SAMMENSTILLING OG VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER - UTKAST TIL ENDRINGER I GEBYRBESTEMMELSER FOR PLANTEVERNMIDDELOMRÅDET

Transkript

1 Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 2014/ Dato: Org.nr: SAMMENSTILLING OG VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER - UTKAST TIL ENDRINGER I GEBYRBESTEMMELSER FOR PLANTEVERNMIDDELOMRÅDET Mattilsynet viser til utkast til endringer i forskrift om gebyrer til Mattilsynet og forskrift om gebyr i matforvaltningen med høringsfrist 31. januar Mattilsynet har mottatt 9 høringsuttalelser. Av disse var det 6 som hadde merknader. Følgende høringsinstanser har uttalt seg: Saksnr.: 2014/ Høringsinstans Merknad Ingen merknad 1 Bioforsk X 2 Norges Bondelag X 3 Norges Frukt- og Grønnsakgrossisters Forbund X 4 Norsk Gartnerforbund X 5 Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund X 6 Norsk Landbruksrådgivning X 7 Norsk Plantevern forening X 8 Utenriksdepartementet X 9 Privatperson Geir Ole Sætremyr X Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: Torhild T. Compaore Tlf: Besøksadresse: Moerveien 12, Ås E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 Høringsinstansenes syn Generelle kommentarer Norsk Plantevern Forening har kommentarer til hvem som skal motta de innsamlede gebyrene og hvordan gebyrinntektene skal fordeles. Bioforsk viser til at det er de som gjør de agronomiske vurderingene i dag, og de ønsker at dette, inkludert finansieringsmåte, omtales i forskriften. De påpeker videre at de også regner med å få økte utgifter til vurderinger. Bioforsk er ikke enig i endringen av begrepet «virksomt stoff» til «aktivt stoff». Bioforsk ønsker at det vises til hjemmelen for å pålegge hvert enkelt av gebyrene i forskriftens tabell. Norsk Plantevern forening mener at gebyrene ikke bør prisjusteres hvert år, men justeres i takt med justeringer i andre land i sonen. Norsk Plantevern Forening mener at det ikke alltid vil være behov for rest- og effektivitets vurderinger, og da spesielt ved nasjonale godkjenninger, og at disse derfor bør spesifiseres som egne poster. Vi har mottatt én høringsuttalelse fra en privatperson, som hevder at enkelte deler av høringsnotatet om gebyrer baseres på en feilaktig fremstilling og mangelfulle opplysninger. Plantevernmiddelgebyrene er foreslått innkrevd på lik måte som andre gebyr i Mattilsynet. Det vil si at gebyrene ikke går direkte til Mattilsynet. Det vil fortsatt være behov for Bioforsks bidrag til vurderinger, men hvordan staten organiserer seg og henter inn kompetanse for å utføre oppgaven er ikke en naturlig del av gebyrforskriften. Gebyrene vil prisjusteres på lik linje med andre gebyr. Det kan endres dersom det blir enighet rundt felles gebyrnivå i sonen. Referansen til artiklene i forordningene som gir hjemmel til de ulike gebyrene mener Mattilsynet er mer aktuelt å ta med i veiledningsmateriell enn i forskrift. Aktivt stoff er den offisielle norske oversettelsen av «active substances» og Mattilsynet har måtte rette seg etter dette. Mattilsynet deler ikke Norsk Plantevern Forening sitt syn på rest- og effektivitestvurderinger. Mattilsynet har kontaktet Norsk Plantevern Forening i etterkant av høringen for å få utdypet deres forståelse av at slike vurderinger ikke alltid vil være nødvendige, spesielt når Norge skal vurdere andre lands rapporter, men har ikke fått ytterligere begrunnelse eller eksempler. Mattilsynet ser at arbeidet med slike vurderinger vil variere i omfang fra søknad til søknad, men mener det er viktig for å sikre et riktig beskyttelsesnivå og forventet effekt at også disse områdene blir vurdert ved nasjonal godkjenning. I tillegg har ikke Norge samme behov for å spesifisere kostandene til ulike institusjoner som Sverige siden innkrevingen og finansieringen av institusjonene som utfører arbeidet er forskjellig i Norge og Sverige. De påstander som fremmes i høringsuttalelsen til privatpersonen er, slik vi oppfatter dem, ikke basert på riktig forståelse av høringsbrevet. Vi arbeider hele tiden med å forbedre språket slik at innholdet skal være tilgjengelig for alle lesere, men det kan være utfordringer med å gjøre komplekse saker lett tilgjengelig for alle. Det kan nevnes at Sveriges årsavgift som det er vist til i innspillet ikke er ment å dekke søknadsbehandling som denne høringen gjelder. Sverige har ikke en miljøavgift slik vi har i Norge. Side 2 av 5

