Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune
|
|
- Sølvi Hermansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Grunnkurs C Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune 1
2 Hvorfor vaksinere? Muligheten til å forebygge alvorlig sykdom med stor utbredelse har vært forutsetningen for å innlemme en vaksine i det norske vaksinasjonsprogrammet I tillegg vaksinerer vi mot noen få, svært sjeldne sykdommer, som har så alvorlige konsekvenser at det likevel er riktig å vaksinere alle. (Tetanus, HiB og pneumokokk-infeksjon) 2
3 3
4 4
5 5
6 6
7 Det norske barnevaksinasjonsprogrammet 7
8 Hva er vaksiner? Vaksiner kan inndeles i tre hovedgrupper: levende, svekkede bakterier eller virus inaktiverte bakterier eller virus subenheter (protein, toksoid, polysakkarid, polysakkaridkonjugat, DNA) 8
9 Levende vaksiner Består av virus eller bakterier som har blitt svekket ved langvarig dyrking i kultur, slik at de har mistet sin sykdomsfremkallende evne. Kan formere seg i kroppen, men går vanligvis til grunne etter noen få celledelinger Kan føre til livstruende infeksjoner for personer med svakket immunforsvar Vaksinene er meget ømfintlige for lys og varme Trengs vanligvis kun en dose injeksjonsvaksine Stimulerer til immunrespons som ligner den som kommer ved naturlig infeksjon God antistoffdannelse God cellulær immunitet 9
10 Inaktiverte vaksiner Ikke-levende vaksiner framstilles ved at virus eller bakterier dyrkes i kultur og deretter drepes med varme eller kjemikalier. Formerer seg ikke i kroppen, derfor trengs flere doser Ikke alle inaktiverte vaksiner gir like god cellulær immunitet Kan benyttes av alle Stimulerer til antistoffdannelse 10
11 Subenhetsvaksiner I subenhetvaksiner brukes deler av mikroben som vaksine i stedet for hele mikroben. Det kan være et enkelt protein som i hepatitt B-vaksine, eller flere proteiner som i acellulær kikhostevaksine. Det kan også være polysakkarid (karbohydrat) som i injeksjonsvaksinen mot tyfoidfeber og den 23-valente polysakkaridvaksinen mot pneumokokker. Her er det sukkermolekyler (polysakkarider) fra kapselen til bakterien som benyttes som vaksine. Ulemper med polysakkaridvaksiner er at de virker dårlig hos barn under 2 år, har relativt kortvarig effekt og gir dårlig immunologisk hukommelse. 11
12 Subenhetsvaksiner Konjugatvaksiner er en forbedring av polysakkaridvaksinene. Konjugatvaksiner består av kapselpolysakkarid fra mikroben koblet til et bærerprotein. Disse vaksinene er svært effektive og gir gode immunresponser, også hos barn under 2 år. Hibvaksine (vaksinen mot Haemophilus influenzae type b) var den første vaksinen på markedet av denne typen. Andre eksempler på konjugatvaksiner er pneumokokkonjugatvaksine, meningokokk C- konjugatvaksine og meningokokk ACWYkonjugatvaksine. 12
13 Subenhetsvaksiner Toksoidvaksiner er laget av et produkt fra mikroben. Et toksoid er et avgiftet toksinprotein. Difteri- og tetanusvaksinene er toksoidvaksiner. Dette er svært effektive vaksiner. Vanligvis må det gis flere doser av en subenhetvaksine, og mange subenhetvaksiner må tilsettes adjuvans for å virke godt. 13
14 Oversikt 14
15 Adjuvans Tilsettes vaksiner for å gjøre dem mer effektive. Aktiverer immunforsvaret og øker styrken og varigheten av den spesifikke immunresponsen. Ved bruk av adjuvans kan vaksinen gir i færre doser, og virker bedre hos små barn, eldre, og personer med nedsatt immunforsvar. Aluminiumsalter 15
16 Konserveringsmidler Etter hvert har flere og flere vaksiner utviklet uten konserveringsmidler. Ingen av de vaksinene som har markedsføringstillatelse i Norge inneholder kvikksølvholdig konserveringsmiddel. 16
