Økologisk korndyrking i Nordens Grønne Belte
|
|
- Magnhild Abrahamsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Økologisk korndyrking i Nordens Grønne Belte Resultat fra sorts- og pløyetidsforsøk Lars Nesheim 1), Per-Erik Nemby 2), Hanna Arvidsson 3), Anders Eggen 4), Håvar Hanger 4), Solrun Kolstad 5) og Lars Ericson 6) 1) Planteforsk Kvithamar, Stjørdal, Norge 2) SLU Forskningsstationen Ås, Östersund, Sverige 3) Länsstyrelsen i Jämtland, Östersund, Sverige 4) Midtnorsk Økoring, Klett, Norge 5) Trøndelag forsøksring, Steinkjer, Norge 6) SLU Institutionen för norrländsk jordbruksvetenskap, Umeå, Sverige Delrapport fra Interreg-prosjektet Økologisk korndyrking i Nordens Grønne Belte Stjørdal/Östersund/Klett/Steinkjer Innledning Hovedmålet med prosjektet var å øke produksjonen av økologisk korn i Jämtland og Trøndelag. Og det ville en oppnå ved å skaffe oversikt over faktorer som begrenser omfanget av økologisk kornproduksjon og ved å styrke kunnskapsgrunnlaget om næringsforsyning og dyrkingsteknikk. I tillegg ble det lagt stor vekt på å utveksle erfaringer om økologisk kornproduksjon mellom gårdbrukere, rådgivere og forskere på begge sider av grensen. Valg av sorter kan være avgjørende for om en lykkes med økologisk korndyrking. Omfanget av prøving av byggsorter i økologisk dyrking er lite både i Jämtland og Trøndelag. En valgte derfor å gjennomføre en sortsprøving med de antatt mest aktuelle svenske og norske sortene i et felles forsøksopplegg. I tillegg har en gjennomført noen forsøk med tidspunkt for pløying av eng for å undersøke virkningen av frigjøring av næringsstoff. De aller fleste forsøkene har vært besøkt i forbindelse med studieturer og markdager. Materiale og metoder Sortsforsøk Det ble valgt ut ni sorter av bygg, med til dels svært ulike krav til veksttid. Det kan være noe ulik oppfatning av hvor tidlige sortene er. Her har en rangert sortene slik (basert på opplysninger fra norske sortskataloger og fra Svalöf Weibull): Rolfi (finsk, 3 dager tidligere enn Olsok), Arve (norsk, 2 dagar seinare enn Rolfi), Olsok (norsk, 3 dager seinere enn Rolfi), Gaute (norsk, 5 dager seinere enn Rolfi), Ven (norsk, 7 dager seinere enn Rolfi), Edel (norsk, 10 dager seinere enn Rolfi), Kinnan (svensk 2-rads sort, var med bare i 2003, 12 dager seinere enn Rolfi), Sunnita (svensk 2-rads sort, var med i , 10 dager seinere enn Rolfi), Vanja (svensk 2-rads sort, 9 dager seinere enn Rolfi), Rekyl (svensk 2- rads sort, 12 dager seinere enn Rolfi).
2 Sortene ble sådd på småruter på økologisk omlagt åker gjødsla med husdyrgjødsel. Det ble brukt to ulike såmengder; 400 eller 500 spiredyktige kjerner per kvadratmeter. I årene 2003, 2004 og 2005 ble det høstet ett felt på Planteforsk Kvithamar i Stjørdal, ett felt på forskningsstasjonen Ås i Östersund og ett felt hos Karl-Erik Dahlgren i Ragunda. I 2003 ble det høstet ett felt hos Svein Snopestad i Haltdalen, og i 2004 og 2005 ble det høstet ett felt hos Gaute Rømo i Steinkjer. På feltene i Ås og på Kvithamar ble det etter tromling sådd ett sådrag med italiensk raigras på tvers av sårutene, i enden av hver rute. Ved gulmodning ble en 0,5 m 2 stor flate i raigrasbeltet klippet med en høgde på ca 3 cm, og prøven ble sortert i fraksjonene bygg, raigras og øvrige arter for å vurdere konkurransekraften mot ugras. Når kornplantene var ca. 30 cm høge ble alle ugrasplanter plukket på 2 prøveflater à 0,25 m 2 på hver rute. Ugrasveging ( , ) og sortering ( , ) ble bare gjennomført på Kvithamar. I 2005 ble ett gjentak i feltet på Kvithamar ugrasharvet den 2. juni (Zadoks 13), på tvers av såretningen. Registrering av plantesjukdommer er gjennomført på noen av de norske feltene. Vanninnhold ved høsting ble bare registrert i prøver fra de norske feltene. Hektolitervekt ble målt i de fleste feltene. Analyse av proteininnhold i kornet foreligger bare fra feltet på Kvithamar i Pløyetidsforsøk Det ble lagt opp til følgende jordarbeiding og pløyetidspunkt: A. Gjenvekst på eng skal høstes til normal tid. Sein høstpløying. B. Gjenvekst på eng skal høstes til normal tid. Stubbearbeiding rett etter slått samt