Resultatrapport for NFR-prosjekt : Elements in an integrated management of the invasive Iberian slug, Arion lusitanicus, in agriculture
|
|
- Hermod Andersson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Resultatrapport for NFR-prosjekt : Elements in an integrated management of the invasive Iberian slug, Arion lusitanicus, in agriculture Bakgrunn Brunskogsnegl Arion vulgaris (tidligere kalt iberiaskogsnegl A. lusitanicus) kommer opprinnelig fra sør-vest Europa og har siden 1960-tallet spredt seg til store deler av Europa. Den opptrer i store mengder og gjør stor skade i hager og i jordbruket både i Sentral- og Nord-Europa. I Norge ble den først registrert i 1988 og har utover og 2000-tallet blitt et stort problem, særlig langs kysten av Sør-Norge. I jordbruket i Norge har den vært et stort problem i jordbærproduksjonen, men dels også i andre plantekulturer som kål, salat og grasproduksjon. I tillegg har den en negativ effekt på naturlig fauna som svartskogsnegl, Arion ater. Et foregående prosjekt på brunskogsnegl med tittelen «Forebyggende og direkte tiltak for bekjempelse av iberiaskogsneglen (Arion lusitanicus) i Norge» konsentrerte seg om tiltak i privathager, forekomst og effekt av nematoder og sneglens biologi (livssyklus, populasjonsdynamikk, taksonomi) samt forekomst og utbredelse. Prosjektet ble utført i perioden og var det første prosjektet i Norge på denne viktige skadegjøreren. Vi så det derfor som nødvendig å følge opp resultatene fra dette prosjektet i et nytt prosjekt som skulle konsentrere seg om integrert bekjempelse av brunskogsnegl i jordbruket. Målsetninger På bakgrunn av det foregående prosjektet ble hovedmålet definert til å utvikle elementer i en integrert pest bekjempelse av brunskogsnegl i plantekulturer som jordbær, grønnsaker og gras. Totalt sett mener vi at hovedformålet ble oppnådd på en tilfredsstillende måte basert på resultatene fra delmålene som opprinnelig ble skissert: 1) Effektive metoder for bruk av barrierer 2) Utnyttelse av vinteroverlevelse 3) Effektiv bruk av kjemiske preparater mot brunskogsnegl 4) Forstå rollen til parasitter og predatorer for å regulere en brunskogsnegl bestand 5) Forstå indirekte effekter av parasitter og kjemiske preparater 6) Spredning og utbredelse av brunskogsnegl i Hordaland Resultater 1) Effektive metoder for bruk av barrierer Fire ulike typer barrierer ble testet; «Hannover slug fence», «Snegleskræk», «Sneglegjerde» og «Tellevik-gjerde». De tre første er kommersielt tilgjengelig, mens sistnevnte er utviklet av en jordbærprodusent. Alle barrierene ble testet med små snegler i laboratorieforsøk og store snegler i feltforsøk. Det var tydelige forskjeller mellom de ulike barrieretypene der «Hannover slug fence» ga best resultat med nesten ingen snegler som klarte å forsere barrieren. «Tellevik-gjerde» slapp igjennom noen flere snegler (ca 10%) men har vist seg å være meget robust i felt sammenlignet med andre gjerder som «Sneglegjerde». I tillegg er det relativt billig og kan derfor dekke større areal uten for store kostnader. «Hannover slug fence»
2 er i utgangspunktet utviklet for hagebruk, men kan være aktuelt for høy-verdi kulturer. 2) Utnyttelse av vinteroverlevelse Vinteroverlevelse ble undersøkt både i et brakket jordbærfelt på Vestlandet, en jordbæråker med planter og pløyd grønnsakåker på Østlandet (Lier). I forsøket brukte vi nyklekkete brunskogsnegler som ble satt i perforerte metallkasser (25x25x30 cm) delvis presset ned i jorda for å holde sneglene inne. Det ble satt inn 10 snegler per kasse og 40 kasser ble brukt per felt; 20 i selve åkeren og 20 i kantvegetasjonen ved siden av åkeren. Temperatur ble målt med dataloggere både i jordoverflaten og 20 cm nede i jorda. Overlevelsen var lavest i det brakkete jordbærfeltet (0-1 %), mens vi fant litt høyere overlevelse i åker med jordbærplanter (9 %) og høyeste overlevelse i kantvegetasjon (7-14 %). I feltet med pløyd grønnsakåker var det noe dårlig overlevelse i kanten men klart lavest overlevelse ute i åkeren. Forsøket på Vestlandet ble kjørt to år med betraktelig lavere overlevelse det siste året som var kaldere med betydelig lavere temperaturer i jorda enn året før. Forsøkene viser at snegler som brunskogsnegl overlever dårlig vinteren i brakket åker, og er derfor avhengig av å migrere inn fra kanten påfølgende sesong. Derfor er det viktig å ta i bruk tiltak som sneglegjerder langs kanten før man planter feltet på ny påfølgende sesong. Kombinasjonen av brakking/pløying og gjerder kan derfor være en effektiv måte å begrense problemer med snegler som brunskogsnegl. 3) Effektiv bruk av kjemiske preparater mot brunskogsnegl I løpet av prosjektperioden ble det utført flere (10) feltforsøk for å evaluere kjemiske sneglemidler ( ). En god investering var 1x1m stålrammer (se bilde) som arenaer for forsøkene slik at vi hadde kontroll på antall snegl og planter. Oppsettet for hvert forsøk var 5-8 snegl per arena, 4 kålplanter og de kjemiske midlene som skulle testes og sammenlignes med ubehandlet kontroll. De fleste forsøkene innbar testing av 4 midler. I Norge har vi i dag to hovedprodukter med samme virkemiddel; Sluxx og Smartbayt som inneholder 3 eller 1.6% jernfosfat (virkemidlet). Alle forsøkene viste at sneglemidlene (Sluxx og Smartbayt) reduserte skade på plantene betydelig, og med signifikant forskjellig fra ubehandlet, men det var ingen signifikant forskjell mellom sneglemidlene. Et annet resultat var at effekten av alle sneglemidlene ble redusert i forsøk utført senere i vekst sesongen, dvs i slutten av juli og september. Dette kan skyldes at sneglen er mye større på denne tiden og motstandsdyktig mot sneglemidlene. Forsøkene viste også at Sluxx forårsaket signifikant høyere snegledødelighet sammenlignet med Smartbayt. Effektive bruk av kjemiske midler mot brunskogsnegl vil si å starte tidlig i sesongen, ved planting i områder der enn forventer snegleangrep, og å behandle flere ganger, minst 3 ganger ukentlig etter behov. Behandling senere i sesongen er ikke like effektivt (økonomisk) og det bør vurderes nøye om andre tiltak må settes inn.
