FABRIKKEN. Kompost i skolen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FABRIKKEN. Kompost i skolen"

Transkript

1 JORD FABRIKKEN Kompost i skolen

2 Utgitt av Grønn Hverdag august Redaksjon: Astrid Bjerke, Nina Helene Berge Layout: Rune Endal Illustrasjoner: Anne Kristin Berge, Svein Nyhus, Egil Nyhus Trykk: Gan Grafisk, opplag: X.000 Kompost i skolen er et initiativ fra Jan Chr. G. Sundt, med støtte fra Jan Chr. G. Sundt og Sigval Bergesen d.y. og hustru Nanki`s almennyttige stiftelse.

3 Innhold Kretsløpet i naturen side 4 Romskipet jorda Nedbryting Maten vår side 7 Kompost side 8 Hva skjer i komposten Varmkompost for matavfall Kaldkompost for hageavfall Når varmkomposten er ferdig Avfall side 18 Farlig avfall Vi må kaste mindre

4 Kretsløpet i naturen Romskipet jorda Tenk deg at jorda er et romskip som har svevet rundt sola i mer enn 4,6 milliarder år. I løpet av alle disse årene har det ikke kommet noen nye forsyninger, bortsett fra en og annen meteor. Likevel har ikke jorda blitt brukt opp. Det er fordi alt som fins og alle som lever på jorda brukes om og om igjen. Alle dyr og planter, steiner og luft er satt sammen av mange stoffer. Stoffene er satt sammen av bitte små deler som kalles atomer.atomene er nesten som legoklosser. De kan settes sammen og tas fra hverandre igjen. Et atom i din tommeltott har kanskje vært en del av halen på en dinosaurus en gang. Vannet du drikker har blitt drukket av dinosaurer og kuer før deg. Naturen er så fint laget at den greier å rense vannet fra tiss og søle og gjøre det til rent regnvann, på nytt og på nytt.energi fra sola får vann til å fordampe, vanndampen blir til vanndråper i skyene. Så regner det og vi får drikkevann. Sånn er det med alle stoffene på jorda. De brukes om igjen og om igjen. Dette kaller vi kretsløp. 4

5 Alle dyr og planter, steiner og luft er satt sammen av mange stoffer. Stoffene er satt sammen av bitte små deler som kalles molekyler. Molekylene er nesten som legoklosser. De kan settes sammen og tas fra hverandre igjen. Et molekyl i din tommeltott har kanskje vært en del av halen på en dinosaurus en gang. Nedbryting Alt som er levende vil bli mat for andre levende organismer når det dør. Et eple som ingen plukker vil kanskje bli spist av en fugl, eller det faller på bakken og blir spist av mus eller biller og mark. Hvis eplet blir liggende lenge på bakken, blir det brunt og muggent. Det betyr at de aller minste dyra har begynt å spise på det. Disse kaller vi for mikroorganismer fordi de er så små at vi må ha mikroskop for å se dem. Sopp og bakterier er slike mikroorganismer. Til slutt er eplet helt borte. Men alle atomene som eplet var bygget av er ikke borte. Noen atomer har blitt til fugler og mus, biller og mark, mens andre atomer har blitt til løse næringsstoffer i jorda. Disse næringsstoffene er så små at plantene kan ta dem opp gjennom røttene sine. Og på den måten får epletreet næring til å lage nye epler neste år. 5

6 Oppgaver, kretsløp Spørsmål fra teksten. Svar med hele setninger: 1 Hvor gammel er jorda? 2 Hva er et kretsløp? 3 Hva betyr det at stoffer går i kretsløp? 4 Hva skjer med vannet i kretsløpet? 5 Hva skjer med vannet når du drar ned på do? Hvor blir det av? 6 Hva kaller vi legoklossene som stoffene er satt sammen av? 7 Hva er mikroorganismer? Forslag til aktivitet 1 Sjekk jorda under noen busker. Se etter smådyr og planterester. Hvilke dyr finner dere? Tegn dyra (insektene) og finn ut hva de heter. Hvilke planterester finner dere? Hva blir raskt borte og hva tar lenger tid? Er det forskjell på jorda under buskene og litt lenger borte fra buskene? 2 Merk av et området der dere graver ned for eksempel en epleskrott, brødskive, matpapir, flaskekork, melkekartong, plastpose (hvis noen har hund: hundebæsj med og uten pose?). Lag en tegning, et kart, som viser hva som ligger hvor. Vent minst 3 uker før dere graver dem opp for å se hva som har skjedd med de forskjellige tingene. Hva er borte? Hvorfor blir noe helt borte mens andre ting ser ut som de gjorde da de ble gravet ned? Hvor har det blitt av de tingene som er borte? 6

7 Maten vår All mat har en gang vært levende og er laget i naturen. Kornet lever og vokser på åkeren før det blir til mel, frokostblanding, boller og brød. Hamburgeren var en gang en ku eller en okse som gikk på et jorde og spiste gress. Matavfall kan brukes om igjen som næring for ny mat når vi komposterer det. Naturen kan oppskriften (kretsløpet), og kan lage noe nytt av restene. Hvis matavfall og hageavfall blandes med annet avfall kan komposten bli forurenset av fremmede og giftige stoffer og da kan den ikke brukes som næring for nye planter. Oppgaver, maten vår Spørsmål fra teksten. Svar med hele setninger: 1 Hvilke levende organismer kommer denne maten fra? Hva er den laget av? Brød Hamburger Spagetti Sjokolade Gulrøtter Egg Ost 2 Hva spiste du til frokost/middag? Hvor kom den maten fra? Aktiviteter: Maten vår 1 Kontakt en lokal matvareprodusent, bonde, baker, fisker, fabrikk el. Hva slags mat lager de her? Dra på besøk og se hvordan de gjør det Les innholdsfortegnelsen på noen ferdige matvarer Hva er denne maten laget av? Hvor kommer disse råvarene fra? 7

