Klima og miljø Utfordringar for vestlandsjordbruket. Nils Vagstad Bioforsk

Transkript

1 Klima og miljø Utfordringar for vestlandsjordbruket mm Nils Vagstad Bioforsk

2 Eit landbruk utan uheldige miljøeffektar??

3 Den enkle sanninga Det finst knapt noko som har større og meir omfattande miljøkonsekvensar enn landbrukets matproduksjon

4 Men så var det det med den maten. Den banale og brutale virkelighet: Alle må ha mat heile tida Framover blir det mange fleire som skal ha mat mykje meir mat Meir enn 3 mrd asiatar klatrer raskt oppover velstandsstigen Problemet og utfordringen er: Meir mat større miljøbelastning Meir areal større og meir kompleks miljøbelastning Redusert effektivitet større miljøbelastning Det enkle svaret er: Produktivitet og effektivitet

5 Mange tankar i haue samtidig Begrense utslepp av klimagassar Begrense andre miljøverknader Ivareta multifunksjonelle hensyn Produsere meir mat og samtidig ivareta stadig fleire og meir komplekse hensyn og krevende produksjonsforhold Det er meiningsløst å frikoble miljøspørsmål frå hovudmandatet til landbruket - matproduksjon Det er farlig å diskutere klima utan å ha matsikkerhet som ein premiss nasjonalt/globalt

6 Vestlandsjordbruket Er det eit generelt miljø- og forurensningsproblem? Særskilte utfordringar i forhold til klima tiltak og tilpasning? Må skilje mellom > Regionale/strukturelle problem > Heilt lokale problem > Akutte hendelsar

7 Praktisk klimatilpasning forholde seg til sannsynlige hovedtrekk Praktisk tilnærming for Varmere vær og lengre vekstsesong Muligheter og risiko Mer ustabile værforhold, mer nedbør, mer ekstremvær. Risiko Beredskap

8 Krisebegrepet. Ting skjer ikkje over natta men gradvis og over lang tid Kontinuerlige tilpasninger i landbruket - alltid Klimakrise? Men, samanfall av fleire samvirkande faktorar, f.x Behovet for meir mat Globalt press på vass- og arealressursane Ulike miljøkrav Politisk ustabilitet?? Det som er nytt: Vi trur vi veit korleis endringane blir: Planmessige tilpasningar på førehand

9 Hvis det blir meir nedbør, meir ustabilt vær, meir ekstremvær,,,,, Nye/forsterka utfordringar Korleis handtere vatnet? Korleis unngå skader og katastrofer - jordvern Areal i fjell- og dalsider, elvesletter og langs småbekker Hydrotekniske anlegg Behov for Hydrologisk risikokartlegging Sikringstiltak

10 Hvis det blir meir nedbør, meir ustabilt vær, meir ekstremvær,,,,, Nye/forsterka utfordringar Grashaustinga Gjødselspreiing Beiting Behov for Risikovurdering og tilpasningsstrategier Plantesortar Mekaniseringslinjer Hydrotekniske anlegg

11 EU s vanndirektiv i Norge: > Dominerande miljødrivkraft > Ein litt ny måte å møte miljøutfordringane på Tradisjonelt: Produksjonsorientert Krav til sjølve produksjonen - regulering av dyrkingspraksis Likebehandling alle skal møte same miljøkrav Vassdirektivet (og Nitratdirektivet): Resipientorientert Miljøtilstand og behov (avvik frå naturtilstand) bestemmer tiltak og reguleringer Set i utgangspunktet IKKJE spesifikke krav til produksjonen Kostnadseffektivitet

12 EU s vassdirektiv: Fleksibilitet, målretting, lokaltilpasning Nedbørsfelt A Jordbruksareal Konsekvens: Forskjellige behov/krav for tiltak i felt A og B. Nedbørsfelt B

13 Miljøutfordringar i vestlandslandbruket To hovudområder Handteringa av husdyrgjødsla Bruken av areala spesielt drenerings- og kulturtilstanden

14 Dreneringstilstanden fundamental faktor for vestnorsk (og norsk) jordbruk Dårleg drenering medfører Auka avrenning av gjødsel og næringsstoff til vatn større forurensning Auka utslepp til luft lystgass Svekka økonomi gjennom redusert avling Redusert effekt av tilført gjødsel Pakkeskader Isbrann og andre overvintringsskader Ugras Køyreskader Areal går ut av produksjon

15 Husdyrgjødsel tiltak: Viktig for både klima og vatn Sikre optimal utnytting Mengde og spredeareal (husdyrtetthet) Spredetidspunkt Spredemetode Balansert gjødsling God agronomi = godt miljø

16 Strikte miljøkrav; Strukturdrivande?.. Håndterbart? Kva med bruka og småteigane på Vestlandet kuperte, bratte og dårlig arronderte. Noko for Sunnfjordingen?

