Multiforest skogpleie for framtidas markeder eller Optimalisering av flerbruksskogen en forskningsprofil
|
|
- Baard Berger
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Multiforest skogpleie for framtidas markeder eller Optimalisering av flerbruksskogen en forskningsprofil Harry P. Andreassen dekan Østerdalskonferansen
2 Campus Evenstad
3
4 Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Campus Evenstad Campus Blæstad 343 studenter 70 ansatte Høsten 2014
5 Årsstudier Bachelor Master PhD Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag (Blæstad og Evenstad) År 8 7 Anvendt økologi Anvendt økologi Bærekraft. landbruk Skogbruk Utmarks- Forvaltn. Agronomi Landbruksteknikk Spring term in English Fall term in English Skogbruk Jakt, fiske og naturveiledn Agronomi Landbruksteknikk Practice in applied ecology International Økologisk landbruk Bærekraftig bruk av jordbruks-, skogbruks- og utmarksarealer
6 Skape innovative studenter med entreprenørskapsånd som vil bli bedre forvaltere av naturen både når det gjelder vern av biologisk mangfold og en kommersialisering av biologiske ressurser Bærekraftig bruk av jordbruks-, skogbruks- og utmarksarealer
7 Afhandling om Jern-Malm, som findes i Myrer og Moradser i Norge, og Omgangsmaaden med at forvandle den til Jern og Staal. I 1782 belønnet med Det kgl. Danske Landhuusholdnings-selskabs annen gullmedalje Ole Olsen Evenstad ( ) Skogeier, gårdbruker, lensmann og tømmermerker. Fikk bl.a. barna Ole Olsen Evenstad II og III som ble stortingsmenn og en Eidsvollmann - stor vekt på å hjelpe bøndene til lønnsomhetsberegning ved produksjonen. Jernblestring skulle være en lønnsom bigeskjeft for bonden Beskrivelse over (den efter Ostlavning overblevne) Valle, paa norsk Myse, og dens Indkogning til Myssmør-Ost og (den efter suur Melk overblevne) Valles Anvendelse til Drikke. I 1806 ble Ole Evenstad belønnet med Landhusholdnings-selskabets annen sølvmedalje Etablerte enighetsfabrikken i Stor-Elvdal spinne og veveskole og fabrikk. Kompetanse herifra ble bl.a. brukt for å etablere tekstilfirmaet Devold.
8
9 Anvendt økologi Bruke økologisk teori for å optimalisere bruken av biologiske ressurser på en bærekraftig måte Biologiske ressurser: Vilt, fisk, skog, kulturplanter og husdyr Anvendt økologi høres bra ut
10 Anvendt økologi Økologisk og økonomisk bærekraft? Biologisk mangfold (Bio)økonomi Anvendt økologi høres bra ut
11 Det økososiale systemet Samfunnssystem Økologisk system BIOLOGISK MANGFOLD ØKOSYSTEM- FUNKSJON
12 Det økososiale systemet Samfunnssystem Økologisk system 6. masseutryddelse (miste > 75% av artene) Siste gang dinosaurene I dag flere arter enn noen gang før, men vi mister dem raskere enn noen gang før BIOLOGISK MANGFOLD ØKOSYSTEM- FUNKSJON
13 Det økososiale systemet Samfunnssystem Økologisk system BIOLOGISK MANGFOLD ØKOSYSTEM- FUNKSJON Regulerende tjenester karbonbinding, pollinering, biologisk kontroll etc Forsynende tjenester Biologiske ressurser (produkter fra jordbruk, skogbruk, vilt, fisk) Kulturelle tjenester Naturbasert turisme Rekreasjon ØKOSYSTEMTJENESTER Regulerende tjenester Forsynende tjenester Kulturelle tjenester
14 Det økososiale systemet Samfunnssystem Økologisk system BIOLOGISK MANGFOLD ØKOSYSTEM- FUNKSJON ØKOSYSTEMTJENESTER MENNESKETS VELVÆRE Regulerende tjenester Forsynende tjenester Kulturelle tjenester ØKONOMI BASERT PÅ Skogbruk Jordbruk Vilt og fisk Naturturisme / kulturelle aktiviteter