ytterligere en gang til i september. Sein høstpløying. C. Gjenvekst på eng skal høstes til normal tid. Tidlig høstpløying D. Gjenvekst på eng skal høstes til normal tid. Ingen høstbehandling. Vårpløying I alt fire forsøksfelter ble lagt ut på flerårig eng med god og jevn bestand av kløver. Pløyebredden skulle være 5-6 meter og lengden av pløyeruta skulle være minst 15 meter. Feltene ble ikke gjødsla og det ble sådd èn byggsort på tvers av pløyeretningen. To felt ble anlagt og høstet ved forskningsstasjonen i Ås, ett hos Frode Stormo i Åsen og ett felt ble gjennomført hos Eivind Bakk i Melhus. I Ås ble det i 2004 tatt ut jordprøver i sjiktet 0-30 cm for analyse av mineralsk nitrogen den 1. juni, 1. juli og 9. august. I 2005 ble det tatt jordprøver i sjiktene 0-30 cm og cm i den 3. juni (rett etter spiring) og den 29. juni (før skyting). Resultat Sortsforsøk Det var ingen sikre forskjeller i mengde ugras mellom sortene ved en plantehøyde på ca. 30 cm på feltene på Kvithamar i 2003 og 2005 (Tabell 1). Men ved sortering av prøver tatt ut i beltet sådd med flerårig raigras ved gulmodning, var det mer raigras og ugras på rutene sådd med sorten Arve enn på ruter sådd med andre sorter (Tabell 1). På feltene på Kvithamar ble ugrasmengden bedømt skjønnsmessig på buskingsstadiet ved bruk av skalaen Ved disse 2
3 registreringene var det ingen sikre forskjeller mellom sortene. I 2005 ble det ene gjentaket på feltet på Kvithamar ugrasharvet, og selv om ugrasmengden var tre ganger så stor målt som friskvekt i gram per 0,25 m 2 på uharva ruter, var forskjellene ikke statistisk sikre. Tabell 1. Prosentvis fordeling av tørrvekt mellom bygg, raigras og ugras ved høsting rundt gulmodning og mengde ugras ved en plantehøyde på ca. 30 cm (friskvekt i g/0,25 m 2 ) på feltet på Kvithamar i 2003 og Sort bygg raigras ugras bygg raigras ugras Ugras, g/0,25 m 2 Arve Olsok Gaute Ven Rolfi Edel Sunnita Vanja Rekyl Sign. 2 ** * ns *** *** *** ns ns 1 I 2003 var sorten Kinnan med i stedet for Sunnita. 2 P- < 5,0 = * P- <1,0 = ** P- < 0,1 = *** Ugras, g/0,25 m 2 I 2003 ble det registrert sjukdomsangrep på feltet i Haltdalen, og det var mer byggbrunflekk (kornbladfläcksjuka) på sorten Ven (9 ) enn på de andre sortene (0-3 ). Det var små angrep av sjukdom på de norske feltene i 2004 og ingen sikre forskjeller mellom sortene. I 2005 ble det registrert sjukdom på Kvithamar. Det var lite angrep av grå øyeflekk og spragleflekk, men stort angrep av byggbrunflekk. Det var mer angrep på sortene Arve og Ven (30 ) og Olsok og Gaute (20 ) enn på de andre sortene (6-13 ). Det ble analysert for proteininnhold bare på Kvithamar i Det var ingen sikre forskjeller mellom sortene og innholdet varierte fra 8,5 til 10,7. Tabell 2. Resultat fra sortsforsøk i Vanninnhold i prosent ved høsting Sort Haltdalen Kvithamar Steinkjer Kvithamar Steinkjer Kvithamar Arve 26,3 22,4 19,2 20,6 28,8 23,3 Olsok 29,8 23,3 18,6 18,1 26,4 23,2 Gaute 27,1 22,6-18,6 26,2 23,2 Ven 23,6 22,2 19,4 20,4 26,1 24,1 Rolfi 27,6 22,2 19,9 20,5 29,1 22,8 Edel 23,0 21,1 20,8 25,4 26,2 26,3 Sunnita 1 26,6 27,9 23,3 26,0 26,9 28,2 Vanja 26,5 23,0 21,6 23,0 25,1 24,3 Rekyl 24,2 24,8 22,3 27,3 27,0 27,9 Sign. 2 * *** *** *** * ** 1 I 2003 var sorten Kinnan med i stedet for Sunnita. 2 P- < 5,0 = * P- <1,0 = ** P- < 0,1 = *** Det er forventet at tidlige sorter skal ha lavere vanninnhold ved høsting enn sene sorter. For feltet i Haltdalen i 2003 stemmer vanninnholdet på de ulike sortene dårlig med forventa tidlighet (Tabell 2). For eksempel hadde sorten Edel et vanninnhold på 23,0 og sorten 3
