Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser. Halvor Hektoen, prorektor NMBU

Transkript

1

2 Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser Halvor Hektoen, prorektor NMBU

3 Men først litt om NMBU Norges veterinærhøyskole (NVH) Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) 1. januar 2014

4 NMBU fakta 5200 studenter 1700 ansatte Årsomsetning ca. 1,5 mrd. 64 studieprogram To campus fra Campus Adamstuen - Campus Ås Fra 2019 Campus Ås 7,5 milliarder til nye bygninger og restaurering

5 Visjon: Kunnskap for livet

6 FAGLIG ORGANISERING I TRE FAKULTETER OG 13 INSTITUTTER FAKULTET FOR VETERINÆRMEDISIN OG BIOVITENSKAP Institutt for basalfag og akvamedisin Institutt for produksjonsdyrmedisin Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi Institutt for sports- og familiedyrmedisin. FAKULTET FOR MILJØVITENSKAP OG TEKNOLOGI Institutt for matematiske realfag og teknologi Institutt for naturforvaltning Institutt for miljøvitenskap (nytt) FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP Handelshøyskolen ved NMBU Institutt for landskapsplanlegging Institutt for internasjonale miljøog utviklingsstudier, Noragric Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Institutt for plantevitenskap (nytt) NMBUs styrke: Tverrfaglig tilnærming

7 NMBU - Campus Ås Investering på 7,5 mrd. fram til 2019

8 Campus Adamstuen

9 Campus Sandnes

10 Ås gård Nye forsøksfjøs NMBU kvm, innflytting våren 2015

11 SHF under tak

12 Restaurering av Urbygningen til moderne studie- og læringssenter - ferdig 2015

13 De nye veterinærbyggene, kvm - ferdig i 2019

14

15 NMBUs samfunnsoppdrag Forskning som kan møte de store globale spørsmålene om miljø, forurensing, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordring, fornybare energikilder, matproduksjon «fra jord og fjord til bord» og areal- og ressursforvaltning. Utdanning av kandidater i miljø- og biovitenskapene og veterinærmedisin som gir samfunnet nye muligheter til å skape en bærekraftig utvikling til beste for nåværende og kommende generasjoner. Innovasjon og verdiskaping,

16 I 2050 skal 9 milliarder mennesker ha mat

17 The livestock revolution (FAO) 2008: 21 milliarder produksjonsdyr til en befolkning på ca 6 milliarder. 2020: regner med en økning i husdyrpopulasjonen på 50% til 30 milliarder dyr Konkurranse om Land Vann Fôr Drivstoff

18 Klimaendringer og landbruk

19 Climate change will affect, in profoundly adverse ways, some of the most fundamental determinants of health: food, air, water. Margaret Chan, Director General, WHO

20 Mål for norsk matproduksjon er økning i takt med befolkningsveksten: dvs. 20 % økning fram mot 2030 Krever både økt produksjon av vegetabilske og animalske matvarer inkl. fisk I en verden med knapphet på ressurser må Norge ta ansvar

21 The Food Science Campus - Ville og kultiverte bioressurser Primærproduksjon Prosess Næringsmiddelaktør Transport, Markedsføring Matkjede/ Detaljhandel Konsument Planteprod. Jord og vann Plantedyrking Plantesykd. Jordbruk Landbruks- teknikk Husdyrprod Fôr Ernæring Avl Reproduksjon Sykdomskontr. Mattrygghet Matteknologi Matvitensk. Bioraffinering Konservering Emballasje Kjøle, Sporing Salg/marked Kommunikasjon Informasjon Varemerke Tillitsbygging HELE NÆRINGSKJEDEN

22 Mange trusler mot våre jordbruksarealer REDUSERT ORGANISK MATERIALE JORDPAKKING REDUSERT BIOLOGISK AKTIVITET JORDEROSJON FORURENSING, SALTOPPHOPNING, TUNGMETALLER NEDBYGGING - OSV.

23 Øke matproduksjonen nasjonalt og globalt Utvikle bærekraftige dyrkingssystemer Krever høy kompetanse på jord, planter, agronomi Behov for å øke rekruttering til utdanning på alle nivåer NMBU har satt landbruk sentralt i strategisk plan for undervisning og forskning

24 NMBU har studieprogram (Bachelor og Master) i plantevitenskap/sivilagronomi som kombinerer fordypning i jord, planter, produksjon, klima og miljø

25 Hvem får kompetanse om jord ved NMBU Studieprogram med jordfag: Bachelor og Master Plantevitenskap Bachelor Miljø og naturressurser Bachelor Skogfag Bachelor Naturforvaltning (velge mellom jord eller geologi) Master Landskapsarkitekt Studieprogram hvor studentene (bør) legge inn jordfag som valgfag: Husdyrfag: Fôr, fôrkvalitet, jordkvalitet Utviklingsstudier: Jordkvalitet, jordressurser, matproduksjon, miljø Siv.ing.: Jord- og kartdata, naturlige rensesystemer, urban hydrologi Siv.økonomi: Jordressurser, matproduksjon, miljø

26 Kompetansemål for utdanningen Bred kunnskap om naturgrunnlaget (berggrunn, løsmasser, jordsmonn og ferskvann) Kunnskap om naturlige egenskaper og prosesser i jord- og vannsystemer og hvordan menneskelig aktivitet påvirker dette Forstå effekter av endret arealbruk, økosystemers reaksjon på bl.a. klimaendringer Forstå hvordan innovasjon/nytenkning (FoU) gir mulighet for bærekraft og minsket miljøbelastning Forstå hvordan ulike forurensningskilder og miljøbelastninger (N, P, erosjon, klimagasser, tungmetaller, radioaktivitet osv.) og spredning av disse påvirker miljøet og jordgrunnlaget

27 Vektlegging av studiekvalitet Rekruttere gode studenter Kvalitetssikre og utvikle studieprogrammene Evne til nytenkning/refleksjon/selvstendighet Aktivt læringsmiljø / aktive studenter Relevans / faglige krav / samfunnets behov Kontakt med arbeidslivet (RSA) Koble utdanning og forskning Vurdere, ev. korrigere Planlegge Gjennomfø re Evaluere

28 Framtidas landbruksutdanning Behov for landbruksfaglig kompetanse Generasjonsskifte på gang I dag utdannes det for få Samarbeider med Høgskolene i Nord-Trøndelag og i Hedmark om utdanningsprogrammene Gjeninnføring av sivilagronomutdanningen Tiltak for å øke rekruttering Informasjon/markedsføring fra utd. inst. Næringen må ta ansvar

29 Takk for oppmerksomheten