Første rapport i Norge 1988 (von Proschwitz & Winge Fauna 47) ( I Sverige 1975, Danmark 1991 og Finland 1990)
|
|
- Birgit Dalen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Brunskogsnegl
2 Første rapport i Norge 1988 (von Proschwitz & Winge Fauna 47) ( I Sverige 1975, Danmark 1991 og Finland 1990) Stor plage fra tidlig 1990 til i dag. Veletablert i store deler av landet, særlig langs kysten. Glir inn i landbruket (Anderson & Haukeland 2010, 2011, 2012 Gartneryrket) Rapportert som indirekte skadelig i dyrefor (gras) Vi vet lite om økologiske konsekvenser: Utkonkurerer andre sneglearter? Svartskogsnegl? Effekt på plantearter,mangfoldsendring? Hva med parasitter i snegl?
3 Litt om snegler Tilhører bløtdyr, svært arts og tallrik spesielt i hav og vann (blekksprut, blåskjell). Fra havet lykkes noen å etablere seg på land, såkalte Lungesnegl, med og uten skall. mat Landlevende snegl er mer utsatt på land, men mange arter er svært tilpasningsdyktige, og noen regnes som skadedyr. Andre bærer parasitter som kan smitte mennesker og dyr. Åkersnegl nettkjølsnegl Deroceras sp. Brunskogsnegl Arion vulgaris og egg
4 Litt mer sneglefakta Verdensbasis, ca landlevende arter, men bare rundt 100 arter regnes som plagsomme I Norge har vi ca. 95 arter hvor 3-4 arter kan være plagsomme Landlevende snegl (uten skall) er svært avhenging av slim Bruker slim til å finne hverandre og til å finne veien hjem Gjennomsnittsfart ca. 10 m i timen(?)
5 Snegler - til nytte Svært viktige i nedbryting av planterester, de rydder opp! Mat til andre dyr (eks. fugl, pinsvin mm) Snegleslim (forskning) Brukes innen en rekke forskjellig forskning (model organismer), Bl.a indikatorer for tungmetaller. Men noen få arter er det for mange av.
6 Snegler - til bry Brunskogsnegl (Arion vulgaris) Invasive A. vulgaris Spredning Endemic A. lusitanicus Ingen regulering av snegler
7 Utbredelse i Norge Nå registrert i 186 av landets 430 kommuner. Fra Svenskegrensen i sør til Finnsnes i nord. Finnmark eneste fylke ikke registrert Få funn i indre Østlandet. Heller ingen funn i høyereliggende strøk (400 moh).
8 Andre snegler (ca. 20 arter snegl u/skall i Norge) Boakjølsnegl Svartskogsnegl Oransjeskogsnegl
9 Hvordan bekjempe? 1. Kunnskap om sneglens livsyklus og biologi (atferd mm) 2. Bruke flere tiltak for bekjempelse
10 Levevis Tvekjønnet, alle legger egg. Legger egg ( redehule i jord, under mose el.l.), Dør etter egglegging Direkte utvikling fra egg Overvintrer som ung (1-årig livsyklus) Unge snegl i forskjellige størrelser Parring, mye vandring, noe egglegging Noe vandring, mest egglegging, klekking og død Overvintring unge snegl April Mai - Juni Juli - August September Oktober - November Desember - Mars
11 Biologi/adferd Svakt punkt = tørke. Slim produksjon krever mye vann. Fuktige steder med frodig vegetasjon el.l. = gode yngleplasser Har hjem ofte i den skyggefulle delen av hagen Vandrer i skumringen/tidlig morgen glir tilbake til hjemmet på dagen (som oftest) Men er god til å finne nye hjem Følger hverandres slim Menneskekjær, ikke vanlig i skogsområder
12 Planter Elsker saftige planter (gjerne småplanter av alt) Mindre attraktive er treaktige planter eller busker, planter med stive blad, planter med sterk aroma (men stemmer ikke alltid) Spredning: Mest vanlig med planter, se i og under potter, også paller eller brett. Ellers: Under gummistøvler (ja), bildekk(??), jordsekker, kompost mm Mer info:
13 Liker Asters Bønner Erter Fioler Hvite Margeritter Høstfloks Iris Jordbær Kvann Kål Liljer Lupiner Løvetann Ringblomst Ridderspore Salat Selleri Sommergeorginer Tagetes Liker ikke Astilbe Begonia Bjørnebær Blomkarse Bringebær Dill Flittige Lise Fuksia/Tåre Geranium/Pelargonia Løvemunn Petunia Primula Rhododendron Roser Stikkelsbær Valmuer
14 Oversikt tiltaksplan VÅR SOMMER HØST VINTER Livsstadie Unge små snegl (80% av bestanden) Noen større individer som ikke rakk å bli kjønnsmoden året før De fleste er kjønnsmodne nå, noen har begynt å legge egg Mest egg, noen har allerede klekket. Senile voksne, mange dør. Unge snegl som skal overvintre Hvor er de? I beskyttede områder i klynger der det ble lagt egg året før (tidlig vår) Overalt! Noe overalt, eggklaser under planterester el.l. Søker ly under planterester/ jord og andre steder beskyttet fra frost Forslag Tiltak Rydding, luking jordarbeiding Noe plukking Sette opp barriere(r) Nematoder Jernfosfat Plukking Nematoder? Rydding, luking Jordarbeiding Nematoder Jernfosfat Plukking Destruere egg Håpe på barfrost!
