Skadedyrbekjempelse i frukt uten velkjente fosformidler teger og kirsebærflue som eksempler

Transkript

1 102 N. Trandem og G. Jaastad / Grønn kunnskap 9 (4) Skadedyrbekjempelse i frukt uten velkjente fosformidler teger og kirsebærflue som eksempler Nina Trandem 1) / nina.trandem@planteforsk.no Gunnhild Jaastad 2) / gunnhild.jaastad@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet 2) Planteforsk Ullensvang Sammendrag Fra og med 2006 må norske fruktdyrkere klare seg uten de fosformidlene som mye av skadedyrbekjempelsen i frukt har basert seg på de siste tiårene. Arbeidet med å finne alternativer, enten i form av nye kjemiske skadedyrmidler eller helt andre metoder, er i gang. Vi illustrerer dette med to eksempler. For kirsebærflue, som er en skadegjører med svært lav skadeterskel i kirsebær til friskkonsum, er vi trolig helt avhengig av å få godkjent et nytt kjemisk plantevernmiddel. For ulike arter teger som fører til misdannelser i frukten, håper vi at alternative tiltak som riktig stell av under- og kantvegetasjon i frukthagen kan gi et viktig bidrag til bekjempelse. I en overgangsperiode, der kunnskap om optimal bruk av de nye tiltakene må bygges opp, ser vi en fare for økt bruk av kjemiske skadedyrmidler i frukt. Bakgrunn Inneværende år er siste år med bruk av tre velkjente skadedyrmidler: Azinfosmetyl (Gusathion), diazinon (Basudin) og fention (Lebaycid; på dispensasjon). Dersom ikke nye midler blir godkjent, vil det eneste bredtvirkende skadedyrmiddel tillatt i frukt fra og med 2006 være fosalon (Zolone Flo). Denne situasjonen gir mange utfordringer, men også muligheter for nytenkning. Vi skal her bruke to kjente skadedyr i frukt som eksempler. Teger i pære Teger lever av flytende føde. Når de bruker stikke-/sugemunnen sin på pærekart, forstyrres plantevevet og det dannes såkalt stein, som er en

2 N. Trandem og G. Jaastad / Grønn kunnskap 9 (4) 103 av de viktigste frasorteringsårsakene i pære (Røen m.fl. 2003). Flere arter av både smalteger og breiteger kan gi denne skaden. Mange av dem er innom pæretrærne bare i en del av sin livssyklus, og de kan ha forskjellig mottakelighet for plantevernmidler. Det er derfor vanskelig å gi generelle råd om tidspunkt og dosering for bruk av skadedyrmidler, og det hersker mer usikkerhet om rett sprøytestrategi for teger enn for en del andre viktige skadedyr. I forskningsprosjektet Samla plantevernstrategi mot teger i norsk pæreog epledyrking ( ) samarbeider Planteforsk med forsøksringer og dyrkere på Vest- og Østlandet om å finne nye bekjempningsstrategier, også for økologiske dyrkere. I prosjektet jobbes det med alternative plantevernmidler og naturlige fiender (snylteveps), og med hvordan under- og kantvegetasjonen i frukthagen påvirker omfanget av stein. I litteraturen finnes nemlig to helt motsatte råd om hva dyrkerne bør gjøre med undervegetasjonen for å unngå tegeskade: Regelmessig slått for å holde teger unna (Hesjedal og Vangdal 1986), eller minimal slått for å fremme de naturlige fiendene til tegene (Horton et al. 2003). Etter første sesong i prosjektet er det for tidlig å si om det er klare forskjeller på effekt av slått i de tre feltene der dette ble studert. I et av feltene var det mindre skade av seine teger i ruter som ikke ble slått mens det i et annet felt var mer skade av tidlige teger i de samme rutene. Effekten av kantvegetasjon på skade av teger varierer også mellom felt i våre registreringer. Sort er også en faktor som må tas med: Røen m.fl. (2003) fant at Clara Frijs var svært utsatt for skade, mens Keiserinne var lite utsatt. Vi fant at Molkte var mer skadet av teger enn Philip i et av feltene i Av alternative midler ser azadiraktin (NeemAzal), som inneholder stoffer fra neem-treet, svært lovende ut (Winæs 2004), men dette er foreløpig bare prøvd på eple siden vi frykter sviskade i pære. I 2005 vil vi imidlertid prøve dette også i pære. Fosalon (Zolone Flo) ble undersøkt i tre felt i Resultatene er sprikende, i et av feltene fant vi effekt av middelet mens det i de to andre var ingen effekt. Når det gjelder snylteveps på smalteger, er det ifølge litteraturen nymfene som er mest utsatt for dette, men vi vil også lete etter snylteveps i tegeegg. Fra 2006 vil vi kunne si mer om effekten av fosalon og azadiraktin mot teger i pærer. Vi vil også kunne si mer om effekten av under- og kantvegetasjon på skade av teger. I år kan dyrkerne fremdeles bruke fention i redusert dose.

