Foto: Audun Korsæth. Korn

Transkript

1 Foto: Audun Korsæth Korn

2 50 M.Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 8 (1) Dyrkingsomfang og avling i kornproduksjonen Mikkel Bakkegard / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Unni Abrahamsen / unni.abrahamsen@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter I dette kapittelet finnes avlings- og arealstatistikk for korn og oljevekster. Ytterligere informasjon kan ved behov finnes på internettsidene til Mattilsynet ( Statens landbruksforvaltning ( og Statistisk Sentralbyrå ( Dyrkingsomfang for ulike arter I 2003 ble det søkt om produksjonstilskudd til ca daa korn og oljevekster. Det finnes i tillegg noe areal det ikke blir søkt produksjonstilskudd til, men dette er ubetydelig. Det totale kornarealet har variert en tanke fra år til år, men sett over de siste 15 åra har endringen totalt sett vært liten. Årsvariasjonene skyldes i hovedsak varierende innslag av andre vekster. Nedgangen i melkeproduksjonen har ført til at noe av grovfôrarealene har blitt tatt i bruk til kornproduksjon. Noen av de minste kornarealene har imidlertid blitt tatt ut av drift i forbindelse med strukturendringen i kornproduksjonen, og noe areal blir bygd ned. Foreløpig ser det ut til at tilvekst og bortfall veier opp for hverandre. Da det er nokså liten aktivitet med nydyrking, men heller ikke noen omfattende nedlegging/brakking av areal, vil totalt areal trolig være nokså uendret i de kommende årene. Men med endringer i de økonomiske rammevilkårene, kan dette imidlertid endres fort. Antall bruk som produserer korn og oljevekster har gått ned med omtrent 40% siden Det er først og fremst de minste brukene (under 50 daa) som ikke lenger er i drift som selvstendige enheter, men det er en nedgang i alle bruksstørrelser opp til 200 dekar. Arealene er i hovedsak ikke tatt ut av drift, men leies og drives av andre produsenter. Dermed blir det flere store enheter. Antall produsenter som driver mellom 200 og 500 dekar med korn har hatt en svak øking i perioden Økningen av antall enheter som dyrker korn på mer enn 500 dekar er stor, og denne utviklingen må en regne med at fortsetter i årene framover.

3 M.Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 8 (1) 51 Korn Landsoversikt Figur 1 viser arealfordelinga mellom ulike kornarter fra 1970 og fram til i dag. Hvilken fordeling vi får, styres i stor grad etterspørselen i markedet, og dermed prisen. Imidlertid vil sortsutvalget også bety mye. I enkeltår vil vi få utslag av klima. Viktigst i denne forbindelsen er kanskje forholdene for etablering og overvintring av høstkorn og været om våren. Figur 1 viser at byggarealet gikk jevnt nedover fra 1970 til Arealet tok seg noe opp igjen ut over 90- tallet. Årsvariasjonene har imidlertid vært nokså store. I 2001 og 2002 var byggarealet relativt stort, i 2002 nær daa. Det relativt store byggarealet disse årene skyldes til en viss grad omsåing av høstkornarealer, men ikke minst kraftfôrindustriens ønsker om mindre havre. Siste året har vi igjen fått en nokså stor reduksjon i byggarealet, som i 2003 utgjorde om lag , tilsvarende i underkant av 50% av kornarealet. 100 % 90 % Prosent av totalareal 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Rughvete Høsthvete Vårhvete Rug Havre Bygg Årstall Figur 1. Dyrkingsomfang av ulike kornarter i perioden , oppgitt i % av kornarealet (Kilde: Statistisk Sentralbyrå/Felleskjøpet) Havrearealet holdt seg relativt konstant i perioden På 90-tallet var det en klar nedgang. Noe dårligere prisutvikling for havre i forhold til de andre kornartene, og en del år med dårlige havreavlinger i 90-årene, er årsak til dette. Havrearealet stabiliserte seg en periode på i underkant av 30 prosent av det totale kornarealet. De siste tre årene er imidlertid havrearealet blitt redusert ytterligere, og i 2003 ble havre dyrket på daa, tilsvarende snaut 26 % av kornarealet.

4 52 M.Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 8 (1) Hvetearealene har økt mye i perioden fra 1970 til i dag. De siste årene har hvetearealene utgjort ca. 20 prosent av kornarealet, men variasjonen fra år til år er relativt stor. Med unntak av 1995, har vårhvete utgjort mer enn halvparten av det samlede hvetearealet. Enkelte år utgjør høsthveten en svært liten del av den totale hveteproduksjonen. Disse bunnpunktene kan skyldes flere forhold. Ved sein innhøsting blir det liten tid til etablering av høstsådde kulturer. Mye nedbør om høsten gjør også jordarbeiding vanskelig, noe som medfører at det blir sådd lite høstkorn. I tillegg vil høstkornet enkelte år gå ut på grunn av store overvintringsskader. Høsten 2002 ble det sådd nokså mye høsthvete. På grunn av tidlig snø ble en god del av arealet ikke sprøytet, særlig i de sørligste områdene der snøen relativt sett kom svært tidlig. Snøen lå stort sett hele vinteren i indre strøk. Dette gav en del soppangrep, og noe av arealet ble sådd på nytt. Høstkornarealet utgjorde likevel daa, eller nesten 10 prosent av kornarealet i Rugen har en svært liten andel av det totale kornarealet, og på samme måten som for høsthvete er det stor variasjon i arealet fra år til år. Omfanget av rugdyrkingen er så lite at det knapt synes på figur 1, arealet i 2002 var omtrent 0,7% av kornarealet. Høsten 2002 ble det imidlertid sådd mye rug. Arealet ble da også rekordstort i 2003, og utgjorde ca. 1,3 % av kornarealet. Rughvetedyrkingen økte svært mye de første årene den ble dyrket i Norge, og var i 1998 ca dekar. Men alt i 1999 var arealene nede i dekar, omtrent likt som for rug. Vanskelig innhøsting med legde og groing, i tillegg til lav pris, har gjort at interessen for rughvete har sunket. Rughveten betyr nå svært lite, i 2003 var arealet redusert til daa. Distriktsvariasjoner Østfold, Akershus og Hedmark er de fylkene i landet med klart størst kornporduksjon. I Østfold finner vi det største hvetearealet totalt, og også det største høsthvetearealet. Til tross for betydelig lavere kornproduksjon enn de tre største fylkene, er Vestfold det nest største hvetefylket. I Vestfold ble det dyrket hvete på over 48% av arealet i Andelen hvete har også økt litt de siste årene i dette distriktet. I Østfold dyrkes det hvete på ca. 35% av arealet. Høsten 2003 er det sådd nokså mye høsthvete, så hvis overvintringen går greit, vil det totale hvetearealet bli stort i I Trøndelag har det de siste par årene vært stor interesse for høsthvete, men foreløpig har det ikke blitt de store arealene ut av dette. På grunn av relativt usikker overvintring for høstkorn og en relativt lave sommertemperaturer, er det fortsatt bygg på de fleste åkrene. Også i Oppland utgjør bygg en stor del av kornproduksjonen. Mye av arealet i Oppland ligger relativt høyt over havet, noe som gir kort vekstsesong.