15 Det økososiale systemet EU mister 3 % av BNP årlig på grunn av tap av biologisk mangfold milliarder kroner OECD forventer seg en tidobling av økonomien basert på fiber fra skogen innen 2030 Innovasjon av produkter fra arter som ikke er kjente og beskrevet i dag Innovasjon knyttet til økosystemtjenester har et globalt forretningspotensial på rundt billioner kroner innen 2050 BIOLOGISK MANGFOLD ØKOSYSTEM- FUNKSJON ØKOSYSTEMTJENESTER Regulerende tjenester Forsynende tjenester Kulturelle tjenester Økologisk system
16 Det økososiale systemet Samfunnssystem Økologisk system BIOLOGISK MANGFOLD ØKOSYSTEM- FUNKSJON ØKOSYSTEMTJENESTER MENNESKETS VELVÆRE Regulerende tjenester Forsynende tjenester Kulturelle tjenester ØKONOMI BASERT PÅ Skogbruk Jordbruk Vilt og fisk Naturturisme / kulturelle aktiviteter
17 Samfunnssystem Det økososiale systemet DIREKTE DRIVERE Arealbruksendringer Overbeskatter bestander Introduksjon av fremmede arter Spredning av sykdommer Forurensning og klimaendringer Økologisk system INDIREKTE DRIVERE Befolkningsvekst Økonomisk vekst Kulturelle drivere Teknologiske drivere Politikk MENNESKETS VELVÆRE BIOLOGISK MANGFOLD ØKOSYSTEM- FUNKSJON ØKOSYSTEMTJENESTER Regulerende tjenester Forsynende tjenester Kulturelle tjenester ØKONOMI BASERT PÅ Skogbruk Jordbruk Vilt og fisk Naturturisme / kulturelle aktiviteter
18 Samfunnssystem Det økososiale systemet DIREKTE DRIVERE Arealbruksendringer Overbeskatter bestander Introduksjon av fremmede arter Spredning av sykdommer Forurensning og klimaendringer Økologisk system INDIREKTE DRIVERE Befolkningsvekst Økonomisk vekst Kulturelle drivere Teknologiske drivere Politikk MENNESKERS VELVÆRE BIOLOGISK MANGFOLD ØKOSYSTEM- FUNKSJON ØKOSYSTEMTJENESTER Regulerende tjenester Forsynende tjenester Kulturelle tjenester ØKONOMI BASERT PÅ Skogbruk Jordbruk Vilt og fisk Naturturisme / kulturelle aktiviteter
19 Det økososiale systemet Samfunnsutvikling Økosystemfunksjonen Menneskets velvære Økosystemtjenester Regulerende tjenester karbonbinding, pollinering, biologisk kontroll etc Forsynende tjenester Biologiske ressurser (f.eks. jordbruksprodukter, skog, vilt, fisk) Kulturelle tjenester Naturbasert turisme Rekreasjon Tradisjonell landbruk i bygdenorge Men om ressursen er fornybar er ikke nødvendigvis produksjonen bærekraftig
20 Det økososiale systemet ØKOLOGI Økosystemfunksjonen balanse / avveining Optimalisere økologisk og økonomisk bærekraft ØKONOMI Forsynende tjenester Biologiske ressurser f.eks. jordbruksprodukter, skog, vilt, fisk) Kulturelle tjenester Naturbasert turisme Rekreasjon
21 Economic gain / ecologic pain raten Økonomisk fortjeneste (economic gain) Tap av økosystemfunksjon (ecologic pain) Intensivert produksjon
22 Economic gain / ecologic pain raten Økonomisk fortjeneste (economic gain) Economic gain / ecologic pain raten Tap av økosystemfunksjon (ecologic pain) Intensivert produksjon EIC Faglig bakgrunn
23 Economic gain / ecologic pain raten Endret skjøtsel og forvaltning av ressursene Økonomisk fortjeneste (economic gain) Economic gain / ecologic pain raten Tap av økosystemfunksjon (ecologic pain) Intensivert produksjon
24 Economic gain / ecologic pain raten Optimal sustainable business
25 Anvendt økologi Optimalisere economic gain / ecologic pain Optimalisere avkastning per arealenhet og ikke per (bio)næring - flerbruk Naturgrunnlaget bestemmende for hvordan man kan optimaliserer flerbruken Optimaliseringen må beregnes i stor skala regioner (områder satt av til økosystemfunksjoner, andre til økonomisk optimalisering?) Klimaverdi og miljøgevinst gir en komparativ fordel Hva er fremtidens behov for råvarer kvalitet og kvantum av fiber, kjøtt, korn, turisme etc.
