FABRIKKEN. Kompost i skolen

Transkript

1 JORD FABRIKKEN Kompost i skolen

2 Hei! Visste du at det går an å lage jord av matrester, gressklipp og annet avfall? Dette heftet forteller deg hvordan du gjør det. Det kalles å kompostere. Grønn Hverdag har holdt kompostkurs for voksne i mange år. Vi er glade for at vi endelig har fått anledning til å lage et hefte for skolen. Vi håper at mange skoler vil bruke heftet, og at dere får lyst til å lage deres egen jordfabrikk på skolen. Det første kapittelet forteller om kretsløp. Når vi komposterer lager vi et eget lite kretsløp. Er ikke det ganske spennende? Det andre kapittelet handler om maten vår og hvor den kommer fra. I tredje kapittel lærer dere å lage en egen jordfabrikk før vi avslutter med et kapittel om avfall og kildesortering. Alle kapitlene er skrevet slik at de kan leses hver for seg, men det beste er jo å lese alle kapitlene. På gronnhverdag.no/kompostiskolen kan dere finne en kompostfilm og bilder fra andre skoler som komposterer. Send oss gjerne en e-post til kompost@gronnhverdag.no og fortell oss hvordan det går med kompostbingen på skolen. På miljolare.no kan dere forske, registrere og fortelle skoler i hele landet hvordan det går med kompostbingen deres! Lykke til! Hilsen Grønn Hverdag Utgitt av Grønn Hverdag september Tekst: Astrid Bjerke, Nina Helene Berge Layout: Rune Endal Illustrasjoner: Anne Kristin Berge, Svein Nyhus, Egil Nyhus Trykk: Flisa trykkeri, opplag: Kompost i skolen er et initiativ fra Jan Chr. G. Sundt, med støtte fra han og Sigval Bergesen d.y. og hustru Nanki`s almennyttige stiftelse.

3 Innhold Kretsløpet i naturen side 4 Romskipet jorda Nedbryting Maten vår side 7 Hvor kommer maten fra? Kompost side 8 Hva skjer i komposten? Varmkompost for matavfall Kaldkompost for hageavfall Når varmkomposten er ferdig Avfall side 18 Søppel er noe som ingen kan bruke Huskeregler

4 Kretsløpet i naturen Romskipet jorda Tenk deg at jorda er et romskip som har svevet rundt sola i mer enn 4,6 milliarder år. I løpet av alle disse årene har det ikke kommet noen nye forsyninger, bortsett fra lys og varme fra sola og en og annen meteor. Likevel har ikke jorda blitt brukt opp. Det er fordi alt som finnes på jorda brukes om og om igjen. Alle dyr og planter, steiner og luft er satt sammen av mange stoffer. Stoffene er satt sammen av bitte små deler som kalles atomer. Atomene er nesten som legoklosser. De kan settes sammen og tas fra hverandre igjen. Et atom i din tommeltott har kanskje vært en del av halen på en dinosaurus en gang? 4

5 Vannets kretsløp Har du tenkt på at vannet du drikker har blitt drukket av dinosaurer og kuer før deg? Naturen er så fint laget at den greier å rense vannet fra tiss og søle og gjøre det til rent regnvann, på nytt og på nytt. Energi fra sola får vann til å fordampe og vanndampen blir til vanndråper i skyene. Så regner det og vi får drikkevann. Sånn er det med alle stoffene på jorda. De brukes om igjen og om igjen. De går i kretsløp. Nedbryting Alt som er levende vil bli mat for andre levende organismer når det dør. Et eple som ingen plukker vil kanskje bli spist av en fugl, eller det faller på bakken og blir spist av mus, biller eller mark. Hvis eplet blir liggende lenge på bakken, blir det brunt og muggent. Det betyr at de aller minste dyra har begynt å spise på det. Disse kaller vi mikroorganismer fordi de er så små at vi må ha mikroskop for å se dem. Sopp og bakterier er slike mikroorganismer. Når de er ferdig med jobben, er eplet helt borte. Men alle atomene som eplet var bygget av er ikke borte. Noen atomer har blitt til fugler og mus, biller og mark, mens andre atomer har blitt til løse næringsstoffer i jorda. Disse næringsstoffene er så små at plantene kan ta dem opp gjennom røttene sine. Og på den måten får epletreet næring til å lage nye epler neste år. 5

