Slik holder du jordbærplantene friske

Transkript

1 Slik holder du jordbærplantene friske TM

2 Bruk av plantevernmidler Bruk av plantevernmidler for å kontrollere skadegjørere i jordbær er ofte avgjørende for om en lykkes med en drivverdig økonomisk produksjon. Plantevernmiddelbruk må imidlertid gjøres med stor varsomhet, både av hensyn til naturlig nyttefauna i bærfeltene, men også for å unngå utvikling av resistens mot plantevernmidler hos skadegjørere av både skadedyr og sykdommer. Forebygging mot resistens må være en viktig del av plantevernstrategien i jordbær da en ikke kan reversere resistens når dette oppstår. Å veksle mellom plantevernmidler som har ulik kjemisk oppbygging og virkemåte, i tillegg til å vurdere behovet for sprøyting i hvert tilfelle er viktig. I tillegg bør en vurdere de enkelte plantevernmidlenes egenskaper for å utvikle resistens hos skadegjørerne i forhold til antall ganger en bruker midlene hvert år. Kort beskrivelse av noen viktige skadegjørere Gråskimmel Gråskimmel er viktigste skadegjører i jordbær. Infeksjon skjer enten i blomstene eller som kontaktsmitte fra bær til bær. De første symptomene opptrer der plantene er kraftigst og da som brune flekker på kronblad/kart. Behandlingen bør gjøres forebyggende i blomstringen. Foto: A. Stensvand, Bioforsk Mjøldogg Mjøldogg er en meget vanlig sjukdom og kan angripe hele planten, men opptrer vanligst på bladene. Kontroller plantene fra tidlig vår til sen høst. Vær på utkikk etter blad som ruller seg og er svakt fiolette, fortrinnsvis på tørre felter i åkeren. Mjølaktig og gråhvitt belegg kan forekomme på kart og bær. Jordbærmidd Jordbærmidden er liten og halvt gjennomsiktig og ca 0,3 mm lang. Inspiser plantene i hele vekstsesongen og vær spesielt oppmerksom direkte etter høsting og i ukene deretter. Midden lever langt nede ved plantebasis. Kraftige angrep kan hemme plantene og gi betydelige skader på bladtilvekst og sterkt nedsatt bæransett. Lærråte Lærråte er ikke så vanlig, men kan i visse sorter og år forekomme svært så hyppig. Kraftige angrep kan gi store avlingstap. Kontroller åkeren etter utlegging av halm og videre gjennom sesongen. Spesielt viktig er det under varme og fuktige forhold. Behandling bør foretas forebyggende. Angrepet kart får harde, brune flekker med en matt læraktig overflate. Angrepet på modne bær blir først melkehvit og senere lilla eller purpurfarget. Bladlus Det finnes en rekke ulike bladlusarter som angriper jordbær. Angrepene er hyppigst i tunneler og veksthus men også på friland. Kontroller åkeren ekstra nøye i perioder med varmt vær og tidlig om våren under fiberduken på friland. Skadene viser seg ved at bladene krøller seg og ved kraftige angrep kan tilveksten stoppe.

