Landbrukets utfordringer i forhold til miljø og klima

Transkript

1 Landbrukets utfordringer i forhold til miljø og klima Nils Vagstad Forskningsdirektør Bioforsk

2 Klima og andre miljøutfordringer Landbruket en sentral faktor både som Årsak til problemer Mulige løsninger av problemene Samtidig rammes landbruket sterkere enn de fleste sektorer av de samme problemene Eksistensielle utfordringer knytta til Fosfor Vann

3 Landbrukets miljøutfordringer en svært kompleks sak Norge tidlig på banen - foregangsland innen landbrukets miljøarbeid Arena for mye synsing, påstander og enkle betraktninger Media har tatt over : Hysteriske tendenser med banalisering og skremsler - som på sikt kan undergrave seriøsiteten i miljøarbeidet

4 Kolossal (farlig?) opphausing fra media Kan skape handlings- eller beslutningspanikk fra politisk side Politikk før kunnskap Våre utfordringer - Bidra til at det legges tilstrekkelig helhetstenkning til grunn for tiltak og virkemiddelbruk - Få, enkle sammenhenger - Være varsomme med skråsikkerheten - Unngå rolleblanding, fag må være fag - og politikk må være politikk

5 Men, EN enkel sammenheng finnes: Om vi kunne klart oss uten all denne maten ville alt vært så mye bedre Å dyrke jord og produsere mat har store miljøkonsekvenser Vannressursene Jord- og arealressursene Biodiversiteten Utslipp av klimagasser Estetiske verdier, kultur og historie; - kulturlandskap I grove trekk: Jo mer mat - jo større miljøbelastning

6 Været og klimaet har alltid vært der - og til alle tider - gitt grunnlag for GLEDE og BEKYMRING VELSTAND og UNDERGANG (og som Sunnfjording er dette noe jeg vet mye om)

7 Fotosyntesen grunnlaget for livet på jorda: Positivt samspill mellom CO 2 Energi H 2 O Kristiske minimumsfaktorer Norge: Energi (særlig temperatur) Globalt: Vann

8 Været varierer kontinuerlig; - Klimaet er ALLTID i endring.

9 Landbruk og klimaendringer Tiltak for å redusere utslipp Tilpasninger til endra vær- og klimaforhold Det har alltid foregått, - og det foregår kontinuerlig - tilpasninger til endrede dyrkingsforhold i landbruket ikke minst i forhold til klima. Det nye nå: At vi tror vi vet hvordan endringene blir slik at vi kan gjøre planmessige tilpasninger på forhånd Obs! Obs!

10 Reg Clim Klimaet i Norge mot 2100: Varmere, våtere noen ganger tørrere ikke så mye mer vind Temperatur Anslått at årlige gjennomnittstemperatur øker med mellom 2,5 C og 3,5 C, mest i innlandet og i nord. Mildere vintre, med minimumstemperaturer 2,5 4 C over dagens nivå, mest i Finnmark. Nedbør Anslått årlige nedbørmengde øker med mellom 5 og 20 %. Størst blir økningen langs kysten i sørvest og helt i nord. Nedbøren øker mest om høsten, og om vinteren Generelt: Større variasjoner innen og mellom år, flere ekstremsituasjoner

11 Change in N-loads at outlet (%) Modeller nyttige redskaper; men kan vi stole på beregningene? 50 Nitrogen i jord og nedbørfelter; komplekse men relativt enkle og målbare systemer EUROHARP komparativ studie av ulike modeller i europeisk skala % min.fert. -20% min.fert. +20% livestock -20% livestock Monoc.all AA 20% AA to forest NL-CAT SWAT Evenflow NOPOLU NLES-CAT Moneris Avg. Beregne og sammenligne effektene av ulike endringer som f.eks redusert gjødsling Resultater med overføringsverdi til andre systemer? Store sprik i resultater - f.eks: 20 % økt N-gjødsling. Effekt: 3-30 % økt avrenning 20 % redusert N-gjødsling. Effekt: 2-14 % redusert avrenning