4 Olsok et innhold på 29,8, men Edel skal være ca 7 dager senere enn Olsok. På de andre feltene var det bedre overensstemmelse mellom vanninnhold og tidlighet (Tabell 2). Hektolitervekten var generelt noe høyere for to-rads sortene Sunnita, Kinnan, Vanja og Rekyl enn for seks-rads sortene (Tabell 3). Det var en del nivåforskjeller mellom feltene. Tabell 3. Resultat fra sortsforsøk i Hektolitervekt i kg ved høsting Sort Halt dalen Kvithamar Ås Steinkjer Kvithamar Ås Ragunda Kvithamar Ragunda Arve 64,4 63,3 61,1 67,8 66,1 61,7 56,0 58,7 55,5 Olsok 62,7 65,4 63,4 68,7 67,4 62,2 56,6 62,3 58,9 Gaute 62,1 64,2 64,0 67,3 63,4 58,9 59,3 58,5 Ven 64,0 63,4 66,1 70,4 67,4 66,4 61,3 58,6 58,8 Rolfi 61,9 63,0 62,8 65,3 65,3 62,8 57,4 58,5 55,8 Edel 64,9 64,1 62,6 70,1 66,3 64,6 56,3 60,5 57,6 Sunnita 1 65,4 65,0 65,1 71,2 69,0 67,9 65,9 66,9 64,4 Vanja 65,3 68,5 65,5 71,2 70,3 68,6 65,7 66,8 64,6 Rekyl 68,0 69,3 69,4 73,5 70,9 69,8 66,2 67,6 62,2 Sign. 2 ** *** *** *** *** *** *** *** *** 1 I 2003 var sorten Kinnan med i stedet for Sunnita. 2 P- < 5,0 = * P- <1,0 = ** P- < 0,1 = *** Såmengden hadde ingen innvirkning på avling i form av kilo korn per hektar, med ett unntak. I feltet på Ås i 2004 var det statistisk sikker større avling ved største såmengd, ca. 50 kg ekstra såkorn per hektar gav en avlingsøkning på 240 kg. For alle feltene i 2003 var det sikre forskjeller mellom sortene, men i og med at rangeringen varierte, var det ikke sikre forskjeller i middel for alle feltene (Tabell 4). Feltet i Ragunda hadde lågt avlingsnivå, og rangeringen skilte seg litt fra de andre tre feltene. I middel var det sortene Gaute, Rolfi, Rekyl og Edel som gav mest avling. Tabell 4. Resultat fra sortsforsøk i Kilo korn per hektar. Sort Haltdalen Kvithamar Ås Ragunda Middel 4 felt Arve 3500 (7) 3750 (6) 2400 (9) 820 (7) 2610 (9) Olsok 2860 (9) 4160 (3) 2720 (7) 880 (6) 2650 (7) Gaute 3900 (3) 4860 (1) 2710 (8) 1430 (1) 3220 (1) Ven 3640 (6) 3670 (8) 3080 (2) 770 (8) 2790 (5) Rolfi 3800 (4) 4450 (2) 2920 (5) 1000 (4) 3040 (2) Edel 3990 (2) 3870 (4) 3160 (1) 560 (9) 2890 (4) Kinnan 3760 (5) 3690 (7) 2730 (6) 960 (5) 2780 (6) Vanja 2930 (8) 3520 (9) 2970 (3) 1160 (3) 2640 (8) Rekyl 4020 (1) 3850 (5) 2950 (4) 1180 (2) 3000 (3) Sign. 1 * *** * *** ns 1 P- < 5,0 = * P- <1,0 = ** P- < 0,1 = *** I 2004 var avlingsnivået noe høgere enn året før, og særlig var avlingene store i feltet på Steinkjer (Tabell 5). Med unntak for feltet i Ragunda gav Edel størst avling. Også sortene Gaute og Vanja gjorde det godt på alle felt. 4
5 Tabell 5. Resultat fra sortsforsøk i Kilo korn per hektar. Sort Kvithamar Steinkjer Ås Ragunda Middel 4 felt Arve 3240 (8) 5660 (3) 3650 (4) 2920 (9) 3870 (7) Olsok 3500 (6) 5540 (4) 3570 (6) 3340 (6) 3990 (5) Gaute 3920 (2) (2) 4250 (1) - Ven 3630 (4) 6020 (2) 3590 (5) 3500 (5) 4190 (3) Rolfi 3340 (7) 5100 (8) 3320 (7) 3210 (8) 3740 (8) Edel 4170 (1) 6400 (1) 3880 (1) 3270 (7) 4430 (1) Sunnita 3230 (9) 5290 (7) 3060 (9) 3980 (3) 3890 (6) Vanja 3780 (3) 5410 (5) 3690 (3) 4240 (2) 4280 (2) Rekyl 3520 (5) 5350 (6) 3280 (8) 3950 (4) 4030 (4) Sign. 1 ** *** ** *** ns 1 P- < 5,0 = * P- <1,0 = ** P- < 0,1 = *** I 2005 var det ingen sikre avlingsforskjeller for feltene i Ås og i Ragunda og i middeltala for alle fire felt (Tabell 6). Også dette året gav Edel og Rekyl stor avling på Kvithamar. En kan legge merke til at Edel var dårligste sort i feltet på Steinkjer, mens den året før var beste sort. Dette kan trolig forklares med at Edel klarte seg dårligere i den våte og kalde våren i 2005 enn ved varmere forhold i Tabell 6. Resultat fra sortsforsøk i Kilo korn per hektar. Sort Kvithamar Steinkjer Ås Ragunda Middel 4 felt Arve 2220 (9) 2040 (8) 2280 (1) 1740 (7) 2070 (9) Olsok 2730 (4) 2260 (6) 2130 (3) 1720 (8) 2210 (5) Gaute 2620 (5) 2280 (5) 2130 (3) 1750 (6) 2200 (6) Ven 2350 (8) 2250 (7) 2120 (5) 1650 (9) 2190 (7) Rolfi 2660 (6) 2440 (3) 2140 (2) 1850 (5) 2270 (4) Edel 3070 (1) 2010 (9) 2110 (6) 2100 (1) 2320 (2) Sunnita 2640 (7) 2370 (4) 1730 (9) 1990 (3) 2180 (8) Vanja 2750 (3) 2520 (2) 1970 (8) 2030 (2) 2320 (2) Rekyl 2840 (2) 2570 (1) 2050 (7) 1980 (4) 2360 (1) Sign. 1 * ** ns ns ns 1 P- < 5,0 = * P- <1,0 = ** P- < 0,1 = *** I Tabell 7 er det vist sammendrag for tre år på Kvithamar og i Ås og for årene 2004 og 2005 i Steinkjer og i Ragunda. Sammendraget av 11 felt omfatter alle feltene som er vist i tabellene 1-3, med unntak for feltet i Steinkjer i 2004 (fordi Gaute ikke var med). Både på Kvithamar og i Ås var Edel og Gaute blant de beste sortene og Arve og Sunnita blant de dårligste. I Ragunda var derimot Sunnita en av de beste sortene sammen med Vanja og Rekyl. Pløyetidsforsøk På grunn av stor variasjon innen og mellom de store pløyerutene, var det ingen sikre avlingsforskjeller mellom pløyetidspunktene for tre av feltene, selv om forskjellene var relativt store (Tabell 8). Men på feltet i Ås i 2005 gav sein høstpløying uten stubbarbeiding sikker lågere avling enn tidlig høstpløying og vårpløying (Tabell 8). På dette feltet var det misvekst på en av tre ruter på A-leddet, og avlingsmengden og innholdet av mineralsk nitrogen er korrigert. 5
