Korn. Foto: Mikkel Bakkegard

Transkript

1 Korn Foto: Mikkel Bakkegard

2 Mikkel Bakkegard / Bioforsk FOKUS 1 (2) 15 Dyrkingsomfang og avling i kornproduksjonen MIKKEL BAKKEGARD Bioforsk Øst Apelsvoll mikkel.bakkegard@planteforsk.no I dette kapitlet finnes avlings- og arealstatistikk for korn og oljevekster. Ytterligere informasjon finnes på internettsidene til Mattilsynet ( Statens landbruksforvaltning ( Statistisk Sentralbyrå ( og DEBIO ( Dyrkingsomfang for ulike arter I 25 ble det søkt om produksjonstilskudd til i underkant av 3 3 daa korn og oljevekster. Det finnes i tillegg noe areal det ikke blir søkt produksjonstilskudd for, men dette er ubetydelig. Det totale kornarealet har variert en tanke fra år til år, men over de siste 15 åra har endringen totalt sett vært liten. Årsvariasjonene skyldes i hovedsak varierende innslag av andre vekster. På avgangssiden ser man at noen av de minste og dårligst arronderte kornarealene har blitt tatt ut av drift i forbindelse med strukturendringen i kornproduksjonen, og noe areal blir bygd ned. Nydyrking av areal forekommer, men dette er relativt ubetydelig. Foreløpig ser det ut til at tilvekst og bortfall av dyrka mark både totalt, og areal for korn og oljevekster spesielt, veier opp for hverandre. Trolig vil totalt areal til korn og oljevekster være nokså uendret i de kommende åra. Men med endringer i de økonomiske rammevilkåra, kan dette imidlertid endres fort. Antall bruk som produserer korn og oljevekster har gått ned med mer enn 49 % siden 1989, og er nå på ca. 164 enheter. Det er først og fremst de minste brukene (under 5 daa) som ikke lenger er i drift som selvstendige enheter, men det er en nedgang i alle bruksstørrelser opp til 2 dekar. Arealene er i hovedsak ikke tatt ut av drift, men leies og drives av andre produsenter. Dermed blir det flere store enheter. Antall produsenter som driver mellom 2 og 4 dekar med korn har holdt seg nokså stabilt de siste åra, mens antall bruk med mer enn 5 dekar har økt jevnt og trutt. Etter alle solemerker er dette en trend som vil fortsette i tida framover. Korn Landsoversikt Figur 1 viser arealfordelinga mellom ulike kornarter fra 197 og fram til i dag. Hvilken fordeling vi får, styres i stor grad av prisen. Sortsutvalget vil imidlertid også bety mye. I enkeltår vil vi få utslag av klima. Viktigst i denne forbindelsen er forholdene for etablering og overvintring av høstkorn og været om våren. Figuren viser at byggarealet gikk noe ned fra 197 til 199. Nedgangen stagnerte imidlertid da. Årsvariasjonene har imidlertid vært nokså store. I 1999, 21 og 22 var byggarealet relativt stort, nær 1,8 millioner dekar. Det relativt store byggarealet disse åra skyldes i noen grad omsåing av høstkornarealer, i alle fall i 21 og 22. Kraftfôrindustriens ønsker om mindre havre disse åra har også hatt betydning. Byggarealet utgjorde i 24 om lag 1 46 dekar, tilsvarende ca. 45 % av kornarealet. Det er mange år siden sist byggarealet har vært så lavt, andelen bygg av totalarealet har aldri vært registrert så lavt tidligere. I 25 tok imidlertid byggarealet seg noe opp igjen, og det er vel lite som tyder på at vi skal få en generell nedgang i byggdyrkingen de første årene. Havrearealet holdt seg relativt konstant i perioden I første halvdel av 9-tallet var det en kraftig nedgang. Noe dårligere prisutvikling for havre i forhold til de andre kornartene, og en del år med dårlige havreavlinger på 9-tallet, er årsak til dette. Havrearealet stabiliserte seg en periode på i underkant av 3 prosent av det totale kornarealet. I 21 kom en markant nedgang som fortsatte i 22. Etter en liten økning igjen i 24, har vi fått en ny bunnotering for havreandel i 25, da under 23 % av tota-

