FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT?
|
|
- Frøydis Børresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 MILTPROSJEKTET FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? Olav Rosef Torsdag 3.mars 2016
2 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Diskusjon om helsetilstand hos elg har foregått i mange år (små dyr) Diskusjon om årsaker og mange teorier verserer «Den foreløpige sannheten er dårlig beite» Mulig klimaendringer og trivselstemperaturer er også hyppig debattert Kan andre faktorer som flått spille inn? Flåtten sprer seg til nye områder- klimaendringer?
3 Flåttens livssyklus
4 Viktige verter
5 Er flåtten bærer av smittestoffer Flagging fanging av flått for undersøkelse Flåtten hopper på og angriper flagget.
6 Er flåtten bærer av smittestoffer? UNDERESØKELSER VISER AT FLÅTTEN ER INFISERT MED: ULIKE ARTER AV BORRELIA BAKTERIEN SOM ER KJENT FOR Å GI SYKDOM HOS MENNESKET BAKTERIEN ANAPLASMA PHAGOCYTOPHILUM BLODPARASITTEN BABESIA I AGDER: 10-30% av flåtten smittet med Borrelia 1-25% er smittet med Anaplasma 1% er smittet med Babesia
7 Smitter flåtten oss? Vi finner TBE virus som forårsaker hjernebetennelse (vi kan vaksineres). finnes i få flått langs Sørlandskysten (foreløpig) Borrelia spp. Forårsaker Lyme disease hos mennesket. Gir ofte infeksjon hos mennesket. Tre typer, Borrelia afzelii, gir hudaffeksjoner (erythema migrans), Borrelia garinii angriper ofte nervesystemet og Borrelia burgdorferi sensu stricto angriper de store leddene. Flest syke langs Sørlandskysten. Anaplasma phagocytophilum (gir forkjølelse og influensalignende symptomer). Babesia spp. (smitter sjelden mennesket).
8 Blir dyr syke av flåttinfeksjoner? HUSDYR VILT Særlig lam er utsatt for Anaplasmose: Sjodogg og sterilitet Hund og katt kan smittes og bli syke av Borrelia og Anaplasma Feber og leddsmerter Storfe kan få Babesiose Blodpiss (svart urin) Vilt (elg, hjort og rådyr)er naturlig motstandsdyktige mot Borrelia. De har naturlige antistoffer i blodet som dreper bakteriene i flåtten. Fortynningseffekt! Vilt kan være infisert med Anaplasma og regnes som bærere. Viltet kan være bærer og smittet med flere typer Babesia
9 Hvorfor undersøker vi milt? Milten er en del av immunsystemet. Ved infeksjoner fanger milten opp smitten. Smittestoffene kan vi påvise. Påvisning i milten viser en AKTIV BETENNELSE (infeksjon) Eksempel på innsamlet milt. Prøven blir fryst og bearbeidet på Det er nok med ca 5 gram milt (ca en femkronestort stykke)
10 Områdene for uttak av miltprøvene To områder er valgt ut for å se på smittepresset I Aust Agder hvor tettheten av skogflått er stor. Her er og hjortelusflue i deler av området Det er valgt et referanseområde, Øystre Slidre i Oppland hvor hverken flått eller hjortelusflue er etablert
11 ANAPLASMA I ELG! Milten som er fryst og samlet inn blir undersøkt på Universitetet i Litauen Vi påviser tilstedeværelse av bakterien ved å påvise dens unike DNA Laboratorieundersøkelsene er utført av dr. Irma Puraite.
12 Hva er spesielt med Anaplasma phagocytophilum bakterien? Karakteristisk for bakterien er at den er intracellulær (går inn i cellene) og nedsetter det generelle immunforsvaret. Det gjør at de smittede er utsatt for persistent infeksjon og utsatt for sekundærinfeksjon (annen infeksjon som resultat av nedsatt immunforsvar) Kan denne infeksjonen bety noe for elgens helsetilstand?
13 DEN «VITENSKAPELIGE» UNDERSØKELSEN Genteknologiske metoder: Vi påviser spesifikt (unikt) DNA fra bakterien. Små mengder DNA blir ved teknikken mangfoldiggjort og gjort påvisbar Sekvensering: Vi tar samme del av DNA og ser på rekkefølgen av de 4 nukleinsyrene DNA består av. Er rekkefølgen helt lik er bakterien lik. Dataene blir sent inn til en DNA databank for vitenskapsfolk. Her kan vi sammenligne våre resultater med funn ellers i verden.
14 Den «vitenskapelige» presentasjonen Vi kan så konstruere «familietre» som viser likheten mellom de bakteriene vi påviser JN I.ricinus NO JN I.ricinus NO JN I.ricinus NO AY Bison PL EU Cow FR JN I.ricinus NO KT NB43 Moose NO KT N17 Moose NO JN I.ricinus NO JX Sheep NO EF UK JN I.ricinus NO KT NB31 Moose NO KT N6 Moose NO JN I.ricinus NO JN I.ricinus NO KT N16 Moose NO 65 JX Sheep NO KM I.ricinus SL JX Sheep NO KM C.elaphus SL HQ Ovine Central Europe KT N31 Moose NO AY Ovine NO KM C.elaphus SL KT NB37 Moose NO JX C.elaphus 53 KM C.elaphus SL EF UK EU Sheep FR EU Sheep FR JN I.ricinus NO JX Sheep NO KM Rupicapra rupicapra SL KM C.elaphus SL KT N40 Moose NO KM C.elaphus SL KM R.rupicapra SL JN C.elaphus PL AY Human USA AY Human USA EU Human USA For spesielt interesserte: referanse til artikkel Anaplasma phagocytophilum infection in moose (Alces alces) in Norway KT NB42 Moose NO 65 KM C.capreolus SL JQ I.ricinus IT JN I.ricinus NO KT N9 Moose NO KT N4 Moose NO KT NB35 Moose NO JQ I.ricinus IT HQ I.ricinus SK EF C.capreolus SP JN I.ricinus NO 91 KT NB32 Moose NO KT N20 Moose NO JN I.ricinus EE KT N5 Moose NO JN D.reticulatus LT KM C.elaphus SL KT NB44 Moose NO KT N22 Moose NO KT N11 Moose NO KM C.capreolus SL KM I.ricinus SL Microbes and Infection 17 (2015)
15 SLAKTEVEKTER I OMRÅDER MED MYE, LITE ELLER FRAVÆR AV FLÅTT Vi har sett på slaktevektene hos kalv fra området med og uten flått og gjort statistiske beregninger for å se om det er noen forskjell. Vi har studert området Aust-Agder 1 hvor det er flått i ulik konsentrasjon (fra mye til mindre) Aust-Agder 2 representert ved Bygland, Valle og Bykle hvor det er mindre eller til dels fravær av flått Øystre Slidre i Oppland hvor flåtten er fraværende
16 Slaktevekter hos kalv i årene 1999 og AUST-AGDER 1 AUST-AGDER 2 ØYSTRE SLIDRE Årstall Gjsn. vekt Antall Gjsn. vekt Antall Gjsn. vekt Antall , , , , , , , , , , ,20 30 Totalt 53, , ,40 153
17 Hva viser prøvene? Kan den persistente infeksjonen bety noe for slaktevektene? Fra området med flått (Aust Agder) var 42,9% av elgen smittet med Anaplasma og har derved en aktiv infeksjon. Det gjelder alle aldersklasser Fra området hvor flått ikke er tilstede kunne bakterien ikke påvises Det ble undersøkt 70 milter fa dette området. 30 var infiserte med Anaplasma. Det ble undersøkt 29 milter fra området hvor det ikke var flått (69% i kalven vi undersøkte- få dyr)
18 ENKELTRESULTATER HOS KALV- VIDERE ARBEID FOR Å KUNNE NÆRME OSS BEVIS FOR SAMMENHENG AV DE 6 KALVENE SOM BLE UNDERSØKT I VÅRT MATERIALE VAR 5 INFISERTE OG EN VAR FRI FOR ANAPLASMA Slaktevekt hos de infiserte var 40, 50, 50, 52, 54 kg. Slaktevekten hos den som ikke var infisert var 70 kg. ARBEIDET VIDERE VIL VÆRE Å UNDERSØKE KALV FRA ET FLÅTTOMRÅDE FOR ANAPLASMA SMITTE: TRENGER ET STØRRE MATERIALE FOR Å KUNNE PLUKKE UT DE SOM IKKE ER SMITTET Den beste måten for å unngå feilkilder er å undersøke kalver i flåttområde og sammenligne vekter på smittede og ikke smittede. DET ER SAMLET INN MILTER AV KALV I 2015 FOR Å KUNNE GJØRE SAMMENLIGNINGEN
19 Slaktevekt og helsestatus Det kan også være en rekke andre faktorer som medfører lav slaktevekt Dårlig ernæringstilstand Kombinasjon av infeksjoner og ernæringstilstand Andre infeksjoner som parasitter Klimaendring (temperatur og endring av urtevekster) Andre ukjente faktorer Da det ser ut som de viktige beiteplantene nå er mere synlig og tettheten av elg er lavere enn tidligere, tyder mye på at infeksjoner har betydning for slaktevekta Vi tror at infeksjon med Anaplasma gir sykdom som derved kan forårsake mindre tilvekst
20 Babesia parasitt hos elg første gang (i verden) påvist i Aust-Agder! VI KAN STILLE FLERE SPØRSMÅL OG FÅ FLERE UTFORDRINGER! Babesia er en encellet blodparasitt. Den invaderer de røde blodcellene og sprenger dem. Den har en såkalt transovarial overføring. Den kan overføres fra voksen flått med egg gjennom alle stadiene.? Godt kjent hos storfe hvor de forårsaker «blodpiss». Enkelte varianter kan en svært sjelden gang gi sykdom hos mennesket (Malarialignende sykdom) Den har ikke vært påvist hos elg før våre undersøkelser
21 BETYDNINGEN AV BABESIA HOS ELG ER UKLAR! Vi fant parasitten i 5,7% av elgen i området med flått og ingen utenfor flåttområdet (4 av 70) Vi fant to varianter, en som er kjent hos rådyr, Babesia capreoli, og en ny art Babesia odocoeileilignende som muligens også sirkulerer hos hjort? DETALJER OM UNDERSØKELSENE KAN FINNES I ARTIKKELEN: THE FIRST DETECTION OF BABESIA SPP. IN MOOSE (AlCES ALCES) IN NORWAY Ikke mulig å si noe om betydningen hos elg da det ikke finnes andre undersøkelser. Folia parasitologica in press I to av de fire infiserte fant vi også Anaplasma som er kjent for nedsette immunforsvaret Kan dette også ha betydning for helsetilstanden hos elg?
22 ANDRE UNDERRSØKELSER GJORT I «MILTSTUDIET» Det er også undersøkt for Bartonella-bakterien, og den ble påvist hos elg, rådyr og hjort Vi har også påvist Anaplasma og Babesia hos rådyr og hjort. Dette må vi ta opp ved en annen anledning! TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN
Naturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte
DetaljerResultater fra SWATICK: TICKLESS:
Resultater fra SWATICK: -Kan tidlig beiteslipp av lam redusere tap forårsaket av sjodogg? TICKLESS: - Nytt forskningsprosjekt PhD student Lise Grøva, Bioforsk Økologisk NorTick, Kristiansand, 09.02.2011
DetaljerFlått og flåttbårne sykdommer (finnes også) i Nord-Norge
Flått og flåttbårne sykdommer (finnes også) i Nord-Norge Emner Flått og borrelioseepidemiologi Borrelioseepidemiologi fra Ötzi the Iceman til Nord- Norge i 2016 Crashkurs i «flått» og «Borrelia» https:
DetaljerFlått og flåttbårne sykdommer. Nevrolog Randi Eikeland Leder av Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer
Flått og flåttbårne sykdommer Nevrolog Randi Eikeland Leder av Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer Hva er flåttbårne sykdommer? Hvor farlige er flåttbitt? Klinikk Behandling Forebygging
DetaljerFlått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau
Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,
DetaljerProsjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal:
Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2007-2008 - Beiteprosjektet 2009 - (Hjortmerk) Foto Reidar Mehl Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).
DetaljerFlått, sau og sjodogg. PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap
Flått, sau og sjodogg PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap Flåttprosjekt ved Bioforsk: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2008 - Beiteprosjektet 2009
DetaljerEffekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått
NSG - Norsk Sau og Geit Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått Forfatter Lise Grøva, Bioforsk Økologisk Snorre Stuen, Norges veterinærhøyskole Håvard
DetaljerFlått og flåttbårne sykdommer i Norge - med resultater fra lokale studier
Flått og flåttbårne sykdommer i Norge - med resultater fra lokale studier Vivian Kjelland, Universitetet i Agder Fellesmøte for viltforvaltning i Aust-Agder 1.April 2014 1 Lokale studier på flått og vilt
DetaljerCrashkurs om flått. Yvonne Kerlefsen, MS Biologi/Rådgiver Flåttsenteret Kurs, Tønsberg 1 des 2016
Crashkurs om flått Yvonne Kerlefsen, MS Biologi/Rådgiver Flåttsenteret Kurs, Tønsberg 1 des 2016 Hva er flått? Blodsugende parasitt Tilhører edderkoppdyrene. Ikke et insekt! 900 flåttarter i verden! Inndeles
DetaljerFlått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover?
Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover? Av Lisbeth Hektoen, spesialveterinær, Helsetjenesten for sau Animalia Flått og flåttbårne sjukdommer Den viktigste flåtten for norsk sauehold
DetaljerFlått og flåttbårne sykdom: Forskning ved Telelab A/S. Andrew Jenkins, Forskningssjef, Unilabs Telelab.
Flått og flåttbårne sykdom: Forskning ved Telelab A/S Andrew Jenkins, Forskningssjef, Unilabs Telelab. Flått og flåttbårne sykdom: Forskning ved Telelab A/S Andrew Jenkins, Forskningssjef, Unilabs Telelab.
DetaljerKan jeg gå i barnehagen i dag?
Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til
DetaljerSjukdommer og parasitter på villrein - nå og i framtida
Sjukdommer og parasitter på villrein - nå og i framtida Fagdag villrein Arr: Villreinrådet Oppdal 3. juni 2015 Kjell Handeland, veterinær, dr. philos, fagansvarlig vilthelse, leder for helseovervåkingsprogrammet
DetaljerElg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA
Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer Erling J. Solberg NINA Viktige faktorer i elgens bestandsdynamikk: Predasjon: Tidligere svært viktig Nå, hovedsakelig lokal effekt Ulykker, sykdomer,
Detaljerhar jeg fått borreliose? Tidlig diagnose og behandling kan forhindre alvorlig sykdom. Utbredt sykdom kan oppstå uten forutgående utslett.
Bitt av flått har jeg fått borreliose? Tidlig diagnose og behandling kan forhindre alvorlig sykdom. Utbredt sykdom kan oppstå uten forutgående utslett. Bitt av flått hva gjør jeg? Fjern flåtten så raskt
DetaljerEkinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012
Ekinokokker Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2012 Bendelmark (Cestoda) Human ekinokokkose er en sjelden zoonose forårsaket av fire forskjellige
DetaljerMATFONDAVTALEN Søknad sendt NFR 01.09.2010 kl 12:28
Reduced ticks and tick-borne diseases in sheep by integrated management -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
DetaljerNRRs KARANTENEBESTEMMELSER
NRRs Karantenebestemmelser 2007Gyldig fra 19.05.07 Side 1 av 5 LDK/rw NRRs KARANTENEBESTEMMELSER Ved mistanke om, eller dersom det er konstatert smittsom sykdom i en bestand, skal hele bestanden holdes
DetaljerHvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016
Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på
DetaljerNYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK.
NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK www.flattvett.pfizer.no HVORFOR KAN FLÅTT VÆRE FARLIG FOR MENNESKER? Når en flått biter seg fast for å suge blod, kan
DetaljerPer Bjark Klinikk medisin Sykehuset i Vestfold,Tønsberg Foredrag Molde
Per Bjark Klinikk medisin Sykehuset i Vestfold,Tønsberg Foredrag Molde 1.12.2008 Lyme borreliose Flåttbåren encefalitt, TBE Human anaplasmose(tidl.ehrlichiose) Babesiose Forskj. Rickettsioser (RMSP, African
DetaljerRESYMÉ AV PH D - AVHANDLING: SPREDNING AV FLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER MED FUGLER
RESYMÉ AV PH D - AVHANDLING: SPREDNING AV FLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER MED FUGLER DISPERSAL OF TICKS AND TICK-BORNE PATHOGENS BY BIRDS DYNAMICS OF BIRDS TRANSPORT OF TICKS TO NORWAY LEGE GUNNAR HASLE
DetaljerFakta om hiv og aids. Thai/norsk
Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte
DetaljerSjukdom som årsak til lammetap
Sjukdom som årsak til lammetap Bakgrunn for beiteprosjektet 2010 Tidlegare kartlegging har vist at sjukdom forårsakar store direkte og indirekte tap (beiteprosjektet 2008,2009, Swatick m.m.) Stort dyrevelferdsproblem
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket
DetaljerZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking
ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking Disposisjon Definisjoner Smittestoff / smittemåter Faktorer som påvirker epidemiologi Eksempler Vektor bårne
DetaljerKan jeg gå i barnehagen i dag?
Kan jeg gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn Kan jeg gå i barnehagen i dag? Brosjyren er først og fremst ment å være en veileder for foreldre som har barn i barnehage, men kan også være et
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod 1.1 Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer
DetaljerFlått og flåttbårne sykdommer. Nevrolog Randi Eikeland Leder av nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer
Flått og flåttbårne sykdommer Nevrolog Randi Eikeland Leder av nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer Hva er flåttbårne sykdommer? Hvor farlige er flåttbitt? Klinikk, diagnostikk behandling,
DetaljerTB undervisningspakke Spørsmål og svar 1
TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden
DetaljerMedikamentell Behandling
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom
Detaljer-Flåttoverførte infeksjonar i Sogn og Fjordane -Behandling av borreliose
-Flåttoverførte infeksjonar i Sogn og Fjordane -Behandling av borreliose Reidar Hjetland Mikrobiologisk avdeling Helse Førde Fylkeslegens smittevernseminar 2018 Flåttoverførte infeksjonar i Sogn og Fjordane
DetaljerEr skogflåtten i ferd med å innta Nord-Norge?
Er skogflåtten i ferd med å innta Nord-Norge? Arne C. Nilssen 48 Skogflåtten er en blodsuger som kan overføre sykdommer. I Norge har den tidligere vært utbredt i kyststrøkene opp til Helgeland. I de siste
DetaljerEndret klima - hva skjer i kulturlandskapet? Gjengroing, sykdommer (flått)
Endret klima - hva skjer i kulturlandskapet? Gjengroing, sykdommer (flått) Foto: Ulla Falkdalen Foto: Kristina Norderup Hanne.Sickel@bioforsk.no www.bioforsk.no Kulturlandskap Herdalssetra_Geiranger Skogsholmen_Vega
DetaljerAGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing
AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing Disposisjon Kort om gjellenes form og funksjon og vanlige funn ved gjellesykdom Agensfunn og årsak til gjellesykdom: ligning
DetaljerFlått Harald Reiso Tromøy legesenter Flåttsenteret, Sørlandet Sykehus
Flått Harald Reiso Tromøy legesenter Flåttsenteret, Sørlandet Sykehus Flått - Ixodes Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer Etablert 2013. Mål: Systematisere & formidle ny kunnskap & forskning
DetaljerPasientperspektiv på flåttoverførte sykdommer
Pasientperspektiv på flåttoverførte sykdommer Pasienterfaringer og samarbeid med helsevesenet Kurs for leger Kristiansand 10.10.2014 Norsk Lyme Borreliose-Forening Opprettet 6. april 2009 Formål: Drive
DetaljerFigurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene
Side 262 Øre med ørevoks Øye med tårer Munn med spytt og slimhinner Slimhinner med normalflora Flimmerhår og slim i luftveier Hud med normalflora Magesyre Slimhinner med normalflora i urinveier og skjede
DetaljerFlåttforskning i Norge. Reidar Mehl Forsvarets mikrobiologiske laboratorium
Flåttforskning i Norge Reidar Mehl Forsvarets mikrobiologiske laboratorium Flåttforskere i Norge Hans Tambs-Lyche Ticks and Babesia 1943 Nordisk kollegium for terrestrisk ekologi Zoologisk Musseum Oslo.
