Status for forskningsaktivitet N-sensor, Norge. Bernt Hoel, Bioforsk Øst

Transkript

1 Status for forskningsaktivitet N-sensor, Norge Bernt Hoel, Bioforsk Øst

2 Bioforsk Hovedområder: Landbruk og miljø Lokalisert over hele Norge Organisert i 7 sentra/13 lokaliteter Omlag 450 medarbeidere Omsetning på rundt 420 mill. kr

3 Bioforsk Øst Apelsvoll

4 Bemanning Seksjon korn Forskere: Hoel Abrahamsen Bergjord Korsæth Ø Kristoffersen Riley Strand Åssveen Olsen PhD-students: Waalen Kusnierek Sundgren (NMBU fra 1. mars) Lundon Seehusen Forskningsteknikere: Tangsveen Bjerke Gaardløs Tandsether Tandsæther

5 Forskning og forsøk, Presisjonsjordbruk Noen samarbeidspartnere: Romerike Landbruksrådgiving Landbruksrådgivingen SørØst Yara Hanninghof Yara Norge SLF Korsæth Kusnierek Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll

6 Hva er presisjonsjordbruk? Konvensjonelt/ tradisjonelt jordbruk Jorde/skifte Samme behandling, samme mengde Presisjonsjordbruk Delstykke forskjellig behandling, varierende mengde Enkelplantebehandling Enkeltplante Individbasert behandling Audun Korsæth, Bioforsk Øst

7 Hva er presisjonsjordbruk? «With Det er GPS å gjøre farmers de can riktige apply tingene wrong treatments more precisely» til riktig tid og på riktig sted T. Blackmer 1996 Audun Korsæth, Bioforsk Øst

8 Målet med presisjonsjordbruk Øke utnyttingsgraden av innsatsfaktorene og dermed oppnå Bedre og jevnere produktkvalitet, avling Forbedret lønnsomhet Redusert miljøbelastning

9 Andre mulige effekter av presisjonsjordbruk Lokalkjennskap til jorda blir ikke så avgjørende Automatisering gir mindre stress for maskinfører Enklere og bedre dokumentasjon av utført arbeid Forutsetning: Teknologien må være moden for praktisk bruk.

10 Forutsetninger for presisjonsjordbruk Global Navigation Satellite System (GNSS) Datateknologi Måleinstrumenter Agronomisk kunnskap

11 Framtidas presisjonsjordbruk To avgjørende faktorer for at dette blir verktøy for morgendagens praksis: Det må lønne seg Det må være lettvint å bruke Audun Korsæth, Bioforsk Øst

12 Estimated acreage of N-Sensor based fertilization in main European markets (2013) Country No. of N-Sensor units Acreage with N-Sensor fertilization Germany ,000 ha UK ,000 ha Sweden ,000 ha Czech Republic 55 45,000 ha France 55 35,000 ha Denmark 55 30,000 ha Total ,225,000 ha Norge 12 3,000 ha (?) Takk til Jörg Jasper, Research Centre Hanninghof, Tyskland Audun Korsæth, Bioforsk Øst

13 Prosjekt: Kartlegging av N-mineralisering «0N-ruter, N-forsøk og håndholdt N-sensor» Mål: Tilpasset N-gjødsling til beste for produksjon og miljø Finansiering: Statens landbruksforvaltning, Yara Norge Samarbeid: NLR

14 Håndholdt N-sensor i bruk «Farge og tetthet», estimerer (beregner) N-opptaket (kg N/daa) Foto: NLR Sørøst

15 Bakgrunn Nedlegging av N-prognosene (jordprøver), Ønsket et alternativ i arbeidet med å fremme behovstilpasset N-gjødsling Kväveupptag på nollrutor i høsthvete - Et sikrere mål på jordas evne til å levere nitrogen Bidraget med N fra jordas reserver kan variere betydelig fra sted til sted og år til år. Info fra 0N- ruter noen steder, kan det si noe om årets tilstand mer generelt? Råd tidsnok til at evt gjødslingstiltak kan settes inn.

16 Beskrivelse Starte i få og konsentrerte områder Metodeutvikling og erfaringer evt utvidelse etter hvert Østfold og Akershus, mye høsthvete, korte avstander NLR velger 15 feltverter i hver region, Tre 0N-ruter pr vert Måling med N-Tester, N-sensor. Registrering av avling osv.