6 Tabell 7. Resultat fra sortsforsøk i , sammendrag. Kilo korn per hektar. Sort Kvithamar Steinkjer Ås Ragunda Middel 11 felt Arve 3070 (9) 3850 (6) 2770 (7) 2330 (9) 2590 (9) Olsok 3460 (4) 3900 (5) 2800 (5) 2530 (7) 2710 (8) Gaute 3800 (1) (3) 2990 (2) 3060 (1) Ven 3210 (7) 4140 (2) 2920 (2) 2570 (6) 2750 (6) Rolfi 3480 (3) 3770 (8) 2790 (6) 2530 (7) 2830 (5) Edel 3700 (2) 4210 (1) 3050 (1) 2680 (5) 2920 (3) Sunnita (8) 3830 (7) 2510 (9) 2990 (2) 2740 (7) Vanja 3350 (6) 3970 (3) 2880 (3) 3130 (1) 2870 (4) Rekyl 3400 (4) 3960 (4) 2760 (8) 2960 (4) 2930 (2) Sign. 2 ** * ns * ** 1 I 2003 var sorten Kinnan med i stedet for Sunnita. 2 P- < 5,0 = * P- <1,0 = ** P- < 0,1 = *** Tabell 8. Virkning av jordarbeidingsmetode og pløyetidspunkt på kornavling. Kilo korn (15 vann) per hektar. Tall med lik bokstav bak er ikke signifikant forskjellige. Jordarbeiding Åsen 2004 Melhus 2005 Ås 2004 Ås 2005 A. Sein høstpløying 3660a a 2920a B. Stubbarbeiding + sein høstpløying 3660a 3380a 3590a 3320ab C. Tidlig høstpløying 4070a 2900a 3750a 3800c D. Vårpløying 3400a 2710a 3980a 3600bc Det var ingen sikre forskjeller i hektolitervekt og vanninnhold (bare registrert på de norske feltene) mellom pløyetidspunktene. I Ås ble det tatt ut jordprøver for analyse av mineralsk (lettilgjengelig nitrogen) i løpet av sommeren. Resultatene fra 2004 viste ingen forskjeller mellom pløyetidspunktene i tilgangen på nitrogen i vekstlaget, og ingen data for 2004 er vist her. Tabell 9 Innhold av mineralsk nitrat-n (NO 3 -N) og ammonium-n (NH 4 -N) i kg N/ha i sjiktene 0-30 og cm på Ås ved to tidspunkt i vekstsesongen Tall med lik bokstav bak er ikke signifikant forskjellige. 3. juni juni cm cm 0-30 cm cm Jordarbeiding NO 3 NH 4 NO 3 NH 4 NO 3 NH 4 NO 3 NH 4 A. Sein høstpløying 71a 14a 20ab 8a 56a 23a 27a 11a B. Stubbarbeiding + 77a 21a 31b 8a 48a 15a 30a 9a sein høstpløying C. Tidlig høstpløying 85a 28a 49c 8a 67a 18a 40b 10a D. Vårpløying 77a 30a 16a 9a 50a 23a 20a 12a Det virker som innholdet av mineralsk nitrogen i det dypere sjiktet er høyere etter tidlig høstpløying enn etter andre pløyetidspunkt (Tabell 9). Videre er det en tendens til at N- innholdet også i det øverste jordlaget er noe høyere etter tidlig høstpløying, men forskjellene er ikke statistisk sikre. Bedre tilgang på lettløselig nitrogen har også gitt større avling (Tabell 8). Årsaken til at det var mer mineralsk nitrogen etter tidlig høstpløying kan være bedre forhold for mineralisering og at denne har pågått over lengre tid. I og med at en ikke har tatt 6
7 prøver av mineralsk nitrogen om høsten, kan en ikke si noe om tapet av nitrogen ved avrenning har vært større etter tidlig høstpløying. Diskusjon Sorter I årene ble sortene Rekyl, Vanja, Olsok og Rolfi (blant andre) prøvd på forsøksstedene Offer, Röbäcksdalen og Öjebyn (Norgren & Ericson 2004). Det var ingen sikre avlingsforskjeller mellom disse sortene. Avlingsnivået låg i middel rundt 3200 kg per hektar. I middel for 31 økologiske felt i Trøndelag og på Østlandet i årene ble sortene sammenlignet med målestokken Arve (Åssveen et al. 2005). Relativt til Arve gav Olsok 98, Edel 102, Ven og Sunnita 103 og Gaute 108. I Norge er det mulig å få tak i økologisk såkorn av Gaute, Olsok, Ven og Kinnan av sortene som er prøvd i våre forsøk. I tillegg kan det også skaffes økologisk såkorn av sorten Annabel. Det er tilgang på ubeiset konvensjonelt såkorn av alle de norske sortene som er prøvd her. I Jämtland var det tilgang på økologisk såkorn av sortene Rekyl og Vanja i For seks-rads bygg ble det dispensasjon i 2005 for å bruke ubeisa konvensjonelt såkorn. Pløyetidspunkt Det