hjemmekompostering Gratis kurs!

Transkript

1 Begynn med hjemmekompostering Gratis kurs!

2 Hva er kompostering? Kompostering er resirkulering på naturens premisser. I naturen foregår det en stadig resirkulering av organisk materiale. Løvet som faller om høsten gir liv til en mengde mikroorganismer (bakterier og sopp). I sin tur dør disse organismene, og næring blir frigjort til ny plantevekst. Det samme skjer i kompost. Mikroorganismene omdanner avfallet til verdifull og nyttig humus. Kjøkkenavfall Alt lett nedbrytbart organisk avfall kan komposteres. Trevirke, kjøttbein og plast komposteres imidlertid så sakte, at det ikke bør legges i kompostbeholderen. Bruk en liten bøtte til å samle avfall i. Tøm den ofte for å unngå lukt. Store biter bør deles opp slik at nedbrytingen går raskere. Hvordan gjør du det: Skal du kompostere matavfall, må du ha en lukket og isolert kompostbeholder. Det finnes mange ferdigproduserte å få kjøpt. Plassér gjerne beholderen i nærheten av utgangsdøra. Da kan du lett følge prosessen, og det blir kortere vei å måke om vinteren. Det må være rikelig med luftehull i bunnen av beholderen, og den bør stå noen centimeter over bakken. I bunnen av beholderen legger du først et cm tykt lag med småkvist, grov bark eller lyng. Så kan du fylle på matavfall og blande med strø (bark, spon, bar, løv, oppkuttet kvist eller annet tørt hageavfall). For å sikre god lufttilgang og unngå lukt, bør minst 1/3 av det du har i beholderen være strø. Det er bedre med for mye enn for lite strø. Kjøtt og fisk må alltid dekkes godt til, så det ikke tiltrekker seg insekter og larver! Når organisk materiale brytes ned, utvikles varme. Isolasjonen i veggene holder på varmen og faktisk kan det bli C i beholderen! Det er lurt å ha to lokk for å holde på varmen, ett oppå beholderen og ett som «flyter» på komposten inne i beholderen. På grunn av varmen går nedbrytingen raskt, og det vil ikke oppstå hygieniske problemer. Sluttproduktet blir uinteressant for rotter og mus. Dette kan du kompostere: teblader, teposer, kaffe og filter middagsrester, kjøtt og fisk eggeskall, eggekartong løv, småkvister og gressklipp frukt- og grønnsaksavfall tørkepapir ugras, blomster og potteplanter melk og melkeprodukter mel og bakevarer

3

4 Hageavfall Kompostering av hageavfall kjenner de fleste. Du legger hageavfallet i en haug, eller i en enkel uisolert binge. Start med et luftig bunnlag av kvist eller grovt plantemateriale. Legg så lag på lag med planterester og gammel kompost (eventuelt husdyrgjødsel eller hagejord). Et par ganger i året bør du spa om komposten slik at lagene blir blandet på nytt. Det er fint hvis komposten beskyttes mot regn slik at ikke næringsstoffene vaskes ut. Etter et par år er komposten vanligvis klar til bruk. Du kan også blande inn potetskrell og lignende fra kjøkkenet, men ikke kjøtt og fisk. Selv om du varmkomposterer matavfall, er det lurt å kaldkompostere det meste av hageavfallet. Da slipper du å tømme den isolerte kompostbeholderen uforholdsmessig ofte. Kompostering i bygård og blokk Kompostering er i utgangspunktet en renslig og effektiv metode for å behandle organisk avfall, og kan brukes i blokkbebyggelse. Beholderne kan plasseres utendørs eller inne i avfallsrom. Dette kan være med på å redusere avfallsmengdene og dermed renovasjonsgebyret. Mange bygårder og blokker har grøntområder og god bruk for kompostjord. Hvordan gjør du det: Før du går i gang med kompostering, må du innhente tillatelse fra styret eller gårdeier og gjøre avtale om hvor kompostbeholderen skal stå og hvor du kan ettermodne komposten. Du bør også ha en plan for hvordan den ferdige komposten skal brukes. Dersom mange beboere er interessert i kompostering, kan dere anskaffe felles kompostbeholder. Én av dere bør ha ansvar for driften av beholderen. Arbeidet vil bestå i å gi nødvendig informasjon til brukerne, sørge for iblanding av strø og tømme kompostbeholderen når den er full. Bruk av kompost I teorien kan du få ferdig kompost på under en måned, men i praksis tømmer du bingen to til tre ganger i året. Til gjødsling av nyttevekster er det passelig å bruke 10 liter kompost pr. m 2.

