Mat- og kornproduksjon ute og hjemme; - betydning for oss?

Transkript

1 Mat- og kornproduksjon ute og hjemme; - betydning for oss? Nils Vagstad Forskningsdirektør Bioforsk

2 Noen berøringspunkter» Globale utviklingstrekk» Miljøproblematikken» Noen trekk ved utviklinga innen norsk kornproduksjon

3 Bioforsk både et landbruksinstitutt og et miljøinstitutt Etablert i 2006 ved fusjon av Planteforsk, Norsøk og Jordforsk Underlagt LMD I underkant av 500 ansatte, om lag halvparten på Ås resten på 12 lokaliteter andre steder i landet Omsetning ca 450 mill

4 Verden ute kommer nærmere norsk landbruk eksisterer ikke i et vakuum Alt henger sammen med alt; globale forhold vil i økende grad forme rammevilkåra også for norsk landbruk Også bonden i Sunnfjord, på Romerike, i Nordland - blir påvirka av det som skjer i Kina Verden rundt oss prega av en del megatrender

5 Verda ute kommer nærmere norsk landbruk eksisterer ikke i et vakuum Alt henger sammen med alt; globale forhold vil i økende grad forme rammevilkåra også for norsk landbruk Også bonden i Sunnfjord, på Romerike, i Nordland - blir påvirka av det som skjer i Kina Det er noe med dimensjonene: India og Kina; 2,5 milliarder = 10 x USA Shanghai; ca 20 millioner = 4 ganger Norge Verden rundt oss prega av en del megatrender

6 Noen enkle betraktninger Alle må ha mat - heile tida Framover blir det mange fleire som skal ha mat

7 Noen enkle betraktninger Alle må ha mat - heile tida Framover blir det mange fleire som skal ha mat Mat, Vann og Energi Tre fundamentale faktor i tilværelsen og for samfunnsutviklingen Ved god tilgang Liten verdi Ved dårlig tilgang Uendelig stor verdi

8 Noen enkle betraktninger Alle må ha mat - heile tida Framover blir det mange fleire som skal ha mat Mat, Vann og Energi Tre fundamentale faktor i tilværelsen og for samfunnsutviklingen Ved god tilgang Liten verdi Ved dårlig tilgang Uendelig stor verdi

9 MEGA-utfordringen: I løpet av år > Om lag 2 milliarder fleire som skal ha mat > Om lag 3 milliarder - med betydelig mangel på vatn Mengda vatn vi drikk er ubetydelig i forhold til mengda vatn vi spiser ALTSÅ 50 % mer mat og samtidig ha full fokus på Matkvalitet og mattrygghet Miljøeffekter og forurensning Bærekraftig ressursforvaltning

10 Demografisk trend Population in billion people Total Urban Rural Source: UN Population Division

11 Global trend i arealet av korn Area (million ha) Slope = -2.1 Mha per year Source: FAOSTAT

12 Sterke drivkrefter i retning av storkala industrialisert produksjon Strukturelle endringer; produsenten frikobles fra jorda tilhørigheten forsvinner Eierinteresser og strukturer som fremmer KORTSIKIGHET? Mat og makt - Geopolitisk maktfaktor - Multinasjonal storkapital Produksjonsressurser overtas av multinasjonal storkapital

13 Sterke drivkrefter i retning av storkala industrialisert produksjon Strukturelle endringer; produsenten frikobles fra jorda tilhørigheten forsvinner Eierinteresser og strukturer som fremmer KORTSIKIGHET? Mat og makt - Geopolitisk maktfaktor - Multinasjonal storkapital Produksjonsressurser overtas av multinasjonal storkapital Økende konfliktpotensial ; Vann-Areal-Naturressurser-Mat

14 Sterke drivkrefter i retning av storkala industrialisert produksjon Strukturelle endringer; produsenten frikobles fra jorda tilhørigheten forsvinner Eierinteresser og strukturer som fremmer KORTSIKIGHET? Mat og makt - Geopolitisk maktfaktor - Multinasjonal storkapital Produksjonsressurser overtas av multinasjonal storkapital > Hvordan ivareta norske verdier og kvaliteter? > Hvordan sikre bærekraftig utvikling? > Hvordan sikre norsk konkurransekraft - tillit og omdømme?

15 Framtiden Framover Det skal altså produseres mye mer mat nasjonalt og globalt Kun to alternativer Mer areal Mer produksjon pr arealenhet

16 Framtiden Framover Det skal altså produseres mye mer mat nasjonalt og globalt Kun to alternativer Mer areal Mer produksjon pr arealenhet There is nothing such as a free lunch - Alt har en miljøkostnad et eller annet sted - Fotavtrykk ;- Karbon, Vatn, Biodiveristet: - > Import av mat = eksport av miljøkostnader og mulige ressurskonflikter

17 ALLE globale utviklingstrekk understreker behovet for å opprettholde produksjonsevna i norsk landbruk Mange forhold av betydning; Struktur og organisering Infrastruktur og ressursgrunnlag Kompetanse og kunnskap

18 Korn og mjølk: Bærebjelkene i norsk landbruk Regional arbeidsdeling og samhandling ut fra naturgitte forutsetninger Korn & mjølk som sentrale styringsinstrument Solidaritetsprinsippet

19 Norsk landbruk: Multifunksjonalitet Derfor også: Omfattende målkonflikter Politikkens oppgave er Balansere/avveie konfliktområdene Prioritere Forskningens oppgave Framskaffe uhilda, robust faglig kunnskap for veildedning og beslutningstøtte

20 Forskningens nye hverdag: I spennet mellom det globale, nasjonale, og det lokale Ingenting er enkelt lenger... Kompleksitet langs mange akser Men må også forholde seg til Den tabloide, og ofte, banaliserte forenklingen Hvem setter agendaen?