5 M.Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 8 (1) 53 Areal, 1000 daa Rug og rughvete Høsthvete Vårhvete Havre Bygg Østfold Akersh. Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Rogaland S-Tr.lag N- Tr.lag Fylke og år Figur 2. Arealfordeling mellom ulike kornarter i de største kornfylkene for 2002 og 2003 (Kilde: Statistisk Sentralbyrå/Felleskjøpet) Økologisk produksjon Arealet av korn som er dyrket økologisk i år er på rundt dekar, det vil si ca. 1,3 % av det totale kornarealet. Det er en betydelig øking i arealet fra 2002, da arealet var nær daa. Av dette arealet er det dekar korn som går til krossing. Av det økologiske arealet i 2003 var drøyt 40% havre og ca. 35% bygg. Andelen hvete sank fra ca. 20% i 2002 til ca. 12 % i Dette skyldes nok i stor grad det vanskelige været i våronna, som forsinket såinga mange steder. Produksjonen av økologisk rybs og andre oljevekster er svært liten. Oljevekster Fra 1996 til 2000 lå Oljevekstarealet på dekar (figur 3). Signalene om at den norske kraftfôrindustrien kunne bruke større kvanta enn det som ble produsert, økte omfanget av oljevekstdyrkingen betydelig i 2001, til ca daa. Arealet endret seg ubetydelig fra 2001 til I 2003 ble produksjonsomfanget av oljevekster redusert med daa, eller nokså akkurat 30 %, til daa. Den kraftige reduksjonen skyldes nok i stor grad den seine våronna på Østlandet denne våren. I de viktigste oljevekstområdene ble store deler av arealet sådd etter midten av mai. Dermed ble bygg valgt. En tilleggsforklaring er også at kraftfôrindustrien har gitt beskjed om at den norske rybs- og rapsproduksjonen i alle fall har vært stor nok de siste par årene.

6 54 M.Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 8 (1) Østfold og Akershus er de to klart viktigste fylkene for oljevekster, med til sammen omkring 50% av arealet. Det dyrkes lite oljevekster i Trøndelagsfylkene, som har for kjølig klima til å kunne få store og årsikre avlinger Oljevekster, 1000 daa År Figur 3. Årlig produksjonsomfang av oljevekster i perioden 1995 til 2003 Jordarbeiding Jordarbeidingspraksisen i korndyrkinga har forandret seg mye de siste 15 årene. Før 1990 var høstpløying helt dominerende. Fra 1991 ble det gitt tilskudd til endra jordarbeiding. Da dette virkemiddelet ble tatt i bruk, endret praksisen seg raskt. Vinteren 91/92 lå i underkant av daa i stubb over vinteren. To år senere, vinteren 93/94, hadde dette økt til drøyt daa. Etter hvert har kunnskapen om redusert jordarbeiding økt. Maskinene har også blitt tilpasset denne driftsformen. Resultatet er at utviklingen med stadig mindre høstpløying har fortsatt. Vinteren 02/03 var arealet som overvintret i stubb så vidt under daa (figur 4). Det er nå mer kornareal som overvinter i stubb enn det som blir høstpløyd. En del areal blir også høstharvet. Dersom denne harvinga gjøres uten for kraftig bearbeiding av jorda (lett høstharving), reduseres faren for erosjon sammenliknet med høstpløying. Det blir derfor gitt tilskudd også til dette.

7 M.Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 8 (1) 55 Areal (1000 daa) /94 94/95 95/96 96/97 97/98 98/99 99/00 00/01 01/02 02/03 Årstall Hp Hp (- Hk) Så Fv Lh Hk Hkup Figur 4. Utvikling i tidspunkt og metode for jordarbeiding fra 1993 til Hp = høstpløyd, Hp(-Hk) = høstpløyd (areal pløyd før høstkorn holdt utenom), Så = Overvintring i stubbåker, Fv = fangvekst, Lh = lett høstharvet, Hk = høstkorn, Hkup = høstkorn uten pløying (Kilde: SLF) Bruk av fangvekster medfører at det ikke utføres jordarbeiding om høsten. Tilskuddet til bruk av fangvekster i kornproduksjonen økte betydelig i fra 1998 til Som en følge av dette, ble det en vesentlig øking av fangvekstarealet fra og med I 2001/2002 var det fangvekster på ca. 8 % av kornarealet. Dette økte ytterligere i 2002/2003, og var da i overkant av 10 %. Interessen for fangvekster har vært størst i Akershus og Oppland. For 2003 ble tilskuddet til bruk av fangvekst redusert med 50 kr/daa. Dette fikk i praksis virkning fra våren 2003, og har trolig slått ut på arealet. Fra 1997 har det også blitt gitt tilskudd til lett høstharving. Denne praksisen har ikke fått så stor utbredelse. Det har imidlertid vært en jevn stigning, og høsten 2002 ble drøyt dekar behandlet på denne måten. Dette tilsvarer ca. 3 % av det totale kornarealet. Avlingsutvikling for ulike kornarter God avling har alltid vært et viktig foredlingsmål i korn, og er viktig også for den enkelte gardbruker. Selv om mer av inntektene nå kommer i form av arealtilskudd, er avlingen fremdeles av stor betydning for økonomien i produksjonen. De siste årene har en hatt økt vektlegging av andre sortsegenskaper som proteinkvalitet og fôrverdi, men høy avling står fortsatt fast som et meget viktig foredlingsmål.