15 Størrelsen på snegl i løpet av en sesong Vekt i gram min Gjennomsnitt max April 20 May 20 June 01 July 05 Aug 01 Sept 27 Sept 29 Oct
16 Vår 80% av bestanden er små snegl (under 0,3 g)
17 Tiltak vår/forsommer Jordarbeiding Luking Forhøyde bed? Planting av utsatte planter på solrik plass? Bruk av Nemaslug - åtemetoden Jernfosfat (eks. Ferramol) Barrierer Viktig å komme i gang tidlig, de minste sneglene er mer mottagelig for forstyrrelser og for sneglemidlene
18 Sommer Forhåpentligvis har vårens tiltak redusert bestanden.. Plukking Feller
19 Høst
20 Tiltak ettersommer/høst Jordarbeiding/rydding/luking Redusere overvintrings muligheter Bruk av Nemaslug Jernfosfat Plukke/destruere egg Viktig med tiltak som reduserer antall snegl som skal overvintre, da blir det færre snegl året etter
21 Biologisk bekjempelse: Nematoden (rundorm) Phasmarhabditis hermaphrodita Nemaslug et kommersielt nematodepreparat til bruk mot snegl (uten skall) Best mot åkersnegl og unge brunskogsnegl Forskes på forbedring av effekt og bruk.
22 Nemaslug virkemåte Infiserer gjennom åpning rundt kappen Bærer med seg bakterier (Moraxella osloensis ). Bakteriene oppformerer seg og forårsaker snegledød. Nematodene lever av bakteriene. Syk snegl Snegle kadaver med nematoder under oppformering
23 I forsøk med Nemaslug i åte (dyrefor) får vi ikke høy dødlighet, men vi finner nematoder i levende snegl (dissekering). Vi antar en langtids effekt som vi ikke har bevis for enda.
24 Bruk av Nemaslug og snegl som åte Mengde: Basert på den kunnskapen vi har i dag kan vi gå ut fra at vi trenger nematoder per liter. Da må pakken (12 millioner nematoder) blandes i 40 liter vann. Men det kan hende det er mer hensiktsmessig å blande i ca. 8 liter vann for å ha en stamløsning som kan videre fortynnes. NB. Løsningen kan ikke lagres! Må brukes samme dag Åten må legges ut på steder man antar sneglene vil komme Se beskrevet metode (se bok)
25 Bekjempelsesmåter Plukking: fuktig vær, best om kveld el tidlig morgen Plukke oppi bøtter med kokende vann, eller klippe i to (ved kappen), åte for flere snegl som plukkes/avlives. Kjemisk: Jernfosfat (Ferramol, Smartbayt) strø ut der sneglene holder til, eller mellom planter i bed. Større snegl er mer motstandsdyktig. Biologisk: Nemaslug Barrierer: av kjemiske midler eller fysiske. Krever oppsyn, men effektiv. Jordarbeiding: redusere overlevelse av egg/unge snegler Kaffegrut kan brukes (varer noen dager), kalk?, mose fjerner?,
26 Dugnad kan være best Felles innkjøp/bruk av biologisk med Nemaslug Felles innkjøp av sneglemidler Felles innkjøp/oppsett av barrierer? Befaring av områder Møte før og etter
27 Andre roller til snegler Funn av ikter i snegl! Undersøker hva og hvilken betydning Andre parasitter (eks. lungeorm hos hund) bruker også snegl som mellomvert Kartlegging viser høy forekomst noen steder Konsekvenser?
