12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31, ,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0"

Transkript

1 Landbruks- og matmelding for Telemark Klima og miljø (kr2_ & H 1ftoJ/ Utslipp av klimagasser Status for utslipp Beregnet utslipp av klimagasser fra jordbruket i Telemark er vist i tabell 1. Utslippene som også omfatter CO2-tap fra dyrket myr er totalt beregnet til ca tonn COrekvivalenter som er ca 1,9 % av hele Landels utslipp fra landbruket. De største utshppskildene er husdyr og husdyrgjødsel, dyrket myr og mineralgjødsel. Av utslippene fra husdyr og husdyrgjødsel bidrar metan fra fordøyelse med ca 72 %, metan fra gjødsellager med ca 7 % og lystgass fra husdyrgjødsel rned ca 21 %. Jordbruksarealet i Telemark utgjør ca 2,5 % av landets totale jordbruksareal. Khmagassutslippene fra jordbruket er noe lavere enn landsgjennomsnittet per areatenhet. Tabell 1. Utslipp av klimagasser fra landbruket i Telemark. Kilde Klirnagasser, tonn COrekvivalenter, 1000 tonn Lystgass Metan CO2 Lystgass MetanCO2Totalt Mineralgjødsel 40,5 12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31, ,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0 2,2 0,0 0,0 2,2 Dyrket myr 16, ,1 0,0 23,9 28,9 Nedfall av ammornakk 4,1 1,3 0,0 0,0 1,3 Avrenning 27,2 8,4 0,0 0,0 8,4 Fossilt drivstoff 0,8 0, ,3 0,0 10,2 10,5 Sum 132, ,0 37,9 34,1 112,9 Tiltak for å redusere utslipp De tiltakene som vil bidra til størst klimagassutslipp er ornlegging av drift fra gras til korn, produksjon av blogass av husdyrgjødsel og generelt bedre agronomi. Redusert nydyrking av myr er neppe et relevant tiltak så Lenge det omtrent ikke nydyrkes jord i Telemark. Omlegging fra gras til korn På grunn av de store metanutslippene Fra fordøyelse hos drøvtyggere er klimagassutslippene langt større fra gras- enn fra korndyrking. Ved en normalavling på 370 kg korn og 550 kg høy (400 FE) per dekar kan utslippene i CO2-ekvivatenter beregnes til ca 600 kg per dekar fra grasproduksjon til ammeku og ca 300 kg per dekar fra kornproduksjon til svin eller kylung. En onilegging av drift fra gras til korn vit derfor gi en reduksjon i klirnagassutslipp på ca 300 kg CO2-ekvivalenter per dekar. En slik omlegging kan selvsagt bare skje i områder hvor korndyrking er mulig. I Telemark er det store variasjoner i mulighetene for korndyrking. Fylket tilhører to soner i henhold til søknad om produksjonstilskudd. Til sone 3 tilhører Porsgrunn, Skien, Siljan, Bamble, Sauherad, Bø og Nome, mens resten av fylket tilhører sone 5. Sone 3 pluss Notodden kan regnes som korndyrkingsområder mens de øvrige kommunene i sone 5 kan regnes sam grasdyrkingsområder. Utvildingen i jordbruksareal og antall drøvtyggere i Telemark fra 1998 til 2011 er vist i tabell 2. Totalt for fylket er kornarealet redusert med nesten dekar, mens grasarealet har økt med nesten