8 56 M.Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 8 (1) Avlingsframgangen i korn de siste 60 årene har vært formidabel. Dette skyldes flere forhold. De viktigste er nytt og bedre sortsmateriale og forbedret dyrkingsteknikk. Overgang til mer ensidig kornproduksjon har nok hatt en positiv innvirkning på avlingene, fordi gardbrukerne på denne måten har lært seg å mestre produksjonen bedre. Under bedre dyrkingsteknikk kan nevnes tidligere såing, nytt og bedre maskinelt utstyr, såkorn av bedre kvalitet og økt bruk av handelsgjødsel og kjemiske plantevernmidler. Plantevernmidler og handelsgjødsel har i tillegg fått stadig bedre kvalitet. I figur 5 er avlingstall i gjennomsnitt for hele landet vist. Tallene er 5 års glidende gjennomsnitt, det vil si at avlingstall for 1993 er gjennomsnitt av -91, -92, -93, -94 og -95. Avlingstallet for 2003 er foreløpig et gjennomsnitt for 2001 og 2002 og prognosen for Tallet for 2003 blir derfor ikke endelig før avlingene i 2004 og 2005 foreligger. Avlingene for de to siste årene i figuren er derfor foreløpige, og blir relativt mye påvirket av enkeltårganger. Denne måten å oppgi avling på gir likevel et bedre bilde av avlingsutviklingen, fordi årsvariasjonene ikke blir så store Avling / dekar (kg) Havre Bygg Hvete Årstall Figur 5. Avlingsutvikling (glidende gjennomsnitt for fem år) for ulike kornarter i perioden (Kilde: Statistisk Sentralbyrå/Felleskjøpet) Figur 5 viser at det i perioden 1945 til 1985 var en jevn og stor avlingsøkning i kornproduksjonen. Hveteavlingene er mer enn fordoblet siden 1945, og ligger i dag på drøyt 430 kg pr. dekar (gjennomsnitt av de tre siste årene). I bygg og havre har avlingsframgangen vært noe mindre, men også her er avlingsnivået bortimot fordo-

9 M.Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 8 (1) 57 blet fra i underkant av 200 kg til ca. 360 kg for bygg og litt i underkant av 400 kg for havre. Større avlingsframgang i hvete enn i de andre artene skyldes flere ting. I årene var det stor forbedring i sortsmaterialet av hvete, og denne framgangen fortsatte også utover i 1980-årene. Hveteavlingene er sammensatt av både høst- og vårhvete, og de siste årene har det vært en stor øking i høsthvetearealet. Avlingen av høsthvete er under vanlige forhold vesentlig større enn for vårhvete. Det gjelder særlig på Sør-Østlandet der en ikke har de beste forgrødene. De siste årene kan det se ut som at avlingsframgangen har avtatt. En noe mer forsiktig bruk av innsatsmidler forklarer nok en del av dette. Dette skyldes bl.a. økt pris på enkelte innsatsfaktorer i kombinasjon med lav pris for kornet, noe som gir høyere krav til avlingsøkning før et tiltak er lønnsomt. Krav om, og stimulering til, miljøvennlig drift fra myndighetenes side er også med på å redusere bruken av innsatsmidler. Noen av tiltakene myndighetene stimulerer til, f.eks. bruk av fangvekster, virker i tillegg direkte avlingsnedsettende. En økende andel økologisk produksjon virker i samme retning. Når det gjelder hvete, må det også nevnes at det i de tre årene 1999, 2001 og 2002 ble produsert lite høsthvete. Dette gir utslag i statistikken.

10

11 Foto: Unni Abrahamsen Kornsorter

12 60 M. Åssveen et al. / Grønn kunnskap 8 (1) Sorter og sortsprøving Mauritz Åssveen 1) / mauritz.aassveen@planteforsk.no Håkon Linnerud 1) / haakon.linnerud@planteforsk.no Anne Kari Bergjord 2) / anne.kari.bergjord@planteforsk.no, Lasse Weiseth 2) / lasse.weiseth@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter 2) Planteforsk Kvithamar forskingssenter Forsøksopplegg og prøvingsomfang Verdiprøving av kornsorter er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra, og etter retningslinjer gitt av Statens landbrukstilsyn. Etter tre års prøving kan en sort godkjennes for opptak på offisiell norsk sortsliste. Verdiprøvingsforsøkene i korn legges ut som blokkforsøk med to gjentak der sortene randomiseres fritt innen gjentak. Når det er mulig med hensyn til antall sorter, brukes latticeplaner for å kunne korrigere for jordvariasjon innen gjentakene. De mest aktuelle markedssortene prøves sammen med nye sorter og linjer. Sortene prøves i utgangspunktet uten bruk av soppmidler og vekstregulerende midler. I forbindelse med VIPS legges det imidlertid ut forsøksledd med soppbehandling på en del av forsøksplassene. Utover dette legges det opp til en dyrkingsteknikk som er mest mulig i samsvar med feltvertens praksis. Det gjelder så vel jordarbeiding som gjødsling og ugrasbekjempelse. På Østlandet gjennomføres det hvert år forsøk med tidlige og seine bygg- og havresorter, vårhvetesorter og sorter av høsthvete, høstrug og høstrughvete. I Midt- Norge er verdiprøvingen begrenset til tidlig og seint bygg og tidlig havre (tabell 1). Forsøkene plasseres i stor grad i samarbeid med lokale forsøksringer som står for det praktiske arbeidet med anlegg, stell og notater i vekstsesongen samt høsting av forsøkene. En god del forsøk legges også på enheter i Planteforsk og på ulike forsøksgårder. Tabeller og figurer For hver kornart presenteres det tabeller som viser resultatene fra den siste vekstsesongen og sammendragsresultater over flere år. I tillegg presenteres oversiktstabeller som angir sortenes egenskaper på en skala fra 1-10, samt tabeller med mer formelle data omkring sortene. Det er også laget figurer som viser utviklingen i markedsandeler over år for markedssortene av de ulike kornartene.

13 M. Åssveen et al. / Grønn kunnskap 8 (1) 61 Tabell 1. Omfanget av verdiprøvingsforsøk på Østlandet og i Midt-Norge, 2003 Ant. godkj. felt Ant. sorter/linjer Arter Østlandet Midt-Norge Østlandet Midt-Norge Tidlig bygg Seint bygg Tidlig havre Sein havre Vårhvete Høsthvete Høstrug Rughvete Resultater for bygg Tidlige byggsorter på Østlandet I 2003 ble det gjennomført 10 godkjente forsøk med 12 sorter og linjer av tidlig bygg på Østlandet. Gjennomsnittsavlingene i forsøkene var relativt lave, omtrent på nivå med det vi hadde i 2002 (tabell 2). Dette kan skyldes flere forhold. Mange av forsøkene ble sådd relativt seint. I tillegg ga høy temperatur i juli/august en for rask modning til å oppnå optimale byggavlinger. Det virker som om tidlig bygg ble mer skadelidende enn seint bygg og havre. Forsøkskvaliteten var likevel gjennomgående god med relativt små forsøksfeil. Generelt ble sjukdomsangrepene i det tidlige bygget beskjedne, men det ble registrert en del mjøldogg i seint sådde forsøk. Det var også en god del grå øyeflekk og byggbrunflekk i noen av forsøkene. Når det gjelder kvalitetsegenskaper som er ferdig analysert, så ligger hektolitervektene omtrent på samme nivå som i 2002, og noe lavere enn i et normalår. Proteininnholdet ligger 0,5-1,0 prosentenheter høyere enn i et normalår. Dette er som forventet utfra avlingsnivået. Den tidlige 6-radssorten Arve ble brukt som målestokksort i forsøkene, og gjorde det ikke så godt som vi er vant til i forhold til mange av de andre sortene (tabell 2). Dette kan skyldes at mange av forsøkene ikke ble høstet før kornet var overmodent, og Arve har nok tapt mer på dette enn sorter med en bedre stråkvalitet.