28 Oppsummering Store populasjoner av den invasive sneglearten Arion vulgaris har forårsaket negative konsekvenser for hager og landbruk i store deler av Nordvest Europa. Sneglen er kommet for å bli og flere tiltak må til for å redusere sneglebestanden. Økologiske konsekvenser av A. vulgaris invasjoner er lite kjent. Forekomst av parasitter i A. vulgaris er også lite kjent. Nye funn av ikter og at sneglen er tilsynelatende en god vert for andre parasitter (nematoder) er et spennende nytt forskningsfelt.
29 Lykke til videre!
Brunskogsnegl. www.bioforsk.no/snegler. www.bioforsk.no
Brunskogsnegl Brunskogsneglen er registrert i nesten halvparten av Norges kommuner. Den er vanlig langs kysten fra svenskegrensa til Troms. I innlandet finnes det spredte forekomster. I Norge har den fått
DetaljerLørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK
Lørenskog kommune PUBLISERT: 18.OKTOBER 2016 TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE OMRÅDE: PARK TEKNISK Brunskogsneglen Fakta Biologi Livssyklus Levesett Bekjemping Fremmede arter Hageavfall
DetaljerBrunskogsnegl.
Brunskogsnegl Brunskogsneglen er registrert i nesten halvparten av Norges kommuner. Den er vanlig langs kysten fra svenskegrensa til Troms. I innlandet finnes det spredte forekomster. I Norge har den fått
DetaljerSLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK!
SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK! Foto: Bioforsk/Arild Andersen -TILTAK I ØRLAND KOMMUNE MOT BRUNSKOGSNEGL Landbrukskontoret i Ørland/Bjugn Hanne K. Høysæter Hvorfor Aksjon Brunskognegl? Ørland hagelag (Hageselskapet)-
DetaljerBekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010
Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010 Hovedstrategier Forebyggende tiltak, her er det glidende overganger til: Kurrative tiltak v/ Rådgiver v/ ådg ve Lars-Arne Høgetveit,
DetaljerBrunskogsnegl. Arion vulgaris. Opprinnelse, bekjempelse og tiltak
Brunskogsnegl Arion vulgaris Opprinnelse, bekjempelse og tiltak Brunskogsnegl (Arion vulgaris) Brunskogsnegl er en innført og uønsket art som er vurdert med svært høy økologisk risiko i Artsdatabankens
DetaljerALT DU TRENGER Å VITE OM BRUNSNEGLER -OG HVORDAN HOLDE DEM I SJAKK PÅ EN MILJØVENNLIG MÅTE?
ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUNSNEGLER -OG HVORDAN HOLDE DEM I SJAKK PÅ EN MILJØVENNLIG MÅTE? En trykksak fra Naturvernforbundet Hordaland juni 2005 FAKTA OM BRUNSNEGLEN (Arion lusitanicus) I Norge er det
DetaljerResultatrapport for NFR-prosjekt 190385: Elements in an integrated management of the invasive Iberian slug, Arion lusitanicus, in agriculture
Resultatrapport for NFR-prosjekt 190385: Elements in an integrated management of the invasive Iberian slug, Arion lusitanicus, in agriculture Bakgrunn Brunskogsnegl Arion vulgaris (tidligere kalt iberiaskogsnegl
DetaljerSnegledugnad Konnerud hagelag
Snegledugnad Konnerud hagelag Brunsnegler bekjempet gjennom Konnerud-metoden Stordugnad mot brunsnegl = åte + naturlig fiende + hele bydelen + samtidig = Konnerudmetoden Konnerud Hagelag Bioforsk Bryggeri
DetaljerAksjonsplan for Brunskogsnegl i Fredrikstad 2016-2017
Aksjonsplan for Brunskogsnegl i Fredrikstad 2016-2017 Innhold Bakgrunn... 3 Brunskogsnegl (Arion vulgaris)... 4 Biologi... 4 Utbredelse... 4 Spredningsveier... 5 Skade og konsekvenser... 5 Forvekslingsarter...