2 dekar. Til tross for økningen i grasareal har det skjedd en reduksjon i antall drøvtygger. Dette kan skyldes at en del av grasarealet brukes til produksjon av hestefôr. Antall ammekyr har økt, men øknjngene er mjndre enn den totale reduksjonen antall metkekyr og andre storfe. Mesteparten av arealbruksendringene har skjedd i sone 3, hvor kornarealet er redusert med ca dekar og grasareatet har økt med ca dekar. Dersom dette grasareatet blir tilbakeført til kornproduksjon, kombinert med en tilsvarende reduksjon i antall ammekyr og sau, vil det føre til en reduksjon i klimagassutslipp på ca tonn CO2-ekvivalenter som tilsvarer 4,3 % av landbrukets klimagassutslipp i Telemark. Tabell 2. Endringer i jordbruksareal og antall drøvtyggere i Telemark fra 1998 til Areal, dekar Antall dyr Jordbruks- Fulldyrket Andre Sau på areal i drift Korn eng Melkekyr Ammekyr storfe beite Hele fylket Kornområdet Grasområdet Biogassfra husdyrgjødsel Produksjon av biogass fra husdyrgjødsel er i dag det tiltaket som har størst potensial for klimagassreduksjon fra landbruket, og vil føre til både reduserte utslipp av klimagasser fra gjødsellager og til redusert forbruk av fossilt karbon. Gjødselmengder og potensielle klimagasseffekter av biogass fra husdyrgjødsel er vist i tabell 3. Ifølge søknad om produksjonstilskudd for 2011 var det 677 gårdbruk i Telemark med husdyrgjødsellager. Den totale mengden husdyrgjødset fra disse brukene kan beregnes til ca tonn tørrstoff. Mesteparten av gjødsla er konsentrert på et mindre antall bruk. 60 % av gjødsla produseres på de 77 største husdyrbrukene og 30 % av gjødsta produseres på de 12 største brukene. Tabell 3. Mengde husdyrgjødset i Telemark. Klimaeffekter av biogass, 1000 tonn CO2-ekv. Tonn TS i Tonn TS i Andel av total Utslipps- Redusert Sum Av landhusdyrgjødsel Antall husdyr- mengde reduksjon forbruk av effekt brukets per bruk bruk gjødsel husdygjødset fossitt C utslipp >0 6, % 5,2 10,8 16,0 14 % > % 3,2 7,7 10,8 10 % > % 1,7 4,4 6,0 5 % God agronomi God agronomi omfatter bl. a. riktig gjødsting, god drenering, riktig såtid og alle andre tiltak som fører til god avling med begrenset miljøbelastning, Overdrevent sterk nitrogengjødsling indikerer intensiv drift med høy avting, men fører også til høyt utslipp av lystgass. Svak nitrogengjødsting innebærer lavere avling og større arealbehov for å produsere like mye m at. Optimal nitrogengjødsting er det nivået som gir minst miljøbelastning totalt per produsert enhet mat. En beregning av gjødselbehov og gjødselforbruk i Telemark tyder på at det gjennomsnittlige forbruket er omtrent i samsvar med anbefalte normer. En kan likevel anta at det forekommer både lavere og høyere forbruk av N-gjødset enn optimalt på enkelte gårdsbruk og skifter. Bedre presisjon i gjødsting må derfor forventes å gi effekt i form av høyere avlinger og lavere lystgassutslipp.

3 God drenering er viktig for å utnytte jordas avlingspotensial og for å redusere utslipp tystgass fra jord. Spesiett ved korndyrking er god drenering en viktig forutsetning for å kunne så tidlig og unngå tørke på forsommeren. Omlag 65 % av jorda i Telemark antas å ha et naturlig dreneringsbehov ifølge jordsmonnkartleggingen utført av Skog og landskap, hvor 56 av jordbruksarealet i fylket er kartlagt. Ifølge en spørreundersøkelse SSBhar utført som en del av landbrukstelling fra 2010 blir det oppgitt at 10 % av jordbruksarea(et i hele fylket og 12 % av areatet i kornkommunene er dårtig drenert og trenger grøfting (tabell 4). Tabell 4. Jordbruksareal med dreneringsbehov i Telemark Areal i drift Naturlig Dårtig totatt, dekar dreneringsbehov drenert Hele fylket % 10 % Kornkommuner % 12 % Graskommuner 1) % 8 % 1) Omfatter bare Hjartdal Dyrking av høstkorn gir generett større avling enn vårkorn. Klimagassutslippene er omtrent de samme per areatenhet, men på grunn av høyere avling kan den samme mengden korn produseres på et mindre areat ved høstkorndyrking, slik at klimagassutstippene per kg korn blir mindre. For Telemark er avlingene for høsthvete 14 % høyere enn for vårhvete. Andelen av høsthvete av det totate hvetearealet er blitt redusert fra 26 % i 2003 tit 9 % fra Hvetearealet i Telemark utgjorde i 28 % av det totale kornarealet i fylket i Dersom andelen hosthvete øker fra 9 til 26 % av hvetearealet, kan en forvente en avlingsøkning på 2,4 % av hveteavlingene og 0,7 % av de totale kornavlingene i fylket. Skogen som CO2-binder Telemark har ifølge Landsskogtakseringen ( ) et produktivt skogareal på ca 5,35 mill dekar som gir en årlig tilvekst på 2 millioner m3 trevirke, hvorav 50 % skjer i granskog, 25 % i furuskog og 25 % i tauvskog. Skogproduksjon kan bidra til redusert CO2-innhold i atmosfæren gjennom økt karbonbinding i skogbiomasse og gjennom bruk av skogsvirke til erstatning av fossitt karbon som energi og sement som byggemateriate. På grunntag av SLFs statistikk over fylkesvis awirking av tømmer kan gjennomsnittlig årlig avvirkning for årene beregnes tit ca 0,6 millioner m3. Årlig netto tilvekst av skog i Telemark kan dermed beregnes til ca 1,4 million m3. Det titsvarer en netto årlig CO2-binding i biomasse på ca 2,5 millioner tonn (1 m3 trevirke tilsvarer 1,8 tonn CO2 i total biomasse), som er ca 20 ganger større enn ktimagassutstippene fra jordbruket. Karbonbinding i skogbiomasse er å betrakte som en midlertidig lagring, som varer til skogen blir hugd eller tit biomassen blir brutt ned gjennom naturlige prosesser. Klimagasseffekter av hugst er et omstridt tema. Det kan hevdes at bruk av skogsvirke som energi vil føre til økte raskere CO2-utslipp enn å ta skogen stå. Hugst kan likevel føre tit reduserte netto klimagassutstipp når deler av trevirket brukes til byggemateriate, når bioenergi faktisk erstatter fossil energi, når omløpstiden i skogen er kort og når den naturlige nedbrytingen i hogstmoden skog skjer rakst. Avrenning fra landbruket Avrenning fra landbruk og forurensning av vassdrag skyldes først og fremst erosjon, utvasking av næringsstoffer fra jorda og overflateavrenning av husdyrgjødsel. Jordarbeiding og erosjon De viktigste tiltakene for å begrense erosjon er endret jordarbeiding ved korndyrking og grasdekte vannveier og buffersoner. I 2010 ble det gitt tilskudd til dekar for overvintring i stubb og 579