14 62 M. Åssveen et al. / Grønn kunnskap 8 (1) Tabell 2. Forsøk med tidlige byggsorter, Østlandet 2003 Kg korn pr. daa og rel.avl. Hele Sør- Nord- Vann% Strål. Legde % Andre karakterer - Hele Østlandet Mjøld Grå øyefl. Byggbr. fl. Stråkn. Østl. Østl. Østl. v/høst. cm seint % % % % kg % Ant.felt Hlv. Prot. Arve , ,1 11,7 Olsok , ,2 12,0 Lavrans , ,5 11,9 Gaute , ,5 11,6 Thule , ,6 12,0 Ven , ,6 12,0 Fager , ,9 11,8 NK , ,0 11,9 NK , ,2 12,1 NK , ,0 10,8 NK , ,1 11,8 NK , ,9 11,6 LSD 5% ,6 4 i.s. i.s. i.s. 6 i.s. 1,0 0,4 Gaute er en nøysom sort og ga et godt resultat også i 2003 med 7 prosent høyere kornavling enn Arve. Sett over år, er Gaute den mest yterike av de tidlige/halvtidlige byggsortene sammen med den øyeflekkresistente Lavrans (tabell 3). Gautes skjebne som markedssort er noe uviss i og med at sorten har oppnådd relativt svake resultater i fôringsforsøk der fôrverdi er målt i form av omsettelig energi. Den mjøldoggresistente 6-radssorten Fager, hadde best avlingsresultat av markedssortene med hele 11 prosent høyere avling enn Arve. Dette skyldes nok at den seine såingen førte til sterkere mjøldoggangrep enn på lenge i en del av forsøkene. Av nyere sortsmateriale er NK98268 og NK96737 prøvd lenge nok til å kunne godkjennes. Begge linjer har en brukbar resistens mot grå øyeflekk og er sterkere mot spragleflekk enn Lavrans. De kan således være alternativer til Lavrans. Begge ligger på omtrent samme avlingsnivå som Lavrans, og gjør i likhet med Lavrans det best på Nord-Østlandet der grå øyeflekk vanligvis har vært et større problem enn lenger sør. NK98268 har den beste stråstyrken og stråkvaliteten av de to linjene, og bør nok være den som foretrekkes hvis en skal gjøre et valg. Den er også den sterkeste av de to linjene mot mjøldogg. NK98268 har klart høyere 1000-kornvekt enn Lavrans (tabell 3).

15 M. Åssveen et al. / Grønn kunnskap 8 (1) 63 Ellers har de helt nye linjene NK97624 og NK00021 oppnådd svært lovende resultater, men disse må prøves to år til før det er aktuelt med godkjenning. Tabell 3. Forsøk med tidlige byggsorter, Østlandet Kg korn/daa og rel.avl. Andre karakterer - Hele Østlandet Hele S- N- Vann% Strål Legde% Knekk% Øyefl Hl-v T-kv Prot SPI Tbh Østlandet v/høst. cm seint strå aks % % g % Ant.felt Arve , ,3 38,2 11,2 24 0,2 Olsok , ,2 38,9 11,4 41 0,4 Ven , ,1 36,5 11,5 54 1,3 Lavrans , ,0 38,5 11,5 45 3,0 Gaute , ,4 40,9 11,3 24 1,3 Fager , ,3 39,0 11,4 23 1,3 NK , ,8 39,9 11,6 25 0,1 NK , ,9 39,6 11,7 29 0,5 LSD 5% 24 i.s. 23 1, ,0 1,3 0,3 i.s. 0,7 Tbh = treskbarhet Tabell 4. Avlingsoversikt, tidlige byggsorter på Østlandet, Kg korn pr. dekar og relative avlinger for de enkelte år Forsøksår Ant. felt Arve Thule Olsok Ven Gaute Lavrans Fager NK NK NK NK NK

16 64 M. Åssveen et al. / Grønn kunnskap 8 (1) Tidlige byggsorter i Midt-Norge I Midt-Norge ble det i 2003 prøvd 12 sorter og linjer av tidlig bygg i 7 godkjente forsøk. Også i områder av Midt-Norge ble det utsatt såing i en del av forsøkene, og det ble også problemer med mye nedbør før høsting. Dette gikk noe utover forsøkskvaliteten, og en del av kornet grodde ute på åkeren, særlig der det var mye legde. Likevel viser forsøksresultatene at 2003 ble et bra avlingsår for bygg i Midt-Norge, særlig i Trøndelag. I Møre og Romsdal var nok problemene med mye nedbør i modningsfasen og før høsting større enn i Trøndelagsfylkene. Det ble registrert en god del legde i forsøkene, og når det gjelder sjukdomsangrep, var byggbrunflekk og spragleflekk mer problematisk enn grå øyeflekk. De registrerte hektolitervektene var noe lavere enn i et normalår, og klart lavere enn i rekordåret Vannprosent i kornet ved høsting sier svært lite om sortenes krav til veksttid denne sesongen. Det skyldes at mange av forsøkene ble høstet seint, og at vannprosenten i kornet ble påvirket av legde. Tabell 5. Forsøk med tidlige byggsorter, Midt-Norge 2003 Kg korn pr.daa Andre karakterer - Hele Midt-Norge og rel. avl. Midt- Tr- M&R Vann% Strål. Legde% Stråkn. Akskn. Byggbr.fl. Spraglefl. Hl-v. Norge lag m/fosen v/høst. cm seint % % % % Kg Ant. felt Arve , ,8 Olsok , ,6 Lavrans , ,5 Gaute , ,5 Thule , ,0 Ven , ,1 Fager , ,9 NK , ,6 NK , ,0 NK , ,1 NK , ,1 NK , ,9 LSD 5% i.s. 0, i.s. i.s. i.s. 1,1 I gjennomsnitt for hele Midt-Norge gjorde målestokksorten Arve det dårlig i forhold til alle de andre sortene, og særlig i Møre og Romsdal gjorde Arve det skralt (tabell 5). At Arve gjør det svakt i forsøkene i Møre og Romsdal er ikke noe nytt. Det kan nok i stor grad knyttes til Arves dårlige stråkvalitet som er et klart minus i spesielt værutsatte strøk. Både Gaute og Fager ga svært bra avlingsresultat, og Fager gjorde

