Nytteorganismer. Confidor dreper biene. Plantevernprosjektet. Del 3: Nytteorganismer (preparater) mot skadegjørere i veksthuskulturer

Transkript

1 Plantevernprosjektet I regi av Norsk Landbruksrådgiving Veksthus og NGF. Spørsmål om skadegjørere i veksthuskulturer? Ta kontakt med prosjektleder: Annichen.smith.eriksen@lr.no Confidor dreper biene Marianne Strøm, NLR Viken Nå viser det seg at Confidor (imidakloprid) og andre neonikotinoider er med på å forårsake den dramatiske biedøden som har akselerert i hele verden de siste årene. Neonikotinoidene forstyrrer bienes retningssans, slik at biene ikke finner hjem til kubene sine. Exemptor og Calypso (begge tiakloprid) hører også til neonikotinoidene. Confidor er nå forbudt på friland unntatt i potet, men fortsatt lov i veksthus. Det viser seg at forskere finner igjen rester av neonikotinoider i planter og pollen lenge etter sprøyting. Til og med i frøsådde planter hvor frøene var beiset, fant man igjen stoffet i planten ved blomstring! Så det å sprøyte inne i veksthus og plante ut etterpå, kan også forårsake biedød. Bruk andre midler enn neonikotinoider, hvis du har mulighet. Nytteorganismer Del 3: Nytteorganismer (preparater) mot skadegjørere i veksthuskulturer Bioforsk vil i samarbeid med næringa fremme godkjenning og bruk av preparater med nytteorganismer til biologisk bekjempelse av planteskadegjørere i Norge. Hovedmålet er å stimulere importørene til å søke om godkjenning, og stille vår kompetanse til rådighet i søknads- og godkjenningsprosessen. Prosjektet finansieres av Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler ( ) fra Landbruks- og matdepartementet. I denne artikkelserien i GY presenterer Bioforsk Plantehelse prosjektet «Fremme bruken av nytteorganismer i biologisk bekjempelse av planteskadegjørere» Anette Sundbye og Nina Svae Johansen, Bioforsk Plantehelse Her gir vi en oversikt over nytteorganismer som ønskes godkjent mot skadedyr i veksthuskulturer. Vi legger vekt på næringens behov, agronomisk effektivitet, økologisk risiko og kostnader ved å få produktet godkjent. Godkjenningsprosedyrer for preparater med makro- og mikroorganismer ble omtalt i GY nr. 5 og 6. NYTTEORGANISMER GODKJENT I VEKSTHUSKULTURER PER IDAG Mot skadegjørere i veksthuskulturer i Norge er det godkjent 20 arter av makroorganismer (totalt 108 preparater) mot skadedyr og 2 arter av mikroorganismer (preparatene PreFeRal og Mycostop) mot hhv. mellus og plantesykdommer. Oversikt over godkjente nytteorganismer (inkl. etiketter) finnes på Mattilsynets nettsider. NLR Veksthus ved Annichen Smith Eriksen har skrevet flere artikler til GY og NLR s nettsider om integrert plantevern i veksthuskulturer. Her er det informasjon om bruk av godkjente nytteorganismer i kombinasjon med andre metoder og midler Konsekvenser av biedød? Over 80 % av alle dyrka produksjoner er avhengig av pollinering, og det er bier og humler som gjør den største jobben. Nå er Movento på off-label, og både den og Pirimor er skånsom for bier og nyttedyr. Foto: Marianne Strøm; NLR Viken Figur 1: Preparater med nytteorganismer ønskes godkjent mot bl.a. sommerfugllarver, hærmygg, mellus og trips i ulike veksthuskulturer. Foto: E. Fløistad, Bioforsk. 14 Gartneryrket nr 7/2014