6 Oppgaver, kretsløp Svar med hele setninger: 1 Hvor gammel er jorda? 2 Hva er et kretsløp? 3 Hva betyr det at stoffer går i kretsløp? 4 Hva skjer med vannet i kretsløpet? 5 Hva tror du skjer med vannet når du drar ned på do? Hvor blir det av? 6 Hva kaller vi legoklossene som stoffene er satt sammen av? 7 Hva er mikroorganismer? 8 Hva er nedbryting? Forslag til aktiviteter 1 Undersøk jorda under noen busker. Se etter smådyr og planterester. Hvilke dyr finner dere? Tegn dyra (insektene) og finn ut hva de heter. Hvilke planterester finner dere? Er det forskjell på jorda under buskene og litt lenger borte fra buskene? 2 Prøv å grave ned ulike ting som en epleskrott epleskrott, brødskive, matpapir, flaskekork, melkekartong, plastpose (hvis noen har hund: hundebæsj med og uten pose). Husk å merke området der dere graver det ned. Vent minst tre uker før dere graver opp igjen og ser hva som har skjedd med de ulike tingene. Hva er borte? Hvorfor blir noe helt borte mens andre ting ser ut som de gjorde da de ble gravd ned? Hvor har det blitt av de tingene som er borte? 6

7 Maten vår All mat har en gang vært levende og er laget i naturen. Kornet lever og vokser på åkeren før det blir til mel, frokostblanding, boller og brød. Hamburgeren var en gang en ku eller en okse som gikk på et jorde og spiste gress. Når vi komposterer, kan matavfallet bli til ny næring for jorda som lager ny mat. Naturen kan oppskriften og kan lage noe nytt av restene. Maten går da fra jord til bord til jord til bord. Hvis vi putter noe som inneholder giftige stoffer i komposten, blir komposten forurenset. De giftige stoffene kan da havne i plantene og etter hvert i maten vår. Derfor er det viktig at vi sorterer avfallet riktig. Se kapittel fire for å lære mer om avfall og kildesortering. Oppgaver, maten vår Svar med hele setninger: 1 Hvilke levende organismer kommer denne maten fra? Hva er den laget av? Brød Hamburger Spagetti Sjokolade Gulrøtter Egg Ost 2 Hva spiste du til frokost eller til middag? Hvor kom den maten fra? Forslag til aktiviteter 1 Plukk noe spiselig som blåbær, epler, brennesle eller poteter fra skolehagen. Lag noe godt av det dere plukker. 2 Kontakt en lokal matvareprodusent, bonde, baker, fisker, fabrikk eller lignende. Hva slags mat lager de her? Dra på besøk og se hvordan de gjør det. 3 Les innholdsfortegnelsen på noen ferdige matvarer fra butikken. Hva er denne maten laget av? Hvor kommer disse råvarene fra? 7