8 Kompost Cirka en av fire deler av alt avfall er organisk avfall. Organisk betyr at det har vært levende. Alt organisk avfall kan komposteres. Når vi komposterer matavfallet i stedet for å kaste det i restavfallet blir det mye mindre søppel. På samme måte som naturen bryter ned og bruker alt om igjen,bruker vi komposten til å bryte ned det organiske avfallet til god jord som vi kan bruke i hagen. Hva skjer i komposten? I tillegg til mikroorganismer er det en del mark og insekter som trives i og ved siden av komposten. Det blir helst litt for varmt inni en kompostbeholder for mark og insekter, men mange slags mikroorganismer trives der det er varmt. Mark og insekter trives best i en kald kompost. 8

9 Alt som lever trenger luft, vann og næring Livet i komposten får næring fra det organiske avfallet. Det meste av vannet som trengs er i avfallet. Luft ordner vi ved å sørge for at komposten ikke er for tett. Når planter og dyr vokser får de energi fra sola til å sette sammen næringsstoffer fra jorda og lufta. Det er denne solvarmen som har vært lagret i plantene, som gjør at det blir varmt i en kompost. Når mikroorganismene har spist opp det organiske avfallet, har det blitt brutt ned til jord med mye næring. Da blir komposten kaldere. Mark og insekter bryter ned de siste restene og blander komposten godt for oss. Vi har nå ferdig kompostjord som plantene kan vokse seg store i. Varmkompost for matavfall Kompostbeholder Når vi skal kompostere matavfall må vi ha en beholder til komposten. Beholderen må være så tett at ikke mus og rotter får tak i avfallet. Den må være isolert så den holder på varmen om vinteren. Noen heholdere har et innerlokk som en del av vinterisoleringen. Hvis komposten blir for kald, sovner mikroorganismene (de går i dvale) og nedbrytingen stopper opp. 9

10 I beholderen Det er lurt å ha i litt hagejord eller gammel kompost når vi starter komposten. Da vet vi at det er mange friske, levende mikroorganismer til å gjøre jobben. Oppi beholderen kaster vi all slags matavfall og planterester (organisk avfall). Vi bruker tørt, oppmalt hageavfall som bark, kvister og tørre blader til å strø mellom lagene så komposten ikke skal bli for tett og for våt. Når vi skal kaste matavfall i kompostbeholderen, lager vi en liten grop i komposten. Så heller vi matavfallet oppi, blander i litt strø og passer på dekke det nye matavfallet med kompost. Det skal være ca 3 deler matavfall og 1 del tørt strø. Det er viktig at avfall og strø er delt opp i små biter så mikroorganismene kommer til. Mikroorganismene spiser fra yttersiden, så de kommer fortere inn til midten når bitene er små. Det er også lettere å røre når bitene ikke er så store. Oppsamlingsboks I klasserommet, på lærerværelset og skolekjøkkenet må vi ha en boks med lokk, til matavfall. Ved siden av beholderen Ved siden av beholderen trenger vi en boks med tørt strø. Boksen må ha lokk så ikke strøet blir vått. Vi trenger også et greip eller en rørepinne, til å røre i komposten med. 10

11 Hva skjer oppi beholderen? Etter hvert blir det varmt i komposten. Det betyr at mikroorganismene har begynt å jobbe. Det kan bli 70 grader i en varmkompostbeholder. Når mikroorganismene spiser, krymper avfallet. 100 kg avfall blir til ca 40 kg ferdig kompostjord. I en isolert varmkompost skjer komposteringen hele året, derfor kan vi få ferdig kompostjord etter et halvt år. I kompostbeholderen kan vi legge: Epleskrotter Teposer Kaffefilter Potetskrell Rekeskall Eggeskall Den tørre, gjenglemte brødskiva Den visne blomsterbuketten Grønnsakavskjær Alle matrester som har blitt for gamle og for dårlige til å spises. Eggeskall, pinner og bein komposteres fortere hvis vi knuser dem før vi legger dem i kompostbeholderen. Alt hageavfallet kan også gå i kompostbeholderen, men det tar ofte stor plass, så det kan være lurt å ha en egen haug (kaldkompost) til hageavfall. 11

12 Kaldkompost for hageavfall Slik lager du en komposthaug i hagen: Du trenger et sted med lite vind og litt skygge. Begynn med et lag tynne kvister. Legg løv, gressklipp og visne blomster lagvis i en haug. Haugen bør bli ca en meter høy og en meter bred og så lang som du har materialer til. Unngå tykke greiner og kvister, fordi mikroorganismene bruker lang tid på å spise dem opp. Hvis det er fjøs eller stall i nærheten kan du godt blande inn litt møkk fra dyra i haugen. Da blir det mer mat for mikroorganismene og mer plantenæring igjen i den ferdige komposten. Litt jord kan det også være lurt å blande inn. Hagejord er full av mikroorganismer, så det vil gi haugen en god start. Gi haugen en lett gjennomvanning, hvis den er tørr. Det kan være lurt å dekke over komposthaugen med et stykke plast eller en plate, så ikke næringen vaskes ut når det regner. Etter noen dager (1uke) bør det bli varmt i midten av haugen. Det betyr at mikroorganismene har begynt å jobbe. Mikroorganismene jobber best i midten av haugen der det er varmest. Når de har jobbet en stund (minst1-3 mnd.), kan haugen snus med et greip, slik at det som er ytterst kommer innerst så mikroorganismene får tak i det. Mark og insekter er også med på nedbrytingen i en komposthaug. Det tar minst et år før alt vi har lagt i haugen har blitt til jord. Vi kan godt lage haugen det ene året og vente til neste år med å snu haugen, men da tar det kanskje 2 år før alt er ferdig kompostert. I denne haugen kan du legge: Blader og gress. Tynne kvister og pinner. Visne blomster. Råtne epler. Døde potteplanter. Annet hageavfall. 12

13 Oppgaver, kompost Spørsmål fra teksten. Svar med hele setninger: 1 Hva gjør dere med matavfall hjemme og på skolen? Hva gjør dere med hageavfall? Hvis matavfallet blir hentet av søppelbilen kan dere finne ut hva som skjer med det etterpå? Hva betyr det når vi sier at noe er organisk? 2 Hva er varmkompost? Tegn en kompostbeholder sett fra siden (tversnitt). Sett navn på de viktigste delene. Hva skjer nedover i beholderen? Skriv opp minst tre ting som kan puttes i kompostbeholderen. Skriv opp minst tre ting som ikke skal puttes i kompostbeholderen. Hvor skal det da? Hvorfor må vi røre i kompostbeholderen? Hvorfor må vi bruke strø i kompostbeholderen? Hvis du har 3 liter matavfall, hvor mye strø trenger du da? 3 Hva er kaldkompost? Hva kan vi legge i denne haugen? Tegn en kaldkompost sett fra siden (tverrsnitt) Hva skjer i komposthaugen? 13

14 Aktivitet: Begynn med kompostering 1 Start en varmkompostbeholder som beskrevet i teksten: Etter en ukes tid kan dere begynne å måle temperaturen i kompostbeholderen. I diagrammet skriver dere datoen i feltet under den vannrette linjen. På den loddrette linjen er det skrevet forskjellige temperaturer. Mål temperaturen i den øverste delen av komposten. Dere kan bruke et steketermometer, eller kanskje dere har en kompostbeholder med termometer på. Merk av i diagrammet over datoen, hvor varmt det er og fargelegg søylen. Diskuter hvorfor det er varmt eller ikke så varmt. 2 Skriv dagbok om hva som skjer i komposten. Hva ser dere? Lukt Fluer Mugg Annet Hvordan ser det ut rundt kompostbeholderen? Hvor varmt er det? Er det sammenheng mellom temperaturen og hva dere kan se? Hva bruker dere som strø? På hvilken måte ligner det som foregår i kompostbeholderen på det som foregår i magen vår? 3 Bygg opp en komposthaug som beskrevet i teksten: stikk et kosteskaft eller en pinne dypt ned midt i haugen. Etter ca en uke, ta det opp og kjenn om det har blitt varmt. Hvis det har blitt varmt, hvorfor? Hvis ikke, hvorfor? Skal det bli varmt? Grav litt i haugen etter en stund (2-3 uker)og se etter tegn på liv. Hva fant dere? 14

15 Når varmkomposten er ferdig Når varmkomposten har ligget i beholderen minst 2-3mnd, begynner det å bli ferdig kompost nederst. Det er lurt å vente til beholderen begynner å bli full, før vi tømmer den. Hvis beholderen har åpning nederst, tar vi ut kompost der. Når vi begynner å finne ting som ikke er ferdig kompostert, lukker vi luken. Vi rører godt i det som ligger igjen. Og så fortsetter vi å bruke kompostbeholderen som vanlig. Hvis beholderen tømmes fra toppen, så tar vi til side det som ikke er ferdig kompostert, først. Bruk et greip og legg det i en trillebår eller på en presenning, til vi har tømt beholderen. Når beholderen er tømt, legger vi det vi tok ut først tilbake, og fortsetter å bruke kompostbeholderen som vanlig. Den ferdige komposten vi har tatt ut skal ligge til ettermodning. Ettermodning: Når vi tar komposten ut av beholderen er den fremdeles full av mikroorganismer som driver med nedbryting. Hvis vi sår frø i komposten med en gang, kan mikroorganismene spise opp frøene i stedet for å hjelpe dem med å vokse. Derfor må komposten ligge og gjøre seg ferdig. Til dette kan vi bruke en åpen kompostbinge eller en skjermet plass på bakken. Det er viktig at komposten ligger rett på bakken og ikke på asfalt. Nå skal marken, skrukketrollene og andre insekter som kommer fra bakken jobbe videre med komposten så den blir moden. i ca 3mnd. Hvis vi tømmer beholderen om høsten kan vi regne med at vi har fin ferdig kompost til våren. Karseprøven For å finne ut om komposten er ferdig nedbrutt slik at vi kan bruke den til småplanter og til å så frø i, kan vi bruke karseprøven: Legg litt kompost på en skål. Vann godt og så noen karsefrø. Dekk med plast. Sett skåla i lyset fra vinduet. Hvis ikke karsen står grønn og fin etter 5 dager, er komposten fremdeles umoden. Mikroorganismene har da spist frøene. Da må vi vente litt til med å bruke komposten til frø og småplanter. Dekk komposten med plast, en treplate eller noe annet regntett så næringen ikke fordamper eller vaskes ut med regnvannet. Den bør ligge 15

16 Råkompost Kompost som mikroorganismene fremdeles jobber med, kan brukes som gjødsel til store planter som trær og busker, men da må den ligge i det øverste jordlaget så den får luft til å bli ferdig. Komposten må i alle fall ligge minst 3 mnd i kompostbeholderen. Å bruke komposten Det er ofte ting som ikke har blitt helt nedbrutt når komposten er ferdig (for eksempel pinner, bein og kongler). Legg et stykke kyllingnetting over trillebåra og sikt komposten gjennom den. Da kan vi ta ut disse tingene og putte dem tilbake i komposten igjen. Hvis vi ikke har netting, plukker vi bare ut de største bitene med fingrene og putter dem tilbake i kompostbeholderen. Den ferdige komposten er for næringsrik og må blandes med jord før vi sår i den. Både kaldkompost og varmkompost må blandes med jord før bruk. Blanding til potter og kasser: 1 del kompost til 4 deler hagejord. I bed kan vi bruke en bøtte (3-10 liter) på hver m2 jord. 16

17 Oppgaver, ferdig kompost Spørsmål fra teksten. Svar med hele setninger: 1 Hva er karseprøven? Hva kan ferdig kompost brukes til? Hvis du har en blomsterpotte som rommer 5 liter, hvor mye kompost og hagejord skal du bruke da? Aktivitet: Bruk av komposten 1 Legg komposten til ettermodning. Etter en stund kan dere se om det er noen insekter eller andre smådyr som har flyttet inn. Tegn dem og finn ut hva de heter. Hva gjør de i komposten? Hvis dere har gjort oppgaven om smådyr ute under buskene (kretsløp), er det noen av de samme insektene dere fant nå? 2 Er komposten ferdig? Ta karseprøven. Hva skjedde når dere sådde karsefrø i komposten? 3 Sikt komposten eller plukk ut de store bitene. Er det noe som ikke har blitt til jord? Hva? Og hvorfor? Hva kan dere gjøre med dette? Hva kan komposten brukes til? Hva har dere tenkt å bruke komposten til? Bland komposten med jord, ha det i potter og så noen frø. Start en hage. (se 17