3 4) Forstå rollen til parasitter og predatorer for å regulere en brunskogsnegl bestand a) Predatorer Løpebiller er kjent som viktige rovdyr av snegl og ble undersøkt både i et feltforsøk og et kontrollert feltforsøk med metallrammer. I feltforsøket fant vi at den vanlige parkløperen Carabus nemoralis er et viktig rovdyr av brunskogsnegl på våren basert på DNA-analyser av mageinnholdet til billene. I april-mai er sneglene små og tidligere studier har vist at det er kun disse unge brunskogsneglene billene spiser. Vi utførte også to kontrollerte feltforsøk der vi manipulerte biller og snegler i 30 ruter på 1x1m avgrenset med metallgjerder. På høsten satte vi inn snegleegg og 2-3 løpebiller av arten Pterostichus melanarius. Vi fant ingen klar effekt av billene på egg. Derimot i forsøket som ble utført på våren med små brunskogsnegler og 2-3 løpebiller av C. nemoralis fant vi en klar effekt der antall snegler ble halvert i ruter med biller. Konklusjonen er at løpebiller er viktige naturlige fiender av brunskogsnegl på våren og naturlige forekomster av biller kan ha betydelig effekt på antall snegler. Disse løpebillene er særlig aktive i april-mai og sprøyting mot ugras og skadedyr bør derfor begrenses i denne perioden slik at man ivaretar naturlige forekomster i og rundt åkeren. Utsetting av løpebiller kan også være aktuelt men antas å bli for kostbart for de fleste plantekulturer. Enkelte skallsnegl er også kjent som naturlige fiender av andre snegler og vi undersøkte derfor noen av disse rovsneglene og potensiell effekt på egg av brunskogsnegl. Laboratorieforsøk ble utført med glanssneglene Oxychilus cellarius, O. alliarius, Nesovitrea hammonis og diskossneglen Discus rotundatus, som alle er vanlige arter i Norge. De førstnevnte artene O. cellarius og O. alliarius har tidligere blitt vist til å spise egg av brunskogsnegl og dette ble bekreftet i våre forsøk. I tillegg viste forsøkene våre at de sistnevnte artene også spiser egg, men i mindre grad enn Oxychilus artene. Vi fant ingen klar effekt av noen av skallsneglene på klekking av brunskogsneglegg. Det ble kun påvist en liten effekt ved høye tettheter av skallsnegler. Konklusjonen ble derfor at skallsnegl er naturlige fiender av brunskogsnegl men kan ikke forventes å ha noen betydelig effekt på tetthet av snegler. b) Nematoder Nematoder er kjent som parasitter på snegl og det er utviklet et kommersielt produkt basert på en nematode art (Phasmarhabditis hermaphrodita = Nemaslug produsert av BASF (tidligere Becker Underwood, England). Vi har utført laboratorieforsøk og feltforsøk med denne nematoden mot brunskogsnegl. Resultatene viser at unge brunskogsnegl (under 1 g) er mottakelig for denne parasitten, dødeligheten er høy og skjer ofte innen 1-3 uker. Nematodene har begrenset spredningsevne slik at en behandling mot slike små snegler i praksis krever kunnskap om hvor sneglene er. Vi har også testet kannibal metoden, der større snegl er smittet med store mengder nematoder, klippet i to og satt ut som åte for andre snegl. Tanken er at andre snegl vil spre nematodene og smitte flere snegl. Resultatene våre viser ingen dødelighet av snegler som har spist på nematodeinfisert åte, selv etter 3 måneder (inkubasjon av eksponerte snegler). Etter flere års erfaring/forsøk med nematodearten P. hermaphrodita mot brunskogsnegl er konklusjonen at den kan brukes mot de minste sneglene, vår og/eller høst og at det kreves kunnskap om utvanning på aktuelle steder. Bruk av denne nematoden er ikke anbefalt for kommersielle dyrkere fordi effekten er begrenset og det vil ikke lønne seg. Vi har også utført en større innsamling av brunskogsnegl i flere lokaliteter fra nord til sør i Norge for å kartlegge forekomst av parasitter. Funnene viser overaskende høy forekomst av både nematoder og ikter (trematoder) som tilsier at parasitter kan ha en effekt på en brunskogsnegl populasjon, men dette arbeidet bør følges opp.
