Forsøk med bixafen i hvete

Transkript

1 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme er svært viktig for å hindre resistensdannelse hos soppene som gir sjukdom i korn (se artikkel om Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger). I en forsøksserie for Bayer CropScience har en prøvd en blanding med bixafen (Aviator Xpro) og en ny blanding med et virksomt stoff med en annen virkningsmekanisme enn det som er i midlene på det norske markedet. Aviator Xpro er søkt godkjent i Norge. I følge utprøvinger i Europa skal bixafen ha god virkning mot hvetebladprikk, hveteaksprikk, rust, byggbrunflekk og grå øyeflekk. Det er med to behandlingstidspunkt i forsøksserien, for å se om det er noen forskjell i langtidsvirkningen mellom de prøvde preparatene. De planlagte tidspunktene for behandling var vekststadium (begynnende skyting) og (akset er halvveis framme). Forsøksplanen er vist i tabell 1. Tabell 1. Forsøksplan for forsøkene med bixafen i 2011 Ledd BBCH BBCH Dose, ml Dosering 1 Ubehandlet 2 Delaro + Proline ¾ 250 EC 3 Proline 250 EC 40 ½ 4 Proline 250 EC 1/ 1 5 Aviator Xpro 62,5 ½ 6 Aviator Xpro 125 1/ 1 7 Bay F ½ 8 Bay F 111 1/ 1 9 Aviator Xpro 93,75 ¾ 10 Aviator Xpro 125 1/ 1 11 Bay F ¾ 12 Bay F 111 1/ 1 Ledd 2, blandingen av Delaro og Proline tilsvarer ¾ dose Proline og gir i tillegg noe trifloksystrobin (et strobilurin). Full dose av Proline er ml (ledd 4), av Aviator Xpro 125 ml (ledd 6 og 10) og av Bay F 111 ml (ledd 8 og 12). Aviator Xpro inneholder protiokonazol og bixafen. Mengden av protiokonazol i full dose Aviator Xpro er så vidt litt lavere enn i full dose Proline. Bay F 111 er også en blanding med protiokonazol, men med et lavere innhold av protiokonazol enn i Aviator Xpro og med en annen blandingspartner. Det var 2 godkjente forsøk i høsthvete, og 3 i vårhvete i denne serien i Noen opplysninger om feltene er vist i tabell 2. I tabell 3 er avlinger, kornkvalitet og sjukdomsangrep i gjennomsnitt for forsøkene presentert. I tillegg er det med relative avlinger for de 2 høsthvetefeltene og de 3 vårhvetefeltene. Det var aksprikk som dominerte i alle feltene. I Viken var det noe Cephalosporium (hvete stripesjuke) i feltene, på Apelsvoll noe rotdreper. Behandlingene hjelper ikke mot disse sjukdommene.

2 92 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Tabell 2. Opplysninger om feltene i forsøksserien med bixafen i 2011 Sort Såtid Forgrøde Viktigste sjukdom Avling ubeh. Meravl. beste behandl. kg/daa Hedmark Magnifik Bygg 8/6, 13/6 13/8 Aksprikk Viken Finans Høsthvete 15/6, 22/6 4/8 Aksprikk SørØst Zebra 6/5 Høsthvete 28/6, 11/7 14/9 Aksprikk Romerike Bjarne 29/4 28/6, 6/7 10/9 Aksprikk Apelsvoll Bjarne 30/4 Vårhvete 28/6, 4/7 8/9 Aksprikk Avlingsnivået er bra i alle felt (tabell 2), og det er sikre og svært store avlingsutslag for behandling i gjennomsnitt for alle feltene (tabell 3). Angrepet av bladflekksjukdommer kom stort sett mot slutten av sesongen. Modellene i VIPS (www-vips-landbruk. no) beregnet at det var behov for soppbekjempelse i både høst- og vårhvete allerede i slutten av mai/ begynnelsen av juni. Sprøytedato Høstedato Tabell 3. Sammendrag av 2 forsøk med bixafen i høsthvete og 3 forsøk i vårhvete i 2011 Ledd Avling Aks-prikk Aksprikk %** Rel. avl. Vann % Protein % Hl-vekt 0-kv, g Trekk øre/kg kg/daa %* ,88 12,5 74,0 29, ,0 12,2 75,8 32, ,3 12,0 75,4 32, ,1 12,2 76,2 32, ,8 12,1 75,9 31, ,1 12,1 76,3 33, ,3 12,3 75,4 30, ,6 12,2 76,0 33, ,8 11,8 76,5 33, ,5 11,9 76,8 34, ,5 12,2 76,1 31, ,6 12,0 76,5 33, P % <0,01 3,2 1,3 <0,01 <0,01 <0,01 0,8 LSD 5 % 26 0,9 0,3 0,7 1, Ant. felt * Notert ved BBCH -75 ** Notert på flaggbladet seint (BBCH 85) Alle behandlinger har gitt lønnsomme meravlinger, og har redusert angrepene av aksprikk. Ved registrering ved BBCH -75 var det ingen sikre forskjeller mellom de ulike behandlingene på sjukdomsangrepene. Tre kvart dose med Delaro/Proline-blanding (ledd 2) gitt ved begynnende skyting ga 13 prosent avlingsøking. Meravlingen denne dosen ga lå omtrent midt mellom halv og hel dose av Proline (ledd 3 og 4). Halv dose Aviator Xpro ga i gjennomsnitt for forsøkene omtrent samme effekt både på avling og på registrert sjukdomsangrep på flaggbladet som ¾ dose av Delaro/Proline. Det sammen gjaldt halv dose av Bay F 111. Det var imidlertid kun en liten og usikker forskjell mellom full dose Proline og full dose Aviator Xpro både på avling og sjukdomsangrep. Multiple

