Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Transkript

1 Side 262 Øre med ørevoks Øye med tårer Munn med spytt og slimhinner Slimhinner med normalflora Flimmerhår og slim i luftveier Hud med normalflora Magesyre Slimhinner med normalflora i urinveier og skjede Figuren viser en oversikt over det ytre immunforsvaret.

2 Side 265 Fremmed bakterie Monocytt Monocytten spiser bakteriene Bakteriene blir brutt ned Figuren viser fagocytose. En monocytt spiser fremmede bakterier og bryter dem ned.

3 Side 266 Bakterie Antigen Antistoff Lymfocyttene lager antistoffer til fremmede antigener, f.eks. en ukjent bakterie. Antistoffet fungerer som lim og bakteriene klumpes sammen.

4 Side 267 B-lymfocytt B-hukommelsescelle Bakterie Antigen Antistoff Antistoffproduserende celle Fagocytose B-lymfocytten gjenkjenner antigenet. B-lymfocytten deler seg. Det dannes hukommelsesceller og antistoffproduserende celler. Antistoffene binder sammen bakteriene til en klump. Klumpen blir spist av en spisecelle. Hukommelsescelle T-lymfocytt T-lymfocytt som styrer immunforsvarets reaksjon Drepecelle Antigen Virusinfisert celle T-lymfocytten gjenkjenner antigenet. T-lymfocytten deler seg. Det dannes drepeceller, hukommelsesceller og celler som påvirker immunforsvaret. Antistoffet binder seg til antigenet.

5 Side 268 Oversikt over det ytre og det indre immunforsvaret. Forsvar: Består av Funksjon Det ytre immunforsvaret Det indre immunforsvaret Hud, slimhinner, slim, tårer, spytt, ørevoks, flimmerhår, magesyre og normalflora Hvite blodceller (monocytter, granulocytter og B- og T-lymfocytter, samt lymfevev) Hindrer sykdomsframkallende mikroorganismer i å komme inn i kroppen. Monocytter og granulocytter kjenner igjen og spiser alle mikroorganismer med ukjente antigener. Lymfocytter identifiserer et ukjent antigen og danner antistoff som passer til antigenet som en nøkkel i en lås. Deretter blir mikroorganismen med det fremmede antigenet drept.

6 Side 270 Mandler Lymfeknuter Brissel Milt Lymfeårer Lymfesystemet.

7 Side 271 Blodåre Vevsvæske Celle i kroppsvev Lymfeåre Lymfe I vevet foregår det hele tiden en utveksling av væske mellom blodet og cellene. Noe av denne væsken tas opp i lymfeårene. Klaffer Figuren viser en lymfeknute med fire små tilførende lymfeårer og en litt større lymfeåre ut fra knuten. Legg merke til klaffene. De hindrer lymfen i å gå tilbake.

8 Side 272 Smittestoff Smittekilde Smittemottaker Smittemåte Figuren viser de fire faktorene som må være til stede for at smitte skal spre seg.

9 Side 273 Cytoplasma Arvestoff Cellevegg Cellemembran Oppbygningen av en bakterie. Proteinkappe Arvestoff Oppbygningen av et virus.

10 Side 274 Kokker Diplokokker Streptokokker Stafylokokker Staver Lange staver Korte staver Spiralformede bakterier Spirill Spiroket Det fins flere ulike typer av bakterier.

11 Side 280 Oversikt over smittemåter, hvordan en kommer i kontakt med smittestoffet, og noen eksempler. Smittemåter Beskrivelse Eksempler Kontaktsmitte: Direkte kontakt Indirekte kontakt Luftbåren smitte Tarm munn-smitte Smitte gjennom blod Mor barn-smitte En kommer i direkte kontakt med smittestoff Smittestoffet blir overført gjennom en gjenstand Smitten blir overført via dråper og støv i lufta Tarmbakterier overføres til munnen Smittestoffet blir ført inn i blodet gjennom stikkskader, åpne sår eller insekter og andre dyr Smitten blir overført gjennom morkaken til fosteret Smitten blir overført gjennom smitte under fødselen Smitten blir overført gjennom amming Kyss eller samleie Ta på et forurenset sår Brusflaske Bestikk Dørhåndtak Hoste Nyse Fra uvaskede hender til munnen Gjennom drikkevann og næringsmiddel Gjenstander som stikkes inn i huden (sprøyter, kniv, glasskår og lignende) Gjennom åpne sår eller i blodbanen Insekter, lus, lopper, flått Sykdommer moren har i svangerskapet, som hiv og røde hunder Under fødselen, som herpes, hiv, kjønnsvorter, gonoré og klamydia Ved amming, som hiv og soppinfeksjon på brystvortene

12 Side 281 C 130 Sterilisering: Både bakterier 120 og sporer dør Koking: Alle bakterier dør, 90 men sporer overlever De fleste bakterier trives og formerer seg ved romtemperatur og opp til ca. 40 C Kjøleskap: Bakterier formerer seg langsomt Fryseskap: Bakteriene ligger i dvale Temperaturen er viktig for vekst og formering hos mikro organismer. Figuren viser ved hvilke temperaturer bakterier er aktive og når de dør.