4 5) Forstå indirekte effekter av parasitter og kjemiske preparater Denne målsetning kommer under 3 og 4 i forhold til opprinnelig plan. Vi valgte å fokusere på omstendelig testing av kjemiske sneglepreparater (målsetning 3) og forsøk med nematodeparasitter (4). Men en av de indirekte effektene for både parasittene og de kjemiske midlene vi testet var at sneglene sluttet å spise og noen døde, men noen kom seg etter eksponering. Når det gjelder undersøkelse av reproduksjon i forhold til eksponering av parasitter og kjemiske preparater observerte vi at eggleggingen ikke så ut for å være påvirket. 6) Spredning og utbredelse av brunskogsnegl i Hordaland Potensiell spredning av brunskogsnegl til naturlige habitater som skogsområder ble undersøkt i Hordaland ved hjelp av 12 transekter på 1 km. Transektene ble lagt ut i områder med store bestander av brunskogsnegl der man vet fra tidligere registreringer at de har forekommet over mange år. Snegler ble samlet inn for identifisering og forekomst registrert per 100 meter fra bebyggelse. Brunskogsnegl ble registrert opptil 500 m fra bebyggelse avhengig av type vegetasjon, mens den naturlig forekommende svartskogsneglen Arion ater ble funnet der forekomsten av brunskogsnegl avtok. Resultatene bekrefter tidligere observasjoner som tyder på at brunskogsnegl i liten grad sprer seg inn i skogsområder. Man finner brunskognsnegl i nærliggende løvskog fra bebyggelse og jordbruksområder, men i mindre grad i større skogsområder og særlig ikke i barskogområder med surt jordsmonn. Utbredelsen av brunskogsnegl i Hordaland ble videre undersøkt basert på tidligere funn og er nå registrert i nesten samtlige kommuner. FoU-oppgaver og sentrale miljøer De viktigste FoU-oppgavene som ble utført i dette prosjektet var felt og laboratorieforsøk som beskrevet tidligere, samt analyser av resultatene fra de respektive forsøkene. Bioforsk Plantehelse på Ås har hatt hovedansvaret for prosjektet og har sammen med Institutt for Biologi ved Universitetet i Bergen utført alle FoU-oppgaver i prosjektet. To forskere fra Bioforsk og to forskere fra UiB har delt på oppgavene og en fra hver institusjon vil arbeide videre med brunskogsnegl i et nytt prosjekt (EEA Poland-Norway ) sammen med Universitetet i Krakow, Polen. Vi har også opparbeidet et godt nettverk med forskermiljøer i flere land (bl.a Sverige, Sveits, Polen, Tsjekkia, Storbritannia, Danmark, Spania). Prosjektgjennomføring og ressursbruk Prosjektet har i stor grad blitt gjennomført etter planen og i henhold til ressursene som ble bevilget. Problemene med brunskogsnegl har engasjert folk og massemedia. Alle prosjektmedarbeiderne har derfor nedlagt en betydelig innsats for å spre informasjon om biologi og bekjempelse av brunskogsnegl i ulike sammenhenger (fjernsyn, radio, aviser og foredrag). Feltforsøkene med forskjellige typer metallrammer og kasser har vært kostbare men ble sett som nødvendig for å kunne gjøre kontrollerte forsøk og dermed oppnå nyttige resultater. Arbeidet med naturlige fiender har vært omfattende og arbeidskrevende men gitt resultater som både er nyttige for dyrkere samtidig som de er av internasjonal interesse for vitenskapen. Nytteverdi Prosjektet har fremskaffet resultater som er av stor nytteverdi for norsk jordbruk og anvendt forskning på snegl som skadegjørere. Resultatene fra barriereutprøving, kjemiske preparater
5 og vinteroverlevelse i jordbær og grønnsaksfelt har direkte nytteverdi for den enkelte dyrker som nå kan gjøre bedre valg i både forebygging og direkte bekjempelse av brunskogsnegl. Naturlige fiender kan benyttes i en mer integrert strategi der alle tiltak bør planlegges og vurderes i en større sammenheng for å gi et bærekraftig resultat. Naturlige fiender som løpebiller kan særlig være en viktig del av en fremtidig økologisk satsing. Videre bør tiltakene brukes til rett tid for å få best uttelling der for eksempel nematoder som biologisk bekjempelse bør settes inn på våren og høsten når brunskogsneglene er små og mest mottakelige for smitte. Preparater som Sluxx er også mest effektive tidlig i sesongen og bør benyttes i mai-juni. Barrierer som gjerder bør videre settes opp, særlig langs kantvegetasjon der det er mye snegl. Til slutt kan det være effektivt å brakke åkeren før vinteren og nyplanting påfølgende år. De ulike delene av arbeidet har ført til en kompetanseheving hos forskere og teknikere i prosjektet som vi tar med oss videre i det nye prosjektet på brunskogsnegl. Den økte kunnskapen om brunskogsnegl som et eksempel på en introdusert art har fortløpende blitt inkorporert i undervisningen ved UMB og UiB. God kontakt med skolemiljøet er utført og pågår for å fremme naturvitenskapelig forskning. Vi har også gitt veiledning til private firmaer om utvikling av ulike produkter til bekjempelse av brunskogsnegl samt hatt et godt samarbeid med landbruksrådgivningen og dyrkere. Oppfølging og formidling av resultatene Vitenskapelige publikasjoner Pianezzola, E., Hatteland, B. A. & S. Roth Predation by carabid beetles on the invasive slug Arion vulgaris in an agricultural semi-field experiment. Bulletin of Entomological Research 103: Hatteland, B. A., Roth, S., Andersen, A., Kaasa, K., Støa, B. & T. Solhøy Distribution and spread of the invasive slug Arion vulgaris