Omorganisering av faginstitusjoner i landbruket.

Transkript

1 Omorganisering av faginstitusjoner i landbruket. Hva kan framtidens bonde forvente? Nils Vagstad Forskningsdirektør NIBIO Norsk Institutt for bioøkonomi

2 FRAMTIDSBILDER OG RAMMEVILKÅR Hvor lite vi vet.. - og hvor raskt ting skjer.. Hvem trodde i 1985 at - Mindre enn 10 år fram var Sovjetunionen oppløst - Berlinmuren revet I hadde Al-Qaida hvem hadde hørt om IS 5 år senere - destabilisert sørflanke i Europa En krigstilstand i Europas østflanke Borgerkrigslignende tilstander i Europa? «labile» IS krigere s Tar vi inn over oss kraften i og konsekvensene av.. Teknologiutvikling som drivkraft for endringer Sosiale/Sosio-økonomiske rammevilkår :: Mye mer enn bare «politikk» som :: bestemmer framtida Heller ikke glemme :: Andre enn Vesten som mer og mer :: tar styringen globalt User manual NIBIOs power point template

3 «Hva kan framtidens bonde forvente»; Svaret avhenger av mange forhold. Hva er «i spill»? Hvordan ser det ut «rundt om» i bygdene, i landbruket og i samfunnet? Hvordan er «standingen» til næringen holdningen til og forståelsen av hva matproduksjon er og hva det krever? Hvem er bonden - hvordan ser den praktiske hverdagen ut? Hvorfra og hvordan tilegner han/ho/de seg kunnskap og kompetanse? Hvilken rolle har ulike faginstitusjoner herunder samvirkeorganisasjonene? Hvilke påvirkningskrefter og rammevilkår utsettes faginstitusjonene for?

4 STORE ENDRINGER I NORSKE FAGINSTITUSJONER Men mindre enn i mange andre land Norsk instituttsektor; en flora av institutter stor og kompleks Landbruksinstituttene; store strukturendringer, men røtter og grunnprofil ivaretatt Kanskje større endringer i selve næringen I hovedsak faginstitusjonene har fungert rimelig bra ift det praktiske landbruket En liten historisk tidslinje: NLH + uavhengige statlige og private forsøksgarder På 70 tallet etableringen av SFL, fusjon Ny Jord og Myrselskapet, framveksten av forsøksringene Fra ca 1990 en bølge av reorganisering ca hvert 10. år: Jordforsk, Planteforsk; Bioforsk, Skog og landskap; NIBIO Periode med «avlandbrukifisering» av tidlige NLH User manual NIBIOs power point template

5 NY ORGANISASJONSMODELL I BIOFORSK I 2014 EN BETYDELIG PRINSIPIELL ENDRING: Fra geografisk til faglig basert styringslinje Basis i samfunnsoppdrag og roller Hva og hvem er vi til for og hvorfor og hvordan Fokus på marked og fag Opptre enhetlig, godt koordinert og strategisk ift marked, kunder og kompetanseutvikling Prosjektene som grunnstruktur Fra geografi til fagdivisjoner og fagseksjoner Tilstedeværelse og geografi er viktig, men vil være innordnet en faglig ramme og strategi. Enklere styringslinjer, bedre koordinert opptreden, enklere beslutningshierarki kostnadseffektivitet

6 1 JULI 2015: YTTERLIG KONSOLIDERING Tre institutter ble til NIBIO User manual NIBIOs power point template

7 VÅRE AMBISJONER OG INTENSJONER ER TYDELIGE Vi har et stort og viktig ansvar et nasjonalt samfunnsansvar knyttet til nasjonens matsikkerhet og matproduksjon i stort og smått. Overfor samfunnet, næringa og bonden; Ansvar for å ivareta kunnskapsbehov og sørge for relevant kunnskapsutvikling Kortsiktige problemstillinger // Langsiktige forhold Produksjonsfaglige og agronomiske spørsmål Økonomi og rammevilkår generelt Ansvaret gjenspeiles i vår organisering og faglige inndeling på divisjons- og avdelingsnivå User manual NIBIOs power point template