3 Kommentarer knyttet spesielt til nasjonal godkjenning Bioforsk mener at gebyret for nasjonal godkjenning er høyt. De påpeker at Norge er et lite marked, og de mener at et gebyr på nivå med andre land kan redusere tilgang på nye midler i Norge. De mener at en slik reduksjon på tilgang til nye midler kan føre til en rekke negative konsekvenser på flere områder som for eksempel redusert avling og inntekt, økt resistensproblematikk, dyrere plantevernmidler, mer jordbearbeiding med påfølgende miljøutfordringer, mindre effekt av mineralgjødsel, dårligere produktkvalitet, lavere selvforsyningsgrad og større import. Bondelaget, Norsk Gartnerforbund og Norsk Plantevern Forening mener også at gebyret bør sees i sammenheng med størrelsen på det norske markedet. Norsk Plantevern Forening mener konsekvensen av de foreslåtte gebyrene kan være at inntjeningen vil være så lav at produkter ikke vil bli søkt godkjent i Norge. Mattilsynet deler ikke bekymringen som enkelte av høringsinstansene har for kostnader ved nasjonal godkjenning, og at disse skal gjøre det mindre interessant å søke godkjenning for plantevernmidler som er ønsket av bransjen i Norge. I dag gis det godkjenning for opptil fem år og det koster kroner for godkjenningen. Ved nytt regelverk vil det koste kroner for en godkjenning for opp til ti år for preparat med normal sats. Ingen av høringsinstansene har kommentert på de besparelsene som regelverket vil medføre for plantevernmiddelfirmaene og som Mattilsynet mener vil dekke en stor andel om ikke alle de økte utgiftene. Norsk Plantevern Forening viser til at størrelsen på det norske markedet på importørnivå uten avgifter er på maksimalt 200 millioner kroner. Med omlag 240 godkjente preparater i Norge fordelt på ca. 10 godkjente importører mener Mattilsynet at den summen viser at markedet i Norge er så stort at gebyret svært sjelden vil være utslagsgivende for om det blir søkt godkjenning også her. Mattilsynet regner med å gjøre omlag 30 vurderinger om nasjonal godkjenning per år, hvorav 10 til redusert pris. Ser en på omsetningstallene fra 2014 med 3022,7 tonn preparater vil de totale årlige gebyrutgiftene til nasjonal godkjenning for importørene i gjennomsnitt utgjøre 1,79 kroner per kilo omsatt preparat. Mattilsynet ser derfor ikke noen grunn til at plantevernmiddelbransjen ikke skal betale for statens kostnader for å vurdere en søknad om godkjenning på lik linje med det bransjen må gjøre i andre land. Det at bransjen vil kunne oppnå høyere fortjeneste per godkjenning i Sverige, på grunn av større landbruksarealer enn i Norge ser ikke Mattilsynet på som relevant da dette vil være tilfelle for alle typer produkter. Det vil være mulig å søke om dispensasjon dersom det skulle oppstå særskilte tilfeller hvor inntjeningen vil være svært lav for et preparat som vil ha store fordeler fremfor alternative preparater, når det gjelder for eksempel helse og miljø. Det kan legges til at gebyret alt er foreslått redusert for makroorganismer, lav-risiko preparater og preparater for mindre bruksområder, siden det for disse regnes som samfunnsnyttig å ta mindre i gebyr enn de faktiske kostnadene. Makro- og mikroorganismer og lavrisikopreparater Bondelaget uttrykker at de er positive til de reduserte kostandene for makroorganismer og lavrisikopreparater. Bioforsk mener at mikoroorganismer bør ha lavere gebyrer enn kjemiske midler, og at det bør vurderes å redusere gebyret minst til samme nivå som Sverige. Bioforsk spør også hvordan stoffer som for eksempel luktstoffer vil bli behandlet. Side 3 av 5