Strategisk forskningsområde Anvendt økologi. Harry P. Andreassen
Strategisk forskningsområde Anvendt økologi Harry P. Andreassen 17.02.2016 Avdeling for Anvendt økologi og landbruksfag Campus Evenstad Skog- og utmarksfag To gamle institusjoner 1912: Evenstad Skogskole
DetaljerEn helhetlig fagprofil med samarbeid for mer FoU og innovasjon
En helhetlig fagprofil med samarbeid for mer FoU og innovasjon Harry P. Andreassen 09.03.2016 Østerdalskonferansen 2016 Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Campus Evenstad Skog- og utmarksfag
DetaljerEVENSTAD Hva kan Høgskolen i Hedmark tilby?
EVENSTAD Hva kan Høgskolen i Hedmark tilby? Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Harry P. Andreassen dekan 24.05.2012 Fra Høgskole til Universitet Innlandsuniversitetet Høgskolene i Lillehammer,
DetaljerRegional medfinansiering- forprosjekt Evenstad Innovasjonssenter
Saknr. 15/9583-2 Saksbehandler: Espen Køhn Regional medfinansiering- forprosjekt Evenstad Innovasjonssenter Innstilling til vedtak: Fylkesrådet mener at forprosjektet «Evenstad innovasjonssenter» bygger
DetaljerAvdeling for anvendt økologi og landbruksfag (AØL)
Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag (AØL) Ny, grønn avdeling ved Høgskolen i Hedmark Avdelingen på Evenstad er pr. 1. august 2010 utvidet med studiested Blæstad landbruksstudier Avdeling for anvendt
DetaljerNorges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Øystein Johnsen NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Velkommen til Campus Ås NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2
DetaljerDyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!
Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Beiting og økt matproduksjon i Buskerud beitebruksplan som verktøy Flå 17. oktober 2017 Katrine Andersen Nesse, fagsjef bærekraft, miljø og klima Dyr på
DetaljerStorfebeiting i skogsområder atferd og tilvekst. Doktoravhandling ved avd. for Anvendt Økologi og Landbruksfag, Høgskolen i Hedmark
Storfebeiting i skogsområder atferd og tilvekst Doktoravhandling ved avd. for Anvendt Økologi og Landbruksfag, Høgskolen i Hedmark 2014-2018 Grønn avdeling ved Høgskolen i Hedmark Avdeling for anvendt
DetaljerØkosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA
Økosystemtjenester og samferdsel Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA Agenda Representerer begrepet «økosystemtjenester» noe nytt? Bakgrunn Definisjoner Hvordan kan begrepet brukes i planlegging
DetaljerHøgskolen i Hedmark. En presentasjon på UHRs representantskapsmøte 21.11.2012
Høgskolen i Hedmark En presentasjon på UHRs representantskapsmøte 21.11.2012 Mjøsa Innlandshavet med det store lyset Foto: Aslak Kittilsen Høyere utdanning i Hedmark, røtter 1153 Hamar katedralskole (presteutdanning)
DetaljerBegrensinger og muligheter for avvirkningsnivået
Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået Side 1 24. mai 2019 Granavolden erklæringen 10 % vern, men minst mulige konsekvenser for avvirkning og det grønne skiftet Side 2 Regjeringen går for økt
DetaljerNOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester
NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Presentasjon for Naturviterne Litteraturhuset, Oslo 30. januar 2014 Iulie Aslaksen, utvalgsmedlem Medlemmer i utvalget Administrerende direktør
DetaljerNOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Stein Lier-Hansen, utvalgsleder
NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Stein Lier-Hansen, utvalgsleder Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd Grunnleggende livsprosesser
DetaljerVelkommen til bords kompetanse og rådgivning
Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Frøydis Vold Ekspedisjonssjef Norsk landbruksrådgivning 27.3.2012 2 Behov for å videreutvikle sektorens kunnskapssystem Produsenter av kunnskap Formidlere av
DetaljerInnspill til Næringskomiteen om jordbruksmeldingen, med merknadsforslag
8. februar 2017 Innspill til Næringskomiteen om jordbruksmeldingen, med merknadsforslag Gjennom jordbruksmeldingen utpeker regjeringen økt effektivitet og større matproduksjon som et hovedmål for jordbruket.
DetaljerNaturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA
Naturens goder og bærekraftig utvikling v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Miljøutfordringer globalt Årsak til tap (LPI 2014): klima 7%, habitatødeleggelser 44% overbeskatning 37% Rockström et al. 2009.
DetaljerOm økosystemer og økosystemtjenester
Om økosystemer og økosystemtjenester Signe Nybø Utvalgsmedlem Norsk institutt for naturforskning Innhold Påvirkninger på naturen Tilstanden for biologisk mangfold i norsk natur Sammenhengen biologisk mangfold
DetaljerAichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold
Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig
DetaljerFakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) - Strategisk plan
Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) - Strategisk plan 2018-2022 Visjon MINA skal være en nøkkelaktør i kunnskapsproduksjon og formidling innenfor miljøvitenskap, naturforvaltning og
DetaljerHva har vi høstet - hvor vil vi - hva sår vi?
Hva har vi høstet - hvor vil vi - hva sår vi? Hanne Solheim Hansen Studieleder for husdyr, utmark og økonomi og landbruk HiNT Hva har vi høstet? Samhandling og nye arenaer Suksesskriterier: - ingen nye
DetaljerNOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester
NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Miljøvernkonferansen i 2014 Sør-Trøndelag Signe Nybø Utvalgsmedlem Medlemmer i utvalget Administrerende direktør Stein Lier-Hansen, Drammen (leder)
DetaljerSuksesskriterier for sikring av naturmangfold
Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Peter J. Schei Konferanse om Naturmangfoldloven Trondheim 10.2 2015 Hvorfor er biologisk mangfold viktig? Andre arter har egenverdi? Mennesket har etisk ansvar
DetaljerRegionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet Valdres 25. mars 2019
Regionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet 2019-2022 Valdres 25. mars 2019 1 Innlandet - Landets største landbruksregion Fylkesstørrelse etter jordbruksareal Fylkesstørrelse etter avvirket volum Nøkkeltall:
DetaljerKjente ressurser uante muligheter
Landbruks- og matdepartementet Kjente ressurser uante muligheter Regjeringens bioøkonomistrategi Guri Tveito 16.Februar 2017 Torbjørn Tandberg Hva skjer globalt? Mer enn 40 land har strategier G7-landene
DetaljerInstitutt for Naturforvaltning (INA)
Institutt for Naturforvaltning (INA) Institutt for Naturforvaltning (INA) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 VISJON 2013-2016 INA skal være et sterkt utdanningsog forskningsmiljø for kunnskapsutvikling
DetaljerNOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester
NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Innlegg på høringsmøte om utvalget og utvalgets konklusjoner Oslo, 25. september 2013 Stein Lier-Hansen, utvalgsleder Foto: Marianne Gjørv Hva
DetaljerNorsk natur inn i Nasjonalregnskapet et case studie av Oslo Kommune. I. Aslaksen, M. Greaker, K. Grimsrud og P. A. Gårnåsjordet
Norsk natur inn i Nasjonalregnskapet et case studie av Oslo Kommune I. Aslaksen, M. Greaker, K. Grimsrud og P. A. Gårnåsjordet Bakgrunn FNs statistiske kontor leder et samarbeid mellom Eurostat, Verdensbanken
DetaljerInternasjonale mål for biologisk mangfold
Internasjonale mål for biologisk mangfold 2011-2020 FNs konvensjon om biologisk mangfold har tre målsetninger: Aichimålene Bevaring av biologisk mangfold Bærekraftig bruk av biologiske ressurser Rettferdig
DetaljerNye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG
Nye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG Skogforum på Honne 2010 Dagens tema: Står vi ovenfor et paradigmeskifte innen naturkapital?
DetaljerVerdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?
Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern? Sogn og Fjordane Fylkeskommune Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte
DetaljerHvordan kan man best sikre et robust landbruksfaglig (skogbruk, jordbruk, og utmark) miljø på lang sikt i Høgskolen i Innlandet?