3 Integrert plantevern IPV Syngenta Bioline har også biologiske løsninger mot skadegjørere i jordbær. Tabellen nedenfor gir en oversikt over nyttedyr som er godkjent i Norge mot skadegjørere i jordbær. Utsettelse av nyttedyr er fortsatt mest vanlig i tunneler og veksthus, men noen nyttedyr kan også brukes på friland. Syngenta Bioline forhandles i Norge gjennom NORGRO AS ( Integret plantevern defineres som en helhetlig plantevernstrategi som omfatter alle metoder som er tilgjengelige for å bekjempe skadegjørere på planter. Det er formulert åtte prinsipper for integrert plantevern. De åtte prinsippene er en del av lovgivningen om bruk av plantevernmidler. Les mer om dette hos Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving. Skadedyr Skadedyr på latin Nyttedyr Nyttedyr på latin Bioline Blomstertrips Frankliniella occidentalis Tripsrovmidd Rovteger Amblyseius cucumeris Orius majusculus OriLine Veksthusspinnmidd Tetranychus urticae Middrovmidd Tripsrovmidd Middgallmygg Phytoseiulus persimilis Amblyseius cucumeris Feltiella acarisuga Jordbærmidd Phytonemus pallidus Tripsrovmidd Amblyseius cucumeris Veksthusmellus Bomullsmellus Trialeurodes spp. Bemisia tabaci Mellussnylteveps Mellussnylteveps Mellussnylteveps Rovmidd Encarsia formosa Eretmocerus eremicus E. formosa og eremicus Amblyseius swirskii EncarLine f EretLine e Bladlus bl.a. Ferskenbladlus Agurkbladlus Potetbladlus Jordbærbladlus Stor Jordbærbladlus Aphis ssp. Myzus persicae Aphis Aphis gossypii Aulacorthum solani Acyrthosiphon rodgersii Chaetosiphon fragaefolii Bladlussnylteveps Bladlussnylteveps Bladlussnylteveps Bladlusgallmygg Aphidius colemani Aphidius ervi Aphidius colemani/ervi Aphidoletes aphidimyza AphiLine c AphiLine e AphidoLine aa Kilde: Åtte prinsipper for Integrert Plantevern 1. Forebygg problemer gjennom vekstskifte, resistente sorter, god dyrkningsteknikk, bevaring av nytteorganismer og godt renhold. 2. Kjenn skadegjørerne og søk råd hos rådgivere. 3. Bruk varslinger, prognoser og skadeterskler når disse finnes. 4. Velg ikke-kjemiske metoder når de er tilstrekkelig effektive. 5. Velg de beste og mest skånsomme plantevernmidlene mht. miljø og helse. 6. Tilpass dosen etter behovet. 7. Motvirk utvikling av resistens, velg kjemiske midler med omhu. 8. Sjekk om tiltakene har virket tilfredsstillende.

4 Mot soppsykdommer i jordbær Switch har svært god effekt mot gråskimmel og god effekt mot jordbærsvartflekk Gråskimmel Jordbærsvartflekk Jordbærsvartflekk g/daa Gråskimmel g/daa Switch har innebygget resistensbeskyttelse som bekjemper soppsykdommer i jordbær på to måter beskytter både overflaten (kontakt) og det indre av jordbærplanten (systemisk) inneholder to unike aktive stoffer som supplerer hverandre uten risiko for kryssresistens skal brukes forebyggende, men har også effekt på etablerte soppangrep er regnfast cirka fire timer etter behandling kan blandes med de fleste andre produkter er godkjent til bruk på friland, i plasttunnel og i veksthus må brukes senest 10 dager før høsting på friland, og senest 1 dag før høsting i plasttunnel og veksthus har tilleggseffekt mot lærråte og mjøldogg Behandling mot gråskimmel utføres fra begynnende blomstring. Blomster og frukter som fortsetter utviklingen, beskyttes da mot smitte. Jordbærsvartflekk er foreløpig ikke så vanlig i Norge. Angrep forebygges ved sprøyting under blomstring. Svartflekk kan være en alvorlig skadegjører som medfører døde plantedeler (stengler, stilker, rotstokk og blomster). Etablert svartflekk kan ikke bekjempes kjemisk. Switch fungerer best i et program med andre midler med forskjellig virkemekanismer og som har tilstrekkelig effekt mot sykdommen.

5 Mot soppsykdommer i jordbær Amistar har svært god effekt på mjøldogg og noe virkning på gråskimmel, lærråte og jordbærøyeflekk Mjøldogg Gråskimmel Lærråte Mjøldogg ml/daa Gråskimmel ml/daa Lærråte ml/daa Jordbærøyeflekk ml/daa Amistar skal brukes forebyggende fungerer best frem til midten av blomstringen er systemisk, men god dekning av plantene sikrer optimal virkning er skånsom mot jordbærplantene er regnfast etter én time er godkjent på friland, i plasttunnel og veksthus, fra begynnende blomstring til avsluttende blomstring, vekststadie må brukes senest 7 dager før høsting brukes maksimalt to ganger per sesong Den første behandlingen mot mjøldogg uføres normalt et par uker før blomstring. Amistar bekjemper soppsykdommer mest effektivt før soppen etablerer seg på planten. Det er derfor viktig at behandlingen skjer så snart de første tegnene på infeksjon er synlige eller ved risiko for angrep. Bekjempelse av mjøldogg må utføres med cirka to ukers intervall. Amistar beskytter de behandlede delene av planten mot soppangrep i én til to uker, avhengig av vekststadie, veksthastighet, sykdomsangrep og dosering. Bør brukes i veksling med andre midler med annen virkemekanisme for å unngå resistens.