DetaljerVelkommen til foredrag om BRUNSKOGSNEGLER HUSK Å SLÅ PÅ LYDEN PÅ TELEFONEN ETTER FOREDRAGET
Velkommen til foredrag om BRUNSKOGSNEGLER HUSK Å SLÅ PÅ LYDEN PÅ TELEFONEN ETTER FOREDRAGET Brunskogsnegl Forebygging og bekjempelse Odd Smedsrud Om Brunskogsneglen Kom til Norge 1988 (1984) Innført som
DetaljerTEMA Nr. 24 - September 2008
TEMA Nr. 24 - September 2008 Snegler som skadedyr på planter Trond Hofsvang, Solveig Haukeland og Arild Andersen, Bioforsk Plantehelse. E-post: trond.hofsvang@bioforsk.no, solveig.haukeland@bioforsk.no;
DetaljerInnhold. 1. Mål. 4. Tiltak 12. 4. 1 Forskningsplan iberiaskogsnegl 2008 4.2 Tilsyn
Innhold Innledning 1. Mål side 2. Eksisterende kunnskap 3 2.1 Biologiske fakta 2. 2 Utbredelse nasjonalt og internasjonalt 2. 3 Skadepotensialet innen landbruk/hagebruk/skogbruk, i naturen og i private
DetaljerGrunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok
Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse
DetaljerLevende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011
Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)
DetaljerBiologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)
Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Splintvedbiller Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE... 3 BIOLOGI... 3
DetaljerInformasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016
Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 I forbindelse med rotenonbehandlingen for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen,
DetaljerRapport kildesortering og avfall 2011/2012.
Rapport kildesortering og avfall 2011/2012. Miljøråd: I dette prosjektet satte vi et miljøråd som bestod av en representant fra hver avdeling samt daglig leder, dvs 4 representanter i rådet. Vi har i løpet
DetaljerNasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål
Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles
DetaljerEkinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012
Ekinokokker Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2012 Bendelmark (Cestoda) Human ekinokokkose er en sjelden zoonose forårsaket av fire forskjellige
DetaljerTEMA Nr. 5 - Mars 2012
TEMA Nr. 5 - Mars 2012 Snegler som skadedyr på planter Arild Andersen, Trond Hofsvang og Solveig Haukeland, Bioforsk. solveig.haukeland@bioforsk.no Snegler er viktige i nedbrytningsprosessen av plantemateriale
DetaljerBEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ
BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Bredesen og Tore Felin. Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er i rask spredning og representerer et miljøproblem fordi den kan danne tette
DetaljerRHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen
RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget
DetaljerBekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen
Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Burot Artemisia vulgaris er en plante i spredning, den utgjør et allergiproblem for mange pollenallergikere,
DetaljerKonnerud hagelag: KONNERUDMETODEN STOR DUGNAD MOT BRUNSNEGLER
Konnerud hagelag: KONNERUDMETODEN STOR DUGNAD MOT BRUNSNEGLER Innhold: Brunsnegler, boasnegler, felles tiltak, noe som tiltrekker, Lynkrig mot brunsneglene med Konnerudmetoden, konklusjoner ET PILOTPROSJEKT
DetaljerFeltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette
Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være
DetaljerBekjempelse av fremmede planter på Nakholmen
Bekjempelse av fremmede planter på Nakholmen Hvilke steder på Nakholmen bør prioriteres bekjempelse av fremmede planter? 1. Innenfor områder som er kartlagt som biologisk verdifulle (se markeringer på
DetaljerSnegler som skadedyr på planter
Snegler som skadedyr på planter Trond Hofsvang, Planteforsk Plantevernet E-post: trond.hofsvang@planteforsk.no Sammendrag Sneglene er viktige i nedbrytningsprosessen av plantemateriale i naturen. Noen
DetaljerOljesprøyting mot skadedyr i frukt
Oljesprøyting mot skadedyr i frukt Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Norske Fruktdagar 2012, 28.jan 2012 Skal gå gjennom: Bruk av vegetabilsk olje som plantevernmiddel Hvorfor er oljesprøyting interessant?
DetaljerKva er økologisk matproduksjon?
Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte
DetaljerNæring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta
Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2013. Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år på Sølje! Vi håper dere alle har hatt en flott sommer og kost dere med de søte små. For oss på Sølje var det
DetaljerKartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013. Oppdragsgiver: Innherred Samkommune
Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013 Oppdragsgiver: Innherred Samkommune 1. Forord På oppdrag for Innherred samkommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede
DetaljerHvor kommer maten vår fra?