17 M. Åssveen et al. / Grønn kunnskap 8 (1) 65 det spesielt bra i forsøkene i Møre og Romsdal. Det skyldes nok at Fager har en bra stråstyrke og stråkvalitet. Også i Midt-Norge gjorde NK98268 og NK96737 det bra. I gjennomsnitt for hele prøvingsperioden ligger de likt med Lavrans når det gjelder kornavling (tabell 6). De ser ut til å ha litt bedre stråstyrke og stråkvalitet enn Lavrans, og virker noe sterkere enn Lavrans mot spragleflekk. NK98268 har klart høyere 1000-kornvekt enn Lavrans. Av helt nytt sortsmateriale har NK97624 og NK00021 gjort det svært bra avlingsmessig. Dette er den samme tendensen som på Østlandet, og det blir spennende å følge disse linjene videre. Tabell 6. Forsøk med tidlige byggsorter i Midt-Norge, Kg korn pr. daa og rel.avl. Andre karakterer - Midt-Norge Midt- Tr.- M&R Vann% Strål Legde% Knekk% Øyefl. Spr.fl. Hl-v T-kv Prot Norge lag m/ Fosen v/høst. cm seint strå aks % % kg g % Ant.felt Arve , ,9 36,9 11,2 Olsok , ,5 37,5 11,1 Ven , ,1 34,4 11,1 Lavrans , ,9 35,2 11,6 Gaute , ,6 38,5 11,2 Fager , ,0 35,7 11,7 NK , ,5 38,1 11,5 NK , ,1 36,4 11,5 LSD 5% i.s. 34 i.s. 1,8 4 i.s i.s. 3 1,6 2,4 0,5 Seine byggsorter på Østlandet I 2003 ble det prøvd 20 sorter og linjer av seint bygg i 10 godkjente forsøk på Østlandet. Tyra ble brukt som målestokksort. Avlingen i forsøkene lå på et middels høyt nivå, og som vanlig var avlingsnivået klart høyere på Nord- enn på Sør- Østlandet (tabell 8). Forsøkskvaliteten var gjennomgående bra. Generelt var det mye legde i flere av forsøksfeltene, og det ble registrert en god del byggbrunflekk i noen forsøk. Målestokksorten Tyra hadde en svært dårlig sesong i I 2003 var Tyra tilbake på et mer normalt nivå i forhold til de andre markedssortene (tabell 8). Den nye,

18 66 M. Åssveen et al. / Grønn kunnskap 8 (1) norske 2-radssorten Iver, som ble godkjent i 2001, er tenkt som en erstatter for Tyra både på Østlandet og i deler av Midt-Norge. Iver ligner Tyra i mange egenskaper, men er resistent mot mjøldogg, og modner ca. 1 dag seinere enn Tyra. Iver ga bare 1 prosent høyere avling enn Tyra i 2003, men har gitt 4 prosentenheter høyere avling enn Tyra i middel over flere år (tabell 9). Sett over år er dermed Iver den mest yterike 2-radssorten i denne tidlighetsklassen. Tabell 7. Avlingsoversikt, tidlige byggsorter i Midt-Norge Kg korn pr. dekar og relative avlinger for de enkelte år Forsøksår Ant.felt Arve Thule Olsok Olve Gaute Lavrans Ven Fager NK NK NK NK NK

19 M. Åssveen et al. / Grønn kunnskap 8 (1) 67 Tabell 8. Forsøk med seine byggsorter, Østlandet 2003 Kg korn pr. daa Andre karakterer - Hele Østlandet og rel.avl. Hele S. N. Vann% Strål Legde% Stråkn Akskn Øyefl* Byggbr.fl Hl-v Prot Østl. Østl. Østl. v/høst. cm seint % % % % kg % Ant.felt Tyra , ,5 12,1 Kinnan , ,8 11,9 Sunnita , ,6 12,5 Saana , ,1 11,9 Iver , ,4 11,9 Henni , ,5 11,0 Justina , ,8 11,1 Otira , ,6 11,1 Annabell , ,1 11,4 Edel , ,0 10,5 Ven , ,1 11,4 Bond , ,7 10,6 PF , ,2 11,5 NK , ,8 12,9 SJ , ,0 11,1 Sj , ,9 11,3 GS , ,4 10,9 Sj , ,7 10,9 NORD99/ , ,3 11,1 NK , ,0 10,4 LSD 5% , i.s ,1 0,4 *Grå øyeflekk Det er etter hvert godkjent mange svært seine 2-radssorter, og disse lå i prosent over Tyra i avling. Otira og Annabell ble godkjent i Otira har veksttid mellom Tyra og de seine sortene Henni og Justina, og kornavlingen er i underkant av det vi finner hos de seineste sortene (tabell 9). Otira er en sort med svært kort strå, god stråstyrke og mjøldoggresistens. Det er en storkornet sort, men med en hektolitervekt som er noe lavere enn hos mange sammenlignbare 2-radssorter. Otira har en høy grad av spiretreghet, og kan være temmelig tung å treske. Otira er resistent mot havrecystenematode (H. avenae, rase Ha11/Ha12), og kan av den grunn være interessant i områder hvor det er problemer med denne skadegjøreren.