Hvordan kan man best sikre et robust landbruksfaglig (skogbruk, jordbruk, og utmark) miljø på lang sikt i Høgskolen i Innlandet? Harry P. Andreassen og Pål E. Dietrichs 21.06.2017 2 Innholdsfortegnelse
DetaljerVerdier av økosystemtjenester et norsk perspektiv
Verdier av økosystemtjenester et norsk perspektiv Signe Nybø Forskningssjef Innhold Litt historikk og påvirkninger på livsgrunnlaget Hva er økosystemtjenester? Biologisk mangfold, økosystemtjenester og
DetaljerAgronomutdanning for voksne Hvam videregående skole
Agronomutdanning for voksne Hvam videregående skole Januar 2017 Innhold Innledning... 3 Inntakskrav... 3 Innhold... 3 Samlingsbasert opplæring kombinert med nettbasert undervisning... 4 Kompetanse... 4
DetaljerNaturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven
: nytt verktøy nye oppgaver De store miljøutfordringene Klimaendringer og global oppvarming Helse- og miljøfarlige kjemikalier Tapet av biologisk mangfold Fortsetter tapet som nå, kan hver 10. dyre- og
DetaljerHva er en art verdt? Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO
Hva er en art verdt? Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO Living planet report - inn i Antropocen Det globale fotavtrykk øker, vi har nådd earth overshoot day 8. august, og forbruket tilsvarende 1.6 kloder
DetaljerRegionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark
Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark Kommunesamling landbruk Alta 19.-20. mars 2019 21. mar 2019 Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Utarbeidet i alle fylker første gang i 2013-2016
DetaljerBærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA
Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Landbruk Vg3 (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Naturbruk Naturbasert produksjon Kode: NAB1001 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
DetaljerBIONÆR Programkoordinator Unni Røst
BIONÆR Programkoordinator Unni Røst Innspillsmøte 7. februar 2013 Bionær 2012-21 En framtidsrettet strategisk plattform for forskning og innovasjon En sammenslåing av Matprogrammet og Natur og næring Bioøkonomi
DetaljerHeidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi
Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common
Detaljer«Ås kan bli verdensledende!» «Det er her det kommer til å skje» «Ingen andre fagområder er viktigere for fremtiden»
Girl geek dinner Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 «Ås kan bli verdensledende!» «Det er her det kommer til å skje» «Ingen andre fagområder er viktigere for fremtiden» «NMBU er et universitet
DetaljerInvesteringer, avvirkning og trekapital 1950-2012 en kontrafaktisk studie eller. Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt?
Investeringer, avvirkning og trekapital 1950-2012 en kontrafaktisk studie eller Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt? Professor Hans Fredrik Hoen Institutt for naturforvaltning
DetaljerHvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser. Halvor Hektoen, prorektor NMBU
Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser Halvor Hektoen, prorektor NMBU Men først litt om NMBU Norges veterinærhøyskole (NVH) Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) NMBU (Norges
DetaljerIvaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen
Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune 11. Desember 2013 Foto: Terje Johannessen 1.Bakgrunn 2.Opprettelse av prosjektgruppe 3.Rammer for saken 4.Forslag til innhold i planen Bakgrunn: Hovedmålet
DetaljerRegional plan for høstbart vilt og innlandsfisk
Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk Mathea Nybakke 17.11.2014 Foto: Hans Erik Elmholdt Disposisjon Innledning innhold og prosess Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk Hovedmålsetting
DetaljerNaturressurser - vern versus bruk
1 Naturressurser - vern versus bruk SØK 3800 Intensivlandsby med undervisning på norsk 2 Om landsbytema Tema for landsbyen er konflikter mellom bruk og vern av naturressurser. Landsbyen kan arbeide med
DetaljerNaturmangfoldloven er viktig! Verdier av økosystemtjenester
Naturmangfoldloven er viktig! Verdier av økosystemtjenester Naturmangfoldloven under lupen SABIMA og Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, Trondheim,12.3.2014 Stein Lier-Hansen Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes
DetaljerForsøkslæreplan for Vg3/opplæring i bedrift - landbruksfag
Forsøkslæreplan for Vg3/opplæring i bedrift - landbruksfag Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med å organisere utdanningen innen landbruk og gartnernæring med to år
DetaljerHØGSKOLEN I INNLANDET. STUDIESPESIFIKKE MINSTEKRAV FOR SØKERE PÅ REALKOMPETANSE gjelder for opptak Versjon
HØGSKOLEN I INNLANDET STUDIESPESIFIKKE MINSTEKRAV FOR SØKERE PÅ REALKOMPETANSE gjelder for opptak 2017 Versjon 31.01.2017 Følgende minstekrav gjelder for vurdering av opptak på grunnlag av realkompetanse:
DetaljerUrbant biomangfold - Oslo en biologisk hot spot?
