Hva har Molde og Omegn Hagelag beny7et jord, dyrking og kompost ;l?

Transkript

1 Kompostering Kompost betyr sammensetning eller sammensa1. Når vi komposterer gjør vi ne1opp det, vi blander forskjellige typer organisk materiale med ulike egenskaper.

2 Hva har Molde og Omegn Hagelag beny7et jord, dyrking og kompost ;l? 5 store kurs om dyrking, kompost, jord og spiselige planter med nesten 500 deltakere! Foredragsholdere: Kirsty McKennon Stephen Barstow Benjamin Bro Jørgensen Sara Backmo Maria Berg Hestad

3 Hva har denne endring i fokus gjort med oss i Molde og Omegn Hagelag? En helt ny gruppe hagevenner har kommet Kl oss. Vi har ta1 tak i dyrkingsbølgen. Alle som dyrker selv i egen hage, i parsellhagen eller i balkongenkassen har funnet ut at hagelaget er deres nye venn. Vi arrangerer og de kommer Kl oss. Vi tar inngangspenger. Vi arrangerer kurs, har såkveld og vi leier inn foredragsholdere om de tema «salatgenerasjonen» ønsker å få info om.

4 Hvordan gjør vi det? Vi har redusert inngangspris for medlemmer (vi tar inngangspenger på alt vi arrangerer) Vi har sa1 SLUTTIDSPUNKT på arrangementene (vikkg for småbarnsfamiliene) Vi har gjestebok som sendes rundt under kursene og arrangementene, og vi får mailadresser og telefonnummer fra alle!! (Mer enn 2000 har gjestet oss siste 3 årene) Og de se1es på mailingliste og inviteres Kl arrangementene våre Vi har kveldsmat på alle arrangementene ( Vi har 30 medlemmer og frivillige i arrangementskomite og de går turnus!!! Vi har så-kveld hvor medlemmene får graks frø (tomater, salater, ro_rukter, grønnsaker etc) Vi har fadderordningen for nye uerfarne medlemmer Forts.

5 Vi har kjøkkenhagevandringer (mer enn 100 på kjøkkenhagevandringen sist høst) som er like naturlig som rosevandringer og hagebesøk!! Vi har få1 150 NYINNMELDINGER på vel 2 år!! (265 medlemmer nå i mai 2017) Vi tar vare på alle medlemmene med arrangement FOR alle interesser ALLE FÅR!! Vi har 750 «medlemmer» på facebooksiden vår (36 for 3 år siden) og stort engasjement fra «gammel og ung» Vi har eget medlemsblad med presentasjon av årets program, arkkler om hage og dyrking, presentasjon av årets hagetur (Sverige, Norge, Danmark etc) og arkkler med bilder fra Kdligere arrangement. Vi har egen ne1portal ( med svært mye info Vi har få1 egen kjøkkenhage av kommunen (1000 kvm) hvor vi har frukt og bærhage, kjøkkenhage for flyktninger (Grenseløse grønnsaker og urter) og kurssted for varmbenk, podekurs, dyrkingsmetoder etc. Årets flyktningekull er på 32 i 2016 var det 6 flyktninger i kjøkkenhagen gjennom sesongen (Samarbeid med Flyktningetjenesten i kommunen) Vi har innvandrerbarn fra innføringsklassene i kommunen som er med og dyrker i kjøkkenhagen Forts.

6 Vi har kjøpt inn dyrkingstunell hvor vi sår og driver frem planter gjennom våren Vi har gi1 kjøkkenhage Kl 7 barnehager og er i det 3 året med oppfølging - og barnehagene har egen blogg på vår hjemmeside Og vi har stort planteloppemarked der ALT fyker ut på 20 minu1er 150 kjøpere i 2016 og gode penger i kassen!! Og vi er akkve i den lokale avisen!!! Og avisen tar kontakt med oss om haging, snegler og hagevandringer!!!! Alle nye medlemmer får Klsendt graksbille1 Kl valgfri1 kommende arrangement i Molde hagelag. Har du spørsmål? Kontakt Reidar Dahlstrøm, leder i Molde og Omegn Hagelag på tlf

7 LAG EGEN JORD

8

9 Kompostering Tradisjonelle metoder Nyere metoder

10 Tradisjonelle metoder Kaldkompost Varmkompost Markkompost

11 Kaldkompost

12 Kaldkompost Matrester (organisk materiale) Hageavfall (økologisk kompostering) Komposthaug eller kompostbinge Kompostering er ikke å pu1e det vi har i en haug og la det ligge der Kl det blir «jord». En kompost må stelles nesten som et levende dyr. Den må ha rikkg blanding av organisk materiale (mat), nok vann og luk, samt at den må vendes med jevne mellomrom. Økologisk. Organisk materiale fellesbetegnelse på materiale som stammer fra levende organismer, materiale som inneholder karbonatomer. Eks. planterester, matrester, husdyrgjødsel, løv, halm. Kompost basert på hagerester, løv og en del grønt gras. Kaldkompost er egentlig misvisende, fordi det produseres noe varme ved all kompostering.

13 Varmkompost

14 Varmkompost Varmkompostering er en prosess som danner varme, og som gjør at omdanningen fra avfall Kl jord dermed går fortere. En varmkompostbeholder er også mer eller mindre luk_ri, og er dessuten sikret slik at ro1er, grevling eller andre skadedyr ikke kommer seg inn.

15 Meitemarkkompost

16 Meitemarkkompost I en meitemarkkompost omdannes det organiske materialet hovedsakelig av meitemark. Meitemarkene som er vanligst i slike komposter, er kompostmeitemarktyper (Eisenia fekda og E. andrei) som trenger mye organisk materiale, liker å ha det ganske fukkg og tåler varme rundt 25 C

17 Jordfabrikk

18 Jordfabrikk Hver gang du fyller matavfall i komposten, må du også fylle på li1 strø. Det brukes kompoststrø bestående av spon og bark som suger Kl seg fukkghet. Lag din egen jord torvbasert jord er ikke fremkdsre1et.

19 Nyere komposteringsmetoder Grasdekkekompostering Bokashi-kompostering Permakultur Toppkultur

20 Grasdekke

21 Bokashi og Jorakompost TIPS! Alle medlemmer i Hageselskapet får medlemsraba1 på Jorakompost og Bokashi. Les mer på medlemsfordeler

22 Permakultur

23 Toppkultur

24 Stø7eordninger En rekke kommuner har etablert stø1eordninger for husstander som komposterer matavfall. A) Stø1e Kl innkjøp av utstyr B) Reduserte årsavgiker på renovasjon C) Renovsasjonsselskapet kjøper inn og selger utstyr Kl raba1erte priser