8 Kompost Omtrent en av fire deler av alt avfall er organisk avfall. Organisk betyr at det har vært levende. Alt organisk avfall kan komposteres. Når vi komposterer matavfallet i stedet for å kaste det, blir det mye mindre søppel. På samme måte som naturen bryter ned og bruker alt om igjen, bruker vi komposten til å bryte ned det organiske avfallet til god jord som vi kan bruke i hagen. Det er flere måter å kompostere på Noen steder blir det organiske avfallet hentet av søppelbilen og kompostert på en egen kompostplass. Du kan også kompostere hjemme eller på skolen. I hagen kan du lage en komposthaug for hageavfallet. Det kalles en kaldkompost fordi den ikke blir så veldig varm, og kan fryse om vinteren. I en slik haug kan du ikke legge matavfall, for da kan du lokke til deg rotter og andre dyr som vi ikke vil ha rundt husene. Når du skal kompostere matavfall, må du bruke en kompostbeholder. Det kaller vi en varmkompost fordi den er varm hele året. Hva skjer i komposten? I komposten er det et yrende liv. Hvis du fyller hendene dine med kompost, så holder du like mange mikroorganismer, som det er mennesker på jorda. Mikroorganismer er bitte små dyr. De er så små at vi trenger mikroskop for å se dem. Mark og insekter trives best i en kompost med hageavfall. Det blir for varmt for dem i en kompostbeholder for matavfall. Mikroorganismene derimot trives best der det er varmt som i en varmkompost med matavfall. Mikroorganismene bryter ned avfallet når de spiser det. Det vil si at de plukker det fra hverandre så det kan bli til nye planter. Du kan sammenligne det med å plukke fra hverandre noe du har bygget av lego fordi du trenger klossene til å bygge noe annet. Kaldkompost Varmkompost 8

9 Komposten trenger næring, vann og luft Livet i komposten får næring fra det organiske avfallet. Det meste av vannet som trengs er i avfallet. Nok luft får dere ved å sørge for at komposten ikke er for sammenpresset og våt. Når planter vokser bruker de energi fra sola til å sette sammen næringsstoffer fra jorda og lufta. Det er denne varmen fra sola, som har vært lagret i plantene som gjør at det blir varmt i en kompost. Når mikroorganismene har spist opp det organiske avfallet, har det blitt brutt ned til jord med mye næring. Da blir komposten kaldere. Mark og insekter bryter ned de siste restene og blander komposten godt for oss. Dere har nå ferdig kompostjord som plantene kan vokse seg store i. Varmkompost for matavfall Kompostbeholder Når dere skal kompostere matavfall, må dere ha en beholder til komposten. Beholderen må være så tett, at ikke mus og rotter får tak i avfallet, men ikke så tett at komposten ikke får luft. Den må være isolert så den holder på varmen om vinteren. Noen beholdere har et innerlokk som en del av vinterisoleringen. Hvis komposten blir for kald, sovner mikroorganismene. De går i dvale og nedbrytingen stopper opp. 9

10 I beholderen Når dere starter komposten, er det greit å ha i litt hagejord eller gammel kompost. Da vet dere at det er mange friske mikroorganismer som er klare til å gjøre jobben. Dere kan kaste alt slags matavfall og planterester oppi kompostbeholderen. Dere bør bruke tørt, oppmalt hageavfall som bark, kvister og tørre blader til å strø mellom lagene så komposten ikke blir for tett og for våt. Når du skal kaste matavfall i kompostbeholderen, lager du en liten grop i komposten. Så heller du matavfallet oppi, blander i litt strø og passer på å dekke det nye avfallet med kompost. Det skal være ca. tre deler matavfall og en del tørt strø. En gang i uka må dere røre i komposten, så komposten får nok luft. Det er viktig at avfall og strø er delt opp i små biter så mikroorganismene kommer til. Mikroorganismene spiser fra yttersiden, så de kommer fortere inn til midten når bitene er små. Det er også lettere å røre når bitene ikke er så store. Oppsamlingsboks I klasserommet, på lærerværelset og skolekjøkkenet må dere ha en boks med lokk til matavfall. Ved siden av beholderen Ved siden av beholderen trenger dere en boks med tørt strø. Boksen må ha lokk så ikke strøet blir vått. Dere trenger også et greip eller en rørepinne til å røre i komposten med. 10