18 Avfall Søppel er noe som ingen kan bruke Søppel har menneskene funnet opp. Avfall kan brukes om igjen. Hvis vi ikke sorterer avfallet blir det bare en kjempestor haug med søppel. Naturen lager ikke søppel, men avfall er det masse av. Når du vasser i løv fra trærne om høsten, vasser du i avfall fra trærne. Hvis bladene får ligge på bakken over vinteren så er de nesten borte når våren kommer. Det er fordi naturens egne avfallsarbeidere, mark og mikroorganismer, har vært på jobb og brutt bladene ned til jord og næring til nye planter. Mikroorganismer er bitte små levende dyr. De er så små at vi må ha mikroskop for å se dem, det er derfor de heter mikroorganismer. Mikroorganismene greier bare å bryte ned organisk avfall. Organisk betyr at det kommer fra noe som har vært levende en gang. Plast, glass og metall har ikke vært levende og er for hardt for mikroorganismene å bryte ned. 18

19 Farlig avfall Maling, bensin, sterke vaskemidler og andre giftige stoffer er like giftige for mikroorganismene som for deg. Maling og annet giftig avfall skal leveres som farlig avfall, så det ikke havner på feil sted og forgifter naturen. Alt som bruker strøm eller batterier kan også inneholde giftige stoffer. Når de ikke virker lenger må de leveres i en butikk som selger sånt. Det kan også leveres som farlig avfall på gjennvinningsstasjon. Vi må kaste mindre Menneskene lager for mye avfall. Vi bruker opp ressursene for dem som kommer etter oss. For ca 60 år siden kastet hvert menneske i Norge i gjennomsnitt ca 25 kg. avfall per år. Nå kaster hver av oss 16 ganger mer, over 400 kg i året. Og vi kaster mer for hvert år som går. Kaster vi farlig avfall i do kan vi forgifte fisken.) Den beste måten å lage mindre avfall på er å tenke oss om før vi skaffer oss ting. Avfallet er ting som noen har kjøpt en gang, fordi de hadde lyst på det eller bruk for det. Når de ikke har bruk for det lenger, eller det går i stykker så kaster de det. Da blir det avfall. Vi kjøper mye vi ikke trenger. Vi kjøper mye som vi bare bruker en gang. Vi kjøper mange ting som går fort i stykker. Ting som har gått i stykker kan vi kanskje reparere? Og ting som vi ikke trenger lenger er det kanskje noen andre som har bruk for? Det viktigste er å lage så lite avfall som mulig. Når du kjøper noe, tenk over hvordan det du kjøper kan gå videre i kretsløpet 19

20 Sortering For at vi skal kunne bruke avfallet om igjen, må vi sortere det, og levere det til gjenvinning. Mange steder sorterer vi papir, glass og plast som kan brukes til å lage nytt papir, nytt glass og ny plastikk. Noe kan brukes til å lage helt andre ting også. Plastflasker kan bli til fleecegensere.glass kan bli til glassvatt som brukes til isolasjon i hus. Selv om vi sorterer avfallet og bruker det om igjen, så er det alt for mye avfall. Restavfall Restavfall er det som blir igjen når vi har sortert ut det vi kan bruke. Restavfallet blir brent i store ovner og varmen blir brukt til å drive maskiner og varme opp hus. Dette kaller vi for energigjenvinning. Mer om avfall, se Oppgaver, avfall Spørsmål fra teksten. Svar med hele setninger: 1 Hvis hver elev i klassen kaster 400 kg avfall. Hvor mange kilo kaster hele klassen? Hvis hver elev bare kaster halvparten av 400 kg avfall, hvor mye avfall ville klassen kaste da? Hvis vi hadde levd for 60 år siden hvor mye avfall hadde klassen kastet da (25 kg/person)? Hvordan kan vi lage mindre avfall? Gi eksempler på ting som går alt for fort i stykker. Gi eksempler på engangsprodukter som vi godt kan klare oss uten. 20

21 Gjenbruk 2 Gi eksempler på hvordan brukbare ting kan brukes av andre. Kan dere levere brukbare ting et sted hvor andre kan få nytte av dem? Klær Leker Møbler Bøker Sykler Har dere vært i bruktbutikk eller på loppemarked? Hva solgte de der? Reparasjon 3 Gi eksempler på hvordan vi kan reparere forskjellige ødelagte ting. Vet dere om noen som er flinke til å reparer? Er det noe sted i kommunen hvor dere kan få reparert ødelagte sykler? Er det skomaker i kommunen eller nær der dere bor? Er det noen andre som reparererer noe i kommunen? Sortering 4 Sorterer dere avfallet på skolen? Hva sorterer dere? Hva er papir laget av? Hva kan vi lage av gamle plastflasker? Finn ut hvor disse tingene kan leveres til gjenvinning der du bor: Papir Glass Metall Lyspærer Gamle malingsspann Ødelagte mobiltelefoner Matrester 21

22 Aktivitet avfall: Hva skal hvor? Brukte lyspærer regnes som EE-avfall, elektrisk avfall.slikt avfall skal leveres til gjenvinning. Butikker som selger lyspærer skal ta i mot brukte lyspærer og levere dem til gjenvinning. Ta en tur i lokalbutikken og finn ut hvordan de gjør det der. 22

23 23

FABRIKKEN. Kompost i skolen

FABRIKKEN. Kompost i skolen JORD FABRIKKEN Kompost i skolen Hei! Visste du at det går an å lage jord av matrester, gressklipp og annet avfall? Dette heftet forteller deg hvordan du gjør det. Det kalles å kompostere. Grønn Hverdag

Detaljer

hjemmekompostering Gratis kurs!

hjemmekompostering Gratis kurs! Begynn med hjemmekompostering Gratis kurs! Hva er kompostering? Kompostering er resirkulering på naturens premisser. I naturen foregår det en stadig resirkulering av organisk materiale. Løvet som faller

Detaljer

Rapport kildesortering og avfall 2011/2012.