3 104 N. Trandem og G. Jaastad / Grønn kunnskap 9 (4) Kirsebærflue i søtkirsebær Kirsebærflue er mest vanlig på Sørlandet, men er registrert i alle de viktigste søtkirsebærdistriktene i landet. Flua legger egg omtrent når kirsebæra skifter farge fra gult til rødt, og larvene lever i selve frukten. I kirsebær til friskkonsum er tilstedeværelsen av slik maggot uappetittlig, og kundenes toleranse lav. Samtidig gjør den relativt korte tiden mellom angrep og høsting at sprøyting må skje med plantevernmidler som brytes relativt raskt ned. Dette kombinerte kravet til høy effektivitet og rask nedbryting gjør det vanskelig å finne et passende plantevernmiddel mot kirsebærflue. I 2003 prøvde vi ut to stoffer som hadde vist effekt i utenlandske forsøk, nemlig tiakloprid og spinosad (Figur 1; flere opplysinger i Winæs 2003). Tiakloprid hadde en klar effekt mot flua, men mye tyder på at det må sprøytes to ganger med en høyere dosering enn den vi prøvde for å få et like jevnt og godt resultat som med én fention-sprøyting. Om dette er akseptabelt med hensyn på restmengder i bærene, og om tiakloprid kan bli godkjent i norsk fruktdyrking, gjenstår å se. Spinosad bør prøves ut til andre sprøytetider da mye tyder på at middelet har mest effekt på voksne individer. Vi vil i 2005 gjennomføre et nytt forsøk. En ekstra utfordring ligger i eksporten av kirsebær til Storbritannia, der kirsebærflue ikke er Fluepupper per bær Usprøytet Figur 1. Resultat fra forsøk i Mandal med to nye midler (tiakloprid og spinosad) mot kirsebærflue i et felt med svært stort angrep. Sprøyting skjedde ved egglegging (pluss en uke senere dersom to sprøytinger). Dosering per sprøyting var h.h.vis 54 g fention, 12 g tiakloprid og 9 g spinosad per 100 m rad. Bare leddene med fention og tiakloprid var statistisk forskjellig fra kontrollen. Maks viser største angrep registrert i et gjentak (forsøket hadde 4 gjentak).

4 N. Trandem og G. Jaastad / Grønn kunnskap 9 (4) 105 utbredt og funn av larver vil stenge for videre import fra Norge. Det ble eksportert 125 tonn moreller i 2004, hvorav mesteparten til Storbritannia (Belt 2005). De britiske dagligvarekjedene har for øvrig hver sin liste over plantevernmidler som tillates brukt, noe som kompliserer situasjonen. Ellers i Europa brukes fosformidlet dimetoat mye mot kirsebærflue. Dette stoffet finnes på det norske markedet (Perfekthion), men ble forbudt i frukt og bær for noen år siden. Hvorfor alt dette fokuset på konvensjonelle plantevernmidler? Dessverre er det vanskelig å se for seg alternative metoder som fullt ut kan erstatte kjemiske plantevernmidler når skadeterskelen ligger ned mot null. Men dersom tilgjengelige sprøytemidler viser seg å være mindre effektive enn vi er vant til, vil alternative tiltak som kan senke smittepresset være helt nødvendig som et supplement. Av alternative metoder som det forskes på i utlandet kan nevnes nyttenematoder og feller med luktstoff. Sortsvalg er også en faktor, vi vet at tidlige sorter er for tidlig ute til at flua rekker å angripe dem, men problemet er liten etterspørsel etter slike søtkirsebær. Ved bruk av midler med kortere virkningstid enn det vi er vant til, blir riktig sprøytetidspunkt svært viktig for å unngå gjentatte sprøytinger og økt forbruk av plantevernmidler. Siden 1992 har Planteforsk Ullensvang i samarbeid med Endre Skaar arbeidet med registrering av kirsebærflue og utvikling av en varslingsmodell. Siste utgave av varslingsmodellen bruker ulike klimamålinger for å forutsi når svermingen begynner og deretter for å si hvor gode forhold det er for svermeaktivitet på en gitt dag. Før modellen gjøres allment tilgjengelig, bør den helst testes mer ved å sammenligne varslene fra modellen med observasjoner av fluefangst i gule limfeller. Siden dyrkerne sprøyter mot flua, er dette ofte vanskelig. Generelt er forsøk med kirsebærflue dyrere enn andre forsøk i frukt, pga den høye verdien på flueinfiserte kirsebær som må kastes når det ikke sprøytes. Gule limfeller blir brukt som en indikator på om kirsebærflua er til stede, når den er der og hvor mye det finnes av den. Undersøkelser gjort viser at faren for angrep på Vestlandet er liten, i Telemark middels og på Sørlandet stor i mange områder. Anbefalinger fra Sveits går ut på at det bør være én felle per 5 10 tre for å fastsette hvor stor populasjonen er, og om tiltak bør settes inn. Om man fanger mer enn én flue i snitt per felle på middels seine sorter, og man har middels avling, bør man etter malen fra Sveits sette inn tiltak.