12 Klimaendringer utfordringer og muligheter Påvirkninger vil være Indirekte, - som følge av globale/regionale utviklingstrekk Direkte, - som følge av det norske været

13 Større produksjons- og avlingspotensial Lengre vekstsesong - mer krevende vekster Utvidelse av dyrkingspotensialet mot nord og til fjells Større arealer egnet for nydyrking MEN

14 Mer sesong- og årsvariasjoner i dyrkingsforholdene Nye utfordringer, spesielt innen åkerkulturene Jordarbeiding Høsteforhold Men også innen grasdyrkingen bl a knyttet til varierende vær og til vinterherdighet Nye sorter Sortsforedling

15 Plantehelse, - sykdommer og skadedyr Økt press som følge av høyere temperatur og fuktighet, - i tillegg til belastningen fra økt reisevirksomhet, handel og import av plantemateriale Dette vil kunne gi seg utslag i Introduksjon av nye skadegjørere og sykdommer Økt omfang av eksiserende skadegjørere Økt bruk av plantevernmidler, - resistensproblematikk

16 g P/daa jordbruksareal Miljøproblemer erosjon og forurensning av vassdrag Fosfortap i Skuterudfeltet Trolig økt belastning med behov for mer omfattende tiltak for å nå vedtatte miljømål

17 Klimatiltakene i landbruket mye felles med øvrige miljøtiltak Redusere utslipp Binde karbon Anslåtte utslipp av klimagasser fra landbruket etter produksjon, basert på A. Grønlund 4 % 4 % Matkorn Sentrale utfordringer - Husdyrproduksjonene - Jordkultur - Vekstfølge - Bruken av næringsstoffer, spesielt N 92 % Andre vekster Fôrvarer og husdyrprodukter

18 Fortsatt betydelige utfordringer innen de tradisjonelle miljøområdene, f.eks EU s Vanndirektiv Hovedutfordring Lokale og stedstilpassa tiltak ut fra lokale miljøproblemer Jordarbeiding, gjødsling, vekstskifte, hydroteknikk, husdyrgjødsel, plantevern med mer Kunnskapen om tiltak (nesten) tilstrekkelig Kunnskap/metodikk for kostnadseffektiv gjennomføring av tiltak utilstrekkelig Håndtering av Variabilitet Risiko Sårbarhet Behov for Presisjon

19 God, gammeldags god agronomi står seg trolig fortsatt godt som miljøstrategi Effektivitet og produktivitet Optimal bruk av innsatsvarer, f.eks kg avling/kg N. - Stelle godt med matjorda Effektiv arealutnyttelse for miljøbelastende åkerproduksjoner Kombinere flere miljøhensyn For enkelt og ubalansert å legge for ensidig vekt på f.eks CO 2 og CH 4 Helhetsforståelse og bærekraft; Systemanalyser LCA Økosystemforståelse Kunnskap om drivkrefter

20 Norge eller norsk landbruk eksisterer ikke i et vakuum fra resten av verden.

21 Landbrukets mandat: Produsere maten og varene samfunnet etterspør på en så bærekraftig måte som mulig

22 Det globale perspektivet: I år Om lag 2 milliarder flere som skal ha mat - Om lag 3 milliarder mennesker bor i områder med mangel på vann Produsere mer mat betyr - Økt behov for areal - Behov for mer vann - Mengden vann vi drikker er ubetydelig i forhold til mengden vann vi spiser Disse utfordringene blir enorme, og de vil påvirke oss alle! Klimaendringene vil forsterke utslagene