2 mot f.eks. bladlus, mellus, hærmygg, trips og spinnmidd i ulike veksthuskulturer. Denne informasjonen er fra handlingsplanprosjektet «Rådgivning innen integrert plantevern i veksthus» (finansiert av LMD). NYTTEORGANISMER SOM ØNSKES GODKJENT I VEKSTHUS Det finnes ca. 100 makroorganismer og 36 mikroorganismer (arter/ isolater/ virus) til biologisk bekjempelse av planteskadegjørere på det europeiske markedet. Flere av disse er aktuelle i norsk veksthusproduksjon. I 2012 ble det sendt spørreskjema til Norsk Landbruksrådgiving (NLR) og til norske importører av biologiske preparater. De fikk spørsmål om hvilke nytteorganisme-preparater de ønsker mot skadedyr i ulike plantekulturer i Norge. De fikk også vedlagt lister over hvilke nytteorganismer som finnes mot skadedyr på det europeiske markedet. Det kom mange gode innspill, og vi har vurdert foreslåtte nytteorganismer opp mot agronomisk behov i Norge, og hva som foreligger av dokumentasjon for evt. søknad om godkjenning. Nytteorganismer som ønskes godkjent mot skadedyr i veksthuskulturer (i prioritert rekkefølge fra næringa): 1. Bacillus thuringiensis ssp. aizawai/ kurstaki - mot sommerfugllarver 2. Bacillus thuringiensis ssp. israelensis - mot hærmygg 3. Amblydromalus limonicus/amblyseius montdorensis - mot trips og mellus 4. Amblyseius swirskii (Swirskii-Mite LD) - nytt preparat mot trips og mellus 5. Blandingspreparater med snylteveps (f.eks. Aphi-Mix system) - mot bladlus 6. Chrysoperla carnea mot bladlus 7. Lecanicillium muscarium (Mycotal og Vertalec) - mot trips, mellus og bladlus 8. Beauveria bassiana (f.eks. Botanigard) - mot trips, mellus og bladlus 9. Delphastus catalinae - mot mellus AGRONOMISK BEHOV OG TILGJENGELIG DOKUMENTASJON Nedenfor gis en oppsummering av våre vurderinger av de ulike organismene som er foreslått mot skadedyr i veksthuskulturer (figur 1). De er oppført i prioritert rekkefølge fra næringa. 1) Bacillus-preparater mot sommerfugllarver Veksthusnæringa har Bacillus-preparater mot sommerfugllarver som sin høyeste prioritering. Per i dag er det ingen godkjente nytteorganismer mot sommerfugllarver som er effektive. I prydplanter, tomat, agurk, salat og krydderurter er det godkjent kjemiske midler, men de er skadelig for nyttedyr og ødelegger dermed den biologiske bekjempelsen. I paprika og bringebær i veksthus kan sommerfugllarver gjøre stor skade, men her er det ingen godkjente kjemiske eller biologiske midler. Preparatet Turex 50 WP (figur 2) med Bacillus thuringiensis ssp. aizawai (Bta) ble søkt godkjent i 2012 mot bl.a. sommerfugllarver i bærvekster, grønnsaker, krydderurter og prydplanter i veksthus. Den skal bl.a. virke mot vinkelpyralide (Duponchelia foevalis), som er et økende problem i prydplanter. Turex 50 WP avventer behandling i VKM og Mattilsynet. Preparatet Dipel med Bacillus thuringiensis ssp. kurstaki (Btk) ble søkt godkjent i 2001, men søknaden ble trukket. Det er ikke innsendt nye søknader på Btkfortsetter neste side Figur 2: Preparatet Turex 50 WP mot sommerfugllarver. Foto: E. Fløistad, Bioforsk. Aktuelt fra GPS Styret i GPS På årsmøtet i GPS gikk June Eike og Narve Huseby Wiker ut av styret i GPS. Disse to ble erstattet av Bente Stensland og Laurits Stokkeland. Styret i GPS består nå av (fra venstre på bildet): Fritjof Sandstad fra Norgesgrønt SA, Ragnar Swift (nestleder) fra Produsentforeningen av 1909, Bente Stensland og Anders R. Nordlund (leder) fra Gartnerhallen SA og Laurits Stokkeland fra Norgesgrønt SA. Ansvarlig for GPS- spalta er morten@grontprodusentene.no Gartneryrket nr 7/

3 preparater. Importørene avventer hva som skjer med godkjenningen av Bta-preparatet Turex 50 WP. Bta skal ha noe bedre effekt enn Btk mot enkelte sommerfuglarter. Dersom Turex 50 WP blir godkjent vil det sannsynligvis åpne for søknader og godkjenning av flere Bacillus-preparater i Norge. 