Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk

Transkript

1 Sjå adressatar Deres ref. Vår ref. Dato 12/ Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk Vi viser til vedtak fatta av verneområdestyret 30. juni 2011 og klage på avslag av dispensasjonssøknad datert 18. august Miljøverndepartementet opprettheld verneområdestyret sitt vedtak av 30. juni Tiltaket er i strid med verneføremålet då det vil medføre vesentlege endringar i landskapets særpreg og karakter. Miljøverndepartementet vurderer at tiltaket heller ikkje kan reknast å vere av vesentleg samfunnsmessig interesse. Det er difor ikkje heimel i naturmangfaldlova 48 for tiltaket. Klaga er etter dette ikkje tatt til følgje. Bakgrunn for saka Grunneigarane Rune Botnen, Kjell Botnen, Arle Roger Botnen og Vidar Vie (søkjarane) søkte 23. februar 2011 om dispensasjon frå vernereglane i Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde, for bygging småkraftverk i området aust for Botnavatnet i Førde kommune. Søknaden om dispensasjon grunnast i omsynet til nasjonale interesser knytt til overordna målsettingar om fornybar energi. Søkjarane meiner tiltaket ikkje er i strid med verneføremålet. Verneområdestyret for Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avslo søknaden i vedtak av 30. juni Søkjarane påklaga vedtaket i brev av 18. august Verneområdestyret oppretthaldt 3. oktober 2011 sitt vedtak av 30. juni 2011, i tråd med innstilling frå sekretariatet. Det vart lagt til grunn at tiltaket ville vere i strid med verneforskrifta 2, og det vart ikkje funnen heimel til dispensasjon jf. Postadresse Kontoradresse Telefon Saksbehandler Postboks 8013 Dep Myntgt Ola-Mattis Drageset 0030 Oslo Org no postmottak@md.dep.no Avdeling for naturforvaltning

2 naturmangfaldlovas 48. Klaga vart oversendt Miljøverndepartementet i brev av 13. oktober Klagar sitt syn Klagar framfører i brev 18. august 2011 til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane sitt syn på avslaget på søknad om dispensasjon. Klagar meiner inngrepet ikkje kan reknast som eit tyngre teknisk inngrep, då røyrgate som fører vatn til kraftstasjonen blir bora i fjell og at bygningar knytt til kraftstasjonen vil bli lagt under terreng. Klagar viser til at vegen inn til kraftstasjonen vil gå om lag 300 meter inn i landskapsvernområdet, men peiker på at løyve til bygging av betydeleg lengre vegstrekning er gitt i ein annan del av landskapsvernområdet. Klagar argumenterer dessutan med at det er vesentlege samfunnsmessige interesser knytt til prosjektet, då det vil vere eit bidrag i å nå dei nasjonale målsettingane knytt til auka utnytting av fornybare energikjelder. Verneområdestyret si vurdering I avslaget sitt 30. juni 2011 framhevar verneområdestyret at vasskraftutbygging er eit tiltak som er forbode, jf. verneforskrifta 3 punkt 1.1. Det vert peika på at det jf. naturmangfaldlovas 48 kan gjerast unntak frå vernevedtak dersom tiltaket ikkje strid mot vernevedtakets føremål og ikkje påverkar verneverdiane nemneverdig, eller dersom vesentlege samfunnsinteresser gjer det naudsynt. Styret legg til grunn at tiltaket vil føre med seg tyngre tekniske inngrep innanfor landskapsvernområdet, noko som vil vere i strid med føremålet med vernet jf. forskrifta 2. Vidare vurderer styret at tiltaket ikkje kan vurderast å vere av vesentleg samfunnsinteresse. Miljøverndepartementet si vurdering Miljøverndepartementet vurderer saka til å vere tilstrekkeleg opplyst, og at klaga kan behandlast. Klageinstansen kan prøve alle sider ved saka, jf. forvaltningslova 34. Klageinstansen kan treffe eit nytt vedtak i saka, eller oppheve vedtaket og sende saka attende til underinstansen for heilt eller delvis ny handsaming. Klaga handsamast etter forskrift 9. januar 2009 nr. 20 om verneplan for Naustdal- Gjengedal, vern av Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde, Førde, Gloppen, Jølster og Naustdal kommunar, Sogn og Fjordane og naturmangfaldlova 48. Det følgjer av verneforskrifta 2 at føremålet med vernet mellom anna er å ta vare på eit eigenarta og vakkert naturområde som er så godt som fritt for tyngre tekniske inngrep, og som har stor variasjon i natur, frå lågland og stølsdalar til fjellområde med brear, mange dalar med elvar og store og mindre vatn. Side 2

