Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016

Transkript

1 Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016 TILBAKEBLIKK PÅ MAI: Første uka i mai var vi i lavvoen, så vi fortsatte med sykling, fotball og grønnsakshage. Vi ser at mange av barna har blitt mye flinkere på å sykle i denne perioden vi har vært i barnehagen. Barna har fått bedre balanse, noen har kastet støttehjulene og flere har rett og slett blitt tryggere på å sykle. Røde fjær skulle egentlig ha syklet til Røyse skole, men det fikk vi ikke til, så dette prøver vi på igjen ved første anledning. Barna har også i løpet av disse ukene blitt veldig opptatte av å hjelpe til i grønnsakshagen. De følger spent med på om det begynner å komme opp igjen noe av det vi har sådd. Tomatplantene vi plantet i drivhuset har vokst seg store, og vi venter nå på at det skal komme blomster på dem. I og med at det har vært veldig tørt til tider, har barna vært veldig ivrige på å hjelpe til å vanne. Planter trenger vann for at de skal leve, og vi har som mål å få en frodig grønnsakshage i år, så da er det viktig at de får tilstrekkelig med dette. Mai er også måneden som har litt ekstra feiring, og vi har snakket litt om 17.mai og om hvorfor vi feirer det. Barna har klippet og limt, og malt litt for å pynte til denne dagen. Fredag 13.mai hadde vi litt 17.mai feiring i barnehagen der vi gikk i tog, hadde leker og spiste pølser og is. En fin dag som er litt annerledes enn de andre dagene i Naturbarnehagen

2 De tre siste ukene i mai har vi vært på Trollhaugen, og som alltid etter en periode i barnehagen er det alltid stas å komme tilbake i skogen. Og særlig på denne tiden av året når det skjer så utrolig mye i skogen. Det mest spennende for oss alle har vært å følge fuglekassene. Første uken var det mange kasser det bare var reir i, mens det andre uken hadde kommet en del egg. Vi har i vår ønsket å dra matematikk mer inn i fugleprosjektet, og laget derfor et skjema for å se hvor mange egg det var i hver kasse og hvor mange fugleunger det ble. Her får vi masse telling og regning i tillegg til at vi får fulgt med på et av naturens helt store underverker. Det er spennende å løfte opp lokket på kassene for å se om det har skjedd noe der, og barna har lært seg å vise hensyn og være forsiktige så vi ikke skremmer verken mamma'ne eller barna Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. ( Rammeplan for barnehager). I de fleste av kassene var det kjøttmeis eller spettmeis. Men vi hadde også en blåmeiskasse, og på slutten fikk vi også ett par kasser med svart-hvit fluesnapper. Det er spennende å finne ut hvilken fugl som har lagt egg i reirene både for store og små. Hvilken fugl har slike egg? Også måtte vi gå tilbake for å se om mamma'ne hadde kommet tilbake for å ruge på eggene. I de fleste av kassene kom det tilnærmet like mange unger som det hadde vært egg, mens i andre ble det færre unger. Vi så også i år at noen av fugleungene døde i reiret, men heldigvis ikke like mange som i fjor. Ett reir med en enslig svak kjøttmeisunge fant vi også, og da vi var helt sikre på at mamma'n ikke kom tilbake, prøvde vi å mate denne. Det gikk fint til å begynne med, og fuglen ble sterkere. Dessverre døde den etter noen dager, den tålte ikke en kjøretur over Sollihøgda. (Bjørgvin tok den med seg i bursdag for han var redd den skulle sulte dersom de ble alene hjemme). Men vi prøvde i alle fall

3 Og ungene lærer at alle fugler og dyr er ikke sterke nok til å vokse opp, slik er naturen. Bildebingo har også vært en aktivitet vi har gjort flere ganger på Trollhaugen. Barna blir delt i grupper med en voksen på hver gruppe, får utdelt et ark med 12 bilder på og en tusj. Så er det i løpet av 15 minutter om å gjøre å finne flest mulig av de tingene det er bilde av. Og da må man være oppmerksom, huske hvor man kan ha sett en maurtue, vite hvordan blåbærlyng ser ut uten blåbær, og vite hvor man skal lete etter insekter. Her gjelder samarbeid, og barna må bli enige om hvor de skal gå for å lete. Også blir det litt matematikk til slutt da vi skal regne sammen hvor mange poeng vi har fått. Barna synes det er en morsom aktivitet, så dette kommer vi til å fortsette med