2) Bacillus-preparater mot hærmygg I varme perioder virker ikke nematoder godt nok mot hærmygg i julestjerne. De siste årene har enkelte gartnere brukt kjemisk istedenfor biologiske bekjempelse av hærmygg. De kjemiske midlene er skadelige for nyttedyr mot bl.a. mellus i julestjerne. Det er derfor behov for et preparat som kan brukes i tillegg til nematoder og rovmidd, for at gartnerne skal lykkes med biologisk bekjempelse av hærmygg. Vectobac 12 AS (figur 3) ble testet mot hærmygg i julestjerne i Den ble søkt Figur 3: Preparatet Vectobac 12 AS mot hærmygglarver. Foto: Borregaard BioPlant. godkjent, men fikk avslag i 2001 pga. manglende helse- og miljødokumentasjon. Ved eventuell ny søknad om godkjenning ble det krevd at EUs dokumentasjonskrav må oppfylles, spesielt opplysninger om «eventuelle effekter på produksjonsarbeidere». Det bør finnes tilstrekkelig dokumentasjon nå, ettersom organismen er på EU s «positivliste» og preparatet er godkjent i flere EU-land. Vi oppfordrer importører til å søke ny godkjenning av Vectobac 12 AS eller lignende preparater, særlig hvis Turex 50 WP blir godkjent i Norge. 3) Nye rovmidder mot trips og mellus Både Amblydromalus limonicus (figur 4) og Amblyseius (Typhlodromips) montdorensis er interessante mot skadedyr i veksthuskulturer. Begge rovmiddene virker mot mellus og mot 1. og 2. nymfestadium av trips. De rovmiddene som er godkjent per Ønsker du å kutte energiskostnadene dine? Ecoconsult tilbyr gratis prosjektering av varmepumpe for gartneri, ved bestilling innen juni Referanseprosjekt Guren Gartneri AS Areal: 6300 kvm Kulturer: Agurk og blomster Driftsform: Agurkproduksjon med lys, potteplanter og småplanteoppal av kål og salat. Status: I drift. Startet opp i 2009, nedbetalt i løpet av 4 år Type: Varmepumpe luft/vann Effekt varmepumpe: 300 kw Anleggsfabrikat: Tonon Besparelse= kwh/år *Dette eksemplet er uten støtteordninger fra ENOVA Gjør som Guren Gartneri, installer en Tonon varmepumpe og kutt energikostnadene dine! Hvorfor TONONFORTY luft/vann varmepumpe? Lavt strømforbruk Garanterer høy energieffektivitet Stort utvalg av modeller Kan bygges ut og kobles sammen Støtte ved installasjon av luft/vann varmepumper på gartneri var i januar 2014 på 1100 kr ifra Enova, per installert kw om man klarte grunnkravet på minst kWh/år i besparelse på olje/el fyringen sin. Eksempel på en varmepumpe med 200kW varmekapasitet gav Enova kr i støtte om alle kriterier var oppfylte. Sjekk hjemmesider til Enova for siste info. Besøk vår hjemmeside for å laste ned vår nye katalog for gartneri Tlf: Mail: prosjekt@ecoconsult.no 16 Gartneryrket nr 7/2014

4 Energihjørnet Aktuelt stoff fra NGFs arbeid med energispørsmål i veksthus. Figur 4: Rovmidden Amblydromalus limonicus. Foto: Koppert Biological Systems. Figur 6: Snylteveps mot bladlus. Foto: E. Fløistad, Bioforsk. i dag mot trips og mellus på bladene (Amblyseius swirskii og A. cucumeris) virker kun mot 1. nymfe-stadium. De nye rovmiddene virker også ved lavere temperatur enn A. swirskii (fra 13 C), og skal spise mer og ha større spredning- og oppformeringsevne enn A. cucumeris. I enkelte kulturer, bl.a. prydplanter og utplantingsplanter, er det fokus på å dyrke ved lavere temperatur for å spare energi, og da blir det for kaldt for A. swirskii. Artene er foreløpig ikke på EPPO s liste (PM 6/3 Appendix I), men vi antar at det er et tidsspørsmål før de blir oppført her (må være naturlig etablert og utbredt i EPPO eller brukt i minst 5 EPPO-land i minst 5 år). Rovmiddene A. limonicus og T. montdorensis er subtropiske arter (bl.a. fra Australia). De er ikke påvist naturlig i Norge, men det er innsendt dokumentasjon på T. montdorensis, som viser at den med stor sannsynlighet ikke vil overleve (overvintre) på friland. Forsøk viser at 90 % av voksne midd dør etter 28 dager ved 5 C. Den kan derfor være aktuell for godkjenning mot skadegjørere i veksthuskulturer. Et minus er at preparater med disse 2 artene foreløpig er minst dobbel så dyre i innkjøp som A. swirskii. Dersom prisen blir redusert vil de nye rovmiddene ha et klart fortrinn. 