Urbant biomangfold - Oslo en biologisk hot spot? Kristoffer Bøhn SABIMA Årsmøte Lillomarkas venner 16. mars 2016 SABIMA Samarbeidsrådet for biologisk mangfold. Fyller 20 år i 2016. 12 ansatte i sekretariatet
DetaljerLandskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt
Landskapsovervåking utfordringer Avd. dir. Geir Dalholt Mål Landbrukspolitiske mål Prop 1 S (2009-2010) Opprettholde et levende landbruk over hele landet Sikker tilgang til nok og trygg mat Bærekraftig
DetaljerMorgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA
Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA Sogndal 15. april 2015 Morgendagens miljøproblematikk kjente vi i går Christian Steel SABIMA Sogndal 15. april 2015 Masseutryddelser Tusen slekter
DetaljerHva er naturmangfold?
Hvorfor fikk vi ei svarteliste? Betydning for forvaltningen Kristin Thorsrud Teien, MD NLA og FAGUS, Klif 11.10.12 Hva er naturmangfold? Biologisk mangfold: Arter, naturtyper og økosystemer Landskapsmessig
DetaljerViltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell
Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell Oslo 20:04:2016 Storviltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell Oslo 20:04:2016 Innhold Hvor har vi kommet fra? Hvor er vi? Hvor skal vi nå?
DetaljerHøringsuttalelse: NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester
Miljøverndepartementet Postboks 8013, Dep 0030 OSLO Sendes kun elektronisk: postmottak@md.dep.no Cc: postmottak@lmd.dep.no Høringsuttalelse: NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester
DetaljerLandbrukspolitiske veivalg
Landbrukspolitiske veivalg Forelesning i ECN 260 Landbrukspolitikk Handelshøyskolen NMBU 14. november 2018 Eystein Ystad 14.11.2018 1 SÆRPREG VED LANDBRUKSPRODUKSJON Biologisk produksjon Jord, planter,
DetaljerVEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME
VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME Utvikling av scenarioer framtidsfortellinger Hva er de beste veiene videre i en usikker framtid? Hvilken rolle spiller turismen? Verdensarv og geoturisme
DetaljerForslag til saksliste:
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultetsstyret for fakultet for miljøvitenskap og teknologi Postboks 5003 1432 ÅS Norge Ledelsesstab Vår ref. 14/00750-1 Deres ref. Vår dato 19.02.2014 Innkalling
DetaljerEn klimaversting eller redningen! Finansiering av offentlig velferd basert på fornybare biologiske resurser
En klimaversting eller redningen! Finansiering av offentlig velferd basert på fornybare biologiske resurser @hedstein Private bedrifter eid av bønder - Skaper verdier av fornybare biologiske naturresurser
DetaljerInd. Biotek og Bioøkonomi
Ind. Biotek og Bioøkonomi -eksempler fra TINE SA FoU sjef Forskning Johanne Brendehaug, TINE SA Nasjonalt Seminar Industriell Bioteknologi, 6. juni 2013 Hvorfor bioøkonomi og Ind. bioteknologi? Knyttet
DetaljerHandlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020
ØKOLOGISK SÅ KLART! Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015 15 % i 2020 / HVA ER økologisk landbruk? Økologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne
DetaljerEvenstad vilt- og næringssenter
Evenstad vilt- og næringssenter anvendt økologi i praksis Ole Andersen Bakmann Evenstad vilt- og næringssenter er Evenstads operasjonelle bidrag innen anvendt økologi. Vi jobber for å minske gapet mellom
DetaljerLandbruket i Ringerike. Strategiseminar Thorbjørnrud
Landbruket i Ringerike Strategiseminar 2018 - Thorbjørnrud Statistikk Total areal Innsjø/elv Skog Dyrka mark % dyrka marktettsted/by Industri Ringerike 1555,1 119,4 1253,5 75,3 4,84 7,2 2,5 Hole 192,7
DetaljerStudieplan 2011/2012
Studieplan 2011/2012 Årsstudium i utmarksforvaltning Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en ettårig grunnutdanning og vil være et fulltidsstudium med 60 studiepoengs omfang. Innledning
DetaljerHVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES?
HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES? Arealbruksscenarier basert på møter i Trøndelag, Rogaland og på Østlandet Inga Greipsland 18.10.2016. Fagsamling og oppfølging av vannforskriften. CATCHY WWW.BIOFORSK.NO/CATCHY
DetaljerMiljøenheten v/ Evelyne Gildemyn Nidelva. Foto: Carl- Erik Eriksson
Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn. 22.9.2015 Nidelva Foto: Carl- Erik Eriksson Miljøenheten Virksomhetsområde Byutvikling. Ca. 40 ansahe. Roller: Holde oversikt over miljøklstanden Rådgiver Utredninger,
DetaljerNaturmangfoldloven er viktig
Verdier av økosystemtjenester Klikk for å redigere undertittelstil Naturmangfoldloven er viktig SABIMA-konferanse 4.12.2013 Stein Lier-Hansen i malen Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Grønt entreprenørskap Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Årsstudium på 60 studiepoeng, organisert som deltidsstudium over to år. Studiet har samlingsbasert undervisning
DetaljerBetydningen av natur og friluftsliv for samfunnsutvikling og verdiskaping
Betydningen av natur og friluftsliv for samfunnsutvikling og verdiskaping, 23. februar 2015 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte bidrag
DetaljerREISELIVSKONFERANSEN Gaute Svensson
REISELIVSKONFERANSEN 2018 Gaute Svensson Nordisk mat og gastroturisme Gaute Svensson UiT Norges Arktiske Universitet Kort om presentasjonen Synliggjøre betydningen av å satse på mat og restaurantbransjen;
DetaljerEt kunnskapsbasert bærekraftig landbruk. Hva må (kan, eller bør..) forskningen bidra med? Nils Vagstad
Et kunnskapsbasert bærekraftig landbruk. Hva må (kan, eller bør..) forskningen bidra med? Nils Vagstad Bærekraftig landbruk som å skyte på et mål i konstant bevegelse og endring Primærrollen til landbruket
DetaljerOm naturmangfoldloven forholdet til ECONADA
Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA Gunn M Paulsen Seksjonssjef Direktoratet for naturforvaltning Arealbruk Forurensing Foto: Sigmund Krøvel-Velle / Samfoto Klimaendringer Foto: Marianne Gjørv
DetaljerHvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser
Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert
DetaljerHVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?
HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? Regjeringas økologiske mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2020 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss i utvikling av bærekraftig og miljøvennlig landbruk.
DetaljerLandbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag
Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21
DetaljerEGENVURDERINGSSKJEMA FOR VG 3 LANDBRUK.
EGENVURDERINGSSKJEMA FOR VG 3 LANDBRUK. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Beskrivelse av programfagene Plante- og husdyrproduksjon Programfaget omfatter ulike typer plante- og dyreproduksjon med tilhørende teknologi
DetaljerVERDISETJING AV NATURGODER I VOSSOVASSDRAGET
VERDISETJING AV NATURGODER I VOSSOVASSDRAGET Kåre Flatlandsmo Oversikt over vassdraget oppstraums- og nedstraums Vossevangen VOSSOVASSDRAGET ER EIT VARIG VERNA VASSDRAG. Korleis har denne situasjonen oppstått
DetaljerFramtidens universitet
1 Framtidens universitet Aktuelle trender og tema Tone Merethe Aasen, september 2013 2 Aktuelle tema som påvirker utviklingen av universitetene Globalisering, konkurranse, alliansebygging og kompleksitet
DetaljerHandlingsplan for landbruket Rana Næringsforening
Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Mai 2011 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Dagens situasjon... 2 2.1 Interne styrker i landbruket... 2 2.2 Interne svakheter i landbruket...
DetaljerDet nye klimaforskningsprogrammet
Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»
DetaljerKAN VI SETTE PRIS PÅ NATUREN?
KAN VI SETTE PRIS PÅ NATUREN? EVENTUELT HVORFOR? OG HVORDAN? Kristin Magnussen Menon Senter for Miljø- og ressursøkonomi, MERE Trondheim 14.10.2019 Hvorfor verdsette natur og andre goder som ikke har markedspriser?