4 dekar direkte sådd høstkorn, som utgjør henholdsvis 68 % og 0,9 % av kornarealet i fylket. Tilsvarende tall for hele landets kornareal 48 % og 0,3 %. Effekten av endret jordarbeiding er størst på den mest erosjonsutsatte jorda. Arealfordeling av jordrnonnkartlagt areal og areal med overvintring i stubb på erosjonsklasser er vist i tabell 5. I forhold tit hele landet har Telemark en noe mindre andel areal i klasse 1 og noe større i klassene 2 og 3. Arealet med stubbåker viser en viss forskyvning fra klasse 1 til klasse 3, omtrent som i landet for øvrig. Det ser ikke ut til å være noen forskyvning mot klasse 4, men disse tallene sier ikke noe om hvor stor del av arealet i denne klassen som brukes til korndyrking. Tabell 5. Fordeling av jordsmonnkartlagt areal og areal med overvintring i stubb på erosjonsklasser. Erosjonsklasse Telemark Andel av kartlagt areal Andel korn- areal stubb Hele landet Andel av Andel kornkartlagt areal areal stubb 1 Liten 17 % 8 % 23 % 14 % 2 Middets 57 % 58 % 55 % 51 % 3 Stor 22 % 29 % 17 % 25 % 4 Svært stor 5 % 5 % 5 % 11 % Grasdekte buffersoner I 2010 ble det gitt tilskudd til meter grasdekte buffersoner mot vassdrag i Telemark. Dette tilsvarer i gjennomsnitt 0,3 meter per dekar kornareal i fylket som er omtrent det samme som i landet for øvrig. 23 % av grasdekte buffersoner i Telemark (4396 meter) er i Børsesjøvassdraget som er utsatt vassdrag hvor det blitt gitt større tilskuddsatser enn i andre områder. Husdyrtetthet Husdyrtetthet kan måtes i jordbruksareal og gjødseldyrenheter (GDE) som tilsvarer ca 14 kg utskilt fosfor i husdyrgjødsla. Det kreves normalt minst 4 dekar fulldyrket jord per GDE. Som det går fram av tabell 6 er det 8,6 dekar jordbruksreal per GDE i gjennomsnitt for alle gårdbruk med husdyr i Telemark. 66 gårdsbruk har for lite spredeareal for husdyrgjødsel. Disse utgjør 5 % av jordbruksarealet og 19 % av gjødseldyrenheter i fylket. Gårdsbruk med for lite spredeareal må finne måter for eksportere overskuddet av husdyrgjødsel ut av bruket. Telemark har mindre husdyrtettet enn landet for øvrig, og mindre andel jordbruksareal og gjødseldyrenheter på bruk med for lite spredeareal. Tabell 6. Husdyrtetthet målt i gjødseldyrenheter (GDE) i forhold til jordbruksareal. Kilde: Søknad om produksjonstilskudd Telemark Hele landet Antall gårdsbruk med husdyr Dekar jordbruksareal, på gårdsbruk med husdyr Antall GDE Gj.sn. antall dekar per GDE 8,6 6,8 Antall gårdsbruk med mindre enn 4 dekar per GDE Prosent gårdsbruk med mindre enn 4 dekar per GDE 10 % 15 % Dekar jordbruksareal på bruk med mindre enn 4 dekar per GDE %jordbruksareal med mindre enn 4 dekar per GDE 5 % 9 % Antall GDE med mindre enn 4 dekar per GDE % GDE med mindre enn 4 dekar per GDE 19 % 24 %