11 Hva skjer oppi beholderen? Etter hvert blir det varmt i komposten. Det betyr at mikroorganismene har begynt å jobbe. Det kan bli 70 grader i en varmkompostbeholder. Når mikroorganismene spiser, krymper avfallet. 100 kg avfall blir til omtrent 40 kg ferdig kompostjord. I en isolert varmkompost skjer komposteringen hele året, derfor kan vi få ferdig kompostjord etter et halvt år. Eggeskall, pinner, og bein komposteres fortere hvis dere knuser dem før dere legger dem i kompostbeholderen. Hageavfallet kan også gå i kompostbeholderen, men det tar ofte stor plass, så det kan være lurt å ha en egen haug (kaldkompost) til hageavfall. 11

12 Kaldkompost for hageavfall Slik lager du en komposthaug i hagen: Du trenger et sted med lite vind og litt skygge. Begynn med et lag tynne kvister. Legg løv, gressklipp og visne blomster lagvis i en haug. Haugen bør bli inntil en meter høy og en meter bred og så lang som du har materiale til. Unngå tykke greiner og kvister, fordi mikroorganismene bruker lang tid på å spise dem opp. Hvis det er fjøs eller stall i nærheten kan du godt blande inn litt møkk fra dyra i haugen. Da blir det mer mat for mikroorganismene og mer plantenæring i den ferdige komposten. Litt jord kan det også være lurt å blande inn. Hagejord er full av mikroorganismer, så det vil gi haugen en god start. Gi haugen en lett gjennomvanning, hvis den er tørr. Det kan være lurt å dekke over komposthaugen med et stykke plast eller en plate, så ikke næringen vaskes ut når det regner. Etter noen dager, omtrent en uke, bør det bli varmt i midten av haugen. Det betyr at mikroorganismene har begynt å jobbe. Mikroorganismene jobber best i midten av haugen der det er varmest. Når de har jobbet en stund, en til tre måneder, kan haugen snus med et greip, slik at det som er ytterst kommer innerst så mikroorganismene får tak i det. Mark og insekter er også med på nedbrytingen i en komposthaug. Det tar minst et år før alt du har lagt i haugen har blitt til jord. Du kan godt lage haugen det ene året og vente til neste år med å snu haugen, men da tar det kanskje to år før alt er ferdig kompostert. I denne haugen kan du legge: Blader og gress Tynne kvister og pinner Visne blomster Råtne epler Døde potteplanter Annet hageavfall 12

13 Oppgaver, kompost Svar med hele setninger: 1 Hva gjør dere med matavfall hjemme og på skolen? Hva gjør dere med hageavfall? Henter søppelbilen henter matavfallet der du bor? Hva skjer med matavfallet etterpå? Hva betyr det når vi sier at noe er organisk? 2 Hva er varmkompost? Tegn en kompostbeholder sett fra siden (tverrsnitt). Sett navn på de viktigste delene. Hva skjer nedover i beholderen? Skriv opp minst tre ting som kan puttes i kompostbeholderen. Skriv opp minst tre ting som ikke skal puttes i kompostbeholderen. Hvor skal dette kastes? Hvorfor må vi røre i kompostbeholderen? Hvorfor må vi bruke strø i kompostbeholderen? Hvis du har 3 liter matavfall, hvor mye strø trenger du da? 3 Hva er kaldkompost? Hva kan vi legge i denne haugen? Tegn en komposthaug sett fra siden. Hva skjer i komposthaugen? 13