4) Nytt preparat med Amblyseius swirskii Koppert fikk en ny type poser (formulering) med A. swirskii i 2011 (figur 5). Swirskii-Mite LD (Long Duration) inneholder en annen type «fôrings-midd» som A. swirskii bruker som mat. A. swirskii skal dermed kunne etablere seg over en lengre tidsperiode ved ulike forhold, og i kulturer hvor det ikke er pollen tilstede. Vanlige poser varer i 4-6 uker, mens de nye posene skal være effektive i mer enn 6 uker. LOG AS vurderer å søke om godkjenning. Dette forslaget vil derfor videreføres. 5) Snylteveps-preparater mot bladlus Veksthusnæringa mangler effektive snyltevepser mot andre arter enn ferskenbladlus, agurkbladlus, grønnflekket veksthusbladlus og potetbladlus, bl.a. i krydder. Det er derfor behov for å ha flere snyltevepsarter enn bare Aphidius colemani og A. ervi på det norske markedet (figur 6). Næringa har bl.a. foreslått preparatet Aphi-Mix System fra Koppert. Det inneholder en blanding av snyltevepsene A. colemani, A. fortsetter neste side Figur 5: Preparatet Swirskii-Mite LD (t.v.) og rovmidden Amblyseius swirskii mot trips (over). Foto: Koppert Biological Systems. Gartneryrket nr 7/

5 ervi, A.matricariae og Aphelinus abdominalis. Vi ønsker ikke å prioritere dette forslaget, ettersom artene i mix-preparater må vurderes og godkjennes individuelt, og da vil sannsynligvis en art ikke bli godkjent (se nedenfor). Slike preparater er dessuten dyre i innkjøp, og det kan være billigere å kjøpe godkjente preparater og blande artene selv. Per i dag er det kun snyltevepsene A. colemani og A. ervi som er godkjent i Norge. A. matricariae er påvist naturlig i Norge, og ble også brukt på dispensasjon før 2000, men den er ikke søkt godkjent etter Den er spesielt god mot små bladlusarter i Myzusslekten, fortrinnsvis ferskenbladlus. Forsøk i Nederland viser at den er raskere og mer effektiv enn A. colemani. Tidlig ere var det kun tilgjengelig store enheter, men nå selges også små enheter med A. matricariae, som kan brukes til mindre arealer (punktbehandlinger). A. matricariae er derfor et godt alternativ mot ferskenbladlus, og bør søkes godkjent i Norge. Det er stor sannsynlighet for at A. abdominalis ikke blir godkjent. A. abdominalis ble avslått våren Figur 7: Gulløye-preparat (t.v.) og larve og voksen gulløye (t.h.). Foto: A. Sundbye (t.v.) og E. Fløistad (t.h.), Bioforsk p.g.a. «Risiko for utilsiktede miljøeffekter, f.eks. genetiske innblandinger mellom innførte og norske arter». Det er ikke kommet ny informasjon, så det er foreløpig ikke aktuelt å søke ny godkjenning for denne arten. 6) Gulløye mot bladlus Spesielt i krydderurter kan det være problem med mange ulike bladlusarter (se pkt. 5 ovenfor). Det er derfor behov for polyfage nytteorganismer Totalleverandør av film, nett, klips og pakkemaskiner for potet & løk Direkte leveranser fra vår fabrikk til deg gir kort leveringstid og lave priser! Innovative og spennende poseløsninger for deg og dine kunder Eget service og salgsapparat sentralt på Østlandet tlf. (+47) per@cmsa.no som f.eks. gulløye Crysoperla carnea (figur 7). Et gulløye-preparat ble søkt godkjent og avslått i 2001 p.g.a. de samme årsakene som for A. abdominalis («Risiko for utilsiktede miljøeffekter, f.eks. genetiske innblandinger mellom innførte og norske arter»). Vanlig gulløye tilhører et artskompleks (C. carnea kompleks) med flere svært like arter (minst 21). De ulike artene er umulige å skille fra hverandre på utseende. Dersom det er samme gulløyeart i Norge som i de kommersielle preparatene bør det være mulig å få de godkjent. Vi har undersøkt naturlige- og kommersielle arter vha. DNA-barcoding, hvor vi har sammenlignet DNAsekvens i et spesifikt gen, som er standardisert for artssammenligninger. Resultatene viste at gulløyene i preparatene har samme analyserte gensekvens som gulløyer i Norge, men det er fortsatt vanskelig å skille artene helt fra hverandre, både genetisk og morfologisk. Vekstmiljø søkte ny godkjenning av et gulløye-preparat i Dette preparatet har nylig vært til behandling i VKM (møte 10. juni) og avventer Mattilsynets vedtak om eventuell godkjenning. 