Høyringsuttale flaumsikring Vossavassdraget

Transkript

1 Til Voss Kommune Postboks Voss Høyringsuttale flaumsikring Vossavassdraget Voss Utferdslag har nedfelt i sine vedtekter at laget skal arbeida for å verna om naturen slik at komande generasjonar kan oppleva urørt natur. Av den grunn ynskjer laget å gi høyringsuttale til utgreiinga av mogelegheit for flaumdempande tiltak i Vossavassdraget. I 1986 vart Vossavassdraget varig verna med følgjande grunngjeving: «Miljøverndepartementet tilrår varig vern av Vossavassdraget. Verneinteressene er her sammenfallende og totalt sett meget store. Vassdraget er et av de sju ubestridt mest verdifulle en har på Verneplan III. Vossovassdraget inneholder store verneverdier både for vilt- og fiskeinteresser, friluftsliv, kulturminner og naturvitenskap. Ved å gi både Vosso, Flåm og Undredalsvassdraget varig vern, vil en bevare et større sammenhengende natur- og friluftsområde.» For å skåne naturen, mot enkeltforslag og forvaltningsplanar lokalt, har vi lover og forskrifter om vern av naturen. Vernevedtak og lov om varig vern skal hjelpe oss til å forstå at me har naturressursar me må ta vare på. Difor er Raundalselva verna. Jmfr. NOU 2004:28):

2 «Mennesket lever av naturen og er selv en del av den men skylder å disponere den på en slik måte at dens primær produktivitet og dens kvalitet som miljø for levende vesener ikke foringes. Naturen skal holde ut» Stortingsmeldingar tilbake til 70 talet løftar ivaretaking av natur, og styrking av friluftslivet sin posisjon. Ikkje minst fordi ein veit kva verknad det har for mennesket si helse. Pr d.d. pågår det m.a. ei nasjonal satsing på kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder, der det er eit mål at alle landet sine kommunar skal ha kartlagt og verdsatt friluftslivsområda sine i løpet av Her er Voss i gang med arbeidet i samarbeid med frivillige organisasjonar. I st meld 18. ( ) «Natur som kjelde til helse og livskvalitet» framhevar det sittande stortinget at ein skal bruke endå meir arbeid tilknytt natur og friluftsliv framover. Meldinga viser også til at det er eit nært forhold mellom friluftsliv og verdiskapning basert på natur og kulturarv der aktørar innan naturbasert reiseliv er med på betre eit friluftslivtilbod for almogen. Frivillige, kommune, og næringsliv treng kvarandre i dette arbeidet. Ein kan vise til positive ringverknader, der auka arbeidsdeltaking / kapasitet, færre sjukemeldte og uføretrygda, lågare utgifter til pleie og omsorg høgare livskvalitet er ein effekt av tilgang og bruk av naturen, anslått til å ha ein verdi av inntil 80 milliardar pr år på landsbasis, fordelt på alle landet sine kommunar. ( Norsk friluftsliv: «samfunnsøkonomiske virkningar av friluftsliv 2016, Vista analyse) Voss kommune har vist oss at dei kjenner til samanhengen mellom natur og folkehelse / trivsel arrangerte kommunen eit ope informasjonsmøte for å sjå nærare på korleis me kan bruke natur og kultur til å betre folkehelsa (NaKuHel). Tilgang til natur og rekreasjon i nærmiljøet er ikkje minst med og bidreg til utvikling av stadidentitet og tilhørighet. ( Norsk friluftsliv: «samfunnsøkonomiske virkninger av friluftsliv 2016, Vista analyse) For vossingar, innfødde og tilflyttarar, ligg nok mykje av identitet og tilhørighet i kva Voss har av natur, og framstår som. Me må være oss bevisst kva me vil Voss skal være det handlar om bygging av omdømme! Dessverre er det slik at mindre og mindre av vår natur får lov til å ha sin opprinnelse. Menneske sine behov vert prioritert gong etter gong. Det er ei trist utvikling me ser. Der også Voss kommune er godt i gang med sitt bidrag til nedbygging av norsk natur. Dei siste åra har det vore utøvd ein politikk som har redusert tilgangen på urørt natur her lokalt betrakteleg. NVE sitt oversiktskart (sjå nedanfor) viser eit skremmande tal på iverksette, konsesjonssøkte, drifta og potensielle utbyggingar i Voss kommune. Til saman framstår rekka av tiltak som ei voldsom endring av Vossanaturen. Som enkeltståande vedtak kan det kanskje være vanskeleg å sjå at det vil gjere noko forskjell. Politikarar og administrasjon er dei som har ansvar for å sjå denne heilheita. Den politikk som har vore ført hittil vitnar dessverre ikkje om forståing eller vilje til sjå dette. Det er på tide at me tek ansvar. Me pliktar å gjere det me kan for å kunne gje vidare ei lånt gåve i same stand som me fekk den. Våre etterkommarar treng, og fortener, at me gjev dei eit livsgrunnlag og perspektiv av og med respekt. Lat eit val om vidare vern være vår haldningsarv til dei.