3 16 Mikkel Bakkegard / Bioforsk FOKUS 1 (2) larealet ble brukt til havre. Dette tilsvarer om lag 731 dekar. Hvetearealene har økt mye i perioden fra 197 til i dag. I perioden 1993 til 23 utgjorde hvetearealene ca. 2 % av kornarealet, men variasjonen fra år til år er relativt stor. I 24 og 25 har hvetearealet vært høyt, henholdsvis ca. 26 og ca. 25 % av totalt kornareal. Vårhvete har i alle år vært dyrket på mer enn halvparten av det samlede hvetearealet. Enkelte år utgjør høsthveten en svært liten del av den totale hveteproduksjonen. Disse bunnpunktene kan skyldes flere forhold. Ved sein innhøsting blir det liten tid til etablering av høstsådde kulturer. Mye nedbør om høsten gjør også jordarbeiding vanskelig, noe som medfører at det blir sådd lite høstkorn. I tillegg vil høstkornet enkelte år gå ut på grunn av store overvintringsskader. Høsten 23 ble det sådd et betydelig areal høsthvete. God overvintring i tillegg gav et rekordstort areal høsthvete på over 33 dekar sommeren 24. Også i 25 var det mye høsthvete, men likevel betydelig mindre enn i 24. Høsthvetearealet ble redusert til fordel for vårhvete og bygg. Rughvetedyrkingen økte svært mye de første åra den ble dyrket i Norge, og var i 1998 ca. 3 dekar. Men alt i 1999 var arealene nede i 12 dekar, omtrent likt som for rug. Vanskelig innhøsting med legde og groing, i tillegg til lav pris, har gjort at interessen for rughvete har sunket. Rughveten betyr nå svært lite, omfanget er så lite at det knapt synes på figur 1. Rug har også en liten andel av det totale kornarealet, men arealet er tross alt så stort at det synes både i statistikk og på jordene. På samme måten som for høsthvete er det relativt stor variasjon i arealet fra år til år. Høsten 23 ble det sådd mye rug. Arealet ble da også rekordstort sommeren 24, hele 72 dekar, noe som utgjør ca. 2,2 % av kornarealet. Sammenliknet med tidligere år er dette en økning på om lag 13 % i forhold til gjennomsnittet de siste 1 åra. Fram mot såing høsten 24 ble det solgt nesten 9 tonn mer rugfrø enn forrige sesong. En del av dette var nok på grunn av endring i sortsmaterialet fra Danko til Picasso. Status viser at det var ca. 69 dekar rug i Areal, % av totalt kornareal Rughvete Høsthvete Vårhvete Rug Havre Bygg Figur 1. Dyrkingsomfang av ulike kornarter i perioden , oppgitt i % av totalt kornareal (kilde: Statistisk Sentralbyrå/Statens landbruksforvaltning).

4 Mikkel Bakkegard / Bioforsk FOKUS 1 (2) 17 Distriktsvariasjoner Østfold, Akershus og Hedmark er de fylkene i landet med klart størst kornproduksjon. I Østfold finner vi det største hvetearealet totalt, og også det største høsthvetearealet. Til tross for betydelig lavere total kornproduksjon enn de tre største kornfylkene, er Vestfold det nest største hvetefylket. I Vestfold har det blitt dyrket hvete på over 5 % av arealet de siste årene. I Østfold ble det dyrket hvete på ca. 47 % av arealet i 25, de siste årene har det variert fra 44 til 49 %. Hveteandelen, og ikke minst andelen høsthvete, vil naturlig nok variere mye fra år til år avhengig av forholdene om høsten og overvintringen. I Trøndelag har det de siste par åra vært stor interesse for høsthvete, men foreløpig har det ikke blitt de store arealene ut av dette. I fra 23 til 24 sank også høsthvetearealet noe i Trøndelag. Denne utviklingen fortsatte i 25, og sommeren 25 utgjorde høsthveten ca. 77 dekar. På grunn av relativt usikker overvintring for høstkorn og relativt lave sommertemperaturer, er det fortsatt bygg på de fleste åkrene i Trøndelag. Også i Oppland utgjør bygg en stor del av kornproduksjonen. Mye av arealet i Oppland ligger relativt høyt over havet, noe som gir kort vekstsesong. Økologisk produksjon Korn ble dyrket på drøyt 57 dekar DEBIO-godkjent økologisk jord i 25, det vil si ca. 1,7 % av det totale kornarealet. Det er en betydelig økning i arealet fra 22, da arealet var nær 31 daa. Det er også en liten økning på omkring 5 daa fra 24. Av det økologiske arealet i 25 var drøyt 32 % havre til modning og drøyt 45 % bygg til modning. Det har vært en stor dreining fra havredyrking til byggdyrking i økologisk kornproduksjon det siste året. Dette skyldes nok i stor grad problemene med omsetning av økologisk havre forrige sesong. Andelen hvete til modning var i 25 på ca. 13 %. Resterende areal brukes til spelt, rug og korn til krossing. Produksjonen av økologisk rybs og andre oljevekster er ubetydelig. Oljevekster Fra 1996 til 2 lå oljevekstarealet på 6 7 dekar (figur 3). Signalene om at den norske kraftfôrindustrien kunne bruke større kvanta enn det som ble produsert, økte omfanget av oljevekstdyrkingen betydelig i 21, til ca. 19 daa. Arealet endret seg Areal, 1 daa Rug og rughvete Høsthvete Vårhvete Havre Bygg 1 Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Rogaland S-Tr.lag N-Tr.lag Fylke og år Figur 2. Arealfordeling mellom ulike kornarter i de største kornfylkene for 24 og 25 (kilde: Statens landbruksforvaltning).