kan være grunn til å forvente at pløyetidspunktet for eng kan ha betydning for omsetning og frigjøring av næringsstoffer i jorda. I våre fire forsøk har vi ikke påvist dette sikkert. NB! Feltet i Ås 2005, forskjeller i næringstigang!) I åtte forsøksfelt i Norge (Rogneby et al. 2005) ble tidlig (15. september) og sein høstpløying (15. oktober) sammenlignet med vårpløying av eng. Pløyetidspunket hadde ingen virkning på avling og ugrasmengde, men det var tendens til høgere vanninnhold (senere modning) og høgere proteininnhold etter vårpløying. Referanser Norgren, M. & Ericson, L Ekologisk sortprovning 2003 korn og havre. Nytt fra Institutionen för Norrländsk Jordbruksvetenskap. Ekologisk odling. Nr Rogneby, T.J., R. Eltun, L. Nesheim, G. Røthe, R. B. Frøseth & G. L. Serikstad Sluttrapport for SLF-prosjektet Storskalaforsøk i økologisk korndyrking. Planteforsk Apelsvoll. 59 sider. Åssveen, M., Bjerke, O., Bergjord, A. K. & Weiseth, L Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking. Grønn kunnskap 9 (1):
Korn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5
Korn Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Håkon Linnerud og Frank Enger, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter. Lasse Weiseth, Kvithamar forskingssenter I dette kapitlet presenteres
DetaljerBruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge
282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter
DetaljerN-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge
114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking
DetaljerForsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster
U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no
DetaljerDelt N-gjødsling til byggsorter
Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et
DetaljerGjødsling til økologisk bygg
161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no
DetaljerForsøk med kornsorter for økologisk dyrking
80 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell
DetaljerForsøk med kornsorter for økologisk dyrking
49 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell
DetaljerHUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon
HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon Lars Nesheim, Forskar Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Fagkoordinator Grovfôr Norsk Landbruksrådgiving Fagkveld
DetaljerFagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet
Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet
DetaljerBetydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete
100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil
DetaljerFagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter i Midt-Norge 2018
Verdiprøving av byggsorter i Midt-Norge 2018 Aina Lundon Russenes 1, Mauritz Åssveen 2, Jan Tangsveen 2 & Lasse Weiseth 3 1 NIBIO Landbruksteknologi og systemanalyse, 2 NIBIO Korn og frøvekster, 2 NIBIO
DetaljerPrøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet
Åssveen, M. & Tangsvven, J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 93 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det
DetaljerForsøk med kornsorter for økologisk dyrking
73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell
DetaljerFagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet
Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet prøves
DetaljerFagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter i Midt-Norge i 2017
Verdiprøving av byggsorter i Midt-Norge i 2017 Mauritz Åssveen 1, Jan Tangsveen 1 & Lasse Weiseth 2 1 NIBIO Korn og frøvekster Apelsvoll, 2 NIBIO Kvithamar mauritz.aassveen@nibio.no Forsøksopplegg og prøvingsomfang
DetaljerSorter og soppbekjempelse
Sorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen ), Mauritz Åssveen ) og Oleif Elen 2) ( ( ) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, 2) Planteforsk Plantevernet). unni.abrahamsen@planteforsk.no, mauritz.aassveen@planteforsk.no,
DetaljerVekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn
Vekstregulering Forsøk med i bygg, havre og høstkorn Unni Abrahamsen & Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no For å holde