8 MEN VI MÅ FORSTÅ VÅR ROLLE OG «PLASS I KUNNSKAPSKJEDEN» og hvordan utøve den Utfordringene Hvordan samhandle med andre aktører.. Hvordan sikre at vi er på rett retning, dvs fokuserer på det som er relevant Hva er det konkrete kunnskapsbehovet Vi må også spørre; er det mer forskning som er svaret eller andre forhold og mekanismer? SKAFFE FINANSIERING Men kanskje aller viktigst; HVEM ER DEN NORSKE BONDEN? User manual NIBIOs power point template

9 Morgendagens bonde annerledes enn gårsdagen bonde: HVEM ER HAN/HUN? Mange kategorier Samdriftsforetaket, driftsselskapet og entreprenøren Det tradisjonelle familiebruket Den profesjonelle heiltidsbonden Spesialiserte nisjeprodusenten Deltidsbonden Den tunge familiearven Høy kompetanse; - ikke nødvendigvis i landbruksfag Advokat, snekker, økonom, lærer, lege, pilot, fysioterapeut.., ja kanskje oljeingeniør Ulike kunnskapsbehov Ulike måter å søke kunnskap på

10 Å være bonde a-la-2025 blir noe helt annet enn det var i 1990 I enda større grad utsatt for utenforliggende rammevilkår Utsatt for en (kanskje) forvirrende strøm av informasjon, synspunkter, påstander, holdninger, etc Svært komplekts ift oppgaver, krav og forventninger (fra samfunn og forbrukere) Svært diverst/komplekst med tanke på kompetanse Vil være kunnskapssøkende, kunnskapsrik og forventningsfull Dette stiller større og kanskje nye krav til oss som faginstitusjoner.. Vi kan bli konkurranseeksponert på hjemmebane..?

11 Jens Ulltveit Moe (YARA KONFERANSEN 2012) Mange tror at det er bare dumme folk på bygda som driver med landbruk, men jeg har oppdaget at det er high-tech "

12 Framtidens bonde kanskje mer en korn, melk, kjøtt og grønnsaker.? Norwegian spruce BioChemicals Bioraffinery Fish feed Straw BioFuel Bagass from sugarcane BONDEN - Fotosynteseinnovatør planter som grønne fabrikker

13 FRAMTIDSBONDEN EN TEKNOFREAK? Teknologi & biologi.. hånd i hånd Agronomi fra traktorsetet og PCén. Mye sterkere innslag av avansert IKT som støtte for planlegging, optimalisering, varsling og prognose Sensor og datateknologi Robotisering i alle produksjoner Landbruk må være attraktivt for kreative, ambisiøse unge FoU miljøene må ha fokus på teknologisk innovasjon og logistikk Roboten THORVALD 13

14 SMÅSKALA AREALSTRUKTUR STORSKALA DRIFTSSTRUKTUR STORDRIFT INGEN UUTØMMELIG KILDE TIL EFFEKTIVISERING Ikke bare stordriftsfordeler, - også stordriftsulemper Jordpakking Håndtering av husdyrgjødsla Arealstørrelse

15 HVA KAN BONDEN FORVENTE? At vi er «til stede» At vi er opptatt av, og forstår, næringens utfordringer og muligheter At vi er oppdatert faglig leverer kvalitet At vi deltar i forskningsfronten internasjonalt; for å sikre Norge tilgang på ypperste kunnskap At vi evner å formidle på en fornuftig og forståelig måte Men også at Vi gir habile råd og kunnskapsstøtte til myndigheter Man kan stole på oss Vi evner å samhandle med andre Vi er både effektive og kostnadseffektive User manual NIBIOs power point template

16 KNOWLEDGE DEVELOPMENT AND KNOWLEDGE TRANSFER The traditional linear process Research Extension Increasingly interactive process Society Policy Farmer Policy Farmer Extension Research

17 Å VÆRE TILSTEDE: Regional/lokal rolle og forankring; Viktig men hvordan? Kunnskap må være tilgjengelig uavhengig av fysiske tilstedeværelse Hvordan sikrer vi det? Hvordan til stede kanskje like viktig som at til stede FYSISK tilstedeværelse ER viktig. NIBIO ikke bare Ås vi er I - OG FOR - HELE LANDET På lang sikt; kvalitet og relevans avgjørende NLR og NIBIO; Felles ansvar overfor bonden og landbruket Bedre samordning og samhandling