14 Forslag til aktiviteter 1 Start en varmkompostbeholder som beskrevet i teksten. 2 Skriv dagbok om hva som skjer i komposten. Hva ser dere oppi beholderen? Er det fluer eller mugg oppi beholderen? Lukter det? Hva lukter det? Hvordan ser det ut rundt kompostbeholderen? Er det rent og ryddig, eller er det mye søl? Hvor varmt er det? Er det sammenheng mellom temperaturen og hva dere kan se? Hva bruker dere som strø? Etter en ukes tid kan dere begynne å måle temperaturen i kompostbeholderen. I diagrammet skriver dere datoen i feltet under den vannrette linjen. På den loddrette linjen er det skrevet forskjellige temperaturer. Mål temperaturen i den øverste delen av komposten. Dere kan bruke et steketermometer om dere ikke har en kompostbeholder med termometer. Merk av i diagrammet over datoen hvor varmt det er tegn en søyle og fargelegg den. Diskuter hvorfor det er varmt eller ikke så varmt. Temperatur Dato 2 Start en kaldkompost for hageavfall som beskrevet i teksten: Stikk et kosteskaft eller en pinne dypt ned midt i haugen. Etter omtrent en uke kan dere ta det opp og kjenne etter om skaftet har blitt varmt. Hvis det har blitt varmt, hvorfor? Hvis det ikke har blitt varmt, hvorfor? Grav litt i haugen etter to til tre uker og se etter tegn på liv. Hva fant dere? 14

15 Når varmkomposten er ferdig Når varmkomposten har ligget i beholderen minst to til tre måneder, begynner det å bli ferdig kompost nederst. Det er lurt å vente til beholderen begynner å bli full, før dere tømmer den. Hvis beholderen har åpning nederst, tar dere ut kompost der. Når dere begynner å finne ting som ikke er ferdig kompostert, lukker dere luken og rører godt i det som ligger igjen. Så kan dere bare å fortsette å bruke kompostbeholderen som vanlig. Hvis beholderen tømmes ved å åpne hele forsiden, så tar dere til side det som ikke er ferdig kompostert først. Bruk et greip og legg det i en trillebår eller på en presenning, så tar dere ut det som er ferdig. Når beholderen er tømt, legger dere det dere tok ut først tilbake, og fortsetter å bruke kompostbeholderen som vanlig. Den ferdige komposten dere har tatt ut skal ligge til ettermodning. Ettermodning Når dere tar komposten ut av beholderen er den fremdeles full av mikroorganismer som driver med nedbryting. Hvis dere sår frø i komposten med en gang, kan mikroorganismene spise opp frøene i stedet for å hjelpe dem til å vokse. Derfor må komposten ligge og gjøre seg ferdig. eller vaskes ut med regnvannet. Den bør ligge i omtrent tre måneder. Hvis dere tømmer beholderen om høsten, kan dere regne med at dere har fin ferdig kompost til våren. Karseprøven For å finne ut om komposten er ferdig nedbrutt, slik at dere kan bruke den til småplanter og til å så frø i, kan dere bruke karseprøven: Legg litt kompost på en skål. Vann godt og så noen karsefrø. Dekk med plast. Sett skåla i lyset fra vinduet. Hvis ikke karsen står grønn og fin etter fem dager, er komposten fremdeles umoden. Mikroorganismene har da spist frøene. Da må dere vente litt til med å bruke komposten til frø og småplanter. Til dette kan dere bruke en åpen kompostbinge eller en skjermet plass på bakken. Det er viktig at komposten ligger rett på bakken og ikke på asfalt. Nå skal marken, skrukketrollene og andre insekter som lever i jorda jobbe videre med komposten så den blir moden. Dekk komposten med plast, en treplate eller noe annet regntett så næringen ikke fordamper 15

16 Råkompost Råkompost er kompost som ikke er ferdig ettermodnet. Det er kompost der mikroorganismene fremdeles jobber. Den kan brukes som gjødsel til store planter som trær og busker, men da må den ligge i det øverste jordlaget så den får luft til å bli ferdig. Komposten må i alle fall ligge minst tre måneder i kompostbeholderen. Å bruke komposten Når komposten er ferdig, kan det hende at dere finner kongler, pinner og bein som ikke har blitt helt nedbrutt. Legg et stykke kyllingnetting over trillebåra og sikt komposten gjennom den. Da kan dere ta ut disse tingene og putte dem tilbake i komposten igjen. Hvis dere ikke har netting, plukker dere bare ut de største bitene med fingrene og putter dem tilbake i kompostbeholderen. Den ferdige komposten er full av næring. Det kan bli for sterkt for noen planter. Derfor må komposten blandes med jord før vi sår i den. Både kaldkompost og varmkompost må blandes med jord før bruk. Blanding til potter og kasser: En del kompost til fire deler hagejord. bøtte, 3-10 liter, på hver m 2 med jord. I bed kan vi bruke en bøtte (3-10 liter) på hver m 2 jord. 16