5 Ansvar for gjennomføring av tiltak Beslutninger og gjennomføring av miljøtittak og tiltak av klimagassutslipp blir gjort av den enkelte gårdbruker. Rådgivningstjenesten i landbruket kan bidra med informasjon og gjødslingsplanlegging, mens offentlige myndigheter kan påvirke tilaksgjennomføringen gjennom tilskudd og forskrifter. En oversikt over tiltak, virkemidler og ansvarlig offentlig instans er gitt i tabell 7. Tabell 7. Ansvar for virkerridler for miljø- og klimatiltak i landbruket. Tiltak Virkemidler ' Ansvarlig Omlegging fra gras til Høyere kornpris/lavere Staten korn arealtilskudd, Biogass fra husdyrgjødsel Tilskudd. Etablering av Staten og kommuner i biogassanlegg samarbeid med avfallsselskap N-gjødsling Bedre gjødslingsplaner Norsk landbruksrådgivning Drenering Tilskudd til drenering Staten Dyrking av høstkorn Høyere kornpris/lavere Staten arealtilskudd Endret jordarbeiding Tilskudd/forskrift i RMP Fylkesmannen Grasdekte buffersonertilskudd/forskrift i RMP Fylkesmannen HusdyrtetthetForskrifter. Etablering av Staten og kommuner i biogassanlegg. samarbeid med avfallsselskap

Klimagasser fra norsk landbruk

Klimagasser fra norsk landbruk Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene

Detaljer

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Klimagasser fra landbruket i Oppland Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 169 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Avlinger, miljø- og klimaeffekter av høstkorn Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

KLIMAGASSER FRA JORDBRUK. Arne Grønlund

KLIMAGASSER FRA JORDBRUK. Arne Grønlund KLIMAGASSER FRA JORDBRUK Arne Grønlund KLIMAGASSUTSLIPP FRA JORDBRUKET Mill tonn CO 2 -ekv Prosent Metan 2,75 Lystgass 1,89 CO 2 0,06 Sum 4,70 Andel av total 9 % CO 2 fra jord og myr 1,50 Sum 6,20 Andel

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket

Detaljer

Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?

Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord? Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Klimaseminar, Norsk landbruksrådgivning 15. oktober 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse

Detaljer

Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund

Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund Hva er problemene? Myr slipper ut klimagasser Stortinget har vedtatt forbud mot nydyrking av myr Myr Økosystem med høyt grunnvannstand Nedbrytingen

Detaljer

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført

Detaljer

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2

Detaljer

Myrenes rolle i klimagassregnskapet

Myrenes rolle i klimagassregnskapet Myrenes rolle i klimagassregnskapet Kunnskapsgrunnlag for nydyrking av myr Arne Grønlund Myr som karbonlager Verdens myrareal: Dekker 2-3 % av landoverflata Inneholder 1/3 av alt karbon i jord like mye

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi

Detaljer

Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO

Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO Klimagasser jordbruket Utslipp jordbrukssektoren Utslipp i arealbrukssektoren Utslipp- oppvarming- bygg og maskiner Hoveddelen av utslipp knyttet

Detaljer

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-

Detaljer

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland 2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling 1 Utslepp av klimagassar frå jordbruk 2010 Norske utslepp totalt: 53,9 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter

Detaljer

Klimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien

Klimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien Klimatiltak i landbruket Mære 21.11.2018 Svein Skøien Hvem er NLR? Eid av 29 000 bønder i hele landet 330 ansatte, 100 kontorsteder 10 sjølstendige regioner Tidligere: Forsøksringene Landbrukets HMS-tjeneste

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking KORN 2018 06.02.2018 Aina Lundon Russenes, NIBIO Klimagassutslipp fra norsk jordbruk 2015 Mill tonn CO 2 - ekvivalenter % av nasjonalt

Detaljer

Vurdering av klimatiltak i jordbruket

Vurdering av klimatiltak i jordbruket Bioforsk Rapport Vol. 10 Nr. 24 2015 Vurdering av klimatiltak i jordbruket Beregnet reduksjon av klimagassutslipp av ulike tiltak innen 2050 Arne Grønlund Bioforsk Miljødivisjonen Hovedkontor/Head office

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

Klimagassregnskap for JOVA-felter

Klimagassregnskap for JOVA-felter .bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 135 2012 Klimagassregnskap for JOVA-felter Beregning av klimagassutslipp på grunnlag av data fra JOVA-programmet Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Sett inn bilde

Detaljer

KARBONLAGRING I JORD

KARBONLAGRING I JORD KARBONLAGRING I JORD HVORDAN ØKE INNHOLDET AV ORGANISK MATERIALE I JORD? Erik Joner NIBIO, avd. Miljø og Naturressurser Erik.Joner@nibio.no OM KARBON I JORD Jord er et betydelig lager av C 2 OM KARBON

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland

Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland Klimagasser? Klimagasser = gasser som bidrar til drivhuseffekten (oppvarminga av jorda). De tre viktigste er: Karbondioksid CO2, lystgass

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 170 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Biogass av restavlinger Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm Hovedkontor

Detaljer

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak

Detaljer

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Nettverksmøte landbruk, 20.6.2011 Miljøeffekter av biogassproduksjon

Detaljer

Landbrukets bidrag til renere vassdrag

Landbrukets bidrag til renere vassdrag Landbrukets bidrag til renere vassdrag - Hvordan balansere utfordringene klima/miljø/matproduksjon Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 71 grader nord Total areal:

Detaljer

Kurs: Bruk og lagring av husdyrgjødsel og forvaltning av miljøkrav. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland

Kurs: Bruk og lagring av husdyrgjødsel og forvaltning av miljøkrav. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland Kurs: Bruk og lagring av husdyrgjødsel og forvaltning av miljøkrav Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland 1 Jordbruket i Rogaland 2014 2 3,8 Sauda Tal dekar dyrka mark per gjødseldyreining i 2013 6 4,2

Detaljer

KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN

KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN 21.12.2015 JORDLOVENS FORMÅL OMFATTER MILJØ Lov om jord (jordlova) av 12. mai 1995 nr. 23 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene

Detaljer

NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD

NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD NY INNRETTING AV VANNTILTAK I JORDBRUKET Kaja Killingland 5.12.2018 BAKTEPPE Oppdrag om å lage nasjonal forskrift - forenkling, harmonisering Gjennomgang av

Detaljer

Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk. Frokostmøte Naturviterne Arne Grønlund

Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk. Frokostmøte Naturviterne Arne Grønlund Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk Frokostmøte Naturviterne 29.9.2016 Arne Grønlund Jordbruk er et sterkt naturinngrep Fjerning av naturlig vegetasjon Drenering Jordarbeiding Arbeide

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå

Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå Dokumentasjon av effekt av tiltak. Elin H. Sikkeland, Norsk landbruksrådgiving Trøndelag Klimasmart Landbruk vårt felles klimaarbeid Formål: Utvikle

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

Klimatiltak i landbruket

Klimatiltak i landbruket Klimatiltak i landbruket Kalnes 31.10.2018 Svein Skøien, prosjektleder NLR Klimasmart Landbruk vårt felles klimaarbeid Formål: Utvikle bedre verktøy for å dokumentere og redusere landbrukets klimaavtrykk.