20 68 M. Åssveen et al. / Grønn kunnskap 8 (1) Otira har vist seg å være svak mot naken sot. Av den grunn vil det være av interesse å finne en ny byggsort som er resistent mot havrecystenematode. Annabell er en svært sein sort med veksttid og avlingspotensiale som Henni og Justina (tabell 9). Annabell har relativt kort og stivt strå, og god mjøldoggresistens. Hektolitervekt og proteininnhold er som hos Justina, mens tusenkornvekten er lavere. En fordel med Annabell er at den har noe lavere spiretreghetsindeks enn Henni og Justina, og den er ikke fullt så seig å treske. Sorten har også vist gode resultater i fôringsforsøk der omsettelig energi er målt. Annabell vil være et førstevalg for de som ønsker å dyrke en sein 2-radssort. Det er knyttet stor spenning til 6-radssorten Edel som introduseres på markedet i Edel gjorde det svært bra også i forsøkene i 2003 med 15 prosent høyere avling enn Tyra, og helt på høyde med Annabell. Det samme bildet gjør seg gjeldende i sammendraget over flere år (tabell 9). Edel har gjennom hele prøvingsperioden vist en svært god stråstyrke, og har hatt mindre legde i forsøkene enn selv de korteste og mest stråstive 2-radssortene. Selv om stråstyrken er svært god, har det vist seg at Edel ikke har spesielt god stråkvalitet. Dette har særlig kommet til syne de siste par sesongene med svært høy temperatur i modningsfasen. Når sorten modnes, brytes den raskt ned med mye stråknekk og aksknekk som resultat. I praktisk dyrking vil det være en fordel å starte høstingen av en slik sort før nedbrytingen er kommet for langt. Edel har i likhet med mange av de seine 2-radssortene et lavt proteininnhold. Sortens gode stråstyrke og høye avlingsnivå tilsier en noe sterkere N-gjødsling i praksis enn det som er brukt i sortsforsøkene. Det vil kunne heve proteininnholdet en del. Edel har gunstigere tall for treskbarhet og et mer optimalt nivå for spiretreghet enn de seine 2-radssortene. Edel er resistent mot mjøldogg, men ser ut til å være svak mot Bipolaris brunflekk, noe som gir et økt behov for beising av såkornet. Edel har også vist gode resultater i de tidligere omtalte fôringsforsøkene. To nye linjer er prøvd lenge nok til å kunne godkjennes; PF og NK PF er en sein, dansk 2-radslinje med svært kort og stivt strå. Den er noe tidligere enn Annabell, og har lavere kornavling. Sorten er ekstremt storkornet, og har i gjennomsnitt for prøvingsperioden hatt 4 g høyere 1000-kornvekt enn Justina som også er en storkornet sort. PF har god resistens mot mjøldogg og byggbrunflekk, men er svakere mot grå øyeflekk og spragleflekk. Den er lettere å treske enn mange av de andre seine 2-radssortene.

21 M. Åssveen et al. / Grønn kunnskap 8 (1) 69 NK er en naken 2-radslinje med veksttid omtrent som Tyra. I gjennomsnitt for prøvingsperioden har den gitt 14 prosentenheter lavere avling enn Tyra (tabell 9). Denne forskjellen er akseptabel i og med at den ikke utgjør så mye mer enn det skallandelen representerer. NK har et relativt kort og stivt strå, men ser ut til å være noe utsatt for stråknekk/aksknekk etter modning (tabell 8). Linja har høy omsettelig energi og god fôrverdi. Tabell 9. Forsøk med seine byggsorter, Østlandet Kg korn/daa og rel.avl. Andre karakterer - Hele Østlandet Hele S- N- Vann% Strål Legde% Knekk% Br.fl Hl-v T-kv Prot SPI Tbh Østlandet v/høst. cm seint strå aks % % g % Ant.felt Tyra , ,9 46,0 11,4 21 0,3 Sunnita , ,1 43,5 11,9 16 2,6 Kinnan , ,6 48,6 11,0 8 0,1 Iver , ,6 47,2 11,1 18 2,0 Henni , ,6 46,9 10,5 35 4,2 Justina , ,2 49,8 10,5 46 4,9 Saana , ,1 49,3 11,2 8 1,5 Edel , ,1 42,1 10,1 34 0,1 Annabell , ,9 45,1 10,5 17 3,4 Otira , ,9 48,4 10,5 45 6,1 Bond , ,8 47,2 10,0 26 5,4 PF , ,8 53,8 10,8 13 1,5 NK , ,5 41,8 12,0 1 0,6 LSD 5% , ,0 1,9 0,3 20 1,8 Tbh = treskbarhet

22 70 M. Åssveen et al. / Grønn kunnskap 8 (1) Tabell 10. Avlingsoversikt, seine byggsorter på Østlandet Kg korn pr. dekar og relative avlinger for de enkelte år Forsøksår Ant. felt Tyra Sunnita Kinnan Saana Henni Iver Justina Otira Annabell Bond Edel Ven PF NK Seine byggsorter i Midt-Norge I 2003 ble det prøvd 9 sorter og linjer av seint bygg i 6 godkjente forsøk i Midt- Norge. Tyra ble brukt som målestokksort. Generelt var avlingsnivået i forsøkene høyt, og nesten på nivå med rekordåret Det ble registrert en god del legde i noen av forsøkene. Når det gjelder sjukdommer, var det en del angrep av byggbrunflekk og ikke minst spragleflekk, mens angrepene av grå øyeflekk var beskjedne. Tyra gjorde det bra i forhold til sammenlignbare 2-radssorter som Sunnita, Saana og Edel. Resultatene ligner mye på de en fikk i Det er typisk at Tyra gjør det bra når avlingsnivået er høyt og vekstforholdene er gode. Også Edel gjorde det svært bra med 10 prosent høyere avling enn Tyra. Edel er nok også en rimelig kravstor sort som gir igjen for gode vekstbetingelser. Sammendraget over år (tabell 12) viser at Edel er den mest yterike byggsorten i Midt-Norge. Edel er registrert med minst legde av samtlige sorter, men også resultatene fra Midt-Norge tyder på at Edel har en dårligere stråkvalitet enn det en kunne ønske. Vannprosent ved høsting tilsier at Edel modner så vidt tidligere enn de seine 2-radssortene i denne landsdelen.

23 M. Åssveen et al. / Grønn kunnskap 8 (1) 71 Tabell 11. Forsøk med seine byggsorter, Midt-Norge 2003 Kg korn pr. daa og rel.avl. Andre karakterer - Midt-Norge Midt- Tr.- M&R Vann% Strål. Legde% Stråkn. Akskn. Byggbr.fl. Spraglefl. Hl-v Norge lag m/ Fosen v/høst. cm tidl. seint % % % % kg Ant.felt Tyra , ,4 Sunnita , ,0 Saana , ,8 Iver , ,2 Edel , ,6 Ven , ,2 NK , ,8 Sj , ,5 NK , ,7 LSD 5% i.s. 1, i.s. 20 i.s. 5 3,2 Den nakne linja NK har i middel for prøvingsperioden gitt 13 prosentenheter lavere avling enn Tyra (tabell 12). Dette er absolutt interessant med tanke på linjas gode energi- og fôrverdi. Det blir tatt stilling til en eventuell godkjenning for opptak på sortslista i februar Av helt nytt sortsmateriale blir det interessant å følge 6-radslinja NK01024 videre. Hvis Edel ikke slår til i praktisk dyrking, kan NK01024 bli et alternativ.