DetaljerAndre dyrkingstekniske forsøk i korn
Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.
DetaljerBioforsk FOKUS Nr FOKUS Jord- og Plantekultur 2006
FOKUS www.bioforsk.no Bioforsk FOKUS Vol. 1 Nr. 2 2006 Jord- og Plantekultur 2006 Forsøk i korn, oljevekster, engfrøavl og potet 2005 Jord- og Plantekultur 2006 Forsøk i korn, oljevekster, engfrøavl og
DetaljerByggsorter og soppbekjempelse
147 Byggsorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er en tjeneste som
DetaljerFagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet
Verdiprøving av byggsorter på Østlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster mauritz.assveen@nibio.no Både tidlige og seine byggsorter prøvd i samme forsøksserie. Resultatene for alle sorter er derfor
DetaljerFagforum Korn. Verdiprøving av havresorter på Østlandet 2018
Verdiprøving av havresorter på Østlandet 2018 Aina Lundon Russenes 1, Mauritz Åssveen 2, Jan Tangsveen 2 & Lasse Weiseth 3 1 NIBIO Landbruksteknologi og systemanalyse, 2 NIBIO Korn og frøvekster, 2 NIBIO
DetaljerØkte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO
Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO 2008-2011 v/randi Berland Frøseth Bioforsk: Sissel Hansen (prosjektleder), Randi B. Frøseth, Anne Kjersti Bakken, Hugh Riley,
DetaljerPrøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet
54 Åssveen, M. & Tangsveen, J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det
DetaljerStrategier for soppbekjempelse i bygg
O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 167 Strategier for soppbekjempelse i bygg Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll
DetaljerFagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet 2017
Verdiprøving av byggsorter på Østlandet 2017 Mauritz Åssveen 1, Jan Tangsveen 1 & Lasse Weiseth 2 1 NIBIO Korn og frøvekster Apelsvoll, 2 NIBIO Kvithamar mauritz.aassveen@nibio.no Forsøksopplegg og prøvingsomfang
DetaljerGJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING
GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall
DetaljerFagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet 2016
Verdiprøving av byggsorter på Østlandet 2016 Mauritz Åssveen 1, Jan Tangsveen 1 & Lasse Weiseth 2 1 NIBIO Korn og frøvekster Apelsvoll, 2 NIBIO Kvithamar mauritz.assveen@nibio.no Verdiprøving av kornsorter
DetaljerPrøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge
M. Åssveen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 253 Prøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge Mauritz Åssveen, Ellen Kristine Olberg, Unni Abrahamsen / mauritz.aassveen@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll
DetaljerAvlingspotensialet i bygg
40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet
DetaljerPrøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet
82 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen, Tove Sundgren & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving
DetaljerØkologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid
Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS
DetaljerOlje- og proteinvekster
Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag
DetaljerForsøk med kornsorter for økologisk dyrking
Åssveen, M. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) 85 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Oddvar Bjerke & Lasse Weiseth Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell
DetaljerEtablering. Dekkvekst og plantetetthet. av kvitkløverfrøeng. Resultater fra gjenleggsåret
Etablering Dekkvekst og plantetetthet ved etablering av kvitkløverfrøeng Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Anne A. Steensohn og Gunhild Hommen, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik. Oddbjørn
DetaljerManglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk
Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete
DetaljerUgrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland
Kornplanter rett etter ugrasharving, Klepp 3. mai 2011 Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Side 1 av 5 Innhald Innhald...