3 93 regresjonsberegninger over virkningen av de enkelte virkestoffene i soppbekjempingsmidler (se artikkelen om Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger annet sted i boka) viste at det var et negativt samspill mellom protiokonazol og bixafen (de virksomme stoffene i Aviator Xpro). Det vil si at begge stoffene gir meravlinger alene, og i blandinger når begge stoffene blir gitt i relativt lav dose. Når en av de to virksomme stoffene blir gitt i stor dose, vil ikke blandingspartneren bidra til videre avlingsøking. Full dose med Bay F 111 ga svært liten meravling i forhold til den halve dosen av samme midlet. Behandlingen en drøy uke seinere, når halve akset var kommet ut, ga tendenser til noe bedre sjukdomskontroll og høyere avlinger. Dette varierte imidlertid noe fra felt til felt. I gjennomsnitt for feltene ga ¾ dose Aviator Xpro gitt ved BBCH avling på nivå med full dose Proline gitt ved det tidligere behandlingstidspunktet. Full dose Aviator Xpro gitt seint ga best sjukdomskontroll, og best avling. Tre kvart dose av Bay F 111 ga også omtrent lik avling som full dose av samme midlet gitt ved det tidligste behandlingstidspunktet. Økt dose av dette midlet ga noe større avling. Både når det gjelder sjukdomskontroll og avling har imidlertid Bay F 111 gitt noe dårligere virkning enn Aviator Xpro. Plantevernbehandlingene har gitt store utslag på kornstørrelse og hl-vekt. Økningen i kornstørrelse forklarer nesten hele avlingsøkingen en har målt. Behandlingene ville gitt noe ulikt trekk i kornprisen på grunn av forskjeller i hektolitervekt. For feltet i SørØst ville kornet bli avregnet som fôr på grunn av lav hl-vekt uavhengig av behandlinger. Det var tilsvarende for kornet i feltet på Romerike, bortsett fra full dose av midlene som ble brukt ved siste behandlingstidspunkt. Disse ville blitt klassifisert som mathvete, men med store trekk i prisen. For feltet i Hedmark, ville kornet blitt avregnet som mat også på ubehandlet, og med relativt få trekk forøvrig. I tabell 3 er trekk i kornprisen på grunn av hl-vekt vist, i gjennomsnitt for de 5 feltene. Det er ikke tatt hensyn til eventuelle tillegg for protein eller forskjeller i falltall Vårhvete Høsthvete 110 Relativ avling Ubehandlet Delaro + Proline 40 proline Proline 62 Aviator Xpro 125 Aviator Xpro 50 Bay F 111 Bay F Aviator Xpro 125 Aviator Xpro 75 Bay F 111 Bay F 111 Figur 1. Relative avlinger for vår- og høsthvete i forsøkene med bixafen i 2011.