3 Etter verneforskrifta 3 punkt 1.1 er området verna mot inngrep eller tiltak som vesentleg kan endre eller verke inn på landskapet sin art eller karakter. Med dei unnataka som følgjer av punkt 1.2 og 1.3 i forskrifta er det forbod mot inngrep som til dømes vegbygging, oppføring og ombygging av bygningar eller anlegg eller andre varige eller mellombelse innretningar, vassdragsreguleringar med meir. Det følgjer av verneforskrifta 4 at forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå vernereglane for mellom anna arbeid eller tiltak av vesentleg samfunnsmessig verdi, og i andre særtilfelle, når dette ikkje er i strid med føremålet med vernet. Tiltak som krev dispensasjon frå verneforskrifta skal frå 1. juli 2009 behandlast etter naturmangfaldlova 48, jf. naturmangfaldlova 77 andre punktum. Etter naturmangfaldlova 48 kan forvaltningsstyresmakta gjere unntak frå eit vernevedtak dersom det ikkje strider mot vernevedtakets føremål og ikkje kan påverke verneverdiane nemneverdig. Begge vilkåra må være oppfylt for at det skal kunne givast dispensasjon. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippa i 8 til 12 leggjast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndigheit som rører ved naturmangfald, og det skal gå fram av avgjerda kor desse prinsippa er vurderte og vektlagde i saka. Etter første alternativ i 48 første ledd kan det givast dispensasjon dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål. Dette inneber at tiltaket etter sin art, plassering og omfang ikkje må stride mot føremålet med vernet, slik det går fram av føremålsparagrafen i verneforskrifta. Det følgjer av naturmangfaldlova 8 at offentlege avgjerder som rører ved naturmangfaldet, så langt det er rimeleg, skal byggje på vitskapeleg og erfaringsbasert kunnskap om naturmangfald, og effekten av påverknaden tiltaket fører med seg. Kunnskapen om landskapsvernområdet er tilgjengeleg i mellom anna kongeleg resolusjon 9. januar 2009, Felles verneplan og fylkesdelplan for Naustdal-Gjengedal, Fylkesmannen si tilråding for oppretting av Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde etter lokal og sentral høyring (2001), samt høyringsutkastet til forvaltningsplan for området (Aurland naturverkstad 2011). Det finst også informasjon om naturmangfaldet i området i offentleg tilgjengelege databasar som Naturbase, Artskart mv. Det er særleg området sitt urøyrte preg som trekkast fram som ein viktig verdi i dei ulike kjeldene. Direktoratet for naturforvaltning peiker på at Naustdal-Gjengedal er det vestlegaste av dei attverande villmarksprega områda av ein viss storleik i Noreg. I ei tidlegare nasjonal landskapsvurdering gjennomført av Institutt for skog og landskap, er landskapet i Naustdal-Gjengedal vurdert å vere blant det beste ein finn i landskapsregionen lågfjell i Sør-Noreg, og det er særleg vassdragsnaturen i området som peiker seg ut. Landskapsvernområdet har einskilde område med høg verneverdi, som myr- og deltaområdet aust for Vonavatnet og tilsvarande områder nordaust for Storevatnet. Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde utgjer ein sentral del av Førdefjella villreinområde. Side 3

4 Vasskraftverket er ønska etablert i området aust for Botnavatnet, og heile anlegget vil liggje innanfor Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde. Vatn til anlegget er planlagt henta i tunnel frå Nordvatnet og Isvassbotnen, med røyrgate siste strekninga ned mot kraftstasjonen ved Botnavatnet. Det vil bli naudsynt med om lag 300 meter veg fram til anlegget. Det føreligg ikkje opplysningar om at tiltaket direkte vil røre ved registrerte førekomstar av utvalde naturtyper, trua eller nær trua naturtypar på Norsk rødliste for naturtyper 2011 eller verdifulle naturtypar, eller prioriterte arter, trua eller nær trua artar på Norsk rødliste for arter 2010, eller verdifulle arter.. Tiltaket vil likevel innebere inngrep i landskapet som så å seie er fritt for tyngre tekniske inngrep. Kunnskapen i saka er i samsvar med krava i naturmangfaldlova 8. Den einskilde søknaden må vurderast ut i frå prinsippet om samla belastning, jf. naturmangfaldlova 10. Prinsippet skal sikre heilskaplege vurderingar av kva som blir summen av belastninga på naturmangfaldet som følgje av det omsøkte tiltaket, og andre kjende tiltak, no og i framtida. Det er ingen tyngre tekniske inngrep i landskapsvernområdet i dag, og eksisterande bygningar og innretningar i området er hovudsakeleg knytt opp mot tradisjonell bruk av områda, som landbruk og beitebruk, jakt, fiske og friluftsliv. Når det gjeld moglege framtidige tiltak blir det vist til at vernereglane ikkje er til hinder for regulering av Storevatnet i Gjengedalsvassdraget og Stegsvatnet ved utbygging mot Årdal i Jølster, jf. forskrifta 3 punkt 1.2. Vidare kan forvaltningsstyresmakta gje løyve til mellom anna vedlikehald av bygningar og tekniske installasjonar, oppføring av nye bygningar dersom dette er naudsynt med omsyn til landbruksrifta i området, oppføring av naust, bygging av nærare spesifisert traktorveg med meir, jf. 3 punkt 1.3. Departementet er ikkje kjende med at det føreligg andre konkrete planar om tiltak i landskapsvernområdet av tilsvarande omfang som det som no er omsøkt. Den samla belastninga på området er dermed vurdert og tillagt vekt. Departementet vurderer at det føreligg tilstrekkeleg kunnskap om naturmangfaldet og effektar av tiltaket på det same mangfaldet. Føre-var prinsippet tilleggast derfor liten vekt i saka, jf. naturmangfaldlova 9. Etter naturmangfaldlova 11 skal den som ønskjer tiltaket dekke kostnaden ved å hindre eller avgrense skade på naturmangfaldet som tiltaket valdar, dersom det ikkje er urimeleg ut frå tiltaket og skaden sin karakter. Det er ikkje aktuelt å påleggje søkar plikter i dette vedtaket som inneber kostnader og dette omtalast difor ikkje nærare. Det er heller ikkje aktuelt å vurdere andre lokaliseringsalternativ eller utbyggingsmetodar, og naturmangfaldlovas 12 omtalast difor ikkje nærare. Etter departementet si vurdering vil vassdragutbyggingar i området medføre vesentlege endringar i landskapets særpreg og karakter, ut i frå at området i dag er utan tyngre tekniske inngrep. Dette vil vere i direkte strid med føremålet med vern av området, jf. verneforskrifta 2. Tiltaket blir derfor rekna for både å vere i strid med verneføremålet, Side 4