DetaljerHenoch-Schönlein Purpura
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små
DetaljerVed reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose
Vaksinasjon Vaksinasjon er en viktig del av det forebyggende helsearbeidet. En av årsakene til at vi har kun få tilfeller av disse alvorlige sykdommene i Norge i dag, er nettopp at de fleste norske hunder
DetaljerKUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk
AUGUST Da er vi i gang med nytt barnehageår, og for en start vi har fått. Barnegruppa består av positive energibunter som bobler over av vitebegjær, glede, undring og lekenhet. Vi gleder oss til hver dag
DetaljerPankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet
Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3 v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3 Resultater fra FHF-prosjekt (900799): Hva betyr ny PDvariant
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet MAI 2015
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet MAI 2015 Mai er over, og da nærmer vi oss også slutten på prosjektet vårt. På sommerfesten skal arbeidet vises frem for familie, og etter det begynner vi å komme i feriemodus.
Detaljerhos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau
Alvorlige smittsomme sjukdommer hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Litt om Flåttbårne sjukdommer Aktuelle alvorlige smittsomme sjukdommer i Norge A og
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn
DetaljerRevmatiske sykdommer hos barn og ungdom
Revmatiske sykdommer hos barn og ungdom Grunnleggende og nytt Helga Sanner November 2012 Artritt -leddbetennelse Hevelse Varme Nedsatt bevegelse Smerter Halting Leddsmerte trenger ikke å bety leddbetennelse
DetaljerFlått og flåttbårne sykdommer. Nevrolog Randi Eikeland Leder av nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer
Flått og flåttbårne sykdommer Nevrolog Randi Eikeland Leder av nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer Hva er flåttbårne sykdommer? Hvor farlige er flåttbitt? Klinikk, diagnostikk behandling,
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE
RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.
DetaljerFrancisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg
Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg Trond E. Isaksen 1, Karl F. Ottem 1, Egil Karlsbakk 2, Linda Andersen 1, Are Nylund 1 1 Institutt for biologi, Universitetet i Bergen 2 Havforskningsinstituttet
DetaljerHvor langt er vi kommet med torskevaksiner?
Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner? Vera Lund og Helene Mikkelsen, Fiskeriforskning Susanna Børdal og Merete B. Schrøder, Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø Kjersti Gravningen, PHARMAQ
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Hamar 04.02.13 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerMøteprotokoll ÅMLI KOMMUNE. Utval: Formannskapet Møtestad: Rådhuset Dato: 10.06.2014 Tidspunkt: 12:10 14:30. Faste medlemmer som møtte:
ÅMLI KOMMUNE Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Rådhuset Dato: 10.06.2014 Tidspunkt: 12:10 14:30 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerar Reidar Saga Medlem AP Mona Liane Medlem
DetaljerVaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?
Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?, dr. med, MSc redaktør, r, Tidsskrift for Den norske legeforening Når r vet vi nok til å anbefale ny behandling? til å gi medikamenter
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerHelsenett.no - Sist oppdatert torsdag 15. november 2012 13:59 Skrevet av Helsenett. Malaria
Malaria Malaria er en febersykdom som skyldes parasitter i blodet. Sykdommen overføres av mygg som er stikker i skumringstiden, fra solnedgang til soloppgang. De fire malariaparasittene som kan gi sykdom
DetaljerSpørreskjema om influensa og vaksiner - Barn
1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for
DetaljerVaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund
Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund Ta godt vare på hunden din For ansvarsfulle hundeeiere er det en selvfølge å vaksinere hunden sin. Dette er den viktigste måten å bidra til
DetaljerVANLIGE SYKDOMMER HOS BARN
VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.
DetaljerSats på Torsk 2010. Veien videre for torskeoppdrett. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør
Sats på Torsk 2010 Veien videre for torskeoppdrett Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør Hvor kommer vi fra og hvor skal vi Fra vanlig maraton løp til 4,2 mil hinderløp Treigingene fra den store
DetaljerFlåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite?