5 Praktiske tips En god kompost vil lukte frisk humus. Dersom det lukter kraftig mens lokket er på, er noe galt. Sur lukt skyldes dårlig lufttilgang. Enten er komposten for tett, eller den er for våt. Begge deler unngår du ved å blande i litt mer strø. Du bør også «lufte» kompostmassen jevnlig med et greip eller lignende. En nystartet kompostbeholder vil ofte lukte litt surt pga. organiske syrer. Det er normalt. Det samme vil skje dersom det blir tilført svært mye næringsrikt materiale. Komposten kan også bli for tørr. Ser den tørr ut eller har mye soppvekst, kan du prøve å vanne den litt. Nyttige adresser Spørsmål om kompostering, beholdere eller renovasjon generelt kan rettes til Renovasjonsetaten. Ønsker du mer informasjon om kurset, kontakt Grønn Hverdag Østlandet. Renovasjonsetaten Postboks 4533 Nydalen, 0404 OSLO Tlf , faks , e-post: postmottak@ren.oslo.kommune.no Grønn Hverdag Østlandet Grensen 9B, 0159 OSLO Tlf , e-post: kompost@gronnhverdag.no

6 Gratis kurs Skal du drive med kompostering, er det viktig at du er motivert, og at du skaffer deg nødvendig kunnskap før du går igang. Hvis ikke kan kompostbeholderen din bli en kilde til lukt, smittespredning og nabokrangler. Vår og høst vil Renovasjonsetaten arrangere kurs i hjemmekompostering. På kurset kan du lære hvordan du får god kompost, hvordan unngå å gjøre de vanligste feilene og hva slags utstyr du trenger. Noen av de miljømerkede kompostbeholderne vil bli demonstrert. Kurslederne har lang erfaring i kompostering, og forhåpentlig blir du inspirert til å prøve selv. Kursene blir holdt på kveldstid i Renovasjonsetatens lokaler i Nydalen. Kursene er gratis og en praktisk håndbok vil bli delt ut. Er du interessert? Kontakt Grønn Hverdag Østlandet, tlf eller kompost@gronnhverdag.no og meld deg på! Utvidet kildesortering i Oslo Innen utgangen av 2011 har hele Oslos befolkning fått tilbud om å kildesortere matavfall og plastemballasje. Sorteringen skjer ved at du sorterer matavfall i grønne poser og plast-emballasje i blå. Restavfallet skal legges i en pose som skiller seg ut fra de grønne og blå posene. De forskjellige posene legges i restavfallsbeholderen og dermed videreføres tobeholdersystemet i Oslo. Med enkle grep kan man legge til rette for kildesortering selv på små kjøkken. Når du begynner å kildesortere matavfall, plastemballasje, papir/ papp/drikkekartonger, glass- og metall og restavfall, er det viktig å ha systemer som fungerer for deg og din husstand. Hvis du har behov for kompost i egen hage, anbefaler vi å kompostere matavfallet hjemme i en varmkompostbeholder. Dette er et flott jordforbedringsmiddel som er godt for plantene dine. I tillegg sparer man miljøet for unødvendig transportering av avfall. Delta på gratis kurs!

7

8 Meld deg på her Renovasjonsetaten Svarsending OSLO JA! Jeg vil på kurs i hjemmekompostering! Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Telefon privat: Telefon arbeid: E-post: