Landbruk og matproduksjon - spennende og krevende i alle ledd

Transkript

1 Landbruk og matproduksjon - spennende og krevende i alle ledd Rådgivere i ungdomsskolene i Oppland 8. mai 2012 Ingvar Hage, Bioforsk Øst

2 Bioforsk både landbruksinstitutt og miljøinstitutt Etablert i 2006 ved fusjon av Planteforsk, Norsøk og Jordforsk Ca 450 ansatte, om lag halvparten på Ås resten på 12 lokaliteter rundt i landet Omsetning ca 420 mill kr Eies av Landbruks- og matdepartementet Bioforsk Øst: Apelsvoll, Landvik, Løken, Ullensvang Korn, poteter, grønnsaker, frukt/bær, gras til grøntanlegg, fjellandbruk

3 Faglig plattform med bærekraft som rød tråd Tre hovedpilarer Environment Landbruksfag med vekt på matproduksjon, landbrukets multifunksjonalitet og næringsutvikling Plantefag med basis i planters biologi og fysiologi inkludert plantehelse Miljø- og ressursforvaltningsfag - jord, vann, avfall, landskap, energi Food Agriculture

4 Forskeren og forskningens rolle Lete, undersøke, analysere, oppdage, forstå og forklare Muligheter, løsninger og tiltak Stille de riktige spørsmålene Bidra til verdiskaping Bidra til beslutningsstøtte og politikkutforming Bidra til bærekraftig utvikling

5 Tre fundamentale faktorer for samfunnsutviklingen: Mat Vann Energi Ved god tilgang: Lite verdsatt/selvfølgelig Ved dårlig tilgang: Uendelig stor verdi

6 Verden trenger mer mat Behov for 50 % mer mat i 2030 Tiltagende konfliktpotensialer knyttet til naturressurser Vann Arealer Biodiversitet En milliard mennesker sulter Mat er makt - Geopolitisk maktfaktor - Multinasjonal storkapital

7 Demografisk trend Population in billion people Total Urban Rural Source: UN Population Division

8 Global trend i kornarealet Area (million ha) Slope = -2.1 Mha per year Source: FAOSTAT

9 Behovet for mat - den store driveren i forhold til miljø og bærekraft Å dyrke jord og produsere mat er en styrt økologisk ubalanse med store miljøkonsekvenser I grove trekk: Jo mer mat, og jo mer avansert mat desto større miljøbelastning Jo mer areal, desto større økosystembelastning Jo lavere effektivitet, desto større miljøbelastning

10 Hva er bærekraftig landbruk? Det er ingen klar definisjon Bruke, ikke forbruke Krevende kompromiss mellom ulike hensyn Bærekraft er Komplekst Dynamisk over tid og sted Tre hovedkomponenter Miljø-/ressursforhold Sosiale forhold Økonomiske forhold

11 Det blir flere som skal ha mat også i Norge Skal vi holde oss selv med mat i samme grad som nå, kreves 20 % økning i matproduksjonen fram mot 2030 Samtidig Betydelig press mot våre beste jordbruksarealer Knapt nydyrking Marginalisering Antagelig en reell nedgang i fulldyrket areal i drift Hvem skal produsere denne maten og hvordan?

12 There is nothing such as a free lunch The C-footprint, The Water Footprint : Alt har en kostnad/miljøkostnad et eller annet sted Landbruk /matproduksjon er inngrep i naturen Høy norsk produksjon av basisvarer er trolig et godt globalt miljø- og klimatiltak (spennende forskning i gang > LCA) Redusert produksjon i Norge kompensert med import: Kan innebære eksport av miljøproblemer til områder hvor miljøproblemene og konfliktene er mer alvorlige Vi skal heller ikke glemme: Import av mat = Import av vann Jordbruket står för runt 90 procent av färskvattenkonsumtionen och är den överlägset största vattenanvändaren. Det går åt mellan 2000 och 5000 liter vatten för att odla en människas dagliga mat", framhåller Alexander Müller, FAO:s undergeneraldirektör på FAO:s naturresurs- och miljöavdelning.

13 Sentrale trusler mot framtidig bærekraftig utvikling i norsk landbruk Mismot og pessimisme i næringen Manglende insentiver til å bli god Kompetansemangel i næringen Urban uvitenhet om næringen pelsdyr kylling og svin rovdyr «Hegnar & Co»

14 Det handler om tillit og omdømme, om å være konkurransedyktig, om å være god Og det handler om strategier og profilering Effektiv produksjon på miljøets premisser Miljø og bærekraft som merkevare/konkurransefortrinn Norsk unikhet, lokale spesialiteter Multifunksjonalitet og samfunnsansvar