17 Oppgaver, ferdig kompost Svar med hele setninger: 1 Hva er karseprøven? Hva kan ferdig kompost brukes til? Hvis du har en blomsterpotte som rommer fem liter, hvor mye kompost og hagejord skal du bruke da? Forslag til aktiviteter 1 Legg komposten til ettermodning. Etter to til tre uker kan dere se om det er noen insekter eller andre smådyr som har flyttet inn. Tegn dem og finn ut hva de heter. Hva gjør de i komposten? Hvis dere har gjort oppgaven om smådyr ute under buskene (kapittel 1), er det noen av de samme insektene dere fant nå? 2 Er komposten ferdig? Ta karseprøven. Hva skjedde når dere sådde karsefrø i komposten? 3 Sikt komposten eller plukk ut de store bitene. Er det noe som ikke har blitt til jord? Hva? Og hvorfor? Hva kan dere gjøre med dette? Hva kan komposten brukes til? Finn ut hva dere skal bruke komposten til. 4 Bland komposten med jord, ha det i potter og så noen frø. 5 Lag en kjøkkenhage. (se 17

18 Avfall Søppel er noe som ingen kan bruke Søppel har menneskene funnet opp. Avfall kan brukes om igjen. Hvis vi ikke sorterer avfallet blir det bare en kjempestor haug med søppel. Naturen lager ikke søppel, men avfall er det masse av. Når du vasser i løv fra trærne om høsten, vasser du i avfall fra trærne. Hvis bladene får ligge på bakken over vinteren, så er de nesten borte når våren kommer. Det er fordi naturens egne avfallsarbeidere, som mark og mikroorganismer, har vært på jobb og brutt bladene ned til jord og næring til nye planter. Du kan lese mer om mikroorganismene i kapittel tre. For at vi mennesker skal bli flinkere til å gjøre som naturen, bruke avfallet om igjen som råstoffer, finnes det noen huskeregler. 1: Prøv å lage så lite avfall som mulig 2: Ikke kast farlig avfall i søpla 3: Sorter så mye som mulig og lever til gjenvinning 18

19 Prøv å lage så lite avfall som mulig Vi lager altfor mye avfall. Vi må øve oss på å kaste mindre så vi ikke bruker opp de ressursene vi har her på jorda. For seksti år siden kastet hver nordmann i gjennomsnitt 25 kg avfall hvert år. Nå kaster hver av oss 16 ganger mer, over 400 kg i året. Og vi kaster mer for hvert år som går. Det viktigste er å lage så lite avfall som mulig. Når du kjøper noe, tenk over hvordan det du kjøper kan gå videre i kretsløpet. Den beste måten å lage mindre avfall på, er å kjøpe færre ting. Avfallet er ting som noen har kjøpt en gang, fordi de hadde lyst på det eller bruk for det. Når de ikke har bruk for det lenger, eller det går i stykker så kaster de det. Da blir det avfall. Vi kjøper mye vi ikke trenger. Vi kjøper mye som vi bare bruker en gang. Vi kjøper mange ting som går fort i stykker. Ting som har gått i stykker kan vi kanskje reparere? Og ting som vi ikke trenger lenger er det kanskje noen andre som har bruk for? Ikke kast farlig avfall i søpla Maling, bensin, sterke vaskemidler og andre giftige stoffer, er like giftige for mikroorganismene som for deg. Maling og annet giftig avfall skal leveres som farlig avfall, så det ikke havner på feil sted og forgifter naturen. Alt som bruker strøm eller batterier kan også inneholde giftige stoffer. Når de ikke virker lenger må de leveres i en butikk som selger sånt. Dere kan også levere farlig avfall på miljøstasjoner eller gjenbruksstasjoner i kommunen der du bor. Kaster vi farlig avfall i do kan vi forgifte fisken. 19

