VERDISETJING AV NATURGODER I VOSSOVASSDRAGET

Transkript

1 VERDISETJING AV NATURGODER I VOSSOVASSDRAGET Kåre Flatlandsmo

2 Oversikt over vassdraget oppstraums- og nedstraums Vossevangen

3 VOSSOVASSDRAGET ER EIT VARIG VERNA VASSDRAG. Korleis har denne situasjonen oppstått - at det på ny er usikkerheit om vassdraget si framtid?

4 KOMITÉINNSTILLING Energi- og miljøkomitéen: «Komitéen støtter at det i samband med forebygging av flom i spesielt utsatte flom- og skredområder kan være aktuelt å igangsette tiltak, herunder konsesjonsbehandling også i verna vassdrag»

5 men, seier komitéen vidare: det forutsettes da at andre flomforebyggende tiltak er utredet først. Slike tiltak kan være en beskyttelse og restaurering av naturtyper som våtmarker, elvesletter myrer og flommark.

6 Bakgrunn: MA Millennium Ecosystem Assessment (2005) TEEB The Economics of Ecosystems and Biodiversity (2010) UK NEA UK National Ecosystem Assessment (2011) NOU Naturens goder om verdier av økosystemtenester (NOU )

7 PROSESSAR I NATUREN: Endringar i naturen tilfører folk goder Økosystemtenester

8 Økosystemtenester Grunnleggjande livsprosessar (støttande tenester) Tenester som er nødvendige for å produsere andre økosystemtenester Forsynande tenester Varer og tenester frå økosystema Regulerande tenester Fordelar oppnådd ved å regulere prosessane i økosystema Opplevings- og kunnskapstenester (kulturelle tenester) Ikkje-materielle tenester frå økosystema og lanskapet

9 Økosystemtenester Grunnleggjande livsprosessar (økosystemfunksjonar / støttande tenester) Fotosyntese Primærproduksjon Jord- og sedimentdanning Næringsstoffkretsløp Vasskretsløp Evolusjonære prosessar og økologiske interaksjonar Forsynande tenester Mat Ferskvatn Fiber Bioenergi Genetiske ressursar Biokjemikaliar og medisinressursar Pynte- og dekorasjonsressursar Regulerande tenester Luftkvalitetsregulering Klimaregulering Vasstraumsregulering Erosjonsbeskytting Naturskadebeskytting Vassrensing og avfallsbehandling (nedbryting og avgifting) Sjukdomsregulering Skadedyrregulering og biologisk kontroll Pollinering Vedlikehald av jordsmonn Opplevings- og kunnskapstenester (kulturelle tenester) Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv Velvære og estetiske verdiar Stadidentitet Åndeleg beriking Religiøse verdiar Inspirasjon og symbolske perspektiv Kunnskap og læring Naturarv

10 SPØRSMÅL: Korleis kan det gjennomførast tiltak som verkar, men som gjer minst mogeleg skade på naturen?

11 Tre alternative løysingar «nedstraums»

12 KUNNSKAP: I lang tid er naturen bygd ned - myrer som kunne samle opp vatn er drenert Ein tredjedel av det norske myrarealet er no dyrka eller drenert Landbruksdepartementet har no sendt ut eit høyringsframlegg om forbod mot nydyrking av myrer

13 LÆRDOM: Omsynet til naturen og til å ta vare på dei naturlege verdiane er difor viktigare enn nokon gong Når utbyggingsinteresser vinn fram med sine synspunkt er det viktig at dei vert gjort ansvarlege for dei sosiale kostnader dette medfører for resten av samfunnet

14 Spørjeundersøking Studiestad: Utbygging Rasdalen/Geitåni 2002 Undersøking godkjend av Voss kommune, grunneigarar, hytteeigarar og utbyggjar (BKK) Gjennomført av NMBU Norges Miljø- og Biovitenskapelege Universitet Beslutningsstad: Vossovassdraget / Raundalselva 2016 Overføring av resultat ved hjelp av overføringsfunksjonar

15 FIRE ALTERNATIVE LØYSINGAR ER VURDERT

16

17 Resultat Miljøkostnader ved kraftutbygging i Raundalselva: Framføring verdiar frå Rasdalen/Geitåni undersøkinga: 43,8 mill. kroner årleg Tilleggsverdi etter spørjeundersøkinga: 43,1 mill. kroner årleg Miljøkostnader ved kraftutbygging i Raundalselva: 86,9 mill. kroner årleg Kraftinntekter, 15 øre pr kwh. 500 GWh: 75,0 mill. kroner årleg

18 Tidsperspektiv 80 år Noverdi kraftinntekter: kroner Noverdi miljøkostnader: kroner Skilnad: kroner

19 Tabell: Rangering av alternative løysingar etter samfunnsøkonomisk kostnad. Rangering Alternativ Prosjektbeskriving Samfunnsøkonomisk kostnad (mill. kr.) 1 6A Flaumtunellar Lilandsosen- Seimsvatnet og Evangervatnet-Bolstadfjorden B Flaumtunellar Lilandsosen Evangervatnet og Evangervatnet-Bolstadfjorden Tunell Reime-Granvin og kraftstasjon i Granvin Tunell Reime-Bjørke med kraftstasjon på Bjørke og flaumtunell Bjørke Granvin

20 Oppsummering: Dei beste flaumregulerande tiltaka i Vossovassdraget finst nedstraums Vangsvatnet Dei verdfulle naturkvalitetane som gjorde at Vossovassdraget i si tid kom inn i Verneplan for vassdrag i 1986 er konkretiserte og stadfesta