24 72 M. Åssveen et al. / Grønn kunnskap 8 (1) Tabell 12. Forsøk med seine byggsorter i Midt-Norge, Kg korn pr. daa og rel.avl. Andre karakterer - Midt-Norge Midt- Tr.- M&R Vann% Strål Legde% Knekk% Øyefl. Spr.fl. Hl-v T-kv Prot Norge lag m/ Fosen v/høst. cm seint strå aks % % kg g % Ant.felt Tyra , ,6 39,5 11,4 Sunnita , ,2 39,3 12,1 Saana , ,4 41,6 10,8 Iver , ,3 39,7 10,9 Ven , ,9 35,5 11,1 Edel , ,1 38,0 10,1 NK , ,6 36,0 11,8 LSD 5% ,3 4 i.s. i.s. 12 i.s. 3 1,7 2,0 0,5 Tabell 13. Avlingsoversikt, seine byggsorter i Midt-Norge Kg korn pr. dekar og relative avlinger for de enkelte år Forsøksår Ant. felt Tyra Sunnita Saana Iver Ven Edel NK Markedsandeler for byggsortene Figur 1 viser utviklingen i markedsandeler for ulike byggsorter i perioden Tyra har ligget stabilt på 20 prosent markedsandel de siste sesongene. Kinnan lå også opp mot 20 prosent og Ven på ca. 15 prosent. Arve, Olsok, Thule og Otira har fått redusert sine markedsandeler noe fra 2002 til 2003, mens Lavrans oppnådde en liten økning. Endringene var imidlertid relativt små. Det er imidlertid en del nye sorter som etter hvert vil bli innarbeidet på markedet, og som vil endre bildet framover. Det gjelder i første omgang Edel, Annabell og Iver som i 2003 hadde til sammen ca. 7

25 M. Åssveen et al. / Grønn kunnskap 8 (1) 73 prosent av byggarealet. Allerede i 2004 vil disse sortene ta betydelige markedsandeler, kanskje så mye som prosent til sammen. Sorter foredlet i Norge dekket i 2003 nær 67 prosent av det totale byggmarkedet. Det er en økning på ca. 7 prosentenheter fra 2002, og tett opp mot rekordandelen på vel 70 prosent i På sikt vil antagelig denne andelen øke noe, litt avhengig av hvor stor markedsandel Edel tar. Edel vil nok først og fremst ta andeler fra andre sorter foredlet i Norge, så effekten på den statistikken blir neppe så veldig stor. I årene som kommer, vil økt fokus på kornkvalitet, kunne føre til omveltninger når det gjelder sortsvalg og markedsandeler for sortene. På helt kort sikt, vil det neppe skje så store endringer, men etter hvert vil kraftfôrindustrien etterspørre sorter med spesielle kvalitetsegenskaper, og sorter med lite ønskelige kvalitetsegenskaper vil bli kuttet ut fra sortimentet. Viktige egenskaper framover vil være proteininnhold og proteinkvalitet, stivelsesinnhold og stivelseskvalitet samt energiverdi/fôrverdi. Det må stimuleres til bruk av ønskede sorter gjennom prisavregningssystemer som belønner de kvaliteter en vil ha. Dette er imidlertid ikke helt problemfritt fordi en i et sortsmarked vil ha en del svært yterike sorter med gode agronomiske egenskaper, som ikke nødvendigvis er på topp kvalitetsmessig. Det er ofte en negativ sammenheng mellom avlingsnivå og proteininnhold, og det kan også være motsetninger mellom stivelseskvalitet og proteinkvalitet. Det blir viktig framover å få fastlagt hvilke kvalitetsparametre som er av størst betydning for kornets fôrkvalitet brukt til ulike dyreslag. Dernest å kunne gjennomføre nødvendige kvalitetsanalyser på et omfattende sortsmateriale for å luke ut sorter med lite ønskelige egenskaper. 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Iver Otira Henni Lavrans Ven Baronesse Olsok Thule Sunnita Kinnan Arve Tyra Andre 0 % Figur 1. Utviklingen i markedsandeler for byggsorter i perioden

26 74 M. Åssveen et al. / Grønn kunnskap 8 (1) Oversikt over byggsortene Tabell 14 gir en skjematisk oversikt over ulike dyrkingsegenskaper hos byggsortene basert på en helhetsvurdering av tilgjengelige forsøksdata. Graderingen er angitt på en skala fra Se forklaring under tabellen. I og med at ikke alle sorter er prøvd sammen i forsøk, er det brukt en del skjønn i fastsettingen av karakterene. En har også prøvd å ta i bruk en størst mulig del av skalaen for å markere mulige forskjeller. Det betyr at det ikke nødvendigvis er signifikante forskjeller fra trinn til trinn på skalaen, men heller at det markerer en tendens. Tabell 15 angir foredlingsnummer, foredler/sortseier og tidlighetsklasse for alle sorter og linjer som er godkjent eller er under utprøving. Dessuten viser tabellen når sorter er godkjent, og hvor lenge de øvrige sortene og linjene har vært med i verdiprøvingen. Tabell 14. Dyrkingsegenskaper hos byggsorter. Verditall for ** Vekst- Strå- Strå- Mjøl- Grå Bygg Spragle- Hl Tresk Spire- Prot Sort tid* styrke lengde dogg øyefl. br.fl. Flekk vekt k.vekt barh. tregh. innh. Tyra Sunnita Saana Kinnan Baronesse Olve Arve Thule Olsok Stolt Ven Lavrans Gaute Fager Åker Henni Iver Justina Edel Otira Annabell Bond * Antall dager seinere (+) eller tidligere ( ) enn Tyra ** 1= dårlig stråstyrke, langt strå, dårlig sjukdomsresistens, lav hl-vekt, lav 1000-kornvekt, dårlig treskbarhet, lav spiretreghet, lavt proteininnhold 10 = god stråstyrke, kort strå, god sjukdomsresistens, høy hl-vekt, høy kornvekt, god treskbarhet, høy spiretreghet, høyt proteininnhold