DetaljerInnspill til melding om jordbrukspolitikken
Landbruks- og matdepartementet 1.februar 2016 Innspill til melding om jordbrukspolitikken Norges Bygdekvinnelag viser til Landbruks- og matdepartementet sin invitasjon til å komme med innspill til Regjeringens
DetaljerRekruttering og kompetanse i landbruket
Rekruttering og kompetanse i landbruket Landbruk i ny tid krever ny kunnskap. Innlegg ved John Luktvasslimo Avdelingsleder Mosjøen vgs. 26.4.2012 24.05.2012 1 Hva sier landbruksmeldinga om behovet for
DetaljerRETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus
Landbruksavdelingen Mars 2017 RETNINGSLINJER for prioritering av midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus - 2017 Foto: Lars Martin Julseth Foto: Ellen Marie Forsberg Langsiktig,
DetaljerJakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling
Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling 2 3 4 www.kun.nl.no Elli gård 6 7 Menneskene i landbruket: Brukere
DetaljerBli agrotekniker fagskolen-innlandet.no
STUDIETILBUD 2019-2020 Bli agrotekniker fagskolen-innlandet.no Økologisk landbruk Etterspørselen etter økologisk mat øker, mens produksjonen i Norge avtar. Næringa og offentlige myndigheter har imidlertid
DetaljerMaten i systemet Kommunens rolle. Reidar Kaabbel Ordfører i Våler kommune og styreleder i vannområde Morsa
Maten i systemet Kommunens rolle Reidar Kaabbel Ordfører i Våler kommune og styreleder i vannområde Morsa 4.12.2015 Kommunens oppgaver Administrasjon: Tilskuddsforvaltning Erstatningsordninger Skogfond
DetaljerKonsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011
Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Hvorfor bryr vi oss om skog? Hva er DNs rolle og samfunnsoppdrag? Gjennomføre vedtatt politikk
DetaljerHvordan utdanne de riktige hodene som skal hjelpe bonden?
Hvordan utdanne de riktige hodene som skal hjelpe bonden? Ekspedisjonssjef Frøydis Vold 22.Oktober 2013 Landbruks- og matmeldingen Behov for økt rekruttering av personer med rett kompetanse til næring,
DetaljerFra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling
Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet
DetaljerNatur og næring(2006) økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder
Natur og næring(2006) 2008 2011 - økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder Natur og næring Fra 01.01.08 et sammenslått program med utvidelse Arealprogrammet Treprogrammet
DetaljerFrivillig klimaavtale for jordbruket. 22. Mai 2019 Anne Thorine Brotke Ass. Næringspolitisk sjef
Frivillig klimaavtale for jordbruket 22. Mai 2019 Anne Thorine Brotke Ass. Næringspolitisk sjef Klimaforpliktelser mot 2030 Parisavtalen fra 2015 40% utslippskutt innen 2030 (1990) Utslippskutt og klimatilpasning
DetaljerOpptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser
Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser HOVEDUTFORDRING FOR NORSK JORDBRUK: Vi vil ruste oss for tider med mer ekstremt klima, med både mer nedbør og mer tørke. Vi må derfor tilpasse
DetaljerLandbruks- og matpolitikken Velkommen til bords
Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Ekspedisjonssjef Frøydis Vold Oppland Sau og Geit, Gjøvik 18.2. Meld. St. 9 (2011-2012) Matsikkerhet Befolkningsvekst (2011: 7 mrd, 2050: 9 mrd) Prisvekst
DetaljerNorsk matproduksjon i fremtiden Hvem - Hva Hvor? Hilde Bjørkhaug Seniorforsker Norsk senter for bygdeforskning Hurtigruten Bodø-Tromsø 23-24/
Norsk matproduksjon i fremtiden Hvem - Hva Hvor? Hilde Bjørkhaug Seniorforsker Norsk senter for bygdeforskning Hurtigruten Bodø-Tromsø 23-24/11-2016 Oversikt over fremlegget Agrispace et forskningsprosjekt
DetaljerLandbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus
Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt
DetaljerPolitikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag
Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag Hvorfor produsere mat i Norge? når Norge er: våtere kaldere brattere mer avsides og dyrere enn andre land Økt norsk matproduksjon Mat er
DetaljerJordbrukets utfordringer og løsninger
Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger
DetaljerTaredyrking som klimatiltak
Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av
DetaljerEksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen, 07.11.13
Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold Jon Magnar Haugen, 07.11.13 Hvem er vi SLF: setter landbruks- og matpolitikken ut i livet er et støtte-
Detaljer