Rapport kildesortering og avfall 2011/2012. Rapport kildesortering og avfall 2011/2012. Miljøråd: I dette prosjektet satte vi et miljøråd som bestod av en representant fra hver avdeling samt daglig leder, dvs 4 representanter i rådet. Vi har i løpet

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Høstemelding #9 2015

Høstemelding #9 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 40 (27.09-04.10) Høstemelding #9 2015 Periode: Uke 40 (27.09-04.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010 VELKOMMEN! Vilberg U-skole 10.klasse 27. Mai 2010 ØRAS Avfallshåndtering for kommunene: Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Ullensaker 63 321 innbyggere pr. 1.1.20101 (27 930 abonnenter) Anlegget Dal Skog Kundemottak

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys

Detaljer

HVORDAN HÅNDTERE ROTTEPROBLEMER i BÆRUM KOMMUNE?

HVORDAN HÅNDTERE ROTTEPROBLEMER i BÆRUM KOMMUNE? HVORDAN HÅNDTERE ROTTEPROBLEMER i BÆRUM KOMMUNE? Råd, tips og veiledning til befolkningen. Info om ansvar for forebygging og bekjempelse av rotter. FAKTA OM ROTTER Rotten er et altetende nattdyr, men sultne

Detaljer

BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning

BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning Kommunalteknikk og nyttig informasjon 1 Bra for miljøet Sorterer vi ut mat- og hageavfallet, reduserer vi utslippet av klimagasser. På en tradisjonell avfallsplass

Detaljer

September og høsten er her med bær, sopp og en fargerik fauna. Selv om vi går inn i en årstid med kaldere temperaturer kan vi se tilbake på August

September og høsten er her med bær, sopp og en fargerik fauna. Selv om vi går inn i en årstid med kaldere temperaturer kan vi se tilbake på August September og høsten er her med bær, sopp og en fargerik fauna. Selv om vi går inn i en årstid med kaldere temperaturer kan vi se tilbake på August med varmt vær aktiviteter som passer til. Vi har jobbet

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Mai 2015.

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Mai 2015. Fiolen Refleksjoner og noen tanker videre. Mai 2015. April har gitt oss varsel om at sommeren er i vente. Det har vært tørt og varmt vær, og vi har til og med fått bruk for solkrem og solbriller. Vi har

Detaljer

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen

Detaljer

Grønt Flagg miljøgjennomgang for barnehager

Grønt Flagg miljøgjennomgang for barnehager Grønt Flagg miljøgjennomgang for barnehager Denne miljøgjennomgangen er utarbeidet på en slik måte at de største barna i barnehagen kan delta. De skal kunne være med på å finne ut hva som foregår i barnehagen,

Detaljer

Gips gir planetene litt tekstur

Gips gir planetene litt tekstur Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del

Detaljer

Høstemelding #12 2015

Høstemelding #12 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 42 (11.10-18.10) Høstemelding #12 2015 Periode: Uke 42 (11.10-18.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

OKTOBER OG NOVEMBER 2015

OKTOBER OG NOVEMBER 2015 OKTOBER OG NOVEMBER 2015 Hva har vi gjort i september og oktober Vi ønsker å referere til alle ukereferatene som er sendt ut disse ukene. Her er det bilder og vurderinger i forhold til aktiviteter vi har

Detaljer

Nord-vest. Oktober måned kom og gikk i full fart! Høsten er vakker med fargerike blader på trærne og fortsatt finnes det bær i skogen.

Nord-vest. Oktober måned kom og gikk i full fart! Høsten er vakker med fargerike blader på trærne og fortsatt finnes det bær i skogen. Nord-vest Oktober måned kom og gikk i full fart! Høsten er vakker med fargerike blader på trærne og fortsatt finnes det bær i skogen. FN-dagen Det er tradisjon i barnehagen å markere FN-dagen 24.oktober.

Detaljer

Høstemelding #9 2015

Høstemelding #9 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 39 (20.09-27.09) Høstemelding #9 2015 Periode: Uke 39 (20.09-27.09) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

Leppepomade et kosmetisk produkt

Leppepomade et kosmetisk produkt Leppepomade et kosmetisk produkt Innhold 1 kokosfett, fast stoff 1 parafinvoks perler 1 aroma/smak i brunt glass 1 dråpeteller 1 rørepinne 1 tørkepapir Sikkerhet Ingen tiltak Ekstra varmt vann Separat

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Periodeplan for revene for april og mai 2015

Periodeplan for revene for april og mai 2015 Periodeplan for revene for april og mai 2015 Hva har vi gjort i februar og mars. Vi har lekt oss med vinteren, og den snøen vi fikk. Skiføret ble etter hvert litt hardt her i barnehagen, så vi tok med

Detaljer

BRUN DUNK. Slik reduserer du vond lukt om sommeren STAVANGER KOMMUNE. Dette skal ikke oppi den brune dunken. Dette skal oppi den brune dunken

BRUN DUNK. Slik reduserer du vond lukt om sommeren STAVANGER KOMMUNE. Dette skal ikke oppi den brune dunken. Dette skal oppi den brune dunken Du trenger ikke bruke bioposer til alt Tørt matavfall (brød, skorper ol.), potteplanter, blomster og hageavfall kan du kaste rett i den brune utedunken. Vått matavfall kan du pakke inn i avispapir før

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

Månedsbrev for april-bjørka

Månedsbrev for april-bjørka Månedsbrev for april-bjørka Vinteren forlot oss veldig fort i år. Varmen kom tidlig, til glede for store og små. Det var litt isete og glatt utenfor hos oss men med gode hjelpere fikk vi hakket bort mye

Detaljer

Forbered dere på å bli eksperter på avfall! Årets oppdrag

Forbered dere på å bli eksperter på avfall! Årets oppdrag I årets oppdrag skal Jr.FLL lagene se nærmere på redusering, gjenbruk og resirkulering, og hvilken betydning avfallet vi produserer har på hverdagen vår og miljøet rundt oss. Forbered dere på å bli eksperter

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

Longopac LANGSEKK System.