3 ( NVE januar 2017 ) Slik me har forstått det så hastar det veldig med å finne ei løysing mykje pga eit ynskje om å få prosjektet inn under el sertifikat ordninga før ordninga forsvinn. El sertifikatordninga vert avvikla, fordi myndighetene har innsett at dette ikkje er grønt tiltak. Ei rett avgjersle i eit miljøperspektiv, og ei avgjersle som viser at kraftprisane ikkje er forventa å verte gode framover. «Hva skulle være poenget med å dytte mer strøm inn i et marked som allerede har for mye? Det gir ingen klimaeffekt i seg selv å gjøre kraftoverskuddet større» (Oluf Ulseth, administrerende direktør i Energi Norge) «Ordningen har bidratt til et stort kraftoverskudd i Norge. Men dette har også fått prisene til å falle så mye at det truer lønnsomheten, påpeker Lien, som nå sier han vil «rebalansere» markedet.» ( Olje- og energiminister Tord Lien ) Voss Utferdslag vil peike på at i Multiconsult sin mogelegheitsstudie er det ikkje gjennomført fullstending nytte/kost-analyse. Forventa inntekter er vidare basert på kva driftsstrategi ein vel dette er det ikkje sagt noko om pr dd.( «Mogelegheitsstudie for flaumdempande tiltak i Vossavassdraget 2014», Multiconsult ) Norconsult sin rapport for BKK og Voss energi viser i sin konklusjon til at «Kraftverk kan være så lønnsomt at det kan bidra til delfinansiering av flomtunnel»( Voss energi og BKK sin høringsuttale til «moglegheitsstudiet for flaumdempande tiltak i Vossovassdraget. )Rapport frå Bjørke Kraft er ikkje offentleggjort då dette var skrive, og difor ikkje kommentert.) Felles for rapportane er at det er grunn til å be om nærare utgreiingar vedrørande reell finansieringsmulighet og framtidig lønnsemd, samt sjå dei opp mot potensielt tapte inntekter, før ein tek eit val.

4 Vidare er det verdt å ta inn over seg rapporten frå Vestforsk etter flaumen i 2014 som viser at Voss kommune hadde kunna og kan i framtida sikre seg betre mot skadar. «Flaumfaren på Voss har vore prega av det ein kan kalle ei splitta eller ambivalent risikoforståing: Vossevangen har historisk vore ein av dei mest flaumutsette tettstadene, med ei lang rekkje skadeflaumar som «alle» har hatt kjennskap til. Det har likevel ikkje hindra at ein har bygd bustader, offentlege bygg, næringsbygg og sårbar infrastruktur i flaumutsette område.» «Svikt i risikokommunikasjonen som har resultert i at etablert kunnskap om flaumfare ikkje har nedfelt seg i tilfredsstillande flaumførebyggande praksis i prosjektering og byggesakshandsaming.» ( Vestforsk 2014 ) At naturen er i endring er ikkje grunnlag for å oppheve eit vern. Tvert imot er det viktigare enn nokon annan gong å ta vare på dette vernet. Å avgjere Raundalselva, Voss og Noreg si framtid gjennom eit forhasta vedtak, basert på for lite informasjon, eller for å tilfredstille ein saksgang med siktemål kome innunder ordninga for søknad om grøne sertifikat, er direkte uansvarleg. Me ber om at de som politikar, og enkeltperson brukar tid på tenke grundig gjennom kva di stemme vil ha å sei for Voss, Noreg og dei som kjem etter oss. Korleis vil de vil at framtida skal være. I ei tid der ein veit mykje om helseeffekten av naturoppleving, kor viktig det er å ta vare på naturen, at inntekter på kraft er minkande og naturbasert reiseliv oppadgåande, er det på tide å revurdere kva som har best samfunnsøkonomisk nytteverdi. Me står i fare for å øydelegge bærebjelken vår om me gjer feil vedtak. Her er all grunn til å bruke nok tid til å sikre ei velbegrunna og god avgjer. Framleis har me høve til å ta eit val der me kan kjempe for det me har. Det me er stolt over i Vossabygda er eit resultat av muligheter i omgivelsane våre. Det som skapar aktivitet på Voss er omgivelsane våre. ( kunst, idrett, kultur, leik, etc) Vossanaturen inspirerer. Vår identitet, varemerket Voss, peikar på eit leikent, aktivt folk i respektfullt samspel med naturen som gjer at fleire vil til Voss. Det som skapar inntekt til Voss kommune er omgivelsane våre ( naturbasert næring, hytter, aktivitetar etc.) Omgivelsane er med andre ord det som gir vossingen trivsel, trygghet, og tilhørighet. Me ynskjer alle flaumsikring, og det treng ikkje bli i form av ein hestehandel om - flaumvern eller naturvern. Raundalen og Raundalselva er eit vestnorsk naturlandskap i særstilling som skal og må ivaretakast. Det er difor grunn til å sjå nærare på om storsamfunnet er villig til å være med og bære kostnaden. Det er grunn til å vurdere om ein skal invitere omliggande kommunar som blir råka av flaum, og kommunar som vil bli råka av ein forringa næring dersom vern blir oppheva, og naturressursar vert borte, til ein dugnad. Vidare har truleg samferdsel, næring, og naturvern ( både regionalt og nasjonalt ) interesse av å kome fram til ei god løysing. Ettersom dette er ei av få verna naturperler igjen på Vestlandet, og i Noreg, bør staten ha interesse av å oppretthalde eit vern.

5 Me ber om at kommunestyret brukar tid på å innhente nok informasjon slik at ein får ivaretatt Voss kommune og alle innbyggarar på best mogeleg måte. Voss For Voss Utferdslag Toril Hunnålvatn