Hvor kommer maten vår fra? Jobben til den norske bonden er å skaffe god mat TIL ALLE. I denne boka kan du lære mer om hvordan dyr og planter på gården blir om til mat til deg og meg. På gården jobber bonden.
DetaljerHøstemelding #12 2015
Page 1 of 4 - Periode: Uke 42 (11.10-18.10) Høstemelding #12 2015 Periode: Uke 42 (11.10-18.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve
DetaljerUndring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens
DetaljerSorgvers til annonse
Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.
DetaljerMiljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold
Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold Miljørisikovurderinger og søknader mer enn formalia Hva har vi for «valgfrihet»?: Forbudslisten = planter som forsvinner,
DetaljerElvemuslingens forunderlige verden
Elvemuslingens forunderlige verden Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar, Stjørdal 3. februar 2015 Fra www.arkivverket.no Fra Lande & Storesund (1999) 1.Forbud Uten tillatelse fra fylkesmannen er all
DetaljerHøstemelding #9 2015
Page 1 of 4 - Periode: Uke 39 (20.09-27.09) Høstemelding #9 2015 Periode: Uke 39 (20.09-27.09) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve
DetaljerTiltak basert på biologisk kunnskap. Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer. Kompensasjonspunkt. Plantenes livsstrategi og bekjemping
Tiltak basert på biologisk kunnskap Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer FAGUS vinterkonferanse 16. februar 2016 Utnytte plantenes sterke sider i bekjempelsen Frøspredning Røtter og jordstengler
DetaljerPeriodeplan for juni -14 på Loftet.
Periodeplan for juni -14 på Loftet. HVA HAR VI GJORT I APRIL OG MAI Vi har hatt noen fantastiske måneder. Det har vært mange «sommer-varme-dager». Vi har fått opplevd hvordan naturen virkelig gror fra
DetaljerSupplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune
Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune Notat til Modum kommune Leif Åge Strand Adele Stornes
DetaljerHøstemelding #9 2015
Page 1 of 4 - Periode: Uke 40 (27.09-04.10) Høstemelding #9 2015 Periode: Uke 40 (27.09-04.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve
DetaljerElg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA
Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer Erling J. Solberg NINA Viktige faktorer i elgens bestandsdynamikk: Predasjon: Tidligere svært viktig Nå, hovedsakelig lokal effekt Ulykker, sykdomer,
DetaljerD2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I
Statens vegvesen Region midt 1604 Kantslått nord D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon Filnavn:
DetaljerDesign din egen hage. Slik lykkes du Nr. 3-2010
Design din egen hage Hagedesign er spennende. Og profesjonell hjelp er alltid det beste, men mye kan du gjøre selv for å få system på hagen din. Nøkkelordet er god planlegging. Har du hagen du ønsker deg?
DetaljerDemo Version - ExpertPDF Software Components
Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet
Detaljerwww.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG
ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG PROSJEKT I NVE- PROGRAMMET MILJØBASERT VANNFØRING Eva B. Thorstad Bjørn M. Larsen Trygve Hesthagen Tor F. Næsje Russel Poole Kim Aarestrup Michael I. Pedersen Frank
DetaljerOKTOBER OG NOVEMBER 2015
OKTOBER OG NOVEMBER 2015 Hva har vi gjort i september og oktober Vi ønsker å referere til alle ukereferatene som er sendt ut disse ukene. Her er det bilder og vurderinger i forhold til aktiviteter vi har
DetaljerMøteprotokoll for Heradsstyret
OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Heradsstyret Møtedato: 18.06.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - Heradsstyresalen Møtetid: kl. 16:00 kl. 19:40 Møtedeltakarar Parti Rolle Kari Foseid Aakre AP Ordførar Øyvind
DetaljerFor å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning.