4 94 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) I figur 1 er relative avlinger i middel for de 3 vårhvetefeltene og de 2 høsthvetefeltene vist hver for seg. Det er ingen store forskjeller mellom de to gruppene i hvordan de ulike midlene og dosene har virket. Men avlingsutslagene for den tidlige behandlingen er lavere for høsthvete, mens de er på nivå med forsøkene i vårhvete ved den seine behandlingen. Det seine tidspunktet i høsthvete er omtrent sammenfallende med det tidlige i vårhvete. Forsøk i serien Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger viste også noe mindre avlingsutslag for bekjempelse rundt skyting i høsthvete enn i vårhvete i Vi har ikke gode nok notater fra forsøkene til å se om sjukdomsangrepene kan forklare denne forskjellen mellom vår- og høsthvete. Modellene for sjukdomsutvikling i VIPS ( beregner utviklingen i hveteåkre, basert på opplysninger om jordarbeiding, såtid, sort og klimadata. Figur 2 viser beregnet angrep av bladflekksjukdommer i høsthvete på Apelsvoll i 2011, når det er hvete etter hvete og pløyd. Gjennomsnittlig soppbekjempingsdatoer fra forsøkene er lagt inn. Figur 3 viser tilsvarende data for Bjarne vårhvete, sådd 30. april. Kurvene for beregnet sjukdomsutvikling i ubehandlet vår- og høsthvete er lagt inn i begge figurene for lettere å kunne sammenligne dem. Behandlingene som er satt inn i beregningene er Proline ved de to tidspunktene. De er altså sammenlignbare med ledd 3 og 4, og tilnærmet sammenlignbare med ledd 9 og 10. Beregningene slutter ved det tidspunktet det ikke er aktuelt å behandle åkeren lenger på grunn av behandlingsfristen. Beregningene viser at for ubehandlet ville sjukdommene ha angrepet alt bladareal i vårhveten i midten av juli, mens det i høsthveten ved tilsvarende utviklingstrinn fortsatt ville være ca. 30 % friskt bladareal. Figuren for høsthvete viser også at det beregnede sjukdomsangrepet har utviklet seg lite mellom de to behandlingstidspunktene. Ut i fra det bør en forvente et bedre resultat for den seineste behandlingen da beskyttelsen vil vare lenger ut over etter at behandlingsfristen har gått ut. % angrepet bladareal Ubehandlet høsthvete Ubehandlet vårhvete 1/2 dose BBCH 49 i høsthvete 1/1 dose BBCH 49 i høsthvete 3/4 dose BBCH 59 i høsthvete 1/1 dose BBCH 59 i høsthvete Figur 2. Beregnet prosent angrep av bladflekker i høsthvete ved ubehandlet, og ved behandlinger med Proline 250 EC satt inn til 2 ulike tidspunkter og doser i vekstsesongen. Beregnet angrep for ubehandlet vårhvete er tatt med til sammenligning. Klimadata som ligger til grunn for beregningen er fra klimastasjonen på Apelsvoll. Beregnet angrep av bladflekker lå over skadeterskel store deler av sesongen.

5 95 % angrepet bladareal Ubehandlet høsthvete Ubehandlet vårhvete 1/2 dose BBCH 49 i vårhvete 1/1 dose BBCH 49 i vårhvete 3/4 dose BBCH 59 i vårhvete 1/1 dose BBCH 59 i vårhvete Figur 3. Beregnet prosent angrep av bladflekker i vårhvete ved ubehandlet, og ved behandlinger med Proline 250 EC satt inn til 2 ulike tidspunkter og doser i vekstsesongen. Beregnet angrep for ubehandlet høsthvete er tatt med til sammenligning. Klimadata som ligger til grunn for beregningen er fra klimastasjonen på Apelsvoll. Beregnet angrep av bladflekker lå over skadeterskel store deler av sesongen. Sammendrag Aviator Xpro har gitt minst like god virkning på sjukdomsangrep, avlinger og hektolitervekt som Proline 250 EC. Siden midlet er en blanding som også inneholder et virkestoff i en annen resistensgruppe enn protiokonazol, vil midlet kunne bli et viktig hjelpemiddel i strategier for å redusere risikoen for resistensutvikling mot bladflekksjukdommer i hvete. Hveteaksprikk i vår- og høsthvete gjør lite av seg før aksskyting. Ved å beregne sjukdomsutviklinga i VIPS kan en få indikasjon på sprøytebehov tidligere og dermed behandle mer optimalt enn ved bare å se etter sjukdom i åkeren.