21 FoU-institusjoner med faglig integritet Forskere med ryggrad Mektig allianse: Media Ulike politiske miljøer PR proffere interesseorganisasjoner > Politisk korrekthet > Forskning i lånte klær Integritet og kvalitet: De viktige spørsmålene De riktige spørsmålene De upopulære spørsmålene De gode løsningene De langsiktige perspektivene...til støtte for næring, forvaltning og politikkutforming

22 Landbrukspolitikk: Det umuliges kunst? Noen sentrale mål og utfordringer Øke den totale produksjon (antydnigsvis 20 % de neste årene) 15 % av produksjonen skal skje iht Debios regelverk (Økologisk) Redusere utslippene av klimagasser, redusere jorderosjonen og vannforurensningen Generere andre kollektive goder som kulturlandskap, levende bygdesamfunn, matsikkerhet, mattrygghet, mm Økonomiske og strukturelle rammevilkår som bidrar til bærekraftig utvikling

23 Landbrukets miljødilemma Positive miljøeffekter Negative miljøeffekter Åkerareal Mat som kan konsumeres direkte og konsentrert fôr som kan gi stor energiutnyttelse Øker med økt produksjon Erosjon, utvasking av næringsstoffer, bruk av plantevernmidler, karbontap fra jord Øker med økt åkerareal Grasareal Kulturlandskap, biologisk mangfold, karbonbinding Øker med økt grasareal Metanutslipp fra drøvtyggere Øker med økt produksjon Vi ønsker: Mer åkervekster, men ikke større åkerareal Større grasareal, men ikke mer gras Ekstensivering av grasdyrking og intensivering av åkerdyrking: Den mest produktive jorda til åker, den minst produktive til gras

24 EU s VANNDIREKTIV svært viktig for norsk landbruk og matproduksjon Kostnadseffektive tiltak Riktig tiltak i forhold til faktisk problem Tilpasset gjennomføringsgrad Fleksibilitet Dette krever Kunnskap og innsikt Dokumentasjon Systematikk og gode prosedyrer Lagspill og tålmodighet

25 Erosjon og fosforavrenning Ekstrem variasjon Innad på jorder Mellom jorder Mellom år Mange aktuelle tiltak; endra jordarbeiding ikke eneste alternativ Fleksibilitet og bedre stedstilpasning av tiltak finne de kritiske arealene

26 Yield, t ha N loss in Kg ha God plantevekst er viktig Stort naturlig tapspotensial N tap målt i feltlysimeter: Brakk, 0, 10 og 20 kg N til korn Fertilisers and N losses Yield N loss Kg N ha in Fertilisers Brakk N0 N10 N20

27 N loss/food prod. (kg N GJ -1 ) N losses via waterways (kg N hā 1 ) Net food production (GJ ha -1 ) 80 Systemer med åpen-åker-vekster Net food production (korn, potet) Åpen-åkersystemer ( ) Korsæth et al., "Old" arable "New" arable Org. arable Rød: Konvensjonell pr 1985 Blå: Konvensjonell pr 2001 Grønn: Økologisk N losses via waterways "Old" arable "New" arable Org. arable Loss to production ratio (N-loss/production) "Old" arable "New" arable Org. arable

28 Kornområdene på Østlandet og Trøndelag - integrering av miljø og produksjon Effektiv produksjon høy produktivitet Bedre presisjon i dyrkingsoperasjoner Drenering, jordkultur god agronomi Hva med de strukturelle endringene? Leiejord og entrepernørdrift?

29 Avlingsutviklinga i norsk kornproduksjon avviker fra resten av Norden Hvorfor? Effekt av politikk? Relatert til FoU? Andre forhold? 1985 Andre nordiske land Norge

30 Daa/capita Status kornproduksjon i Norge 3 Dekar kornareal pr capita Nordiske land 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Norge Sverige Danmark Finland

31 Areal, dekar Daa/capita Status kornproduksjon i Norge Utviklingen i kornareal Norge Dekar kornareal pr capita Nordiske land Kornareal Hvete Rug Bygg Havre 2, , , Norge Sverige Danmark Finland

32 Kvaliteten på kornet: Fusarium/mykotoksinproblemet Klargjøre årsak-virkning Identifisere risikoarealer og risikosituasjoner Analysemetoder håndtering av infisert korn Redusert/endra jordarbeiding; - Sterkere målretting/prioritering av tiltaksareal ift erosjosrisiko ( regelen )

33 Utfordringene i norsk kornproduksjon: Gitt uendret selvforsyningsgrad: Gitt stabilt kornareal: Hvordan øke avlingsnivået med %? Eller betydelig nydyrking? - - uten unødig store miljøkonsekvenser?

34 Nitrogen-effektivitet en nøkkelfaktor Mest mulig avling pr kg N, men uten å forringe jordkvalitet Høyere avlingsoptimum, plantemateriale og dyrkingsforhold som muliggjør utnyttelse av større mengder N Avling Kg/daa Avlingsrespons N gjødsel Mer avling pr kg N Høyere avlingsoptimimum N0 N2 N4 N6 N8 N10 N12 N14 N16 N18 Kg N/daa

35 Tre enkle budskap Nytt liv i de gamle landbruksfagene agronomien og landbruksteknikken Se mulighetene i ny teknologi Fokus på kompetanse FoU med relevans og kvalitet Effektivt veiledningsapparat Dyktige og motiverte bønder

36 Takk for oppmerksomheten Foto: Unni Abrahamsen