17 Hovedutfordring: Sjå rekkevidda / effektane / konsekvensane av strukturendringane - i si fulle breidde

18 Struktur logistikk agronomi Driftsenhet - situasjonsbilde 20 år siden

19 Struktur logistikk agronomi Driftsenhet - situasjonsbilde i dag Økende utfordringer Jordpakking Håndtering av husdyrgjødsla

20 Stordrift ingen uuttømmelig kilde til effektivisering Ikkje berre stordriftsfordeler, - også stordriftsulemper Landbrukspolitikk: Økonomisk virkemiddel - Kompensasjon? - Begrensninger? Arealstørrelse

21 Strukturendringane er der - uansett.. Agronomien handtert frå traktorsetet og datamaska Teknologi som ei mulighet ikkje trussel Nokon må finne dei smarte løysingane: Småskala arealstruktur storskala driftsstruktur Ny driftsstruktur nye forutsetninger - - tenke heilt nytt? Lagring, spredning, logistikk, organisering, gjennomførbarhet og kostnader i den praktiske kvardagen

22 Utfordringane i eit meir overodna perspektiv for landbruket og norsk matproduksjon: Åra framover prega av: Ustabilitet og Uforutsigbarhet Dobbelt opp: frå NATUR og MARKED Kun eitt svar: ØKT BEREDSKAP Maten lagar seg ikkje sjøl; > Produksjonsressursar > Kompetanse og teknologi > Folks og samfunnets holdningar Ikkje berre-berre å slå på brytaren igjen når du først har slått den av

23 Til dels dramtiske utviklingstrekk i norsk kornforsyning Fallende produktivitet Fallende produksjon Total produksjon

24 Vi produserer mindre og mindre av eget matmel og kraftfór

25 Beredskapsstrategi i vid forstand At samfunnet forstår kva matproduksjon er og kva det krever At matsikkerhet er samfunnssikkerhet meir enn berre næringspolitikk Er det nokon prinspiell forskjell mellom militær sikkerhet og matsikkerhet? Foto: Aftenbladet

26

27 Husdyrgjødsla viktig utfordring Gjødseldyrenheter GDE/ha Rogaland: 1,8 Hordaland: 1,3 Møre og R: 1,1 Sogn og F: 1,3

28 P tilstand som P-AL P-AL tilstand, %-vis fordeling < >14 Rgl Hrd M&R S&F

29 Det er ikke alt vi rår med sjøl med vår oljerikdom og teknologi

30 En kan ikke drenere seg bort fra vannproblemer a-la høsten 2011 Naturen er lunefull uår er uungåelig Må ha beredskap for at slikt skjer Og tiltak for å håndtere konsekvensene

31 Strengt tatt sett, men politisk ukorrekt: Spredning av husdyrgjødsel i vekstsesong avhengig av resipient - kan ha større miljørisiko enn utenom sesongen Overgjødsling med Nitrat-N kan ha positiv miljøeffekt i enkelte resipienter Husdyrgjødselmengde produsert i et nedbørfelt spiller ingen rolle i forhold til vanndirektivet, så sant den håndteres forsvarlig ift lokal resipient Noen stikkord: -Resipient prim/sek -Sårbarhet -Biotilgjengelighet -Oppholdstid

32 Morgendagens bonde annerledes enn gårsdagen bonde Jens Ulltveit Moe på Yara konferansen Mange tror at det er bare dumme folk på bygda som driver med landbruk, men jeg har oppdaget at det er high-tech" Ja high-tech, men Biologi og agronomi Økonomi, planlegging, logistikk: Dyktighet og klokskap Et hav av informasjon Internett en uutømmelig kilde - mer eller mindre kvalitetssikret

33 Morgendagens bonde annerledes enn gårsdagen bonde: Hvem er han/hun? Mange kategorier Samdriftsforetaket, driftsselskapet og entreprenøren Det tradisjonelle familiebruket Måneskinnsbonden Høy kompetanse; - ikke nødvendigvis i landbruksfag Advokat, snekker, økonom, rørlegger, lærer, lege, pilot, fysioterapeut.. Familiearven

34 Kompetansetilfanget De basale landbruksfagene har hatt magre kår de siste 20 årene. Agronomien i sin helhet Gjødsling og planteernæring Maskin- og landbruksteknikk Landbruksøkonomi Hydroteknikk