4 Mattilsynet viser til at vurdering av mikroorganismer er like tidkrevende som vurderinger av kjemiske stoffer. En kan heller ikke si på generell basis at de har mindre risiko enn kjemiske midler. På bakgrunn av dette foreslår Mattilsynet å beholde det opprinnelige forslaget. Det kan også nevnes at gebyret for makroorgranismer ble prisjustert ved årsskiftet, og at dette er tatt hensyn til i nytt forskriftsutkast. Hvordan luktstoffer vil bli behandlet vil komme an på egenskapene til stoffet. Preparater til bruksområder av mindre betydning Flere av høringsinstansene påpeker at det synes at grensen som er foreslått for mindre dyrkingsareal for gjensidig godkjenning er for streng. Videre at dekar i sonen for sonevurderinger også er for strengt. Mattilsynet ser at kulturer som i dag har kommet inn under dette begrepet ikke vil komme med i det nye forslaget. På bakgrunn av dette foreslår Mattilsynet en endring der mindre bruksområde ikke er definert i forskriften, men at Mattilsynet fortsetter med dagens tolking inntil det er etablert en felles forståelse i sonen. Tolkingen ved sonevurderinger vil imidlertid ikke bare ta hensyn til arealet i Norge, men også i resten av sonen. Fra forordning(eu) nr. 1107/2009: «bruksområde av mindre betydning» bruk av et plantevernmiddel i en bestemt medlemsstat på planter eller planteprodukter som a) ikke dyrkes i stort omfang i medlemsstaten, eller b) dyrkes i stort omfang for å oppfylle et særlig plantevernbehov, Forskning og nødsituasjon for plantehelsen Flere høringsinstanser påpeker at de synes at gebyret for å søke om forskning og utvikling er svært høyt. Bioforsk mener også det er unødvendig å søke dersom det er preparater som alt er godkjent i Norge. Norsk Landbruksrådgivning viser dessuten til at størrelsen på gebyret for nødssituasjon for plantehelse vil gjøre det vanskelig for dem å søke om slik dispensasjon på vegne av medlemmer. Mattilsynet kan se at gebyrene oppfattes som høyt for institusjonene og foreslår derfor å redusere gebyret til 2000 kroner per søknad. Gebyr for forskningen vil tilkomme der forskningen gjelder ikkegodkjente midler eller går ut over den godkjenningen som er gitt. Gebyrene vil ikke dekke utgiftene til søknadsbehandling, men Mattilsynet ser fordelene med slik utprøving. Side 4 av 5

5 Endringer av søknader Norsk Plantevern Forening mener at gebyrene for endringer av søknader bør regnes per time. De ulike gebyrene som er oppgitt for endringer mener de kan være maksimale beløp. De mener at det ikke alltid vil være slik at endringer krever så mange arbeidstimer som gebyrene legger til grunn. Gebyrene baseres på en antatt vanlig tidsbruk for denne typen tjenester. For noen søknader vil timeantallet være høyere, og for andre lavere. Kun der det er særskilt stort avvik vil gebyret bli satt lavere. Det er hjemmel i forordning (EU) nr. 1107/2009 til å basere gebyret på gjennomsnittlige kostnader. Mattilsynet vil oppfordre bransjen til å ha en komplett søknad ved innlevering for å unngå dette gebyret. Parallellhandel Norsk Plantevern Forening mener kroner bør være en minimumssats for å sikre at en ikke får inn falske produkter. De mener også at det ikke er godt nok at et produkt er lignende. Mattilsynet er enig med Norsk Plantevern Forening at det er viktig med tiltak mot falske produkter. Imidlertid skal dette gebyret bare dekke søknadsbehandlingen, og parallellhandel er tillatt etter regler beskrevet forordning (EU) nr. 1107/2009. Utvidet preparatgodkjenning. Norsk Plantevern Forening foreslår å endre bruken av ordet «eksepsjonelt», og i tillegg gjøre teksten i første kolonne tydeligere. Mattilsynet vil endre på teksten i utkastet slik at det samsvarer med de oversettelsene som nå foreligger av forordning (EU) nr. 1107/2009. Med hilsen Are Tømmerberg Sletta Seksjonssjef Seksjon planter Mattilsynet Side 5 av 5