5 106 N. Trandem og G. Jaastad / Grønn kunnskap 9 (4) Bortfall av fosformidler = mer miljøvennlig fruktdyrking? Fosformidler er på vei ut av miljø- og helsemessige grunner. Det er derfor isolert sett bra at de forsvinner, og bortfallet vil stimulere til økt satsning på å finne bedre alternativer i alle land der dette skjer. Utfordringen for norsk fruktdyrking er at den i utgangspunktet har en relativt beskjeden bruk av skadedyrmidler, ikke minst takket være god kunnskap om hvordan fosformidlene kan brukes i reduserte doser mot en rekke skadedyr. I en overgangsfase der det må brukes plantevernmidler vi har mindre erfaring med, kan antall sprøytinger og doseringer derfor øke. Dersom ingen nye midler godkjennes, vil spørsmålet om bruksutvidelse for pyretroider trolig komme opp. Pyretroider har hittil overhodet ikke vært brukt i norsk frukt. Dette er så vidt vi vet enestående i Europa, og er gjennomført av hensyn til nyttefaunaen, som i frukthager har bedre utviklingsmuligheter enn i de fleste andre kulturer. Dersom vi av mangel på alternativer tvinges til å begynne med pyretroider i frukt, vil det være et tilbakeskritt, ikke minst for den naturlige bekjempelsen av frukttremidd ved hjelp av rovmidd. Uten nye metoder som er like effektive som sprøyting med fosformidler, vil risikoen i fruktdyrkingen øke. Det blir større fare for avlingstap som ikke kan forhindres, og for sorteringsbehov som overstiger det økonomisk og praktisk gjennomførbare. Samtidig er det viktig at næringen i samarbeid med veiledere og forskere nå ser mulighetene for å satse mer på forebyggende og alternative tiltak. For enkelte skadedyr, f.eks skadeteger og frukttremidd, kan dette være en bedre og mer langsiktig løsning enn å forvente at stadig nye plantevernmidler skal løse problemet. For alvorlige skadegjørere med svært lav skadeterskel, som kirsebærflue i søtkirsebær, ser vi imidlertid at fortsatt dyrking i distrikter med stor fluebestand vil være helt avhengig av tilgang på effektive kjemiske plantevernmidler. Samarbeidspartnere, prosjektmedarbeidere og finansiering Arbeidet med varslingsmodell for kirsebærflue skjer sammen med Endre Skaar og Landbrukets forsøksringer, og er de siste årene finansiert av VIPS. Middelprøvingsforsøket i Figur 1 ble utført i samarbeid med Forsøksringen Agder på oppdrag fra daværende Statens Landbrukstilsyn. I tegeprosjektet (prosjekt /I10 i Norges forskningsråd) samarbeider vi med Indre Hardanger Forsøksring, Indre Sogn Forsøksring og LFØ Frukt- og bærring. Fra Planteforsk er også Berit Hovland, Olav Opedal og Dag Røen medarbeidere. Ingen av forsøkene hadde vært mulig uten dyrkere som stilte feltene sine til disposisjon.

6 N. Trandem og G. Jaastad / Grønn kunnskap 9 (4) 107 Litteratur Belt, J Artikkel om fruktsesongen Under trykking i Norsk frukt og bær nr Hesjedal, K & Vangdal, E Integrerte rådgjerder not teger som er årsak til stein i pære. Forsøk og forskning i landbruket 37: Horton, D.R., Broers, D.A., Lewis R.R., Granatstein, D., Zack, R.S., Unruh, T.R., Moldenke, A.R. & Brown, J.J Effects of mowing frequency on densities of natural enemies in three Pacific Northwest pear orchards. Entomol. Exp. Appl. 106(2): Røen, D., Nornes, L. & Jaastad, G Årsaker til fråsortering i økologisk dyrka frukt. Norsk frukt og bær 6(2):28-30 Winæs, S. (red) Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving av skadedyrmidler Rapport, Planteforsk Plantevernet, 56 s. Winæs, S. (red) Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving av skadedyrmidler Rapport, Planteforsk Plantevernet, 82 s.