6 Mot soppsjukdommer i jordbær Topas har meget god virkning mot mjøldogg Symptom av tidlig angrep av mjøldogg Sent angrep av mjøldgg Mjøldogg ml/daa Mjøldogg ml/daa Topas er systemisk og virker både forebyggende og kurativt tas opp av planten og fordeler seg i den oppadgående saftstrømmen brukes 10 dager før begynnende blomstring ved sterke angrep er det også aktuelt å sprøyte etter høsting er regnfast etter 2 timer er tillatt brukt på friland, i plasttunnel og veksthus skal brukes maksimalt 2 ganger på friland og i plasttunnel har en behandlingsfrist på 3 dager Det er viktig at mjøldogg ikke får etablere seg utover ettersommeren og om høsten. En jordbæråker som innvintrer uten angrep av mjøldogg er et godt grunnlag for neste års avling. Topas bekjemper mjøldoggen effektivt både før og etter at soppen har etablert på planten. Topas beskytter de behandlede delene mot soppangrep. Middelet er systemisk og det gjør at det følger saftstrømmen og således fordeler seg i hele planten. Bør brukes i veksling med andre midler med annen virkemekanisme for å unngå resistens.

7 Mot soppsykdommer i jordbær Thiovit Jet er god mot mjøldogg Mjøldogg Foto: A. Stensvand, Bioforsk Mjøldogg 750 g /dekar Mjøldogg 750 g /dekar Thiovit Jet virker forebyggende og hindrer nye angrep er tillatt på friland, i plasttunnel og veksthus brukes fra bladskyting frem til blomstring med dagers mellomrom, samt fra høsting og utover etter behov med dagers mellomrom har en behandlingsfrist på 7 dager Thiovit inneholder finmalt svovel. Det dannes et jevnt belegg på plantene som hemmer angrep og etablering av soppsykdommer og midd. Svovel er svært skadelig overfor nyttesopp (f.eks. Paecilomyces fumosoroseus) og for voksne snylteveps av Encarsia formosa. Svovel er også skadelig for Diglyphus isala, rovmidden Amblyseius swirskii og nyttenematoder. Overfor andre nytteinsekter og rovmidd kan svovel være lite til svakt skadelig. Humlebolet bør fyttes vekk fra kulturen ved behandling med svovel. Ettervirkningen på humler er på 36 timer.

8 Mot skadedyr i jordbær Karate 5 CS er svært effektivt mot de fleste skadedyr Snutebillen legger egg i knoppene Viklerlarver kan forårsake alvorlige bladskader Jordbærsnutebille, jordbærmellus, skumsikader, teger og sommerfugllarver 15 ml per 1000 meter enkeltrad like før blomstring Karate har kontaktvirkning, og det er derfor viktig med god dekning er regnfast så snart middelet er tørket inn på bladet virker ved både høye og lave temperaturer har god langtidseffekt må brukes før blomstring brukes maksimalt to ganger per sesong for å redusere risikoen for resistens er ikke egnet i integrerte dyrkningssystemer Karate er et effektiv hjelpemiddel i mange situasjoner, da det har bred effekt mot et stort antall skadedyr. Karate virker ved direkte kontakt, men også når insekter suger eller gnager. Hvis det ikke oppnås full effekt, vil overlevende insekter normalt ikke utgjøre et problem på grunn av redusert appetitt. Jordbærsnutebillene legger eggene sine i lukkede blomsterknopper. Etter at billene har lagt egg, gnager de på blomsterstilken like under knoppen, slik at stilken knekker og knoppene faller av. Bekjempelsen må derfor målrettes mot voksne snutebiller før de legger egg. Resistens mot pyretroider er kjent hos noen populasjoner av jordbærsnutebille i Norge.