20 Sorter og lever til gjenvinning For at vi skal kunne bruke avfallet om igjen, må vi sortere det og levere det til gjenvinning. Hva kan dere sortere i kommunen der dere bor? Mange steder sorteres papir, plast, glass og metall i tillegg til matavfall. Da kan vi lage nytt papir, ny plast og nytt glass og metall. Visste du at plastflasker kan bli til fleecegensere? Eller at glass kan bli til glassvatt som brukes som isolasjon til hus? Det som blir igjen når vi har sortert ut det vi kan bruke, kaller vi for restavfall. I mange kommuner blir restavfallet brent i store ovner og varmen blir brukt til å lage ny strøm. Det kaller vi for energigjenvinning. Da er det ekstra viktig at vi er flinke til å sortere ut alt som kan brukes på nytt. Du kan lære mer om hva du kan sortere og hva vi kan lage av det som er sortert på Her er det egen miljøskole, quiz og en avfallsguide som kan hjelpe dere med hvor dere kan levere avfallet der dere bor. Oppgaver, avfall Svar med hele setninger: 1 Hvis hver elev i klassen kaster 400 kg avfall. Hvor mange kilo kaster hele klassen? Hvis hver elev bare kaster halvparten av 400 kg avfall, hvor mye avfall ville klassen kaste da? Hvis vi hadde levd for 60 år siden hvor mye avfall hadde klassen kastet da (25 kg/person)? Hvordan kan vi lage mindre avfall? Gi eksempler på ting som går alt for fort i stykker. Gi eksempler på engangsprodukter som vi godt kan klare oss uten. 20

21 Gjenbruk 2 Gi eksempler på hvordan brukbare ting kan brukes av andre. Kan dere levere brukbare ting et sted hvor andre kan få nytte av dem? Klær Leker Møbler Bøker Sykler Har dere vært i bruktbutikk eller på loppemarked? Hva solgte de der? Reparere 3 Gi eksempler på hvordan vi kan reparere forskjellige ødelagte ting. Hvem kan reparere hva? Vet dere om noen som er flinke til å reparere? Er det noe sted i kommunen hvor dere kan få reparert ødelagte sykler? Er det skomaker i kommunen eller nær der dere bor? Sortering 4 Sorterer dere avfallet på skolen? Hva sorterer dere? Hva er papir laget av? Hva kan vi lage av gamle plastflasker? Finn ut hvor disse tingene kan leveres til gjenvinning der du bor: Papir Glass Metall Lyspærer Malingsrester Ødelagte mobiltelefoner Matrester 21

22 Hva skal hvor? Forslag til aktivitet Brukte lyspærer regnes som EE-avfall, elektrisk avfall. Slikt avfall skal leveres til gjenvinning. Butikker som selger lyspærer skal ta i mot brukte lyspærer og levere dem til gjenvinning. Ta en tur i lokalbutikken og finn ut hvordan de gjør det der. 22

23 Her er en liste over internettadresser som kan være nyttige for videre arbeid med kompost og lignende tema

24 Kompost i skolen består av JORDFABRIKKEN Hefte for elevene. Kan lastes ned fra gronnhverdag.no/kompostiskolen eller bestilles i papirutgave på telefon: Lærerveiledning LÆRERVEILEDNING Til hjelp for lærere. Finnes bare på Grønn Hverdags nettsider. DVD Gå inn på Grønn Hverdags nettsider og se filmen, eller bestill den på telefon REN JORD Håndbok i hjemmekompostering for voksne. Kan bestilles fra Grønn Hverdag. JORDFABRIKKEN En powerpoint presentasjon til bruk i undervisning. Bygger på heftet Jordfabrikken og kan lastes ned fra nettsidene.