Detaljer

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Klimasmart Landbruk, innføringskurs-modul 1 Gardermoen 30. august 2017 Sola 31. august 2017 Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Av Odd Magne Harstad og Bente Aspeholen Åby Institutt for

Detaljer

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2019

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2019 Nasjonal Vannmiljøkonferanse 26. 28. mars 2019 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Stortinget om matproduksjon Komiteen viser til at fundamentet for en høy matproduksjon,

Detaljer

Verdens energikilder. Prognose forbruk IEA

Verdens energikilder. Prognose forbruk IEA Verdens energikilder Prognose forbruk IEA Klimagasser Kilde: Cisero, klima forklart Energi og klimaspørsmål viktig for landbruket? Landbruket produserer bioenergi erstatter olje redusert CO2-utslipp Energieffektivisering

Detaljer

Krav til gjødslingsplanlegging. Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving. 29. mars 2017

Krav til gjødslingsplanlegging. Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving. 29. mars 2017 Krav til gjødslingsplanlegging Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving 29. mars 2017 Lars Martin Hagen Fylkesmannen i Hedmark REGELVERK VEDR. GJØDSLINGSPLANLEGGING:

Detaljer

Rullering av regionalt miljøprogram i jordbruket. Vestfold og Telemark Møte i RMP-gruppa i Tønsberg

Rullering av regionalt miljøprogram i jordbruket. Vestfold og Telemark Møte i RMP-gruppa i Tønsberg Rullering av regionalt miljøprogram i jordbruket Vestfold og Telemark Møte i RMP-gruppa i Tønsberg 26.09.2018 Kriterier for prioriterte områder for tiltak mot avrenning til vassdrag Tilskudd til tiltak

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

VESTBY KOMMUNEPLAN BAKGRUNNSNOTAT LANDBRUK

VESTBY KOMMUNEPLAN BAKGRUNNSNOTAT LANDBRUK VESTBY KOMMUNEPLAN BAKGRUNNSNOTAT LANDBRUK LANDBRUKSAREALENE Arealene i Vestby, dekar og % (NIBIO, AR5 2016) dekar % Dyrka jord 34 900 26,2 Beite 650 0,5 Produktiv skog 75 826 56,7 Uproduktiv skog 3 996

Detaljer

Slam karbonbalanse og klimagasser

Slam karbonbalanse og klimagasser Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam

Detaljer

Klimautfordringen biogass en del av løsningen

Klimautfordringen biogass en del av løsningen Klimautfordringen biogass en del av løsningen Reidar Tveiten Seksjon miljø og klima Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning Utøvende og rådgivende d virksomhet under Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Nord-norsk landbruk i et endret klima

Nord-norsk landbruk i et endret klima Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland

Detaljer

Møte om gjødselplanlegging og gjødselhåndtering

Møte om gjødselplanlegging og gjødselhåndtering Møte om gjødselplanlegging og gjødselhåndtering Krav om gjødslingsplan Gjelder alle foretak som disponerer jordbruksareal og som har rett til produksjonstilskudd Gjødslingsplanen skal omfatte alt jordbruksareal

Detaljer

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? ! #$%&$((% # 1 Klimaproblemet 2 Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? $ - Kampen om arealene - Dyrkingsbetingelsene - Landbrukets mulige bidrag til reduserte klimaendringer 444&& 6 )*#))+,*-/,0, )#1!2

Detaljer

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund CO 2 og torv Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars 2007 Arne Grønlund Bioforsk Klimaendring vår tids mest aktuelle miljøtema Karbonets kretsløp (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt brensel

Detaljer

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket

Detaljer

Endringer i reglene om nydyrking - forbud mot nydyrking av myr - høringsuttalelse

Endringer i reglene om nydyrking - forbud mot nydyrking av myr - høringsuttalelse Tønsberg kommune JournalpostID 17/59635 Saksbehandler: Hans Ivar Nesse, telefon: 33348643 Kommuneutvikling Endringer i reglene om nydyrking - forbud mot nydyrking av myr - høringsuttalelse Utvalg Møteddato

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 Klimautfordringene Temperaturen øker

Detaljer

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen «Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» St.meld.nr.39 (2008-2009) Fokus på landbruksforurensning 1970-80 Eks: Utslipp av

Detaljer

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Statistikk grøfting i Vestfold 1920-2006 Gartnerdagene,GjennestadGjennestad 28.10.2010 2010 Innlegg av Jon Randby, Fylkesmannen

Detaljer

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland Workshop om fremtidens jordbruk i Rogaland, sett i lys av klimaendringer og andre påvirkninger med vurdering av mulig innvirkning på vannkvaliteten. Bioforsk vest, Særheim, Tirsdag 11. november Mulige