9 Mot skadedyr i jordbær Pirimor er bladlusspesialisten. Kun tillatt i veksthus Bladlus Marihøne Bladlus 50 g i liter vann per 1000 m 2 Bladlus 50 g per 1000 m 2 Pirimor har tre direkte virkemåter: kontakt, bladgjennomtrengende effekt og gassvirkning brukes ved begynnende angrep kan brukes i kombinasjon med biologisk bekjempelse i veksthus har best effekt når temperaturen er mellom C må brukes på en måte som sikrer god dekning av plantene er godkjent kun i veksthus skal maksimalt brukes to ganger. De to behandlingene skal utføres innen en periode på 7 dager må brukes senest 3 dager før høsting Pirimor kan med fordel brukes om morgenen, slik at produktet kommer ned i avlingen. Når temperaturen stiger, fordamper væsken. Alle lus er sugende insekter og suger plantesaft fra små, unge blader. De første lusene finnes nede i planten eller på de yngste bladene. Skadene viser seg ved at bladene krøller seg, og ved svært kraftige angrep kan tilveksten stoppe. Under varme forhold kan formeringen av lus skje ganske raskt. Pirimor bør ikke brukes mot ferskenbladlus eller agurkbladlus.

10 Mot skadedyr i jordbær Vertimec har meget god virkning mot jordbærmidd Spinnmidd Jordbærmidd Jordbærmidd ml i 100 liter vann/daa Etter høsting Vertimec skal sprøytes med stor vannmengde (min. 100 l/daa). Sørg for god dekning med et sprøytetrykk på 8 10 bar er tillatt brukt på friland, i plasttunnel og i veksthus virker også mot spinnmidd skal tilsettes klebemiddel for at sprøytevæsken skal trenge ordentlig inn blant de hårete bladene må brukes kun 2 ganger pr. år etter høsting. er giftig for bier og andre insekter Jordbærmidd kontrolleres gjennom bekjemping som utføres direkte etter høsting. Fjerning av bladverk er å foretrekke fordi en del av insektene følger med, og dels blir det bedre dekning ved at sprøytevæsken lettere treffer plantens vekstpunkt. Sprøytingen gjentas etter 7 10 dager. Behandlingen bør foretas når midden er mest aktiv, rundt 20ºC. Da jordbærbladene er hårete og ofte sammenrullede er det ekstra viktig å sørge for god dekning samt å tilsette klebemiddel.

11 Mot utløpere i jordbær Reglone har svært god effekt mot utløpere God kontrol av utløpere med skjemmet sprøyting etter høsting Utløpere 250 ml/daa Utløpere 250 ml/daa Reglone bør brukes om kvelden/natten for å oppnå best mulig spredning på bladene virker umiddelbart når bladet utsettes for sollys virker ved kontakt, derfor er det viktig å sikre god bladdekning med sprøytevæsken visner ned utløpere i løpet av tre til ti dager er ikke selektivt, derfor er det viktig at sprøytevæsken ikke treffer jordbærplantene virker uavhengig av temperatur er regnfast ca. ti minutter etter behandling må brukes 28 dager før høsting om våren Nedsviing av jordbærutløpere foretas i månedskifte august/september eller før blomstring om våren. Bruk 40 liter vann per dekar. Det er ikke tillatt å bruke håndholdt utstyr ved sprøyting med Reglone.

12 05/2015 Sprøyteteknikk Korrekt valg av sprøyteteknikk og vannmengder er svært vesentlig for å oppnå god beskyttelse av jordbærplantene. Vi må anta at det ikke finnes ett svar som passer til alle situasjoner og produkter. Målet bør derfor være å unngå situasjoner som påvirker effekten av behandlingen i så stor grad at virkningen forringes kraftig. Gode råd om sprøyteteknikk Hvis målet er å nå langt ned i bestandet eller dekke hele kulturen, er vannmengden svært viktig (>100 l/ daa med bomsprøyte). Tunnel-/båndsprøyter fungerer i dette tilfellet like godt som bomsprøyten med lavere vannmengde. Hvis målet er å treffe den ytterste bladmassen (de blomstene som sitter lengst ute), holder det med lavere vannmengder (20 40 l/daa). Medlem av Norsk Plantevern Forening Les alltid etiektten før bruk. Du finner mer informasjon på Syngenta Nordics A/S Tlf.: Karjolkroken 258, 1820 Spydeberg no.syngenta-farmer.com