INTERESSEKONFLIKTER I FORSKNINGEN: ET PARTSINNLEGG

Transkript

1 INTERESSEKONFLIKTER I FORSKNINGEN: ET PARTSINNLEGG Klaus Mittenzwei Divisjon for matproduksjon og samfunn Åpent møte om interessekonflikter i forskningen NENT Litteraturhuset, Oslo

2 INTERESSEKONFLIKTER VED KUNNSKAPSPRODUKSJON Definisjon av problemstilling Valg av data og materiale Valg av metode Formidling av resultater

3 DET VAR ENGANG : Kronikk av NILF-forsker i Klassekampen som får høyerestående ansatt i LMD til å utøve indirekte styring av forskeren : Et enstemmig storting vedtar å be «Regjeringen fremme forslag som på egnet måte tydeliggjør den akademiske frihet for forskere ved institusjoner som ikke omfattes av universitets- og høyskoleloven» : Kunnskapsdepartementet endrer «Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter»

4 RETNINGSLINJER FOR STATLIG BASISFINANSIERING AV FORSKNINGSINSTITUTTER Instituttet må legge til rette for at prinsippene om akademisk frihet skal gjelde for all offentlig finansiert forskning som utføres av forskere ansatt ved instituttet, så fremt det ikke kommer i konflikt med arbeidsgivers styringsrett. Forskerne skal ha frihet til å stille spørsmål ( ), størst mulig frihet til å uttale seg offentlig om sin forskning, frihet til å fremme nye ideer, og frihet til å velge metode og materiale for sitt forsknings- og utviklingsarbeid ( ). Forskere ( ) skal som hovedregel ha rett til å offentliggjøre sine resultater, og skal sørge for at offentliggjøring skjer når oppdraget er offentlig finansiert. Forskningsrådets oppfølging av punktet om akademisk frihet avgrenses til å innhente en egenerklæring fra instituttene

5 DEFINISJON AV PROBLEMSTILLINGEN FRA PROGRAMPLAN BIONÆR ( ) OG LMDS TILDELINGSBREV 2016 Programplan BIONÆR LMD som premissleverandør: «Meld. St. 9 ( ) Landbruks og matpolitikken «Velkommen til bords» knytter overordnede mål til matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk. Meldingen bruker bioøkonomien som innfallsvinkel til omtalen av kunnskapsbygging, og understreker behovet for forskning og innovasjon på alle meldingens målområder. Særlig betones økt matproduksjon, agronomiske fagområder, næringsmiddelindustrien, skogsektoren og økonomisk vekst innenfor bygdenæringene.» (s. 7) Hovedmål: «BIONÆR skal utløse forskning som bidrar til økt, mer lønnsom og bærekraftig produksjon i de biobaserte næringene.» (s.9) LMDs tildelingsbrev 2016: «Departementet viderefører bevilgningene til BIONÆR rettet mot økt matproduksjon på en kostnadseffektiv måte, tilpassing av produksjonen til et endret klima, næringsmiddelindustri, tjenester, samfunn/politikk og arealforvaltning.» (s. 5)

6 FORMIDLING AV RESULTATER: PRINSIPPER OG KONSEKVENSER AV AKADEMISK FRIHET Prinsipper Forskere ytrer seg kun på egne vegne og representerer ikke sin arbeidsgiver i sin formidling Personlig forfatterskap Konsekvenser Forskerens faglige frihet Arbeidsgivers faglige nøytralitet Omgivelsenes oppdragelse til å forstå dette Kilde: Gezelius, S Kan man ha akademisk frihet i et hierarki? Foredrag for CIENS, Oslo

7 OMGIVELSENES MANGLENDE OPPDRAGELSE Å SKILLE MELLOM PERSONLIG FORFATTERSKAP OG INSTITUSJONELT FORFATTERSKAP Dagsavisen, 12. mars

8 FORMIDLING AV RESULTATER: PUBLISERINGSPOLICY I NIBIO «Den som kvalitetssikrer går god for forskernes resultater på vegne av NIBIO. Ved usikkerhet eller tvil, det være seg om faglige eller formelle spørsmål, skal saken forelegges Forskningsdirektøren.»

9 FORMIDLING AV RESULTATER: PUBLISERINGSPOLICY I NILF Visjon: Etisk forskningsformidling bør fremmes gjennom personlig dannelse og organisasjonskultur Tre råd for NILFs ansatte: Ha faglig innhold: Formidling av kunnskap bør bidra til allmenn opplysning eller være relevant for beslutningstaking. Ha faglig form: Budskapet bør være saksorientert og forankret i faglige argumenter. Følg faglig og kollegial prosedyre: Kvalitet, relevans og mediehåndtering bør så langt det er mulig prøves i arbeidsfellesskapet