Beiteprosjekt i Møre og Romsdal i samarbeid med Bioforsk: Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite? - Tilsynsprosjektet 2008 - Beiteprosjekt 2009 - Beiteprosjekt 2010 - Beiteprosjekt 2012 I samarbeid
DetaljerSeroprevalensav mulig flåttoverført smitte i en sørlandskommune
Seroprevalensav mulig flåttoverført smitte i en sørlandskommune Audun Aase og Lizette Balle Petersen Avd. for infeksjonsimmunologi Folkehelseinstituttet TickVA TickVAer et stort forskningsprosjekt på flåttbårne
DetaljerBeiteprosjektet i Møre og Romsdal 2009:
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 76 2010 Beiteprosjektet i Møre og Romsdal 2009: Sjukdom, med fokus på sjodogg, som årsak til lammetap i Møre og Romsdal Endelig rapport Lise Grøva Bioforsk Økologisk
DetaljerNyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010
Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010 Scandlynx har siden 2006 samlet inn økologiske data på gaupe i Buskerud, Telemark og Vestfold (Rovviltregion 2) ved å følge gauper med GPShalsbånd. I år
DetaljerLaboratoriediagnostikk av flåttbårne infeksjoner
Laboratoriediagnostikk av flåttbårne infeksjoner - Lyme borreliose (Borrelia burgdorferi sensu lato) - Skogflåttencefalitt (Tick-borne encephalitis virus/tbe-virus) - Harepest (Francisella tularensis)
DetaljerJuvenil Dermatomyositt
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært
DetaljerKROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER
KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen
DetaljerKasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.
Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av
DetaljerPeriodisk NLRP 12-Forbundet Feber
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig
DetaljerHvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik
Hvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik Giardia-utbruddet i Bergen 2004 5000-6000 smittede Giardia lamblia laboratoriemessig
DetaljerPrionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge
Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge Hell, 3. november 2016 Foto: Jarle Fuglem Knut Madslien, Kjell Handeland, Magne Haugum, Sylvie Benestad, Turid Vikøren Veterinærinstituttet
DetaljerTrøgstad kommune Viltnemnd
INNKALLING/SAKSLISTE TIL VILTNEMNDSMØTE Tidspunkt: 19. mars 2013 kl. 18.30 Sted: Skjønnhaug, Trøgstad kommunehus Deltakere: Ellers møter: Ta med: Torbjørn Tveter, Henning Holtet, Kjetil Risebråthe, Jon
DetaljerVeterinærmedisin - til nytte for hund og menneske? Martine Lund Ziener Spesialist i hund og kattesykdommer Phd student
Veterinærmedisin - til nytte for hund og menneske? Martine Lund Ziener Spesialist i hund og kattesykdommer Phd student Hvorfor blir vi syke? Hvorfor blir vi syke? Arv: Gener som gir risiko eller trygghets
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerHva med sykdommer på stillehavsøsters? Stein Mortensen
Hva med sykdommer på stillehavsøsters? Stein Mortensen En art som stadig gir oss noen overraskelser Blir den syk? Sprer den smitte til andre arter? Konsekvenser - konklusjoner visjoner Robust Invaderende
DetaljerForfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole
SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole på PC og mobil Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole Abstrakt I vårt forsøk har vi undersøkt
DetaljerPASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT
PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva
DetaljerNRRs karantenereglement
NRRs Karantenereglement (KAR) pr. 01.01.2014 Side 1 av 7 NRRs karantenereglement Innhold 1 BEHANDLING AV SYKDOM HOS KATT... 1 1.1 KATTEPEST OG KATTEINFLUENSA... 2 1.2 KATTELEUKEMI (FELV)... 2 1.3 FIP (
DetaljerNr. 22/170 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 15. juli 2004
Nr. 22/170 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 24.4.2008 KOMMISJONSVEDTAK 2008/EØS/22/33 av 15. juli 2004 om gjennomføring av rådsdirektiv 64/432/EØF med hensyn til tilleggsgarantier for infeksiøs
DetaljerLitt grå i gjellene. www.steen-hansen.no
Desember:2013- AGD Litt grå i gjellene I det siste har en ny sykdom fått fotfeste i Sør Norge Sykdommen er tidligere godt kjent i Australia helt til bake til 1980 tallet. I Europa ble den ble først oppdaget
DetaljerEr det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen
Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Uansett definisjon av volum må vi anta at dette er positivt korrelert med tetthet Tetthet = ant.