Longopac LANGSEKK System. Longopac LANGSEKK System. Mindre Restavfall, Mer til Gjenvinning! Bruk av farger gjør det lettere å Sortere Riktig der avfallet oppstår og få det enkelt fram til riktig Container / Leveringssted. Longopac

Detaljer

ROAF- posten. Fra 2014 skal vi i Gjerdrum sortere alt matavfall i grønn pose! spesial Viktig informasjon fra Romerike Avfallsforedling IKS 2013 / 14

ROAF- posten. Fra 2014 skal vi i Gjerdrum sortere alt matavfall i grønn pose! spesial Viktig informasjon fra Romerike Avfallsforedling IKS 2013 / 14 ROAF- posten Gjerdrum spesial Viktig informasjon fra Romerike Avfallsforedling IKS 2013 / 14 ROAFs nye sorteringsanlegg Startskuddet går i januar! Hva er nytt hva fortsetter som før? Ordfører i Gjerdrum

Detaljer

Gullstjerna. Refleksjoner og noen tanker videre. Mars 2014

Gullstjerna. Refleksjoner og noen tanker videre. Mars 2014 Gullstjerna Refleksjoner og noen tanker videre. Mars 2014 Mars har gitt oss varmere vær og vi har kost oss og «kjent på våren». Barna har oppdaget uteområdet på nytt, snøen er borte og det er lettere å

Detaljer

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Grace McCleen I en annen verden Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Til engelen Dette er hva Herren Gud har sagt: «Den dagen jeg utvalgte Israel, da løftet jeg også min hånd til ed for Jakobs hus

Detaljer

plastavfall papiravfall restavfall

plastavfall papiravfall restavfall KJØKKENAVFALL plastavfall I hovedsak gjelder dette kjøkkenavfall som f.eks.: middagsrester, kjøtt, fisk, potetskrell, eggeskall, rester av grønnsaker, frukt, teposer, mel og bakevarer, kaffefilter, samt

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

uke mandag tirsdag onsdag torsdag fredag

uke mandag tirsdag onsdag torsdag fredag uke mandag tirsdag onsdag torsdag fredag 36 2 Bake rundstykker - smågrupper 3 4 Røyskattene førskolegruppe 5 6 SMÅGUTTENE SOM TRAFF TROLLENE I HEDALSSKOGEN SMÅGUTTENE SOM TRAFF TROLLENE I HEDALSSKOGEN

Detaljer

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. 4. Hurra for Solan 3 år Bokbamsen kommer til Loppa 11. Forming; lage maiblomster, klippe og lime

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. 4. Hurra for Solan 3 år Bokbamsen kommer til Loppa 11. Forming; lage maiblomster, klippe og lime PLAN FOR MAI 2016 LOPPA TEMA: 17.mai og fysisk aktivitet Uke/ fagområde Språk, tekst og kommunikasjon Dag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 2. Nærmiljø og samfunn 9. 16. 2. pinsedag Bhg stengt 3. Uteleik

Detaljer

OBS! Spør alltid en voksen før du lager mat. Ha en voksen i nærheten mens du lager mat.

OBS! Spør alltid en voksen før du lager mat. Ha en voksen i nærheten mens du lager mat. OBS! Spør alltid en voksen før du lager mat. Ha en voksen i nærheten mens du lager mat. Tor og Mia elsker Superpizzaer. Superpizzaene er veldig gode og sunne. Hvis du ikke liker eller tåler noe av det

Detaljer

Den skal tidlig krøkes!

Den skal tidlig krøkes! Den skal tidlig krøkes! Søppel og skrot rundt omkring vil vi ikke ha noe av! Det ga 4- og 5-åringene fra Hovin barnehage tydelig uttrykk for da de dro på vårtur til Gladtoppen på Hovinåsen tirsdag 21.

Detaljer

Hvor kommer maten vår fra?

Hvor kommer maten vår fra? Hvor kommer maten vår fra? Jobben til den norske bonden er å skaffe god mat TIL ALLE. I denne boka kan du lære mer om hvordan dyr og planter på gården blir om til mat til deg og meg. På gården jobber bonden.

Detaljer

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN HEI, LESER Har du noen gang lurt på hvordan det ville vært å kunne lyse i mørket helt av seg selv? Da mener jeg virkelig å kunne lyse. Uten hjelp

Detaljer

Bli med da, så skal du og jeg bake de meste deiligste og sunneste brødene, med våre egen gjær, surdeigen vår.

Bli med da, så skal du og jeg bake de meste deiligste og sunneste brødene, med våre egen gjær, surdeigen vår. Surdeig starter Hei alle sammen. Jeg får så mange herlige spørsmål fra dere om jeg kan bake alt fra rundstykker, boller, tebrød og en av mine skjønne lesere lurte på om jeg kunne bake et skikkelig godt

Detaljer

Lokal rammeplan med idebank for fagområdet

Lokal rammeplan med idebank for fagområdet Lokal rammeplan med idebank for fagområdet Barnehagene i Midtre Gauldal kommune Skrevet av Anne Marit Hage Mona Hage Kjersti Aas Aina Reitan 1 Forord Vi har valgt å ta utgangspunkt i målene i rammeplanen

Detaljer

Periodeplan for revene juni 2015.

Periodeplan for revene juni 2015. Periodeplan for revene juni 2015. Hva har revene gjort i april og mai. Disse to månedene har våren og hva som skjer ute i naturen vært et av våre fokus. Barna er nysgjerrige og engasjerte utforskere, og

Detaljer

Oppgave A-U2. Svar ja eller nei. ja/nei. 1. Mormor og morfar bor i byen. 2. Mormor og morfar bor på en bondegård. 3. Det er kuer på bondegården.

Oppgave A-U2. Svar ja eller nei. ja/nei. 1. Mormor og morfar bor i byen. 2. Mormor og morfar bor på en bondegård. 3. Det er kuer på bondegården. Il il A-TEKST Mart!n kommer frem Kapittel U3 Oppgave A-U2 Svar ja eller nei. ja/nei 1. Mormor og morfar bor i byen. 2. Mormor og morfar bor på en bondegård. 3. Det er kuer på bondegården. 4. Det er griser

Detaljer

Livets utvikling. på en snor

Livets utvikling. på en snor Livets utvikling på en snor Det første livet Bakterienes tidsalder 3 milliarder år siden Det første livet på jorda var bakterier. De levde i havet. De har levd på jorda i 3 milliarder år. På bildet ser

Detaljer

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID JENTA SOM HØRTE JORDENS HJERTE UNDER STORBYENS BRØL For- og etterarbeid: Den kulturelle skolesekken i Oslo høsten 2014. John Bauer: Bergaporten DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID Skriveoppgave: MAGISK GJENSTAND

Detaljer

Hvordan bruke vaskenøtter

Hvordan bruke vaskenøtter Hvordan bruke vaskenøtter Ta 4 6 skall i bomullsposen og putt posen inn i vaskemaskinen sammen med klærne dine. Vask klærne på programmene du bruker til vanlig. (Nøttene fungerer fra alt mellom 30 90 grader.)