15 Ofte høres det ut som om det ikke har skjedd noe i norsk landbruk Produktivitetsøkning Effektivisering Rasjonalisering Kvalitet Pris Eks 1, svinekoteletter; 2011: ca kr/kg 1986: ca 90 kr (ca kr ) Eks 2, melk; 1950: 0,45 kr/l, liter for gj sn årsinnt 2011: 14,00 kr/l liter for gj sn årsinnt

16 Klimaet i Norge mot 2100 Varmere, våtere noen ganger tørrere - og i alle fall mer variabelt Større variasjoner innen og mellom år, flere ekstrem-situasjoner Gjennomgående verre utslag andre steder i verden enn i Norge Forventet klimaendring Temperatur Middeltemperaturen antas å øke med 2,5-3,5 C, mest i innlandet og i nord fram til Minimumstemperaturen for vinter antas å øke med 2,5 4 C, mest i Finnmark. Maksimumstemperatur for sommer antas å øke med 2-3 C. Nedbør Årsmiddelnedbøren antas å øke med 5-20 %, mest langs kysten i sørvest og helt i nord Nedbøren om høsten antas å øke med over 20 % - mest i nord Ekstreme nedbørmengder vil opptre oftere

17 Klimaendringene direkte og indirekte konsekvenser for norsk landbruk Mange viktige jordbruksområder i verden kan få vanskeligere dyrkingsforhold Produksjonspotensialet i norsk landbruk kan isolert sett bli bedre Klimaendringene kan forsterke konfliktpotensialet mat-vann-arealer - miljø Mulighetsorientering basert på Norsk landbruk og norsk matproduksjon vil, relativt sett, trolig komme gunstig ut. Potensielle norske konkurransefortrinn vil kunne styrkes Helhetstenkning

18 Klimaendringene - og andre utviklingstrekk krever økt fokus på driftstekniske spørsmål og basale landbruksfag Nye og forsterkete utfordringer knyttet til Sortsmateriale Jordkultur og jordkvalitet Hydroteknikk og dreneringstilstand Maskinutrustning og mekanisering Gjødsling og plantekultur Plantevern

19 Forskningen må bidra med kunnskap som muliggjør videreutvikling av norsk landbruksproduksjon Hva skiller norsk matproduksjon og landbruk fra landbruk andre steder? Forholdet mellom struktur og andre viktige mål og verdier Identifisere potensialet, det unike, de spesifikke kvalitetene og dokumentere det Ubegrensa med vann Ikke arealkonflikter Ren natur ekthet Miljøvennlig og økologisk balansert produksjon Lys/daglengde/temperatur Arktiske og alpine kvaliteter

20 De globale utviklingstrekk tilsier behov for å opprettholde produksjonsevnen i norsk landbruk Mange forhold av betydning; Politisk legitimitet Struktur og organisering Infrastruktur og ressursgrunnlag Kunnskap Samvirke som system Avgjørende forutsetninger Opprettholde et aktivt og mest mulig bærekraftig landbruk i hele landet. Fokus på produksjon av mat kvantum og kvalitet

21 Forskning, utvikling og formidling er avgjørende Landbruksforskningen har bidratt til å bringe landbruket og landet framover Det er vunnet ny kunnskap som noen har vært i stand til å ta i bruk, gjøre nytte av og oppnå framgang Grunner: Gode hoder/talenter Praktisk tenkning Forståelse og holdninger Velutviklet rådgiverapparat Kompetent bondestand Men hva når vi står i fare for å miste noe av dette? Hvis det ikke rekrutteres? Hvis talentene ikke melder seg til landbruket? Hvis det ikke finansieres? Det går fort nedover om vi kun skal slite på gammel kapital UTEN KOMPETANSEUTVIKLING STOPPER NÆRINGEN

22 Biologisk kunnskap er framtida Vi avslutter med noen sitater fra landbruks- og matminister Lars Peder Brekk: - Flere av dagens unge bør velge utdannelse innen biologi og tilknytta fagområder - Befolkningsvekst og klimakrise gjør det stadig mer krevende å skaffe nok mat til jordas befolkning. De neste 40 åra må produksjonen øke med 70 prosent for at jordas 9 milliarder innbyggere i 2050 skal ha nok mat - Det handler ikke nødvendigvis om å gjøre åkeren større, men å få mer og sunnere mat ut av hvert enkelt korn vi sår. Vi kan for eksempel få fram sorter som vokser raskere, er mer robuste mot sjukdommer og insekter, eller på andre måter gir større avlinger enn dagens sorter. Til det trengs enda mer kunnskap om biologi - Verden må utvikle seg slik at befolkningen skaffer det vi trenger til livets opphold på en måte som truer livsgrunnlaget på jorda i mindre grad enn i dag. Den globale økonomien må dreies i en mer bærekraftig retning enn dagens oljebaserte økonomi. Den beste måten å gjøre dette på, er å la naturens sterkeste energiutvinner fotosyntesen bli viktigere for å utvikle framtidas lønnsomme bedrifter