DetaljerBarnerevmatologisk sykdom
Barnerevmatologisk sykdom Sykdommene og behandlingen Helga Sanner November 2014 Inndeling 1. Juvenil idiopatisk artritt 2. Bindevevssykdommer 3. Vaskulittsykdommer Først -JIA Juvenil idiopatisk artritt
DetaljerMålsettinger for utviklingen av hjortevilt i Ås kommune. Saksbehandler: Morten Lysø Saksnr.: 14/02229-8
Ås kommune Målsettinger for utviklingen av hjortevilt i Ås kommune Saksbehandler: Morten Lysø Saksnr.: 14/02229-8 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 19.08.2015 Rådmannens innstilling:
DetaljerSamarbeid i hjorteviltforvaltningen
Samarbeid i hjorteviltforvaltningen - erfaringer fra Nord-Trøndelag Rune Hedegart Rådgiver klima og miljø Avdeling for kultur og regional utvikling Nord Trøndelag fylkeskommune Bodø 17.11.214 Jeg kommer
DetaljerPrøve i mikrobiologi: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2050-E2-MIK
1 Prøve i mikrbilgi: kull 051-14/ kull 050-14, 1.frsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2050-E2-MIK 1. Velg riktig alternativ (kryss av et rett svar) ttalt 3 peng a. En infeksjn innebærer at fremmede
Detaljerter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann.
Da jeg var liten stilte jeg slike spørsmål som mange barn gjør. Barn vil vite hvor langt er langt, hvor lite er lite. Særlig vil de vite hvorfor? Jeg ble aldri voksen. Jeg stiller fremdeles sånne spørsmål,
DetaljerINFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE
INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE Brosjyren er utarbeidet av Ås kommune ved kommuneoverlegen. Den er basert på faglige retningslinjer fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt.
DetaljerDyresortering - Hvor hører du til, lille venn? 1. - 2. trinn 90 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? 1. - 2. trinn 90 minutter Hvor hører du til, lille venn? er et skoleprogram hvor elevene får en enkel og praktisk vinklet
DetaljerProtozoa eincella parasittar
Protozoa eincella parasittar av Bjørn Gjerde 2007-2014 Bjørn Gjerde 1 Protozoa morfologi, formeiring Organismen/parasitten består av berre ei celle. Små/mikroskopiske; dei fleste 5-100 µm store. Stor formeiringevne
DetaljerGrunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune
Grunnkurs C Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune 1 Hvorfor vaksinere? Muligheten til å forebygge alvorlig sykdom med stor utbredelse har vært forutsetningen
DetaljerDystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som
Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra
DetaljerLast ned Matforgiftning. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Matforgiftning Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Matforgiftning Last ned ISBN: 9788202477882 Antall sider: 352 Format: PDF Filstørrelse:36.90 Mb Matforgiftning - smitte gjennom mat og vann er skrevet for studenter og alle som arbeider innen
DetaljerScreening, rett for noen hvem har rett?
Screening, rett for noen hvem har rett? Ove Gjelstenli Administrerende direktør PatoGen Analyse AS Screening - Hvem har rett? Løsningen ligger ikke i ett enkelt tiltak men en helhetlig tankegang og flere
DetaljerNasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål
Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles
DetaljerInformasjon til foresatte med barn i barnehage.
INNHOLD Informasjon til foresatte med barn i barnehage s 3 Feber s 4 Hoste s 4 Vondt i halsen s 4 Øreverk s 5 Puss i øyet s 5 Forkjølelse / snørr s 5 Omgangssyke s 6 Influensa s 6 Vannkopper s 7 Brennkopper
DetaljerMetodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål
Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:
DetaljerFølgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Idar Ole Nordahl
Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Utvalg: Viltutvalget Møtested: Rom 1, Kommunehuset Dato: 17.06.2009 Tidspunkt: 14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Idar Ole
Detaljer