Detaljer

Seminar Klima, avfall og biogass

Seminar Klima, avfall og biogass Seminar Klima, avfall og biogass Landbrukets rolle som gjødselleverandør og mottaker av bioresten Sarpsborg 9. februar 2012 Ivar Sørby, Re Bioconsult Kommunenes Klima- og energiplaner Har gjennomgått alle

Detaljer

Landbruket og vannforskriften

Landbruket og vannforskriften Miljøsamling Hedmark 17.10.2017 Landbruket og vannforskriften Trine Frisli Fjøsne vannområde Glomma og Grensevassdragene Odd Henning Stuen vannområde Mjøsa Lokal tiltaksanalyse 2016-2021 for Vannområde

Detaljer

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel -Tiltak for reduksjon i utslepp Kommunesamling i Loen 22.-23. oktober 2013 Synnøve Rivedal Bioforsk Vest Fureneset Drivhuseffekten 1 karbondioksid (CO 2 ) - ekvivalent

Detaljer

Jordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll

Jordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll Jordbrukets utslipp av klimagasser Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll Disposisjon Økologisk bærekraft Hvordan dannes drivhusgasser Drivhusgasser i landbruket Aktuelle tiltak for å redusere utslipp

Detaljer

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst Klimatilpasning - risikovudering Jan Stabbetorp NLR Øst Dette har jeg tenkt å snakke om Risikovurderinger i planteproduksjon Valg av arter og sorter Vekstskifte Gjødsling Såtid Høsting tørking - lagring

Detaljer

Uttalelse til høringsforslag om endringer i Forskrift om nydyrking. Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre

Uttalelse til høringsforslag om endringer i Forskrift om nydyrking. Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2010/1734-2 Saksbehandler: Elin Skard Øien Saksframlegg Uttalelse til høringsforslag om endringer i Forskrift om nydyrking Utvalg Utvalgssak Møtedato

Detaljer

RegionaltMiljøProgram for landbruket i Oslo og Akershus

RegionaltMiljøProgram for landbruket i Oslo og Akershus RegionaltMiljøProgram for landbruket i 2013-2016 Trond Løfsgaard Bærekraftig landbruk Bærekraft på flere nivåer, ikke bare miljø! Miljømessig bærekraft: Miljø- og ressursforvaltning Arealer, kulturlandskap,

Detaljer

Hvordan skal Norges Bondelag bidra til å nå målene om godt vannmiljø?

Hvordan skal Norges Bondelag bidra til å nå målene om godt vannmiljø? Hvordan skal Norges Bondelag bidra til å nå målene om godt vannmiljø? Sigurd Enger, leder i miljø og kvalitetsutvalget i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 71 grader nord Total areal: 323.804 Km 2

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Vanlig jordbruksproduksjon

Vanlig jordbruksproduksjon Vanlig jordbruksproduksjon Fagsamlinger september 2019 Egil Kolberg og Ragnhild Skar 30. sep 2019 Forskrift om produksjonstilskudd. 2. Grunnvilkår Tilskudd etter forskriften kan gis til foretak som er

Detaljer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,

Detaljer

Omlegging fra åker til gras på bakkeplanert jord

Omlegging fra åker til gras på bakkeplanert jord Bioforsk Rapport Vol. 5 Nr. 78 2010 Omlegging fra åker til gras på bakkeplanert jord Karbonlagring og klimagassutslipp Arne Grønlund Bioforsk Jord og Miljø Grønlund, A. Bioforsk rapport 58 (5) 2010 Hovedkontor

Detaljer

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter

Detaljer

Kornproduksjon i Vestfold

Kornproduksjon i Vestfold Kornproduksjon i Vestfold Kilde: SSB Når både kornareal og avling per dekar synker, så blir kornproduksjonen i fylket betydelig mindre (se dokumentasjon videre i presentasjonen). Det samme skjer i de andre

Detaljer

Husdyrgjødsel og klimagasstap; verknad av behandlingsmåtar, lagring og spreiing

Husdyrgjødsel og klimagasstap; verknad av behandlingsmåtar, lagring og spreiing Husdyrgjødsel og klimagasstap; verknad av behandlingsmåtar, lagring og spreiing Klimasmart Landbruk Gardermoen 30. august 2017 Stavanger 31. august 2017 Stjørdal 14. september 2017 Forskar Lars Nesheim,

Detaljer

Innspillskonferanse - evaluering av vanndirektivet

Innspillskonferanse - evaluering av vanndirektivet Innspillskonferanse - evaluering av vanndirektivet Bjørn Gimming, 1. nestleder i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Stortinget om matproduksjon Komiteen viser til at fundamentet for en høy matproduksjon,

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Landbruk Oppsummering Gruppering av tiltak (tallene angir antall kommuner

Detaljer

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Vedlegg til ØF-rapport 15/2012 Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Innhold 1 Strukturendringer i landbruket - Buskerud... 2 1.1 Utviklingstrekk i jordbruket...