4 PLANER FOR JUNI: Rådyrstien begynner juni måned på Solplassen. Det blir mye fokus på fugler her også, med Viktige datoer i juni: 2.6 Lindvard 5 år! 15.6 sommerfest! 18.6 Sunniva 4 år! observasjoner av fuglekasser, "Hauk og Due" på travbanen, og kanskje vi ser sandsvalene i grustaket?? På solplassen er det også en uglekasse og en ekornkasse vi må se nøyere på! Vi gleder oss også veldig til å prøve klatreveggen igjen! En lang vinter og vår har gått, og nå kribler det i magen når vi tenker på om vi klarer å komme helt til topps i år?? Her er det både fysiske, men også noen psykiske, utfordringer for de fleste av oss Alle som vil skal få prøve seg, og for noen er det kanskje nok å være heiagjeng de første dagene? Og så vet vi at nysgjerrigheten gjerne vinner og at alle tør å prøve litt i løpet av ei uke! Klatreveggen er utbedret nå i vår, mer spennende og utfordrende, tryggere og bedre! Orientering rakk vi ikke så mye av på Trollhaugen, så det skal vi få prøve oss på nå, på Solplassen. Stjerne- orientering, og litt om kart og retninger. Det blir jo nesten som skattejakt? Etter tre uker på Solplassen avslutter vi på Rådyrstien dette barnehageåret i Lavvoen. Vi skal passe på og stelle i grønnsakhagen vår, og vi skal sykle masse! Alle har trent godt i våres, og de aller fleste er nok klare for noen sykkelturer nå! Det er også veldig populært med fotball, så noen kamper på fotballbanen skal vi også ha før vi tar ferie! Og så krysser store og små på Rådyrstien fingre for at båten vår "Gjedda" snart er klar for å ta oss med på fjorden igjen. Vi er nemlig spente på om vi ser svaner og ender i år, om det er kimer, vannløpere og øyenstikkere

5 i Sælabonn, om isen på Garntangen smaker like godt som i fjor, om det er så varmt i vannet at vi får lov til å vasse eller bade, og om vi finner igjen fiskegarna våre og om vi får masse fisk??? Det blir helt sikkert en spennende, hektisk og morsom juni måned på Rådyrstien! Sommerhilsen fra Christel, Per-Erik, Bjørgvin, Hege og Marthe (Se fagarbeiders hjørne på neste side).

6 FAGARBEIDERNS HJØRNE I mai måned har det skjedd mye rart, vi har observert fuglekasser, pynta og feira til 17 mai, rydda på trollhaugen samt lagd en ny matplass her! Men vi har nå fått tid til å snakke litt om hvordan å få og beholde en venn også. Ungene har mange gode tanker rundt dette så lenge det er en.. "ekstern" historie, ikke direkte knytta til dem selv. Så er det det å kjenne seg selv igjen i historien når situasjonene oppstår da Når situasjoner oppstår hvor vi ser at enkelte har problemer med å komme inn i lek, eller ønsker å være med i lek, men ødelegger fremfor å bidra, så har vi kunnet tatt en prat med barnet, og spurt om han/hun kanskje vet om en annen måte å få være med i lek på?! De har da hatt disse "eksterne" historiene å falle tilbake på Da jeg de siste ukene ikke har observert noen spesielle hendelser her, så tyder jo det på at det har blitt bedre. Jeg synes det har vært god harmoni i gruppa, og til en viss grad er det også flere som leker med flere, det er også flere av rådyrbarna som leker med barn fra andre avdelinger når vi er i barnehagen. Vårlig hilsen fra Men så har det dukket opp Christel, en annen Per-Erik, ting som Kim, vi Bjørgvin også har og jobbet Marthe litt med før, som nå trenger en liten påminnelse. Dette med "paddefølelsen". Frem mot vennefesten i mars, så var barna veldig flinke til å trøste hverandre, og hjelpe hverandre opp, si unnskyld hvis ting ikke ble helt som ment. Men har nå observert flere "uhell" hvor det ene barnet blir sittende å gråte, mens det andre står ille berørt å ser på, uten å gjøre noe. Derfor tenker jeg det er på tide å ta litt tak i dette igjen, noe vi også har startet med. Barna har fått høre historien om Padda som er litt slem med Tusenbeinet, men som får en litt vond følelse inni seg, som ikke blir borte før Padda går å snakker/gjør opp/sier unnskyld til Tusenbeinet. Denne historien er en fin hjelp for barna til å identifisere denne vonde følelsen, og da kan vi også gjøre noe med den. Stort sett når situasjoner oppstår på rådyrstien i dag, så er det ingen ond mening bak, det er rett og slett uhell, hvor den som forårsaker det blir litt redd og gjemmer seg bort. Derfor vil vi jobbe med at det skal bli naturlig for barna å si "unnskyld" å hjelpe vedkommende som da fikk vondt, erfare at det er godt å gjøre opp med en gang Jeg synes absolutt at vi har kommet langt med barnegruppa i år, og selv om vi trenger noen påminnelser på de forskjellige områdene (som nå med paddefølelsen), så husker barna at dette har vi jobbet med, og lærer det fort opp igjen Vi ser frem til en strålende sommermåned med denne flotte gjengen