Honne, seminar Tilbakeblikk

Transkript

1 Honne, seminar Tilbakeblikk 10. oktober 2007

2 Vektlegging i ulike perioder Avlingsøkning, effektivitet Avrenning, næringsutvasking Miljø, rester av plantevernmidler Kvalitet økologisk produksjon

3 Vektlegging i dag Avling pr. daa Ikke så viktig i dag Blir langt viktigere igjen Effektivitet Meget viktig Erosjon Avrenning Miljø Matvarekvalitet Trygg og sikker mat Økologisk produksjon

4 Areal og driftsenheter i Norge År Areal (ha) Enheter

5 Utviklingen i hvetearealene og i hvetedyrkingen dekar dekar dekar Fra 0 til 80 % sjølforsyning av mathvete

6 Avling, kg/daa Avlingsutviklingen i korn i Norge Havre Bygg Hvete Rug Årstall

7 Andel norsk mathvete i % Norsk hveteproduksjon (i 1000 tonn) Andel norsk hvete i matmel (i %) Andel norsk mathvete i det norske melet År

8 Kvalitetsklasser mathvete Sterk proteinkvalitet Svak proteinkvalitet Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Klasse 5 Bastian Bjarne Zebra Bjørke Mjølner Avle Magnifik Portal Olivin 50% 25% 25% Nødvendig med godt samsvar mellom dyrkingskvantum av ulike klasser og industriens behov!

9 Hovedkonklusjon Naturgitte forhold for kornproduksjon er ikke de mest optimale i Norge Kort vekstsesong Relativt lite høstkorn Avlingsnivået vil derfor ligge vesentlig under mange andre land Men vi har vist at vi kan produsere korn med meget god kvalitet! Mathvete fra 0 til 80 % på 30 år!

10 Hva med bygg og havre? Mer bygg og havre til mat Tilsvarende utvikling som i hvete Flere kvalitetsklasser Kontraktdyrking av ulike kvaliteter til ulike formål Har vi noen fortrinn?? Oljevekster og korn til biodrivstoff??

11 Større fokus på alle kvalitetsegenskaper i korn Proteinkvalitet Aminosyresammensetning Stivelseskvalitet Kostfiber (beta-glukan i bygg og havre) Resistent stivelse Antioksidanter Teknologiske egenskaper

12 Nye resultater og muligheter Det store kraftfor-prosjektet ga Klare indikasjoner på ulik stivelseskvalitet ved dyrking ved ulik temp. under kontrollert forhold Stivelseskvalitet meget vanskelig å undersøke Nytt analyseutstyr gir nye muligheter Samarbeid i hele verdikjeden

13 Ny spennende prosjektsøknad Fokuserer på konkurransefortrinn ved dyrking i nordisk klima Dyrking ved ulike dyrkingsforhold Sorter bygg/havre med ulike egenskaper Nord-sør akse (Tyskland-Namdalen) Ulike jordarter og gjødsling Følges opp med kvalitetsanalyser Deltagelse fra hele verdikjeden

14 Deltakere UMB Bioforsk MATFORSK Graminor Felleskjøpet/Unikorn/Fiskå Mølle og bakeribedrifter Innovasjon Norge

15 Renhet Norge profilert som et rent land Langt mot nord, fjorder, fjell, snø, breer. Meget store utmark og fjellområder, lav befolkningstetthet og lite industri i forhold til arealet Her har vi et fortrinn i forhold til de fleste land! Under forutsetning av kvalitetsproduksjon! Og priser i nærheten av verdensmarkedet.

16 Korn og oljevekster til biodrivstoff Jordbruksarealene i Norge bør i hovedsak brukes til matproduksjon Må ikke være noe enten/eller men et både/og Produsere det samfunnet og kundene etterspør Meget sterkt fokus på matkvalitet vil gi Kornpartier uegnet til mat eller for Bør brukes til brensel/biodrivstoff Produksjon av biodrivstoff kan dempe presset på areal som går ut av produksjon

17 Prisutviklingen på korn Korn er en meget viktig vare i verdenshandelen Svært betenkelig med store prisvariasjoner Høyere pris enn det vi er vant med vil vedvare Mais og korn til biobrensel Store befolkningsgrupper spiser mer kjøtt Oftere flom og tørkeskader i store jordbruksområder Ønske om at norsk landbruk kan utnytte dette vinduet som ser ut til å åpne seg Det kan gi store forskningsoppgaver framover

18

19 Perioder SFL Vekstperiode for landbruket Trygg og god periode. Lønninger og budsjetter tildelt. Lite arbeid med NFR-søknader. Innvilging ga ren bonus. Planteforsk Langt større krav til inntjening Stor vekt på økonomisk resultat (3 % overskudd) Konflikt forskning/økonomi Bioforsk Enda større krav til inntjening Forskningen enda mer styrt av NFR og ledelsen

20 NFR og prosjekter Forskningen skal være fri Forskningen skal ligge i forkant av utviklingen Forskningen skal være innovativ Dette gjelder etter hvert i svært liten grad den anvendte forskningen som vi bedriver

21 Administrasjon/byråkrati (HK) 1975 (SFL 2 ansatte) ansatte

22 Prosjektstyring/byråkrati I tillegg til stor økning i adm. personell så har adm. oppgaver blitt overført til forskerne (prosjektstyring, timelister,kontorfunksjoner) Mye mer tid til adm. og mindre tid til forskning. Sentrene må ha et støtteapparat for at forskerne skal få konsentrert seg om forskningen.

23 Litt om virksomheten på Apelsvoll ansatte forsøk (ca.)

24 Strategiske satsingsområder i Bioforsk Klimaendringer Miljøgifter Kostnadseffektivt landbruk Matkvalitet og mattrygghet Planter til andre formål enn mat Kulturlandskap og driftssystemer i landb. Bioteknologi Økologisk landbruk Nordområdene FoU knyttet til innføring av intern. miljøregelverk Metoder og modeller for beslutningsstøtte

25 Kunder/Samarbeid Kundebegrepet er blitt utvidet - Like viktig å ta vare på gamle kunder som å arbeide seg inn på nye områder - Finne vår rolle når det gjelder nye områder Kulturlandskap, turisme Verdikjedetenkingen vil utvides - Viktig med gode samarbeidspartnere - Være bevist på hva en skal gjøre selv og hva en skal samarbeide med andre om - Skikkelige avtaler med samarbeidspartnerne

26 Hva skal Bioforsk være?? Forskningsinstitusjon?? - Forholdene må legges til rette for forsøk og eksperimenter slik at det produseres nye resultater - Antall forskere kan ikke økes mer i forhold til antall teknikere - Teknisk personell meget viktig - Forsøksvirksomheten er et eget kompetanseområde og kan ikke kjøpes eller outsourses - Stadig større krav til nøyaktighet og teknisk utstyr Konsulent/utredningsfirma?? - Krever lite infrastruktur, billig - Farlig retning for Bioforsk

27 Takk til alle for godt samarbeid gjennom år! Lykke til videre!