23 Hovedutfordringen blir: Produsere meir mat og samtidig ha full fokus på Matkvalitet og mattrygghet Miljøeffekter/forurensning, - f.eks vannkvalitet og luft Bærekraftig ressursforvaltning; - vann, arealer, biodiversitet, mm Meir mat (fra landbruket) er kun mulig gjennom Større areal til å produsere mat på OG/ELLER Større avlinger pr arealenhet - Meir effektiv utnyttelse av innsatsfaktorer som gjødsel, vatn mm - Økt bruk av innstasfaktorer - og planter som er i stand til å gi respons på det

24 Yield, t ha N loss in Kg ha Elementær planteernæring Eksemplifiserig; produksjon av 1000 kg hvete, ca tall: Avling: Strå/bladmasse: Røtter: 20 kg N 4 kg 2 kg 6 5 Fertilisers and N losses Tap til vann: Tap til luft: 6 kg 2 kg N P K Yield N loss Kg N ha in Fertilisers Og mye mer Totalt 32 kg Total nødvendig mengde i sirkulasjon avhenger kilde og effektivitet Felles opphav uansett kilde: N 2 fra atmosfæren

25 The MULTIPLIERS 2 x 2 som blir > 4 Økende konkurranse om vannressursene Økende befolkning Økt etterspørsel/forbruk av husdyrprodukter Økt konkurranse om arealene Vekster til mat/vekster til bio-energi Økt belastning og sårbarhet av viktige økosystemer Hovedspørsmålet blir: Hvordan utvikle bærekraftige produksjonsystemer i spennet mellom lokale, nasjonale og globale hensyn?

26 There is nothing such as a free lunch The C-footprint, The Water Footprint : Alt har en miljøkostnad et eller annet sted. Opprettholde høy norsk produksjon av basisvarer trolig et godt globalt miljøtiltak Redusert produksjon i Norge kompensert med import: Kan innebære eksport av miljøproblemer til områder hvor miljøproblemene og konfliktene er mer alvorlige Vi skal heller ikke glemme: Import av mat = Import av vann (husk vi spiser langt mer vann enn vi drikker

27 Utfordringer 1: Ting endres Endringer i basale rammevilkår knyttet til dyrkingsforhold og markedsmessige forhold: Variabilitet Ustabilitet Uforutsigbarhet Vil gjøre miljøarbeidet mer krevende Vil gjøre kompetanse enda mer viktig Dette krever fokus på robusthet og langsiktighet i drifts- og dyrkingssystemer, organisatoriske strukturer og miljøtiltak

28 Utfordring 2: Krav om handling Mediefokus som bygger opp forventninger og krav om tiltak og raske løsninger. Stor makt i opinionen Miljømerking på veg inn Det forventes entydige (helst enkle) svar Hvordan bidra til rasjonell meningsdannelse i opinionen? Hvordan sikre proporsjonalitet og seriøsitet i tiltak og tilpasning? Kritiske utfordringer og forutsetninger: - Dokumentasjon om faktiske forhold - Dokumentasjon av effekter - Kompetanse om årsakvirkningsforhold - Verktøy/modeller for beslutningsstøtte - f ex LCA

29 Fra generelle til mer målretta tiltak og virkemidler Viktige premisser: Miljøtiltakene skal være kostnadseffektive Lokale problemer - lokaltilpassa tiltak. Virkemidlene må tilpasses dette, - generelle i bunn men mer målretta virkemidler i forlengelsen av dette. Globale problemer med globalt tilpassa tiltak. Krever samordnet og harmonisert innsats basert på overnasjonal styring og strategi. Meningsløst med særnorske tiltak og virkemidler særlig om det er tale om en kombinasjon av symboleffekter og svekkelse av norsk landbruks konkurransekraft

30 Mulighetene relativt sett kanskje større enn problemene Norsk landbruk s potensielle fortrinn vil trolig kunne forsterkes under endrede globale rammevilkår Særnorske kvaliteter Strukturelle forhold Et visdomsord av relevans kanskje? Når det kommer sterk storm; så kan du - bygge deg en mur for lé og beskyttelse - eller du kan bygge en vindmølle og søke å utnytte vinden.