier i korn. Zadoks (BBCH) Gulmodningsstadiet defineres som det tidspunktet i modningsforløpet når stofftransporten inn til kornet avsluttes. Dette skjer når vanninnholdet er kommet ned i 38-40%. Hele planta er da gul, bortsett fra grønne leddknuter og litt grønt på begge sider av disse. Ofte er det også noe grønt i bukfura på kornet. Gulmodning tilsvarer Zadoks 87.

5 Grønn kunnskap I denne serien bringes forskningsresultater skrevet direkte til praktisk bruk og til undervisning. Hver utgave kan inneholde en eller flere artikler. For fullstendig oversikt, bestilling og søk i Grønn kunnskap viser vi til Anvendt forskning og kunnskapsformidling i alle landsdeler Planteforsk er ledende i anvendt forskning og utvikling innenfor planteproduksjon, og et nasjonalt kompetansesenter i plantefaglige spørsmål. 400 medarbeidere har som mål at ny kunnskap skal komme raskt til praktisk nytte i form av konkrete produkter, tjenester og løsninger. Fordi vi har enheter i alle klimasoner er det stor bredde i forskningen, og vår kompetanse strekker seg over fagområder som hagebruk, jordbruk, plantehelse, grøntanlegg, økologisk landbruk, kulturlandskap, bioteknologi, natur og miljø. Planteforsk Hovedkontoret Postboks 100, 1431 Ås Tlf.: , Faks: E-post: headoffice@planteforsk.no