5 18 Mikkel Bakkegard / Bioforsk FOKUS 1 (2) ubetydelig fra 21 til 22. I 23 ble produksjonsomfanget av oljevekster redusert med 33 daa, eller nokså akkurat 3 %, til 76 daa. Arealet ble ytterligere redusert i 24 og 25, til henholdsvis 68 og 67 dekar. Østfold og Akershus er de to klart viktigste fylkene for oljevekster, med til sammen nesten 63 % av arealet i 25. Det dyrkes lite oljevekster i Trøndelagsfylkene, som har for kjølig klima til å kunne få store og årsikre avlinger. Jordarbeiding Dessverre er ikke tallmaterialet for redusert jordarbeiding høsten 25/vinteren 26 ferdig bearbeidet. Statistikken i dette kapittelet er derfor bare oppdatert fram til høsten/vinteren 24/25. Når det gjelder tilskuddsberegning har det skjedd noen endringer. Hvert fylke bestemmer nå selv hvilke tiltak som skal prioriteres. Dette har ført til forskjellige satser og forskjellige aktuelle tiltak avhengig av fylke. I enkelte fylker har gamle tiltak falt ut, mens nye har kommet til. Jordarbeidingspraksisen i korndyrkinga har forandret seg mye de siste 15 åra. Før 199 var høstpløying helt dominerende. Fra 1991 ble det gitt tilskudd til redusert jordarbeiding. Da dette virkemiddelet ble tatt i bruk, endret praksisen seg raskt. Vinteren 91/92 lå i underkant av 4 daa i stubb over vinteren. To år senere, vinteren 93/94, hadde dette økt til drøyt 9 daa. Etter hvert har kunnskapen om redusert jordarbeiding økt. Maskinene har også blitt tilpasset denne driftsformen. Resultatet er at utviklingen med stadig mindre høstpløying har fortsatt. Høsten 21 var for første gang mer areal etterlatt i stubb enn det som ble pløyd. Vinteren 4/5 er arealet som overvintrer i stubb så vidt under 1 4 daa (figur 4). Dette er noe mindre enn det som blir høstpløyd. Økt fokusering på halmbrenning kan kanskje ha ført til at mer areal har blitt pløyd de siste to åra. En del areal blir også høstharvet. Dersom denne harvinga gjøres uten for kraftig bearbeiding av jorda (lett høstharving), reduseres faren for erosjon sammenliknet med høstpløying. Fra 1997 har det derfor blitt gitt tilskudd til dette. Denne praksisen har ikke fått så stor utbredelse. Det har imidlertid vært en jevn 12 1 Areal (1 daa) Figur 3. Årlig produksjonsomfang av oljevekster i perioden 1995 til 25 (kilde: Statens landbruksforvaltning).