Detaljer

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, Våre arealressurser Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, 13.03.2015 Matproduksjon avhengig av: Omfang arealer Kvalitet av arealene: jordsmonn, drenering,

Detaljer

Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima

Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima Marit Ness Kjeve 6. mars 2013 RMP-tilskudd Årlig tilskudd til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme verdiene

Detaljer

Jordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse,

Jordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse, Jordbruk og klima Vilde Haarsaker, AgriAnalyse, 19.06.19 Klimagassutslipp Ressurser Produksjonsdyr Helse Dyrevelferd Kilde: «Kan jordbruket fø verden?» FNs klimapanel - globale utslipp AFOLU = jordbruk

Detaljer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,

Detaljer

Samarbeid om spredning av husdyrgjødsel til beste for bonde, klima og økonomi

Samarbeid om spredning av husdyrgjødsel til beste for bonde, klima og økonomi www.norsok.no Samarbeid om spredning av husdyrgjødsel til beste for bonde, klima og økonomi OPPSUMMERING FRA GÅRDSSTUDIE I MØRE OG ROMSDAL 2017 NORSØK FAGINFO 4/2017 Norsk senter for økologisk landbruk

Detaljer

Denne forskriften er hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd 8.

Denne forskriften er hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd 8. Rundskriv 3/2014 Kommunene i Østfold Landbruksavdelingen Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: 24.09.2014 Rundskriv 3/2014 Kommentarer til forskrift (FOR 2013-06-04 nr 602) om regionale miljøkrav i Haldenvassdraget,

Detaljer

Uttalelse. Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark Bondelag

Uttalelse. Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark Bondelag Utarbeida av Arkiv: 510 Amund Johnsrud Til Kopi til Norges Bondelag Stortingsmelding nr. 39 (2008/09): Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen. Det er svært positivt at det er skrevet ei egen

Detaljer

Landbrukets verktøykasse for bedre vannmiljø. Vannmiljøkonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Bjørn Huso

Landbrukets verktøykasse for bedre vannmiljø. Vannmiljøkonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Bjørn Huso Landbrukets verktøykasse for bedre vannmiljø Vannmiljøkonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Bjørn Huso Overordna mål: Bærekraftig landbruk Resultatområde Beskytte arealressursane (Prop. 1 S (2012-2013)

Detaljer

Framtidsscenarier for jordbruket

Framtidsscenarier for jordbruket Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad

Detaljer

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser

Detaljer

Miljøplan. Grendemøter 2013

Miljøplan. Grendemøter 2013 Miljøplan Grendemøter 2013 Inga Holt Rådgiver Miljøplan Hva skal vi gjennom? Målsetninger Innhold trinn 1 Gjødselplan Plantevernjournal Sjekkliste Kart med registreringer Trinn 2 Men først hva er? KSL

Detaljer

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete

Detaljer

Regionale miljøprogram - hva er oppnådd i O/A og Østf. -tilpasninger til EU s vanndirektiv

Regionale miljøprogram - hva er oppnådd i O/A og Østf. -tilpasninger til EU s vanndirektiv Regionale miljøprogram - hva er oppnådd i O/A og Østf. -tilpasninger til EU s vanndirektiv 1. Miljøtiltak i landbruket historien 2. RMP hva er det? 3. Oppslutning om miljøtiltakene 4. Tilpasning til EU

Detaljer

TEMATISK UNDERLAGSNOTAT SAMFUNNSDELEN LANDBRUK

TEMATISK UNDERLAGSNOTAT SAMFUNNSDELEN LANDBRUK TEMATISK UNDERLAGSNOTAT SAMFUNNSDELEN 2018-2030 LANDBRUK APRIL 2018 LANDBRUKSAREALENE Arealene i Frogn, dekar og % (NIBIO, AR5 2016) dekar % Dyrka jord 15 194 17,9 Beite 230 0,3 Produktiv skog* 44 586

Detaljer