17 Utvikling av systemet 0N-ruter; for svak vekst tidlig i sesongen (kald jord, sein mineralisering). Tvil om plantenes evne til å indikere mineraliseringen seinere i sesongen. Endret tilnærming i 2012: N-forsøk i tillegg til 0-rutene. Hadde da bare en håndholdt N-sensor ikke mulig med for hyppige målinger 2013: Redusert antall lokaliteter med 0-ruter, økt antall N-forsøk (9 felt). To nye N-sensorer (Østfold & Romerike). Måling ukentlig fra busking til aksskyting

18 N-gjødsling og N-sensormåling, forsøksplan, Romerike (4 felt) og Østfold (4 felt) Ledd N-gjødsling, vår, kg/daa N-gjødsling, GS 30-31, kg/daa N-gjødsling, totalt, kg/daa Felt på Apelsvoll hadde 0N-ledd i forsøksplanen

19 Felt i Follo: N-Sensorverdier juni 12. juni 6. juni 28. mai 21. mai Delgjødsling utført 24. mai

20 Felt på Vormsund: N-Sensorverdier juni 18. juni 11. juni 4. juni 24. mai 14. mai Delgjødsling utført 28. mai

21 Felt i Follo: N-sensor og avling, 2013

22 Felt på Vormsund: N-sensor og avling, 2013

23 Apelsvoll, 2013

24 Erfaringer fra 2013 forsøkene Stor variasjon i planteutvikling og N-opptak mellom felt Fram til midt i mai, generelt lavt N-opptak, på alle gjødslingsledd Siste uke i mai klart økende opptak på noen av feltene Tidlig juni, resterende felt viste også mer intensivt opptak Felles: % av N-opptaket i en periode på cirka 3,5 uke (Vekststadium 30-39, begynnende strekning til flaggblad) Det ble publisert ukentlige vurderinger av situasjonen mht mineralisering og N-opptak Veldig god sammenheng mellom N-sensorverdi og avling på flere av feltene

25 Prosjekt: Verktøy for riktig N-gjødsling «Avling, kvalitet og miljø» Mål: Optimalisert N-gjødsling gjennom bedre tilpasning av gjødslinga til de aktuelle vekstbetingelser og værforhold i den enkelte vekstsesong. Finansiering: Statens landbruksforvaltning, Yara Norge, Samarbeid: NLR

26 Opplegg 9 forsøksfelt(romerike, Østfold, Toten), 0N-ruter i feltene, ukentlige målinger med N-sensor fra strekning Har erfaringstall fra 2013, gir noe å sammenligne med Bruke N-kalkulator (NitrogenStatus) aktivt som støtte for vurderingene Mål: Formidle aktuell/oppdatert informasjon om N- mineralisering, utvasking/nedvasking og planteopptak Hva vil vi oppnå: Tilpasse N-gjødslingen slik at det aktuelle årets avlings- og kvalitetspotensial utnyttes bedre

27 Multisensory precision agriculture improving yields and reducing environmental impact

28 Prosjektdata Prosjektperiode: April 2011 Mars 2015 Totalbudsjett: 25.5 mill NOK Finansiering: Norges Forskningsråd: 20.4 mill NOK (80 %) Andre: 5.1 mill NOK (20 %) Samarbeid: UMB, Sintef, Adigo, Göteborg University (Sweden), Yara International (Germany), Universität Hohenheim (Germany), Cornell University (USA) og Bioforsk Prosjektleder: Audun Korsæth, Bioforsk Øst Medarbeider: Krzysztof Kusnierek, Bioforsk Øst

29 Hovedmål Utvikle og utnytte ny multisensor- teknikk for optimering av gjødsling, samt ugras- og sjukdomskontroll for økte avlinger og reduserte utslipp i hveteproduksjon.

30 Kunnskap om hvordan samspill mellom N-behov, ugrasdekning og sjukdommer påvirker stedsspesifikk bruk av gjødsel, herbicider and fungicider

31 Prosjektet i et nøtteskall N 2 O- detector Elektronisk nese On-the-go N 2 O- målinger Fusarium

32 «Multisens» og så «Stressless» Prosjektet vil levere banebrytende resultater mht identifisering og separering av stressfaktorer som opptrer i kombinasjon. (Audun Korsæth, 2014) Oppfølger: Prosjektskissen «Stressless»: Videreutvikle system for stedsspesifikk gjødsling og soppkontroll i korn, designet for håndtering av kombinasjoner av stress. Basert på kunnskapsplattform etablert i «Multisens», og de beste og mest relevante sensorer tilgjengelig i dag.

33 QualityWheat, God kvalitet og bedre utnyttelse av norsk hvete til mat Undersøke og dokumentere i hvilken grad variasjon i proteininnhold og kvalitet innen skifte kan bli minimalisert/redusert og proteininnhold optimalisert Vårhvete Delgjødsling, ikke variert Vårhvete Delgjødsling, stedspesifikk

34 Takk for oppmerksomheten og god vekstsesong!