Moquin-Tandon in Norway. Fauna norvegica 32: Hatteland, B. A., Haukeland, S., Roth, S., Brurberg, M. B., Vaughan, I. P. and Symondson, W. O. C. (2013) Spatiotemporal analysis of predation by carabid beetles (Carabidae) on nematode infected and uninfected slugs in the field. PLoS ONE 8 (12): eb2142. Doi: /jounal.pone Publikasjoner under bearbeiding Hatteland, B. A. & A. Andersen. Low winter survival of the invasive slug Arion vulgaris (Pulmonata, Arionidae) in agricultural fields in Norway. Crop Protection Hatteland, B. A. & T. von Proschwitz. Predatory snails and effects on eggs of the invasive slug Arion vulgaris (Pulmonata, Arionidae). Journal of Molluscan Studies Ross, J.L. Elena S. Ivanova, E.S., Hatteland, B.A. Brurberg, M-B. & Haukeland. S. Systematic survey of nematodes associated with terrestrial slugs in Norway. Haukeland, S., Andersen, A., Torp, T. & Kjos, Ø. Non-chemical control measures against the invasive slug Arion vulgaris (Moquin-Tandon, 1855) in private gardens. Crop Protection Haukeland S., Westrum K., Metais P., Grøndahl I., Svensson B., Hatteland B.A.,Skartveit S., Solhøy, T. An evaluation of chemical molluscicides for control of the invasive slug Arion vulgaris. Crop Protection
Første rapport i Norge 1988 (von Proschwitz & Winge 1994. Fauna 47) ( I Sverige 1975, Danmark 1991 og Finland 1990)
Brunskogsnegl Første rapport i Norge 1988 (von Proschwitz & Winge 1994. Fauna 47) ( I Sverige 1975, Danmark 1991 og Finland 1990) Stor plage fra tidlig 1990 til i dag. Veletablert i store deler av landet,
DetaljerBrunskogsnegl. Arion vulgaris. Opprinnelse, bekjempelse og tiltak
Brunskogsnegl Arion vulgaris Opprinnelse, bekjempelse og tiltak Brunskogsnegl (Arion vulgaris) Brunskogsnegl er en innført og uønsket art som er vurdert med svært høy økologisk risiko i Artsdatabankens
DetaljerLørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK
Lørenskog kommune PUBLISERT: 18.OKTOBER 2016 TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE OMRÅDE: PARK TEKNISK Brunskogsneglen Fakta Biologi Livssyklus Levesett Bekjemping Fremmede arter Hageavfall
DetaljerBrunskogsnegl. www.bioforsk.no/snegler. www.bioforsk.no
Brunskogsnegl Brunskogsneglen er registrert i nesten halvparten av Norges kommuner. Den er vanlig langs kysten fra svenskegrensa til Troms. I innlandet finnes det spredte forekomster. I Norge har den fått
DetaljerIntegrert plantevern. Trond Hofsvang Bioforsk Plantehelse, Ås
Integrert plantevern Trond Hofsvang Bioforsk Plantehelse, Ås Hva er integrert plantevern? Når vi målet for integrert plantevern? Hva er integrert plantevern? Integrert plantevern er en overordnet strategi
DetaljerBrunskogsnegl Arion vulgaris
Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater Brunskogsnegl Arion vulgaris Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
DetaljerBekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010
Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010 Hovedstrategier Forebyggende tiltak, her er det glidende overganger til: Kurrative tiltak v/ Rådgiver v/ ådg ve Lars-Arne Høgetveit,
DetaljerBrunskogsnegl.
Brunskogsnegl Brunskogsneglen er registrert i nesten halvparten av Norges kommuner. Den er vanlig langs kysten fra svenskegrensa til Troms. I innlandet finnes det spredte forekomster. I Norge har den fått
DetaljerLitt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær
Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Foto N.Trandem Foto: B. Asalf Foto E. Fløistad Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Bærseminar, Drammen 5. mars 2013 Skal fortelle om Jordbærsnutebille: Middelprøving,
DetaljerSLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK!
SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK! Foto: Bioforsk/Arild Andersen -TILTAK I ØRLAND KOMMUNE MOT BRUNSKOGSNEGL Landbrukskontoret i Ørland/Bjugn Hanne K. Høysæter Hvorfor Aksjon Brunskognegl? Ørland hagelag (Hageselskapet)-
DetaljerKlimaendringer spor i museets samlinger
Klimaendringer spor i museets samlinger Bjarte Jordal, Endre Willassen, Anne Karin Hufthammer, Tor Tønsberg og Jo Høyer De vitenskapelige samlingene ved Universitetsmuseet er bygget opp gjennom aktiv innsamling
DetaljerTEMA Nr. 5 - Mars 2012
TEMA Nr. 5 - Mars 2012 Snegler som skadedyr på planter Arild Andersen, Trond Hofsvang og Solveig Haukeland, Bioforsk. solveig.haukeland@bioforsk.no Snegler er viktige i nedbrytningsprosessen av plantemateriale
DetaljerBOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER
Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige
DetaljerEplevikler feller og overvåking
Foto: Tone Ness Eplevikler feller og overvåking Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Epleseminar, Drammen 9.mars 2015 Innhold Kort repetisjon av biologi og utseende Overvåking ved hjelp av feromonfeller Beregne
DetaljerFRISK SALAT I ROGALAND
FRISKSALAT FRISK SALAT I ROGALAND STORKNOLLA RÅTESOPP BIOLOGI OG BEKJEMPELSE Berit Nordskog, NIBIO FriskSalat Frisk Salat i Rogaland Storknolla råtesopp biologi og bekjempelse 14.00 Slutt AGENDA 11.00-11.10
DetaljerGrunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok
Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse
DetaljerALT DU TRENGER Å VITE OM BRUNSNEGLER -OG HVORDAN HOLDE DEM I SJAKK PÅ EN MILJØVENNLIG MÅTE?
ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUNSNEGLER -OG HVORDAN HOLDE DEM I SJAKK PÅ EN MILJØVENNLIG MÅTE? En trykksak fra Naturvernforbundet Hordaland juni 2005 FAKTA OM BRUNSNEGLEN (Arion lusitanicus) I Norge er det
DetaljerHvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent?
K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) 339 Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? Kirsten Semb Tørresen/ kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud
DetaljerHeksekost og sugervektor
Norske Fruktdager, Ulvik 1. februar 2014 Heksekost og sugervektor (Baric et al. 2010 Ostbau weinbau) Bjørn Arild Hatteland Bioforsk Ullensvang Institutt for biologi, Universitetet i Bergen Phytoplasma
DetaljerSnegledugnad Konnerud hagelag
Snegledugnad Konnerud hagelag Brunsnegler bekjempet gjennom Konnerud-metoden Stordugnad mot brunsnegl = åte + naturlig fiende + hele bydelen + samtidig = Konnerudmetoden Konnerud Hagelag Bioforsk Bryggeri
DetaljerBringebærsesongen 2014
Bringebærsesongen 2014 Svært god overvintring i år Dette på tross av vekslende vinter Heldigvis lite tele Flere rapporterer om gode avlinger Noe utfordringer med kvaliteten i varmen Svært tidlig høstestart
DetaljerAksjonsplan for Brunskogsnegl i Fredrikstad 2016-2017
Aksjonsplan for Brunskogsnegl i Fredrikstad 2016-2017 Innhold Bakgrunn... 3 Brunskogsnegl (Arion vulgaris)... 4 Biologi... 4 Utbredelse... 4 Spredningsveier... 5 Skade og konsekvenser... 5 Forvekslingsarter...
DetaljerInnhold. 1. Mål. 4. Tiltak 12. 4. 1 Forskningsplan iberiaskogsnegl 2008 4.2 Tilsyn
Innhold Innledning 1. Mål side 2. Eksisterende kunnskap 3 2.1 Biologiske fakta 2. 2 Utbredelse nasjonalt og internasjonalt 2. 3 Skadepotensialet innen landbruk/hagebruk/skogbruk, i naturen og i private
DetaljerTEMA Nr. 24 - September 2008
TEMA Nr. 24 - September 2008 Snegler som skadedyr på planter Trond Hofsvang, Solveig Haukeland og Arild Andersen, Bioforsk Plantehelse. E-post: trond.hofsvang@bioforsk.no, solveig.haukeland@bioforsk.no;
DetaljerPolyfage predatorer i jordbruksområder
Polyfage predatorer i jordbruksområder Arild Andersen, Planteforsk Plantevernet E-post: arild.andersen@planteforsk.no Sammendrag Mange insektgrupper inneholder rovdyr som er nyttige i jordbruksområder
DetaljerPotetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv
Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse Ås. ricardo.holgado@bioforsk.no Potetcystenematodene (PCN) Globodera spp.
DetaljerInnovative metoder, teknikker og virkemidler for integrert plantevern (IPV) som kan øke bærekraftig matvareproduksjon
Innovative metoder, teknikker og virkemidler for integrert plantevern (IPV) som kan øke bærekraftig matvareproduksjon Et stort nasjonalt initiativ innen integrert plantevern (IPV) finansiert av Norges
DetaljerIntegrert plantevern (IPV) er blitt obligatorisk hva så? Nina Trandem (forsker) NIBIO Bioteknologi og plantehelse
Integrert plantevern (IPV) er blitt obligatorisk hva så? Nina Trandem (forsker) NIBIO Bioteknologi og plantehelse Norske fruktdagar, Ulvik 28 29 jan 2016 IPV - en prosess En nøye vurdering av alle tilgjengelige
DetaljerNytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap
Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap Forsker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr ricardo.holgado@bioforsk.no 2.Desember. 2010 Spredning av PCN Globodera rostochiensis
DetaljerSystematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune
Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune Ivar Holtan og Terje Blindheim Siste Sjanse notat 2004-7 Innledning Oslo kommune har de
DetaljerIntegrert lusekontroll. Dr. Randi N Grøntvedt Forsker
Integrert lusekontroll Dr. Randi N Grøntvedt Forsker Integrert lusekontroll - tankegods fra landbruk og IPM (integrated pest management) Directive 2009/128/EC Article 14: IPM er obligatorisk for all EU
DetaljerBiodiversitet. Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik
Biodiversitet Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik Biodiversitet - Biologisk mangfold «begrep som omfatter alle variasjoner av livsformer som finnes på jorden, millioner av planter, dyr
DetaljerDickeya solani en ny, aggressiv stengelråteorganisme er på fremmarsj i Europa Juliana Irina Spies Perminow Bioforsk-konferansen 2011
Dickeya solani en ny, aggressiv stengelråteorganisme er på fremmarsj i Europa Juliana Irina Spies Perminow Bioforsk-konferansen 2011 Foto : I. Toth, SCRI Disposisjon Om stengelråte Om Dickeya solani -
DetaljerRisikovurdering av Ips amitinus i Norge - norsk kortversjon
Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse i Vitenskapskommiteen for mattrygghet 04.06.08 Risikovurdering av Ips amitinus i Norge - norsk kortversjon INNLEDNING Dette dokumentet er en norsk kortversjon av
DetaljerKartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013. Oppdragsgiver: Innherred Samkommune
Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013 Oppdragsgiver: Innherred Samkommune 1. Forord På oppdrag for Innherred samkommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede
DetaljerAutorisasjonskurs. Kursprogram. Onsdag 6. februar kl
Autorisasjonskurs Kursprogram Onsdag 6. februar kl. 9.00-15.00 09.00 09.15 Innledning og oppstart 09.00 10.30 Plantevernmidler og Helse v/kari-anne Aanerud 10.40 11.30 Integrert plantevern i korn v/ Jan
DetaljerStillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden?
Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden? Av Eli Rinde et al Eli Rinde, Torulv Tjomsland, Dag Hjermann, Magdalena Kempa, André Staalstrøm, Pia Norling 1,
DetaljerBioforsk. Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning. Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research
Bioforsk Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research Ellen Merethe Magnus Direktør r Bioforsk Plantehelse Fakta om Bioforsk Totalt ca
DetaljerMaur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no
Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler Maur Larver som små arbeidere, dronninger og hanner som voksne Maur i Norge svermer (flygemaur) Reir kan være for seg selv eller henge sammen med andre,
DetaljerBRUK AV BILLER (COLEOPTERA) SOM PREDATORER PÅ IBERIASKOGSNEGLEN, ARION LUSITANICUS MABILLE 1868
BRUK AV BILLER (COLEOPTERA) SOM PREDATORER PÅ IBERIASKOGSNEGLEN, ARION LUSITANICUS MABILLE 1868 Master i biodiversitet, evolusjon og økologi Vår 2005 BRUK AV BILLER (COLEOPTERA) SOM PREDATORER PÅ IBERIASKOGSNEGLEN,
DetaljerBiologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)
Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Splintvedbiller Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE... 3 BIOLOGI... 3
DetaljerNaturmangfoldloven i praksis, skjøtsel og fremmede arter
Naturmangfoldloven i praksis, skjøtsel og fremmede arter Eventuell undertittel Honorata Kaja Gajda Fylkesmannens miljøvernavdeling Navn og tittel på foreleser Tid og sted for foredraget Hva er praksisen?
DetaljerKretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007
Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg
DetaljerGropflekk - hvorfor i 2006?
Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene
DetaljerSnegler som skadedyr på planter
Snegler som skadedyr på planter Trond Hofsvang, Planteforsk Plantevernet E-post: trond.hofsvang@planteforsk.no Sammendrag Sneglene er viktige i nedbrytningsprosessen av plantemateriale i naturen. Noen
DetaljerKonnerud hagelag: KONNERUDMETODEN STOR DUGNAD MOT BRUNSNEGLER
Konnerud hagelag: KONNERUDMETODEN STOR DUGNAD MOT BRUNSNEGLER Innhold: Brunsnegler, boasnegler, felles tiltak, noe som tiltrekker, Lynkrig mot brunsneglene med Konnerudmetoden, konklusjoner ET PILOTPROSJEKT
DetaljerFremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning
Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Hva er problemet med fremmede arter? Hva vet vi om problemet med fremmede arter i Norge?
Detaljer- ledende rådgivningstjeneste for gartnere
- ledende rådgivningstjeneste for gartnere NLR Veksthus driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter. Vi har kompetanse
DetaljerÅkerriksa er en kritisk truet fugleart
Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som
Detaljer«Økologiske bringebær»
Rapport «Økologiske bringebær» Side 1 av 11 Dette er slutt rapport som oppsummerer aktiviteter i prosjekt økologiske bringebær i Telemark. Prosjekt ble gjennomført i perioden fra 2016 til 2017. Målet med
DetaljerDemo Version - ExpertPDF Software Components
Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerBekjempelse av skadedyr
Bekjempelse av skadedyr - dagens situasjon og behov for nye bekjempelsesmetoder Nina Svae Johansen Forsker på skadedyr i veksthus ved Bioforsk Plantehelse Kurs i Veksthusdynamikk og Plantevern, 10. november
DetaljerHandlingsplan mot mink. Johan Danielsen
Handlingsplan mot mink Johan Danielsen Mink (Neovison vison) Innført til Norge for pelsdyravl på 1920-tallet Ville bestander av mink i norsk natur fra 1930-tallet I dag er arten etablert i hele Norge med
DetaljerLevende Matjord. Levende Matjord. Levende Matjord
Næringsnettverket i jord planter. Alta 20. august 2014 del 2. Livet i jorda er den viktigste indikatoren på fruktbarhet. Så snart en mikrobiell populasjon begynner å bryte ned stein, ser vi de første,
DetaljerZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking
ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking Disposisjon Definisjoner Smittestoff / smittemåter Faktorer som påvirker epidemiologi Eksempler Vektor bårne
DetaljerStein Johnsen. Edelkreps i Norge. Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring
Stein Johnsen Edelkreps i Norge Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring Edelkreps (Astacus astacus) Edelkreps Foto: Børre K. Dervo Naturlig utbredelse i Europa, finnes nå i 39 land Fossiler
DetaljerHandlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet
DetaljerRedusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer
Oppstartskonferanse Miljø 2015, Lillestrøm 18.-19. november 2008 Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Prosjekt 181918: Reduced pesticide loads and risks in cropping systems (REDUCE)
DetaljerTørrflekksjuke forårsaket av sopper?