6 Mikkel Bakkegard / Bioforsk FOKUS 1 (2) Høstpløyd Areal (1 daa) 15 1 Stubbåker Fangvekst Lett høstharving 5 91/92 92/93 93/94 94/95 95/96 96/97 97/98 98/99 99/ /1 1/2 2/3 3/4 4/5 Høstkorn uten pløying Figur 4. Utvikling i tidspunkt og metode for jordarbeiding fra 1993 til 24 (kilde: Statens landbruksforvaltning). stigning, og høsten 24 ble drøyt 14 dekar behandlet på denne måten. Dette tilsvarer drøyt 4 % av det totale kornarealet. Tallene antyder at økt høstharving har gått på bekostning av stubbarealet isteden for å redusere det pløyde arealet de siste åra. For Oppland fylke gis det ikke lenger tilskudd til lett høstharving. Bruk av fangvekster medfører at det ikke utføres jordarbeiding om høsten. Tilskuddet til bruk av fangvekster i kornproduksjonen økte betydelig i fra 1998 til Som en følge av dette, ble det en vesentlig øking av fangvekstarealet fra og med 2. I 21/2 var det fangvekster på ca. 8 % av kornarealet. Dette økte ytterligere i 22/23, og var da i overkant av 1 %. Interessen for fangvekster har vært størst i Akershus og Oppland. For 23 ble tilskuddet til bruk av fangvekst betydelig redusert. Dette fikk i praksis virkning fra våren 23. Konsekvensen har blitt en reduksjon i areal med fangvekster, vinteren 24/ 25 var det fangvekster på om lag 6 % av kornarealet. Avlingsutvikling for ulike kornarter God avling har alltid vært et viktig foredlingsmål i korn, og er viktig også for den enkelte gardbruker. Selv om en del av inntektene kommer i form av arealtilskudd, er avlingen fremdeles av avgjørende betydning for økonomien i produksjonen. De siste åra har en hatt økt vektlegging av sortsegenskaper som proteinkvalitet og fôrverdi, men høy avling står fortsatt fast som et meget viktig foredlingsmål. Avlingsframgangen i korn de siste 6 åra har vært formidabel. Dette skyldes flere forhold, men i hovedsak nytt og bedre sortsmateriale og forbedret dyrkingsteknikk. Overgang til mer ensidig kornproduksjon har nok hatt en positiv innvirkning på avlingene, fordi gardbrukerne på denne måten har lært seg å mestre produksjonen bedre. Under bedre dyrkingsteknikk kan nevnes tidligere såing, nytt og bedre maskinelt utstyr, såkorn av bedre kvalitet og økt bruk av handelsgjødsel og kjemiske plantevernmidler. Plantevernmidler og handelsgjødsel har i tillegg fått stadig bedre kvalitet. I figur 5 er avlingstall i gjennomsnitt for hele landet vist. Tallene er 5 års glidende gjennomsnitt, det vil si at avlingstall for 1993 er gjennomsnitt av -91, - 92, -93, -94 og -95. Avlingstallet for 25 er foreløpig et gjennomsnitt for 23 og 24 og prognosen for 25. Tallet for 25 blir derfor ikke endelig før også avlingene i 26 og 27 foreligger. Avlingene for de to siste åra i figuren er derfor foreløpige, og blir relativt mye påvirket av enkeltårganger. Denne

7 2 Mikkel Bakkegard / Bioforsk FOKUS 1 (2) Avling, kg/daa Havre Bygg Hvete Figur 5. Avlingsutvikling (glidende gjennomsnitt for fem år) for ulike kornarter i perioden (kilde: Statistisk Sentralbyrå/ Felleskjøpet). måten å oppgi avling på gir likevel et bedre bilde av avlingsutviklingen, fordi årsvariasjonene ikke blir så store. Figur 5 viser at det i perioden 1945 til 1985 var en jevn og stor avlingsøkning i kornproduksjonen. Hveteavlingene er nå mer enn fordoblet siden 1945, prognosen for 25 viser en avling på gjennomsnittlig 465 kg pr. dekar. I bygg og havre har avlingsframgangen vært noe mindre, men også her er avlingsnivået bortimot fordoblet fra i underkant av 2 kg for begge kornartene til 373 kg pr. dekar for bygg i 25 og litt i underkant av 398 kg pr. dekar for havre (prognoser). Større avlingsframgang i hvete enn i de andre artene skyldes flere ting. I 197-åra var det stor forbedring i sortsmaterialet av hvete, og denne framgangen fortsatte også utover i 198-åra. Hveteavlingene er sammensatt av både høst- og vårhvete, og de siste 15 åra har det vært en stor øking i høsthvetearealet. Avlingen av høsthvete er under vanlige forhold vesentlig større enn for vårhvete. Det gjelder særlig på Sør-Østlandet der en ikke har de beste forgrødene. På slutten av 8-tallet så vi en markert nedgang i avling. En noe mer forsiktig bruk av innsatsmidler forklarer nok en del av dette. Avlingen økte jevnt igjen utover på 9-tallet, men ikke så raskt som på 6- og 7-tallet. Dette skyldes trolig økt pris på enkelte innsatsfaktorer i kombinasjon med lav pris for kornet, noe som gir høyere krav til avlingsøkning før et tiltak er lønnsomt. Krav om og stimulering til miljøvennlig drift fra myndighetenes side er også med på å redusere bruken av innsatsmidler. Noen av tiltakene myndighetene stimulerer til, f.eks. bruk av fangvekster, virker i tillegg direkte avlingsnedsettende. En økende andel økologisk produksjon virker i samme retning. Av figur 5 kan det se ut som vi har en kraftig avlingsøkning de siste årene, spesielt for hvete, men også for bygg. Tre år på rad med relativt høy kornavling gjør at figuren blir slik. Det er ikke dermed sagt at trenden fortsetter slik framover.