Maurenes biologi. Systematikk. Familie maur (Formicidae) Preben Ottesen 13. mars 2014

Transkript

1 Maurenes biologi Preben Ottesen 13. mars 2014 Systematikk kjente arter i verden 81 kjente arter fra Norden 53 kjente arter i Norge Kjent fra kritt-tiden, 80 mill. år siden Alle maur sosiale, men noen mangler arbeidere Familie maur (Formicidae) Ponerinae Kompostmaur Myrmicinae Eitermaur, smalmaur, faraomaur m.fl. Dolichoderinae Fireflekket tremaur, spøkelsesmaur Formicinae Stokkmaur, jordmaur, svart tremaur m.fl. 1

2 Stokkmaur, Camponotus Varmekjær stokkmaur Blank, store deler av første bakkroppsledd rødt, spredt behåring Hele Norge Vanlig stokkmaur Mattere, høyst framsiden av første bakkroppsledd rødt, tettere behåring Kyststrøk i Sør-Norge Sotstokkmaur Helsvart med lange, lyse hår Kun Hvaler og Fredrikstad Varmekjær stokkmaur Vanlig stokkmaur Sotstokkmaur Underfamilie Formicinae Lasius Kort rygg, kortere enn høy Eks. svart jordmaur, brun jordmaur, svart tremaur Formica Lang rygg, like lang som høy Eks. rød skogsmaur, sauemaur Svart jordmaur L. platythorax Spredte, nedliggende behåring på munnskjoldet Mellomkropp lav, 2 x så lang som bred Skog og myrer L. niger Tett, nedliggende behåring på munnskjoldet Mellomkropp høyere, høyden 60 % av lengden Ofte i menneskers nærhet, tørre områder 2

3 Lasius Brun jordmaur Tofarget, lys mellomkropp Eiketrær, ofte i hus Oslofjorden, Sørlandet Gul jordmaur Gul På enger, jordtuer Hele Sør-Norge Svart tremaur Blank svart, hakk i hodet Bol i trær Oslofjorden, Sørlandet Livet i maursamfunnet Dronninger og arbeidere er hunner Dronninger har fått ekstra mye mat Hanner av ubefruktete egg, kortlevd, deltar ikke i arbeid Unntak: stokkmaur-hanner klekker året før sverming og deltar litt i arbeid Arbeid i tua/bolet Unge maur er inne-arbeidere Eldre maur matsamlere og forsvarere av tua Egg, larver og pupper flyttes stadig til temperaturmessig gode steder 3

4 Sverming Mange arter trenger mange år før nye dronninger lages Ofte lages hanner først, senere dronninger Dronninger er vanlige «arbeidere» som får mye mat Ulike arter har ulike «signaler» for sverming De to stokkmaurartene svermer med 2 timers forskjell på ettermiddagen Svart jordmaur: stille, varme, fuktige dager på sensommeren Paring Hunnen lokker Ofte ved reiret Små arter, ikke skadedyr Hannen lokker Ofte langt unna fødestedet En eitermaur Hannen starter sverming ofte før hunnene Kan samle seg i flokker, fra flere ulike tuer Noen pares i luften (eks. svart jordmaur) Andre på bakken (eks. eitermaur) Kolonidannelse Hos arter med flere dronninger kan noen vende tilbake til tua Få dronninger lykkes i starte nye samfunn Sårbare for rovdyr Utsatt for attentat av andre maur i territorium av egen aller andres art Kan danne koloni på egenhånd Eks. svart jordmaur, stokkmaur Kan få hjelp av egen eller andre arter Eks. mange skogsmaur 4

5 Koloni på egenhånd Går ikke ut for å finne mat «Murer» seg inne, eks. stokkmaur, svart jordmaur Mater larvene gjennom næringsrikt spytt eller fôregg Første arbeidere meget små Dronninger er store og fettrike Går ut for å finne mat Eks. mange eitermaur Dronninger er små Svart jordmaur, arbeider og dronning Koloni med hjelp Støtte av egen art Utvandring fra hovedtue, dronning med mange arbeidere Hos arter med mange dronninger Vanlig hos mange arter av rød skogsmaur Ofte kontakt mellom gammel og nye tuer Flytting over mange dager, egg og arbeidere kan bæres til ny tue Tuesystemhos rød skogsmaur Koloni med hjelp Støtte av annen art Hos arter med små dronninger uten mye fettvev Invaderende dronninger finner en annen art og dreper vertens dronning etter kamp Risikabelt, mange inntrengere drepes Noen er sleipe, lurer med attraktive luktstoffer, legger seg «døde» og slepes inn i tua Gjelder mange røde skogsmaur, bruker ofte sauemaur som vert Lasiusmixtusbruker svart jordmaur som vert, kuldetolerant Svart tremaurbruker Lasiusumbratussom bruker svart jordmaur 5

6 Koloni alder I laboratoriekulturer Svart jordmaur 29 år Gul jordmaur 22,5 år Rød skogsmaur år (ulike arter) Stokkmaur mer enn 10 år I naturen Stokkmaur mer enn 10 år Svart tremaur minst 16 år Rød skogsmaur, flere dronninger, en tue i flere årtier Habitater Tuemark Få arter Edelløvskog, mye kvister Mange arter Skyggefull løvskog Få arter Solrik eng Mange arter Steinete, kalkeller sandrik mark: optimalt Tuebyggere: temperaturregulering Av barnåler og annet vegetabilsk Minst fire arter av rød skogsmaur Av jord og annet mineralsk Gul jordmaur Av og til svart jordmaur 6

7 Under stein I jord Svart jordmaur og mange andre I jorda Bl.a. mange eitermaur I trevirke Gnager ut trevirke Friskt trevirke Stokkmaur Morkent trevirke Svart jordmaur, brun jordmaur o.a. Lager struktur selv Vegger av partikler, honningdugg og sopp Svart tremaur I kvister og annet løst trevirke Eks. smalmaurog andre små arter Slaveri: obligatorisk Røvermaur (Harpagoxenus sublaevis) Trenger inn i reir av smalmaur (Leptothoraxssp.), en fredelig art i små kolonier i trestykker på bakken Klipper av vertens bein og antenner Røver nye vertsarbeiderenår de gamle dør Vanlig i Norge 7

8 Slaveri: obligatorisk Amasonmaur Raider særlig sauemaur Sender ut stoffer som får vertsarbeidere til å flykte De som ikke flykter, bites i gjel Tar opptil larver og pupper Lar alltid noen være igjen, så nye maur vil være tilgjengelig ved neste raid. I Norge kun på Skåtøy ved Kragerø Slaveri, valgfritt Slaveholdermaur (Formica sanguinea) Holder særlig svart jordmaur som slaver Røver egg og pupper 2 3 ganger i året Antall slaver lavt, 2 10 (30) % Mat eller slaver? 8