1 For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. Det forutsetter også at negativ utvikling for det biologiske mangfoldet må få konsekvenser for forvaltningen og medføre
DetaljerDelrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad
Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport
DetaljerHistorisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet
Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale
DetaljerKontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus
Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres
DetaljerPå leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad
DetaljerZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking
ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking Disposisjon Definisjoner Smittestoff / smittemåter Faktorer som påvirker epidemiologi Eksempler Vektor bårne
DetaljerARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE
ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys
DetaljerISS Landscaping. Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie
ISS Landscaping Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie 1 Noen plantearter Kanada gullris (Solidago canadensis) Kjempespringfrø (Impatiens
DetaljerFAGMØTE PÅ LØK, Gjennestad gartnerskole 7. mars
FAGMØTE PÅ LØK, Gjennestad gartnerskole 7. mars Kort info om: Nematoder hvordan håndteres de i løkdyrkinga? Av Lars-Arne Høgetveit, NLR Viken Nematoder / Rundormer Nematoder er kun en betegnelsen på en
DetaljerKartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune
Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i Vikna kommune Oppdragsgiver: Vikna kommune 1. Forord / sammendrag På oppdrag for Vikna kommune har UTiNA AS sommeren 2015 kartlagt fremmede/skadelige
DetaljerKjøkkenhage. Det er verdifullt for både barn og voksne å dyrke noe av sin egen mat
Kjøkkenhage Det er verdifullt for både barn og voksne å dyrke noe av sin egen mat 1 Hvorfor HAGE? Økologisk hage - meningsfullt arbeid UTENDØRS - for både voksne og barn - fysisk arbeid / bruke kroppen
DetaljerVedlegg 7. Saksnr
Vedlegg 7 Saksnr. 201215705-72 Strategiplan for fremmede skadelige arter i Bergen kommune tekstendringer foretatt i vedlegg 3 som følge av innspill mottatt etter offentlig ettersyn til erstatning for tekst
DetaljerInformasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris
Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris I forbindelse med de planlagte rotenonbehandlinger for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris
DetaljerFagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.
Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt
DetaljerEplevikler feller og overvåking
Foto: Tone Ness Eplevikler feller og overvåking Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Epleseminar, Drammen 9.mars 2015 Innhold Kort repetisjon av biologi og utseende Overvåking ved hjelp av feromonfeller Beregne
DetaljerSmartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl.
Smartere bringebær Et innovasjons- og forskningsprosjekt Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl. Smartere bringebær Finansiert ved Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over
DetaljerSkadegjørere i økologisk korndyrking. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@nlr.no
Skadegjørere i økologisk korndyrking Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@nlr.no Skadedyr Fritflue Bladminerflue Havrebladlus Kornbladlus Nematoder Trips, snegler, kornbladbille Sykdommer
DetaljerForvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008
Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder
DetaljerSvømmekløe et økende problem som følge av klimaendringene? Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Folkehelseinstituttet
Svømmekløe et økende problem som følge av klimaendringene? Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Folkehelseinstituttet 2019 Hva er svømmekløe? Utslett forårsaket av en allergisk reaksjon pga parasitter
DetaljerUgras og plantesykdommer på golfbanen
Ugras og plantesykdommer på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein, Tanja Espevig og Trygve S Aamlid, Bioforsk Det er mange organismer som vil livnære seg i
DetaljerVandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva
Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye (og laks) i (Nord-)Norge.
DetaljerSEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark
SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte
DetaljerFortellingen om Petter Kanin
Fortellingen om Petter Kanin Det var en gang fire små kaniner, og deres navn var Flopsi, Mopsi, Bomulldott og Petter. De bodde med sin mor på en sandbanke, under røttene til et veldig stort furutre. «Nå
DetaljerKjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet
DetaljerÅRSPLAN 2009-2010 JOHNSRUDHUSET BARNEHAGE MED KALENDER
ÅRSPLAN 2009-2010 JOHNSRUDHUSET BARNEHAGE MED KALENDER AUGUST 2009 1 2 Uke 31 3 Nye barn 4 5 6 7 Kornblanding 8 9 Uke 32 10 11 12 m/bærplukking 17 Plandag 24 til fotballbanen 31 til lekeplass 18 Nye barn
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerKjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider Resistens; forekomst og forvaltning, 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - resistens Innhold FOREKOMST, ANTALL ARTER... 2 HVA KOMMER RESISTENS AV?... 2 PROBLEMETS OMFANG...
DetaljerReferat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi. Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord
Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord Introduksjon Norsk Lundehund Klubb (NLK) startet i
DetaljerVersjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet
NOTAT Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet 1 Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Innledning For
DetaljerFra bag-limit til rypebestandsmål
Fra bag-limit til rypebestandsmål Oddgeir Andersen Rypebestandsmål= referansepunkt Vise eksempel på en noe annerledes måte å tenke rypeforvaltning på. Dette er ikke en vel utprøvd metode, mer en teoretisk
DetaljerSvømmekløe (Cercariedermatitt)
Svømmekløe (Cercariedermatitt) Svømmekløe, eller cercariedermatitt, er et kløende utslett på huden hos mennesker som har badet i enkelte ferskvannssjøer og dammer. Utslettet er forårsaket av parasitter
DetaljerHva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?
Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste
DetaljerMANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb
MÅNEDSPLAN MAI 2015 TUSSER OG TROLL MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4 5 6 7 8 Førskoletur Knøtteneklubb Avd. møter Varm mat Dugnad 18.00-20.00 11 12 13 14 15 Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute KRISTI
DetaljerFLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT?
MILTPROSJEKTET FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? Olav Rosef Torsdag 3.mars 2016 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Diskusjon om helsetilstand hos elg har foregått i mange år (små dyr) Diskusjon om årsaker og
DetaljerMÅNEDSPLAN MAI for REGNBUEN
TEMA:Vår, dyr og fugler MÅNEDSPLAN MAI for REGNBUEN MÅL: Å bli kjent med blomster, dyr og fugler om våren. UKE Onsdag 1/5 Torsdag 2/5 Fredag 3/5 18 -Bokstaver - Matematiske begreper Moses (fvmh). Mandag
DetaljerKROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER
KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen
DetaljerTema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012
Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012 Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Antall fremmede arter dokumentert i Norden
DetaljerSkjøtselsplan for STAMI (eiendom 281)
Skjøtselsplan for STAMI (eiendom 281) STAMI ligger i Gydas vei 8. Skjøtsel av utearealene skal omfattes av avtalen. Se kart over eiendommen siste side. For denne eiendommen er det ikke laget mengdebeskrivelse.
DetaljerKarbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
DetaljerSALMER VED BEGRAVELSE
SALMER VED BEGRAVELSE Ved begravelse skal det velges 4 salmer. 3 i kirken og 1 ved graven. Ved bisettelse skal det velges 4 salmer i kirken. Norsk Salmebok 750 All livsens ljosglans slokna brått Norsk
DetaljerForskrift om fremmede organismer
Forskrift om fremmede organismer Astrid Berge Tomas Holmern Anniken Skonhoft Esten Ødegaard Naturmangfoldloven kap IV om fremmede organismer Formål: unngå uheldige følger for biologisk mangfold ved innførsel
DetaljerHerjinger av tege og andre insekter 2018
Herjinger av tege og andre insekter 2018 Håra engtege; årets skadedyr 2018 Foto. NIBIO Foto. H.M.Saastad Foto. NIBIO Håra engtege situasjonen 2018 Størst skade i hodekål, rosenkål, brokkoli. Juni 2018:
DetaljerFør påske hadde vi besøk av kateketen i Onsøy kirke, hun hadde en. fin og barnevennlig gjennomgang av påskens budskap, barna på alle
Før påske hadde vi besøk av kateketen i Onsøy kirke, hun hadde en fin og barnevennlig gjennomgang av påskens budskap, barna på alle avdelingene satt som tente lys og fulgte med (se bilder under). Med vår
DetaljerET HAV AV MULIGHETER
ET HAV AV MULIGHETER meny Marinert laks à la Gastronomisk Institutt 500 g laksefilet Marinade 500 g sukker 490 g salt 1dl sake Pepperblanding 30 g sort helpepper 20 g hvit helpepper ristes i varm panne
DetaljerKraftutbygging i reinbeiteland. Jonathan E. Colman Universitetet i Oslo og Universitet for Miljø- og Biovitenskap
Kraftutbygging i reinbeiteland Jonathan E. Colman Universitetet i Oslo og Universitet for Miljø- og Biovitenskap Utbygginger og reinsdyr Samfunnet utvikler seg Trenger kraft Trenger kraftforsyninger Trenger
DetaljerKommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.
Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av
DetaljerMandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. 4. Hurra for Solan 3 år Bokbamsen kommer til Loppa 11. Forming; lage maiblomster, klippe og lime
PLAN FOR MAI 2016 LOPPA TEMA: 17.mai og fysisk aktivitet Uke/ fagområde Språk, tekst og kommunikasjon Dag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 2. Nærmiljø og samfunn 9. 16. 2. pinsedag Bhg stengt 3. Uteleik
Detaljer