27 M. Åssveen et al. / Grønn kunnskap 8 (1) 75 Tabell 15. Ulike opplysninger om sorter/linjer av bygg Sorter/ linjer Foredl.nummer Foredler/sortseier Klasse* Godkj.år/ prøvd ant.år Tyra H3051 Graminor,N H.sein 2-rads 1988 Arve VoH10591 Graminor, N M.tidl. 6-rads 1990 Kinnan WW7542 Svaløf-Weibull,S Sein 2-rads 1991 Sunnita Sv87609 Svaløf-Weibull,S H.sein 2-rads 1992 Thule H6221 Graminor,N H.tidl. 6-rads 1993 Olsok VoH Graminor,N M.tidl. 6-rads 1994 Olve VoH Graminor,N H.tidl. 2-rads 1994 Baronesse NS Nordsaat,D M.sein 2-rads 1997 Stolt SW8782 Svaløf-Weibull,S H.tidl. 6-rads 1999 Ven NK3219 Graminor,N H.tidl. 6-rads 1999 Lavrans NK92684 Graminor,N Tidl. 6-rads 1999 Saana Bor1754 Boreal,FIN H.sein 2-rads 1999 Gaute NK90612 Graminor,N Tidl. 6-rads 2000 Henni Nord90014 Nordsaat,D M.sein 2-rads 2000 Åker NK4215 Graminor,N H.sein 6-rads 2000 Fager NK4222 Graminor,N H.tidl. 6-rads 2000 Iver NK95036 Graminor,N H.sein 2-rads 2001 Justina Nord92K0012D4 Nordsaat,D M.sein 2-rads 2001 Edel NK96300 Graminor,N H.sein 6-rads 2002 Annabell Nord92K0012D14 Nordsaat,D M.sein 2-rads 2002 Otira Sj96/12 Sejet,DK Sein 2-rads 2002 Bond Sj1046 Sejet,DK Sein 2-rads 2003 NK98268 Graminor,N Tidl. 6-rads 3 NK96737 Graminor,N Tidl. 6-rads 3 PF Pajbjergfonden,DK Sein 2-rads 3 NK Graminor,N H.sein 2-rads 3 Sj Sejet,DK Sein 2-rads 2 Sj Sejet,DK Sein 2-rads 2 GS1900 Nordsaat, D M.sein 2-rads 2 NK00021 Graminor, N H.tidl. 6-rads 1 NK96748 Graminor, N Tidl. 6-rads 1 NK97624 Graminor, N H.sein 6-rads 1 Sj Sejet, DK Sein 2-rads 1 NORD99/111 Nordsaat, D Sein 2-rads 1 NK01024 Graminor, N H.sein 6-rads 1

28 76 M. Åssveen et al. / Grønn kunnskap 8 (1) Resultater for havre Tidlige havresorter på Østlandet I 2003 ble det prøvd 9 tidlige sorter og linjer av havre i 9 godkjente forsøk på Østlandet. Biri ble brukt som målestokksort. Avlingsnivået i forsøkene var relativt høyt både på Sør- og Nord-Østlandet, og det var tydelig at havren klarte seg bedre enn det tidlige bygget. Forsøkskvaliteten var også bra for de fleste forsøkene. Det ble registrert mye legde i flere av forsøkene ved høsting. Legda kom imidlertid relativt seint, så den hadde mindre betydning for avlingsdannelsen og forsøkskvaliteten. Det ble notert mye stråknekk i ett forsøk. Antagelig var det en del stråknekk i flere av forsøkene, men på et seint stadium, like før høsting, kan det være vanskelig å skille stråknekk fra vanlig legde. Hektolitervekter og proteininnhold lå nær det som er registrert som middelverdier for de siste tre årene (tabell 16-17). Hovedtrenden i avlingstallene var den samme som en har registrert over flere år med Biri som den mest yterike sorten. Det er tydelig at Biri hadde en god sesong med 9 prosentenheter høyere avling enn Lena, og omtrent den samme avlingsforskjellen til de nye sortene Hugin og Munin. Den nakne sorten Bikini lå mer enn 30 prosentenheter under Biri i avling. Det er samme avlingsforskjell som over flere år. Selv om en regner om til kjerneavling, ligger Bikini klart under Biri avlingsmessig. Det gjør at interessen for Bikini er liten til tross for en mye bedre fôrverdi enn Biri. Tabell 16. Forsøk med tidlige havresorter, Østlandet 2003 Kg korn pr. daa Andre karakterer - Hele Østlandet og rel.avl. Hele Sør- Nord- Vann% Strål. Legde% Stråkn. Havrebr.fl. Hl-v. Protein Dager til Østl. Østl. Østl. v/høst. cm tidl. seint % % kg % modning Ant.felt Biri , ,2 12,1 98 Bikini , ,0 14,6 97 Lena , ,2 12,4 101 Hugin , ,6 13,4 95 Munin , ,0 12,1 101 NK , ,6 12,5 98 NK , ,7 12,0 97 NK , ,8 12,5 99 NK , ,4 14,9 99 LSD 5% , i.s. 1,2 0,3 2

29 M. Åssveen et al. / Grønn kunnskap 8 (1) 77 Tabell 17. Forsøk med tidlige havresorter, Østlandet Kg korn / daa Andre karakterer - Hele Østlandet og rel.avl. Hele S- N- Vann% Kjerne- Strål. Legde% Hl-v T-kv Prot Skall Fett SPI Østlandet v/høst. avl cm Seint kg g % % % Ant.felt Biri , ,6 32,9 12,1 24,3 4,28 45 Bikini , ,4 26,3 14,7 3,9 6,62 18 Lena , ,1 33,8 12,5 21,2 4,32 28 Hugin , ,6 38,7 13,2 22,3 4,84 12 Munin , ,8 35,5 12,2 21,8 4,98 17 NK , ,4 37,2 12,6 22,5 5,44 18 LSD 5% , ,4 3,5 0,3 1,6 0,27 14 De nye linjene som er under prøving har alle lavere skallinnhold enn Biri, men gir noe lavere avling. Det er et klart behov for å bedre kornkvaliteten hos tidlige havresorter gjennom et lavere skallinnhold og et høyere fett- og proteininnhold enn det Biri har. NK98008 er prøvd lenge nok til å kunne godkjennes, og kan bli et interessant alternativ til Biri. Denne linja har veksttid omtrent som Biri, og har i middel for prøvingsperioden gitt bare 4 prosentenheter lavere kornavling enn Biri (tabell 17). Når skallprosenten er nesten 2 prosentenheter lavere enn hos Biri så blir kjerneavlingen nesten like høy. I tillegg har NK98008 signifikant høyere protein- og fettinnhold. Det er derfor en linje med klart bedre fôrverdi enn Biri. I tillegg har den en bedre stråstyrke og en gunstigere grad av spiretreghet enn Biri. Det siste er en stor fordel med tanke på at en de siste sesongene har hatt problemer med spillkorn av Biri som spirer både en og to sesonger etter at den ble dyrket på stedet. I tabell 18 er det gitt en oversikt over avlingsnivået til de tidlige havresortene de ti siste årene.