DetaljerFagforum Korn. På Østlandet gjennomføres det hvert år forsøk med tidlige og seine bygg- og havresorter, vårhvetesorter og sorter av høsthvete.
Verdiprøving av vårhvetesorter 2018 Aina Lundon Russenes 1, Mauritz Åssveen 2, Jan Tangsveen 2 & Lasse Weiseth 3 1 NIBIO Landbruksteknologi og systemanalyse, 2 NIBIO Korn og frøvekster, 2 NIBIO Kvithamar
DetaljerDelt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007
BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:
DetaljerEffekt av svovel på avling og kvalitet i hvete
B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,
DetaljerJordarbeidingsmetoder for korndominerte. effekt på flerårig ugras
368 L. O. Brandsæter et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetoder for korndominerte dyrkingssystem effekt på flerårig ugras Lars Olav Brandsæter 1), Joralv Saur 1), Anne Kjersti Bakken 2), Thorbjørn
DetaljerAvlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt
46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene
DetaljerKorn. Foto: Unni Abrahamsen
Korn Foto: Unni Abrahamsen 214 Mauritz Åssveen et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 26 MAURITZ ÅSSVEEN 1, ODDVAR BJERKE 1 & LASSE WEISETH 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll,
DetaljerSpragleflekk frøsmitte i felt og mulige tiltak
96 Kvam-Andersen, J-E., et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Spragleflekk frøsmitte i felt og mulige tiltak Jan-Eivind Kvam-Andersen 1, Anne Marte Tronsmo 2, May Bente Brurberg 2, Andrea Ficke 2, Saideh Salamati
DetaljerHelhetlig jordarbeiding
Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert
DetaljerVirkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete
88 Abrahamsen, U. & G. Brodal / NIBIO BOK 3 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen 1 & Guro Brodal 2 1 NIBIO og frøvekster Apelsvoll, 2 NIBIO Soppsjukdommer unni.abrahamsen@nibio.no
Detaljer21. Dyrking av korn til krossing. Innledning. Krav til dyrkingssted. Næringsbehov og gjødsling. Jord og jordarbeiding. Klima
21. Dyrking av korn til krossing av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord Innledning Dyrking av korn til modning har aldri vært omfattende i Nord-Norge spesielt ikke i Troms og Finnmark. Et unntak er under krigsårene
DetaljerSåtid og såmengder til høsthvete. Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg,
Såtid og såmengder til høsthvete Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg, 22.05.19 Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong pga. klimaendringer vil
DetaljerResultater fra middelprøvingen
160 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) Resultater fra middelprøvingen Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerVerdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag
Verdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen 2014 Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Kg pr dekar Avlingstall korn 2007-2014 700 600 500 Avling,
DetaljerJord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern
Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 105 Integrert plantevern Foto: Unni Abrahamsen 106 Abrahamsen, U. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen
DetaljerDekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng
189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3
DetaljerBiogjødsel til hvete 2017
Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
DetaljerJordarbeidingsmetodar for korndominerte
362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh
DetaljerRapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland
Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget 2010 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innledning Norsk Landbruksrådgiving Rogaland har gjennomført forsøk med ulike fosforgjødslinger på jord med
DetaljerOle Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting:
Kornarter og Økonomi KORNARTER OG ØKONOMI Vårkorn på ulike jordarter Sammenligning av kornarter I år var det havre som klarte seg best både på leirjorda og på siltjorda. På sandjord med vanning og soppsprøyting
DetaljerIntensiv dyrking av hybridrug
Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23
DetaljerSåtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten. Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn
Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn 2018 05.02.18 Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong
DetaljerBelgvekster. Foto: Unni Abrahamsen
Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no
DetaljerTEMA Nr. 8 - Juni 2015
TEMA Nr. 8 - Juni 2015 Verdiprøving av sorter av flerårig raigras og raisvingel Resultater fra forsøk i perioden 1995-2012 Lars Nesheim og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge E-mail: lars.nesheim@bioforsk.no
DetaljerKorn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.
Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt
DetaljerEtablering. Foto: Ragnar Eltun
Etablering Foto: Ragnar Eltun 114 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Vurdering av ulike sorter av bygg og vårhvete som dekkvekst i gjenlegg til engsvingelfrøeng LARS T. HAVSTAD 1, PER O. LINDEMARK
DetaljerBilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.
Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende
DetaljerJord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 99 Plantevern Korn Foto: Unni Abrahamsen 100 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg
DetaljerFoto: Mikkel Bakkegard. Korn
Foto: Mikkel Bakkegard Korn 64 M. Bakkegard / Grønn kunnskap 9 (1) Dyrkingsomfang og avling i kornproduksjonen 2004 Mikkel Bakkegard / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerForsøk med bixafen i hvete
91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme
DetaljerSoppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier
Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Fagseminar i Plantekultur, Norgesfôr 2.-3. februar 2015 Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag
DetaljerEffekten av kompost i grønnsaksproduksjonen
Effekten av kompost i grønnsaksproduksjonen 1. NLR Viken; finansiert av BU-midler og Levende Matjord, Fylkesmannen i Buskerud. Prosjektperiode: 2013-2017 2. NIBIO; finansiert av klima- og miljømidler,
DetaljerKartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2013
Kartlegging av N-mineralisering Prosjektrapport for 2013 Bernt Hoel Bioforsk Øst, 28. februar 2014 Sammendrag Kartlegging av N-mineralisering Målet med dette prosjektet er riktig og tilpasset N-gjødsling
DetaljerAvlingspotensialet i bygg
Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 85 Avlingspotensialet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning Bygg dyrkes på om lag halvparten
DetaljerJordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima
Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Trond Børresen Hvilke endringer kan vi forvente når det gjelder nedbør og temperatur: Sted Vinter Vår Sommer Høst Sør og Østlandet Midt
DetaljerEtablering og gjødsling
Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret
DetaljerNr Desember Verdiprøving av timotei-, engsvingelog kløversorter. Resultater fra forsøk i perioden
TEMA Nr. 31 - Desember 2014 Verdiprøving av timotei-, engsvingelog kløversorter Resultater fra forsøk i perioden 1998-2013 Lars Nesheim og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge E-mail: lars.nesheim@bioforsk.no
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren
Jord- og Plantekultur 14 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 153 Næringsforsyning Foto: Tove Sundgren 154 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Håndholdt N-sensor og N-gjødslingsrådgivning Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås
DetaljerBetydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg
Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 93 Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning
DetaljerSortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT
Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Bygg Avlingskampen i 2015 har vist at går an å ta STORE avlinger av bygg. Også i Trøndelag. Vinnerlaget fra Vestfold tok svimlende 934 kg/daa. At Sør Trøndelag
DetaljerBehandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no
DetaljerKurs i forsøksmetodikk Grovfôr Kvithamar
Kurs i forsøksmetodikk Grovfôr Kvithamar 4.6.2009 Særskilde tilhøve ved anlegg og stell av forsøksfelt i fôrvekstar Gjennomgang retningslinjer Nemne enkelte tema Bestemming av utvikling, uttak av prøver
DetaljerForsøk med arter og sorter av høstkorn
78 Forsøk med arter og sorter av høstkorn Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Bakgrunn Gjennom en årrekke har det vært gjennomført feltforsøk med sorter av høsthvete, høstrug
DetaljerVårhvetesorter og soppbekjempelse
116 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Mauritz Åssveen 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen
DetaljerUlik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng
155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark
DetaljerJordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap
Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4
DetaljerRapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014
Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det
DetaljerØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON
ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON RAPPORT 4, FORSØKSRAPPORT ØKOLOGISKE FELT, 2008-2010, Ingrid Gauslaa Anders Vatn (tv.) og Jostein Kjølstad (th.) samarbeider om vekstskifte gjennom
DetaljerLuserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.
Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa
DetaljerNORSK INSTITUTT FOR PLANTEFORSKING
NORSK INSTITUTT FOR PLANTEFORSKING RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV FORSØK I KORN OG OLJEVEKSTER REDAKTØR: Mauritz Åssveen, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter Utarbeidet 29.11.95. Revidert 1.02.96
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel
DetaljerFagforum Korn. Tabell 1. Forsøk med arter og sorter av høstkorn på Østlandet Hovedeffekt av art, sammendrag for 96 felt
Forsøk med arter og sorter av høstkorn Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Bakgrunn Gjennom en årrekke har det vært gjennomført feltforsøk med sorter av høsthvete, høstrug og
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen
DetaljerPrøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest
Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest Bruk av fangvekster Mange fordeler m bruk av fangvekste: Beholder
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er
DetaljerBIOFORSK RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV FORSØK I KORN OG OLJEVEKSTER 1. INNLEDNING... 2 2. UTSTIKKING OG ANLEGG AV FORSØKSFELT...
BIOFORSK RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV FORSØK I KORN OG OLJEVEKSTER REDAKTØR: Mauritz Åssveen, Bioforsk Øst Apelsvoll Utarbeidet 29.11.95. Revidert 1.02.96, 25.01.01, 31.08.12 INNHOLDSFORTEGNELSE:
DetaljerKontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004
288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerNår skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind
Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Innlegg på sluttseminar i FORUT-prosjektet 14. januar 2015 God grovfôrkvalitet avgjørende for god økonomi Tidlig
DetaljerVekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel
226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerNitrogengjødsling til vårrybs og dodre i økologisk produksjon
Lundon, A.R. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 177 Nitrogengjødsling til vårrybs og dodre i økologisk produksjon Aina Røste Lundon, Unni Abrahamsen, Ragnar Eltun & Oddvar Bjerke Bioforsk Øst Apelsvoll aina.lundon@bioforsk.no
DetaljerAvlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng
Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2
Detaljer