7) Nyttesopp mot mellus, trips og bladlus Næringa ønsker nyttesoppen Lecanicillium muscarium (syn. Verticillium lecanii) tilbake på markedet. Preparatene Mycotal og Vertalec var godkjent i Norge før Mycotal var godkjent mot mellus og trips (med sideeffekt mot spinnmidd), mens Vertalec var godkjent mot bladlus. Mycotal og Vertalec ble trukket av importør, fordi Mattilsynet krevde dokumentasjon på toxiner (giftstoffer) som produseres av soppen under infeksjon av skadedyret. I ettertid er Vertalec trukket fra det europeiske markedet, fordi bruks- og virkeområdet var for smalt, og produktet hadde dermed for lite salgspotensial. Vi har derfor 18 Gartneryrket nr 7/2014

6 valgt å nedprioritere Vertalec, men Mycotal er fortsatt aktuell hvis den etterspurte dokumentasjonen finnes. Dette må i så tilfelle undersøkes nærmere. 8) Nyttesopp mot trips, mellus og bladlus Rester av plantevernmidler på innkjøpte småplanter kan vanskeliggjøre bruken av nyttedyr. Ved smittepress av for eksempel amerikansk blomstertrips, er det derfor ønskelig å ha en nyttesopp som kan brukes i formeringen. Botanigard (Beauveria bassiana) skal virke mot trips, mellus og bladlus, og er godkjent i bl.a. Sverige. Fra Sverige har vi fått tilbakemelding om at det har vært ulike erfaringer med Botanigard. Det er likevel en mulighet for at preparater med B. bassiana kan være effektive under optimale forhold og bruksbetingelser. 9) Rovbille mot mellus Delphastus catalinae (syn. D. pusillae) er en marihøne som angriper mellus (bl.a. bomullsmellus og veksthusmellus) i alle stadier, men den spiser fortrinnsvis egg (figur 8). Den fungerer bedre enn de fleste andre nyttedyr ved store mellusangrep («hot-spots»). Den tåler f.eks. bedre seigt belegg (honningdugg og svertesopper) på bladene, men fungerer dårlig i tomat p.g.a. bladbehåringen. Den kan overvintre hvis det er frostfritt (f.eks. i vinterstengte, frostfrie veksthus). Rovbillen går ikke i diapause, men utviklingen tar lengere tid under dårlige lysog temperaturforhold. Optimale forhold er C og middels til høy luftfuktighet. D. catalinae er oppført på EPPO s liste. Den er opprinnelig fra Florida. Arten finnes ikke naturlig i Norge, men den er brukt i flere land, bl.a. i Danmark. Denne arten vil sannsynlighet ikke kunne overleve (overvintre) på friland i Norge, men det må undersøkes nærmere. I så tilfelle kan den søkes godkjent i veksthuskulturer. ANDRE AKTUELLE NYTTEOR GANISMER I VEKSTHUS På EPPO s og EU s lister blir det hvert år oppført «nye» nytteorganismer som kan være aktuelle. Det er også kommet forslag på andre aktuelle nytteorganismer og preparater i etterkant av spørreundersøkelsen i 2012, både fra næringa og fra prosjekt-medarbeidere. Vi nevner noen forslag her: Rovmidden Macrocheles robustulus Arten er foreløpig ikke på EPPO s liste, men vi antar at det er et tidsspørsmål før den blir oppført her, ettersom Koppert selger preparat. Macrocheles robustulus (figur 9) er en jordlevende rovmidd som eter bl.a. tripspupper og hærmygg (egg, larver og pupper). Den har sideeffekt mot nematoder, spretthaler, Figur 9: Rovmidden Macrocheles robustulus. Foto: Koppert Biological Systems. o.a. jordlevende smådyr, samt egg av Duponchelia. Den krever fuktig strølag for å kunne oppformere seg. LOG vil avvente søknad til man vet mer om produktet i praktisk bruk. Arten er foreløpig ikke påvist i Norge, men andre arter i slekten Macrocheles finnes naturlig i Norge. Rovbillen Dalotia coriaria Arten (Syn. Atheta coriaria) ble oppført på EPPO s liste i Den virker mot bl.a. trips og hærmygg, og er under spredning