Detaljer

Slim atomer og molekyler

Slim atomer og molekyler Fasit for- og etterarbeid Slim atomer og molekyler Her finner du for- og etterarbeid: Fasit og enkle praktiske øvelser. Eget elevark finner du på www.vilvite.no. Forslag til utfyllende eksperimenter. Angis

Detaljer

Periodeplan for revene oktober og november 2014.

Periodeplan for revene oktober og november 2014. Periodeplan for revene oktober og november 2014. Hva har vi gjort i august og september. Nå er barnehageåret godt i gang, og vi har brukt tiden som har gått mye på å bli kjent som en gruppe, og at alle

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Løs Mysteriet om løsninger! Kevin Beals John Nez

Løs Mysteriet om løsninger! Kevin Beals John Nez Løs Mysteriet om løsninger! Kevin Beals John Nez INNHOLD Et mysterium Hva betyr å løse et stoff? Hvor mye løser seg? Noen stoffer løser seg ikke Å løse et stoff er ikke å smelte Løsninger er nyttige Løsningen

Detaljer

Periodeplan for juni -14 på Loftet.

Periodeplan for juni -14 på Loftet. Periodeplan for juni -14 på Loftet. HVA HAR VI GJORT I APRIL OG MAI Vi har hatt noen fantastiske måneder. Det har vært mange «sommer-varme-dager». Vi har fått opplevd hvordan naturen virkelig gror fra

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Innholdsfortegnelse Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Oppgave: Bruksgjenstand i leire Du skal designe en bruksgjenstand i leire. Du kan

Detaljer

VELKOMMEN! Ås skole 10. juni 2010

VELKOMMEN! Ås skole 10. juni 2010 VELKOMMEN! Ås skole 10. juni 2010 ØRAS Avfallshåndtering for kommunene: Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Ullensaker 63 321 innbyggere pr. 1.1.20101 (27 930 abonnenter) Anlegget Dal Skog Kundemottak Vekta Rundellen

Detaljer

Trygg mat. Grunnleggende hygiene for serveringssteder

Trygg mat. Grunnleggende hygiene for serveringssteder Trygg mat Grunnleggende hygiene for serveringssteder Hver dag blir folk syke av maten de spiser. Matforgiftninger kan unngås hvis maten håndteres riktig. Her får du noen råd om god hygiene for serveringssteder.

Detaljer

En skattekiste med søppel

En skattekiste med søppel Lærerveiledning En skattekiste med søppel Passer for: Varighet: 3. 4. trinn 60 minutter En skattekiste med søppel er et skoleprogram om kildesortering. Vi ser nærmere på hva det er vi kaster i søpla, og

Detaljer

Fortellingen om Petter Kanin

Fortellingen om Petter Kanin Fortellingen om Petter Kanin Det var en gang fire små kaniner, og deres navn var Flopsi, Mopsi, Bomulldott og Petter. De bodde med sin mor på en sandbanke, under røttene til et veldig stort furutre. «Nå

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune

Detaljer

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb MÅNEDSPLAN MAI 2015 TUSSER OG TROLL MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4 5 6 7 8 Førskoletur Knøtteneklubb Avd. møter Varm mat Dugnad 18.00-20.00 11 12 13 14 15 Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute KRISTI

Detaljer

Bygdatunet arena for læring

Bygdatunet arena for læring Bygdatunet arena for læring Mandag 30. april ble Horg Bygdatun og kulturstien læringsarena for 3. trinn ved Hovin skole. Vår i skogen var tema for dagen, og programmet var lagt i samarbeid mellom skolen

Detaljer

Fra 31. oktober sorterer vi plastemballasje i Sandefjord. Her finner du alt du trenger å vite om den nye ordningen.

Fra 31. oktober sorterer vi plastemballasje i Sandefjord. Her finner du alt du trenger å vite om den nye ordningen. nå SORTERER VI og Fra 31. oktober sorterer vi plastemballasje i Sandefjord. Her finner du alt du trenger å vite om den nye ordningen. Visste du at......vi sparer to kilo råolje ved å gjenvinne en kilo

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016

Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016 Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016 TILBAKEBLIKK PÅ MAI: Første uka i mai var vi i lavvoen, så vi fortsatte med sykling, fotball og grønnsakshage. Vi ser at mange av barna har blitt mye flinkere på å sykle

Detaljer

Periodeplan for harebarna mars og april 2014.

Periodeplan for harebarna mars og april 2014. Periodeplan for harebarna mars og april 2014. Hva har vi gjort i januar og februar. Januar ga oss noen uker med snø, og med snøen kom det vintermoro. Vi har akt, lekt og bygget i snøen. Vi har også prøvd

Detaljer

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014.

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 5 6 7 8 9 AKSJON VÅR RYDDING Tur dag DUGNAD I BARNEHAGEN Vi markerer at Aksel er 2 år! 12 13 14 15 16 Små Tur dag 19 20 21 Varm lunsj:

Detaljer

Himmeltidende. Mai 2014. Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år

Himmeltidende. Mai 2014. Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år Himmeltidende Mai 2014 Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år Nord-vest For en strålende Måned vi har hatt her på Nordvest. Værgudene har virkelig smilt til oss og

Detaljer

Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom

Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN Å vokse opp i fattigdom Å være fattig Afghanistan er et av verdens fattigste land, men hva innebærer det egentlig å være fattig? - Ikke ha ordentlige sko, ikke engang om vinteren.