5 og for å kunne påverke verneverdiane nemneverdig. Vilkåra for å kunne gje dispensasjon er difor ikkje oppfylt etter første alternativ i naturmangfaldlova 48. Naturmangfaldlova 48 tredje alternativ opnar for at det kan givast dispensasjon for vesentlege samfunnsinteresser. Søkjar viser i sitt brev 18. august 2011 til at tiltaket er av vesentleg samfunnmessig interesse, då det vil bidra til å oppnå nasjonale målsettingar om auka produksjon av fornybar energi. Vernevedtakas innhald tilseier at det jamleg vil inntreffe interessemotsetningar mellom verneinteressene og andre samfunnsinteresser. I Ot. prp. nr 52 er det i kapittel uttalt: Utvalget vurderte om det også burde være en mer generelt formet dispensasjonsadgang for tiltak av vesentlig samfunnsmessig betydning, slik gjeldende naturvernlov 23 har. I så fall mente utvalget at betingelsene burde gjøres noe strengere enn i dag, særlig ved å fastsette i loven at bare nasjonale interesser kan gi grunnlag for dispensasjon etter dette alternativet. Departementet ser at det kan tenkes tilfelle hvor tungtveiende hensyn av nasjonal betydning tilsier at det gjøres inngrep i et eksisterende verneområde. Verneområdet vil være et tungtveiende argument for å finne en løsning utenfor området, men trolig vil det ikke alltid la seg gjøre. Det kan også være at inngrepet kan gjennomføres på en måte som ikke forringer verneverdiene vesentlig selv om de er i strid med de vedtatte vernebestemmelsene. Terskelen for å gjøre inngrep i verneområder skal være høy. Områdevern gir en sterk beskyttelse av verneområdet, og inngrep som skader eller forringer verneverdiene, skal så langt som mulig unngås eller begrenses. Etter departementet si vurdering er etablering av småkraftverk på generell basis ikkje eit tiltak som fell inn under alternativet vesentlige samfunnsinteresser, jf. at dette ikkje kan sjåast på som eit tungtvegande omsyn av nasjonal betyding, etter naturmangfaldlova 48. Miljøverndepartementet opprettheld på dette grunnlaget verneområdestyret for Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde sitt vedtak av 30. juni 2011 då det ikkje er heimel i naturmangfaldlova 48 for tiltaket. Vedtak Miljøverndepartementet opprettheld verneområdestyret sitt vedtak av 30. juni 2011 om avslag på søknad om dispensasjon frå vernereglane i Naustdal- Gjengedal landskapsvernområde. Side 5

6 Klaga er med dette endeleg avgjort. Vedtaket kan ikkje påklagast. Med helsing Torbjørn Lange avdelingsdirektør (e.f.) Ola-Mattis Drageset rådgivar Dokumentet er godkjent elektronisk, og har difor ikkje handskriven signatur. Adressatar: Rune Botnen, Botn, 6800 FØRDE Kjell Botnen, Botn, 6800 FØRDE Arle Roger Botnen, Ytreåstunet 9, 6800 FØRDE Vidar Vie, Botn, 6800 FØRDE Kopi: Direktoratet for naturforvaltning, Postboks 5672 Sluppen, 7485 TRONDHEIM Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Njøsavegen 2, 6863 Leikanger Verneområdestyret for Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde, Njøsavegen 2, 6863 Leikanger Førde kommune, postboks 338, 6802 FØRDE Side 6