i Norge. Foreløpig er det 3 norske funn, og en spontan opptreden i Rogaland i veksthusagurk. Minst to leverandører i Europa selger denne arten. Det er aktuelt å søke godkjenning i Norge, dersom det finnes tilstrekkelig doku- BEHOV FOR KONTOR I URBANT, GRØNT FAGMILJØ? Norsk Gartnerforbund har 3 ledige, nyoppussede kontorer til utleie i hyggelig og aktivt fagfellesskap. Kontorene har tilgang til møterom, kjøkken, spiserom m.v. og leies ut enkeltvis eller samlet. Schweigaards gate 34F på Grønland i Oslo ligger i gangavstand til buss, T-bane, flytog og jernbane. Det er mulig å leie parkeringsplass. Ta kontakt med Eldbjørg Merkesdal for mer informasjon og avtale om visning: telefon / eller på e-post til eldbjorgm@gartnerforbundet.no Figur 8: Rovbillen Delphastus catalinae (syn. D. pusillae). Foto: Koppert Biological Systems. Gartneryrket nr 7/

7 mentasjon. Dette kan vi undersøke nærmere, hvis en eller flere importører melder sin interesse. Det finnes også andre aktuelle nytteorganismer som bør godkjennes i veksthuskulturer i Norge. Nytteorganismer som er aktuelle for friland og i plasttunneler, vil som regel også være aktuelle i veksthus. Disse nytteorganismene vil beskrives nærmere i de neste artiklene om nytteorganismer i frukt og bær, og grønnsaker på friland (GY nr. 9). Dersom prosjektet videreføres (til neste år) ønsker vi å gjennomføre en tilsvarende spørreundersøkelse og vurdering av nytteorganismer mot plantesjukdommer. Foreløpig har vi laget oversikter over hvilke nytteorganismer (inkl. preparater) som finnes mot plantesykdommer i EU. KILDER Eppo List of biological control agents widely used in the EPPO region. biocontrol_web/bio_list.htm#biolist DG SANCO EU Pesticides Database. public/?event=homepage Mattilsynet Plantevernmidler. dyrking/plantevernmidler/ NLR Plantevern i veksthus. Artikkelserie fra prosjektet «Fremme bruken av nytteorganismer i biologisk bekjempelse av planteskadegjørere»: Del 1: Godkjenning av preparater med makroorganismer (GY nr ) Del 2: Godkjenning av preparater med mikroorganismer (GY nr ) Del 3: Nytteorganismer mot skadegjørere i veksthuskulturer (GY nr ) Del 4: Nytteorganismer mot skadegjørere i frukt og bær (GY nr ) Del 5: Nytteorganismer mot skadegjørere i grønnsaker på friland (GY nr ) Høsting av tidligpoteter i Slottsparken Tekst og foto: Ingunn Haraldsen Potetåkeren rundt Isdammen i Slottsparken har vakt mye oppmerksomhet i det siste. Har Kongen kastet seg på den urbane dyrkingsbølgen? - Nei, dette er ikke primært et forsøk på å dyrke kortreist mat. Disse potetene skal bedre jordkvaliteten og utkonkurrere ugresset. Men det er en hyggelig bieffekt kan du si, at vi i dag kan høste poteter som Slottskjøkkenet skal bruke til middagen, forteller gartner og landskapsarkitekt Thor Johansen ved Slottsgartneriet. Til vanlig er bedene fulle av stauder, om lag 300 kvadratmeter. Høsten 2013 spadde Slottsgartneriet opp de fem år gamle plantene, delte dem og satte mange av stiklingene i drivhus. Potetene ble satt i veksthullet mens de nye stauder vokser seg store i drivhuset (over ). Til høsten blir det staudeplantninger her igjen. - Det finnes ikke en bedre måte å bedre jordsmonnet. Poteter har alltid vært en viktig kultur for vekstskifte. Dette er nok et eksempel på hvordan anleggsgartnere henter ekspertise fra jordbruket. Det er en trend vi ser over alt, det skjer en interaksjon mellom de to yrkesgruppene, sier Johansen. Potetene ble satt tidlig i april og er av sortene Berber og Troll. Johnsson anslår at bedet vil gi omtrent 1600 knoller. Det er ikke første gang Kongen setter poteter. Ifølge Slottsparkens Facebook-side ble parken pløyet opp under første verdenskrig for å avhjelpe matsituasjonen i Oslo. I 1917 var høsten på rundt 450 tonn. 20 Gartneryrket nr 7/2014