326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk
DetaljerVillreinbestandene på Hardangervidda og Nordfjella: hvordan kan vi hinder spredning og eventuelt
Villreinbestandene på Hardangervidda og Nordfjella: hvordan kan vi hinder spredning og eventuelt utrydde CWD? Olav Strand NINA 23 villreinområder, CWD er så langt påvist i sone 1 I Nordfjella Samla har
DetaljerForeløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans
Prosjekt 901036 Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans Sigurd Hytterød Tor Atle Mo Haakon Hansen Saima N Mohammad Trygve Poppe Linda Andersen Hensikt og målsetning Prosjektet
DetaljerIPV-strategier mot gulrust i vårhvete 2018
83 IPV-strategier mot gulrust i vårhvete 2018 Unni Abrahamsen 1, Guro Brodal 2 & Andrea Ficke 2 1 NIBIO og frøvekster, 2 NIBIO Plantehelse unni.abrahamsen@nibio.no Barunn Siden 2014 har vi hvert år hatt
DetaljerØkologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim
Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim 25.3.2009 Bioforsk i tall Sju sentre 15 avdelinger 460 ansatte (420 årsverk) Omsetning: NOK 400 millioner
DetaljerIntegrert bekjempelse av løkflue i Norge Utvikling av metode for overvåking og varsling
Integrert bekjempelse av løkflue i Norge Utvikling av metode for overvåking og varsling 1 Prosjekt periode: 01.01.2015 31.12.2017 Samarbeidspartnere i prosjektet: NIBIO: Maria Björkman (prosjektleder før
DetaljerFAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.
FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk
DetaljerOverlevelse hos leppefisk (Labridae) effekt av redskap og ståtid
rapport fra HAVFORSKNINGen Nr. 7 2013 Overlevelse hos leppefisk (Labridae) effekt av redskap og ståtid Anne Christine Utne Palm, Terje Jørgensen, Svein Løkkeborg og Asbjørn Aasen www.imr.no Foto: Howard
DetaljerHønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland
Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker
DetaljerSvømmekløe et økende problem som følge av klimaendringene? Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Folkehelseinstituttet
Svømmekløe et økende problem som følge av klimaendringene? Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Folkehelseinstituttet 2019 Hva er svømmekløe? Utslett forårsaket av en allergisk reaksjon pga parasitter
DetaljerNy forvaltningspraksis for PCN
Ny forvaltningspraksis for PCN Nasjonalt seminar for potetprodusenter, Hamar, 25.01.11 Randi Knudsen Mattilsynet Hovedkontoret, Seksjon planter og vegetabilsk mat Innhold Ny forvaltningspraksis fastsatt
DetaljerVarslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk. Berit Nordskog
Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk Berit Nordskog Integrert plantevern Varslingsmodeller for soppsjukdommer i grønnsaker VIPS Bakgrunn for varslingsmodeller Hva
DetaljerSluttrapport for prosjektet: «Kartlegging av metoder for effektiv bekjempelse av nettkjølsnegl i produksjon av grønnsaker» ( )
Sluttrapport for prosjektet: «Kartlegging av metoder for effektiv bekjempelse av nettkjølsnegl i produksjon av grønnsaker» (2012 2015) Finansiert av Fylkesmannen i Buskerud og Fylkesmannen i Vestfold Innholdsfortegnelse
DetaljerNy luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA
Ny luseforskrift Stian Johnsen HK, RA Generelle kommentarer fra høringen Forslaget har fått generelt god mottakelse blant høringsinstansene, men det har vært diskusjon om noen sentrale punkter: Kortere
DetaljerSennep som mellomvekst mot nematodar. Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving
Sennep som mellomvekst mot nematodar Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving Prosjekttittel: Dyrking av sennepsplante som tiltak mot PCN for å forbetre regional potetproduksjon Prosjekteigar: Norsk
DetaljerLivssyklys spinnmidd. Bruk av rovmidd i bringebær
Bruk av rovmidd i bringebær Spinnmidd, livssyklus Bruk av rovmidd mot spinnmidd Bruk av rovmidd mot bringebærbladmidd (Phyllocoptes gracilis) Nyttedyr som ikke er prøvd i bringebær Nyttedyr som ikke er
DetaljerVeksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter
Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter Hvordan vi jobber for medlemmene våre: Rådgiving Vi
DetaljerVelkommen til foredrag om BRUNSKOGSNEGLER HUSK Å SLÅ PÅ LYDEN PÅ TELEFONEN ETTER FOREDRAGET
Velkommen til foredrag om BRUNSKOGSNEGLER HUSK Å SLÅ PÅ LYDEN PÅ TELEFONEN ETTER FOREDRAGET Brunskogsnegl Forebygging og bekjempelse Odd Smedsrud Om Brunskogsneglen Kom til Norge 1988 (1984) Innført som
DetaljerINTEGRERAD BEKÄMPNING (IPM) OCH BIOLOGISK SJUKDOMSKONTROLL. Arne Tronsmo Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB 19/11/2010
INTEGRERAD BEKÄMPNING (IPM) OCH BIOLOGISK SJUKDOMSKONTROLL Arne Tronsmo Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB 19/11/2010 1 BIOLOGISK BEKJEMPELSE = Utnytte naturens eget forsvar mot sykdommer
DetaljerFremmede arter: Stillehavsøsters. Kartlegging, økologisk effekt og tiltak
Fremmede arter: Stillehavsøsters Kartlegging, økologisk effekt og tiltak Stillehavsøsters Introdusert art (første observasjoner i Norge 2003) I dag; tilstede langs hele kysten av Skagerrak Kjønnsmoden
Detaljer9LGHUHXWYLNOLQJÃDYÃ\QJHOSURGXNVMRQHQÃSnÃNRUWÃVLNWÃ
6WRUWÃNDPVNMHOOÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃ\QJHOÃ 7KRUROIÃ0DJQHVHQÃ 6FDOSURÃ$6ÃGULYHUÃ1RUJHVÃHQHVWHÃNOHNNHULÃIRUÃSURGXNVMRQÃDYÃVNMHOO\QJHOÃ SnÃ5RQJÃLÃ \JDUGHQÃNRPPXQHÃ3URGXNVMRQVSURVHVVHQÃDYÃÃPPÃ NDPVNMHOO\QJHOÃSRVWODUYHUÃLÃNOHNNHULHWÃRPIDWWHUÃG\UNLQJÃDYÃI{UDOJHUÃ
DetaljerVaksinasjon mot blåtunge serotype 8
Til: Mattilsynet Fra: Veterinærinstituttet Dato: 26.02.2009 Emne: Vurdering av vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Formål med vaksinasjon En vaksinasjonskampanje mot
DetaljerSortsprøving i jordbær 2004
Sortsprøving i jordbær 24 V/Jørn Haslestad Innledning Forsommeren 24 ble det lagt ut et forsøk med registrering av tre ulike sorter jordbær hos Hedemarksbær i Gaupen. Feltet var i 24 et tredjeårsfelt og
DetaljerVeksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller
Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller krydderurter. Hvordan vi jobber for medlemmene våre:
DetaljerFAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren
FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 Erfaringer fra grøntanleggssektoren 9. juni 2011 Hege Abrahamsen, daglig leder, FAGUS - Faglig utviklingssenter
DetaljerKjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet
DetaljerTiltak mot fremmede arter langs vei i Ørland og Bjugn og Agdenes. Siv Nilsen NLR Sør-Trøndelag
Tiltak mot fremmede arter langs vei i Ørland og Bjugn og Agdenes Siv Nilsen NLR Sør-Trøndelag Fagområder Jord- og plantekultur: - grovfôr, korn, potet, hagebruk Økologisk drift Miljø- og kulturlandskapstiltak
DetaljerVårmøte - produsenter i Vestfold Forskrift om plantevernmidler. Tone M Gislerud
Vårmøte - produsenter i Vestfold Forskrift om plantevernmidler Tone M Gislerud 10.04.2019 Forskrift om plantevernmidler Forskriften ble revidert i 2015: EU sitt regelverk ble tatt inn. Hjemmel i Matloven
Detaljerrløse elger under jakta 2007. I Akershus er det totalt observert 5 elg med håravfall, 4 av disse er skutt. I Østfold er det fåf tilbakemeldinger sås
Årsmøte Østfold Utmarkslag 1. Statusrapport for hjortelusflua 2. Kort presentasjon av Villsvin som art og status i Østfold i dag Status for hjortelusflua Mindre hjortelus høsten 2007 enn høsten h 2006
Detaljercuvudssruw Norges forskningsråd
2PUnGHWIRU0LOM RJXWYLNOLQJ cuvudssruw 'HO,,3URJUDPEHVNULYHOVHU Norges forskningsråd 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03
DetaljerMekaniske tiltak mot siv i eng og beite
Endeleg rapport Mekaniske tiltak mot siv i eng og beite 2010-2011 Haugaland Landbruksrådgjeving Håkon Pedersen Foto: Annlaug Fludal Arbeidet er ein del av prosjektet LYSSIV OG KNAPPSIV PÅ VESTLANDET KONTROLLTILTAK
DetaljerSMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)
SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2002 STEINAR WIKAN og GENNADY KATAEV Vanlig spissmus Foto: J. van der Kooij 2 RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER
Detaljer- ledende rådgivningstjeneste for gartnere
- ledende rådgivningstjeneste for gartnere NLR Veksthus driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller krydderurter.
DetaljerSmartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl.
Smartere bringebær Et innovasjons- og forskningsprosjekt Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl. Smartere bringebær Finansiert ved Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over
DetaljerProteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.
Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster
DetaljerFagrapport fra prosjektet UTSETT-Effekt av gytetidspunkt, yngelstørrelse og tetthet på utbytte av setteskjell til havbeite med kamskjell
Fagrapport fra prosjektet UTSETT-Effekt av gytetidspunkt, yngelstørrelse og tetthet på utbytte av setteskjell til havbeite med kamskjell Deltagere: Kvitsøy edelskjell As, Norskjell As, Scalpro AS Finansiering:
DetaljerForsøk med gjerde for å unngå skade av jordbærsnutebille
618 J. Haslestad og N. Trandem / Grønn kunnskap 9 (2) Forsøk med gjerde for å unngå skade av jordbærsnutebille Jørn Haslestad 1), Nina Trandem 2) / baer@lfr.no 1) Forsøksringen Bær Oppland og Hedmark,
DetaljerKartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune
Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i Vikna kommune Oppdragsgiver: Vikna kommune 1. Forord / sammendrag På oppdrag for Vikna kommune har UTiNA AS sommeren 2015 kartlagt fremmede/skadelige
DetaljerSpragleflekk frøsmitte i felt og mulige tiltak
96 Kvam-Andersen, J-E., et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Spragleflekk frøsmitte i felt og mulige tiltak Jan-Eivind Kvam-Andersen 1, Anne Marte Tronsmo 2, May Bente Brurberg 2, Andrea Ficke 2, Saideh Salamati
DetaljerResultater fra SWATICK: TICKLESS:
Resultater fra SWATICK: -Kan tidlig beiteslipp av lam redusere tap forårsaket av sjodogg? TICKLESS: - Nytt forskningsprosjekt PhD student Lise Grøva, Bioforsk Økologisk NorTick, Kristiansand, 09.02.2011
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er
DetaljerVillsvin uønsket eller?
Villsvin uønsket eller? Erik lund Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Gammel gris vender tilbake?? Villsvinet på fremmedartsliste Hvor fremmed er det egentlig? Artsdatabanken Formål Artsdatabanken er en nasjonal
Detaljer