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3 okmål Lete etter mat Her er tre prosjekter som handler om hva små skapninger spiser, og hvordan de leter etter mat. Først må du finne ordentlige maur,

Detaljer

Hentekalender 2016. I dette heftet finner du informasjon om renovasjonstjenester og hentedager for husholdningsavfall i Bærum

Hentekalender 2016. I dette heftet finner du informasjon om renovasjonstjenester og hentedager for husholdningsavfall i Bærum Hentekalender 2016 I dette heftet finner du informasjon om renovasjonstjenester og hentedager for husholdningsavfall i Bærum Offentlig informasjon Du sorterer, vi gjenvinner! Ved å kildesortere kan hver

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk

Detaljer

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen.

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen. MÅNEDSBREV FOR MAI I april har vi gjort mange forskjellige og morsomme ting. Nå skal jeg fortelle dere om litt av alt det vi har drevet. Vi startet april med å gjøre ferdig Munch utstillingen vår. Alle

Detaljer

Gjenoppbygging av en skadet tarm. 30.06.2012 www.mammasmatside.no

Gjenoppbygging av en skadet tarm. 30.06.2012 www.mammasmatside.no Gjenoppbygging av en skadet tarm 1 Tarmen Hos en voksen person er tarmen 12 meter lang. Langs hele tarmen står det tett i tett med tarmtotter. Hvis vi bretter ut hele tarmen så blir overflaten like stor

Detaljer

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"

Detaljer

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011 Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)

Detaljer

Tidsbruk: minutter

Tidsbruk: minutter SF O T: AK T IV IT E SORTERINGSSTAFETT Her får barna mulighet til fysisk utfoldelse og økt kunnskap om sortering av avfall. Aktiviteten kan bidra til større bevissthet rundt kildesortering, gjenvinning

Detaljer

AKTIVITET: SFO SORTERINGSSTAFETT

AKTIVITET: SFO SORTERINGSSTAFETT AKTIVITET: SFO SORTERINGSSTAFETT Her får barna mulighet til fysisk utfoldelse og økt kunnskap om sortering av avfall. Aktiviteten kan bidra til større bevissthet rundt kildesortering, gjenvinning og forbruksvaner.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - April 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - April 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - April 2014 Heisann! Påsken er forbi, og 17. mai, sommer og sol nærmer seg med raskt. Vi gleder oss til å fullføre de aktivitetene vi holder på med i prosjektet og vise

Detaljer

Periodeplan for revene desember 2014 og januar 2015.

Periodeplan for revene desember 2014 og januar 2015. Periodeplan for revene desember 2014 og januar 2015. Hva har vi gjort i oktober/november. Disse månedene har vi kost oss masse ute i naturen på tur og i barnehagen. Vi har fulgt med på naturens utvikling

Detaljer

Røyskattene på tur Varm mat. Lemen førskolegr. Tema: Måling. 12 Røyskattene på tur Varm mat. Lemen førskolegr. Tema: Måling- Røyskattene på tur

Røyskattene på tur Varm mat. Lemen førskolegr. Tema: Måling. 12 Røyskattene på tur Varm mat. Lemen førskolegr. Tema: Måling- Røyskattene på tur 6 3 4 Lemen på tur-varm mat 5 Varm mat 6 SAMISKFEST 7 Rom- Kantine, drama og motorisk Røyskattene inne 7 10 Vi baker rundstykker 11 Lemen på tur-varm mat 12 Varm mat - 13 Tur hele førskolegruppen. 14 Rom-

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

MILJØVERN - FORURENSNING - NATURVERN. Norsk - Arabisk / KAMIL ØZERK RAGNAR AAMODT ALF BERGLI. Støttemateriell. Oversatt av: Nassira Abdellaoui

MILJØVERN - FORURENSNING - NATURVERN. Norsk - Arabisk / KAMIL ØZERK RAGNAR AAMODT ALF BERGLI. Støttemateriell. Oversatt av: Nassira Abdellaoui Ressurshefte KAMIL ØZERK RAGNAR AAMODT ALF BERGLI MILJØVERN - FORURENSNING - NATURVERN Oversatt av: Nassira Abdellaoui Norsk - Arabisk / / Mitt navn Støttemateriell www.kolofon.com FORORD MILJØVERN-FORURENSNING-NATURVERN

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

PERIODEPLAN FOR REVEBARNA

PERIODEPLAN FOR REVEBARNA PERIODEPLAN FOR REVEBARNA MAI OG JUNI 2014 Mars og april I mars og april kom våren til oss, da har vi gått mye på tur i skogen. Vi har prøvd oss på å gå litt lengre turer og det har gått fint. Barna er

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

Denne ligner litt på kala, som vi har hjemme i stuene.

Denne ligner litt på kala, som vi har hjemme i stuene. 10. november I dag blåste det liten kuling, men det var likevel 22 grader om morgenen. Denne dagen slappet vi av lenge før vi gikk ut. Etter hvert så gikk vi en liten tur bortover i byen. Etter at vi går

Detaljer

Viktig informasjon om Kildesortering, stoffer i endring

Viktig informasjon om Kildesortering, stoffer i endring Lærerveiledning Kildesortering, stoffer i endring, 3.-4. trinn Viktig informasjon om Kildesortering, stoffer i endring Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen

Detaljer

Oppal av småplanter til skolehagen

Oppal av småplanter til skolehagen Oppal av småplanter til skolehagen Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk kirsty.mckinnon@norsok.no Noen vekster krever en lengre vekstsesong enn det vi kan gi dem på friland.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2016. Hei alle sammen! Februar måned har gått fort, vi har forsket sammen med barna og denne måneden er det dyr som har vært i hovedfokus. Det kommer vi til å fortsette

Detaljer

Hvorfor skal vi kildesortere? Hva vil KING bety for din butikk? Fordeler med KING. Hvordan skal vi sortere?

Hvorfor skal vi kildesortere? Hva vil KING bety for din butikk? Fordeler med KING. Hvordan skal vi sortere? K. Ekrheim, 2016 Hvorfor skal vi kildesortere? Avfallsmengden i Norge er doblet siden tidlig på 70-tallet, noe som henger sammen med et stadig større forbruk. Hvis vi fortsetter i samme tempo som i dag,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ OKTOBER 2015 Hei alle sammen! I løpet av oktober har vi forberedt oss til FN-dagen, jobbet videre med prosjektet, vært på kjekke turer, begynt med karate og hatt mange fine

Detaljer