17 Varighet av immunitet etter vaksinering Hepatitt A og B: trolig livslang Meslinger og rubella: livslang. To doser først og fremst for å plukke opp dem som har falt utenfor eller av noen grunn ikke responderte første gang Difteri, stivkrampe, polio: 10 år (minst) Kikhoste: 5 (- 10) år etter vaksine eller sykdom. Hyppig naturlig boostring opprettholder immunitet uten alvorlig sykdom. Sjeldnere naturlig boostring (Norge i dag) gjør at flere voksne blir syke. Boosterdoser aktuelt 17
18 Intervall mellom vaksiner Levende virusvaksiner setter i gang det uspesifikke infeksjonsforsvaret, med produksjon av interferon med mer. Det kan svekke effekten av andre levende vaksiner de neste ukene Mellom to levende vaksiner bør det derfor gå minst fire uker, spesielt hvis den første er MMR (meslinginfeksjon svekker immunresponsen) Fra BCG til levende virusvaksine bør det gå seks uker 18
19 Tid mellom to doser av samme vaksine De anbefalte intervallene er minimumsintervaller kortere intervaller vil ofte redusere effekten, spesielt langtidsbeskyttelsen For lange intervaller spiller ingen rolle for immuniteten lengre intervall gir ofte bedre respons, kan føre til at personen er ubeskyttet lengre enn nødvendig 19
20 Nødvendig vaksinasjonsdekning for å hindre smitte 20
21 21
22 22
23 23
Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet
DetaljerVaksineprinsipper og immunrespons
Vaksineprinsipper og immunrespons - Hvordan virker vaksiner på immunforsvaret vårt? Lisbeth Meyer Næss Seniorforsker Divisjon for Smittevern Folkehelseinstituttet Nordisk naturmedisinsk fagkongress 2015
DetaljerHvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016
Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på
DetaljerVaksinering og vaksineskepsis i Nesodden Kommune. Liv Bertheussen Tangløkken Hagen kommuneoverlege og fastlege i Nesodden kommune
Vaksinering og vaksineskepsis i Nesodden Kommune Liv Bertheussen Tangløkken Hagen kommuneoverlege og fastlege i Nesodden kommune Barnevaksinasjonsprogrammet *Barnevaksinasjonsprogrammet startet i 1952
DetaljerAn#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015
An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015 Mulig vaksineeffekt mot an#bio#karesistens Redusere mengden infeksjoner som krever an#bio#kabehandling Redusere
DetaljerHensikten med et vaksinasjonsprogram
Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?
DetaljerKunsten å vaksinere. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Vaksinedagene 2006
Kunsten å vaksinere Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 Helsesøstrene her i landet har ansvaret for gjennomføringen av barnevaksinasjonsprogrammet
DetaljerJanne Dahle-Melhus Smittevernoverlege Stavanger kommune
Janne Dahle-Melhus Smittevernoverlege Stavanger kommune Muligheten til å forebygge alvorlig sykdom med stor utbredelse har vært forutsetningen for å innlemme en vaksine i det norske vaksinasjonsprogrammet
DetaljerHar vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet
Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Vaksiner redder liv Lørdagsseminar UiO 26. april 2014 Hva er
DetaljerVaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt
Vaksinering av immunsupprimerte Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Tre spørsmål før vaksinering av immunsupprimerte pasienter: Kan det være farlig å vaksinere? Har vaksinen effekt? Er det behov
DetaljerAKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES?
AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES? Regionmøte i smittevern Solstrand 30. mai 2018 Trude Duelien Skorge Bedriftslege Bedriftshelsetjenesten i Helse Bergen Agenda 1. Bakgrunn
DetaljerVaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)
Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er vaksiner og hvordan ble de til? Litt historikk Litt om det som skjer på vaksinefeltet Litt om
DetaljerMyter og fakta om vaksiner i et immunologisk perspektiv. Lisbeth Meyer Næss Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer Vaksinedagene 2019
Myter og fakta om vaksiner i et immunologisk perspektiv Lisbeth Meyer Næss Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer Vaksinedagene 2019 Myter Vaksine av gresk mythos = fortelling KORT OM IMMUNFORSVARET
Detaljer6. Antistoffklasser og deres funksjon Komplementsystemet. Immunisering. Hypersensitivitet. Toleranse.
Immunologi 3. semester, V2015 6. Antistoffklasser og deres funksjon Komplementsystemet. Immunisering. Hypersensitivitet. Toleranse. Karl Schenck Institutt for oral biologi Antistoffklasser og deres funksjon
DetaljerVaksinering av personer med nedsatt immunforsvar
Vaksinering av personer med nedsatt immunforsvar FIRM konferanse Bodø 25.08.13 Eigil Gulliksen Forsvaret Stamina Bryggeklinikken Disposisjon Kort om immunsvikt Immunsvikt og vaksinering generelt Immunsvikt
DetaljerAntibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016
Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016 Hvordan kan vaksiner motvirke antibiotikaresistens? Redusere mengden infeksjoner som krever antibiotikabehandling
DetaljerPnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Marianne A. Riise Bergsaker, overlege Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 Pressemelding Nr.: 5
DetaljerBarnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller
Barnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller Hanne Nøkleby, Folkehelseinstituttet 27.09.2018 Hva er forskjellen på vaksinasjonsprogram og annen vaksinasjon? All vaksinasjon tar sikte på å beskytte
DetaljerVaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?
Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor? Overlege Ragnhild Raastad Avd. for smittevern, OUS Vaksiner en forbannet velsignelse Fram til 1940 var det ikke våpen, men infeksjoner som tok
DetaljerSpørsmål og svar fra telefontiden Tema: reisevaksinasjon. Phuong Dao og Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Spørsmål og svar fra telefontiden Tema: reisevaksinasjon Phuong Dao og Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Case: Reisevaksinasjon til de minste barna Case: Reisevaksinasjon
DetaljerOslo november 2006. Hanne Nøkleby, Divisjonsdirektør Divisjon for smittevern
Endelig kan vi presentere en ny veiledning om vaksinasjon for helsepersonell. Denne utgaven har fått tittelen Vaksinasjonsboka og inngår i smittevernserien fra Folkehelseinstituttet. I likhet med tidligere
DetaljerFORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET
FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten
DetaljerHepatitt B-vaksinasjon
Hepatitt B-vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2007 Hepatitis B-virus infeksjon HBV infeksjon Asymptomatisk infeksjon
DetaljerBarnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt
Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen
DetaljerVaksiner en liten historikk. Hanne Nøkleby
Vaksiner en liten historikk Hanne Nøkleby Det begynte i Asia: Kina 3000 år f.kr: inhalasjon av pulver fra koppeskorper! Variolisiering: inokuloasjon av pustelmateriale fra lett tilfelle av kopper Kanskje
DetaljerMENVEO vaksine mot meningokokkinfeksjon gruppe A, C, W135 og Y (konjugert)
MENVEO vaksine mot meningokokkinfeksjon gruppe A, C, W135 og Y (konjugert) Christian Syvertsen, Seksjon for biologiske legemidler og vaksiner September 2010. Menveo godkjent i sentral prosedyre (EU) European
DetaljerVaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Vaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Hensikt med å vaksinere flyktninger og asylsøkere Hindre utbrudd i mottak
DetaljerVaksiner ved immunsuppresjon
Vaksiner ved immunsuppresjon Margrethe Greve-Isdahl Barnelege Avdeling for vaksineforebyggbare infeksjoner Område for Smittevern og miljømedisin Folkehelseinstituttet Vaksinasjon har to mål Flokkimmunitet:
DetaljerTone Fredsvik Gregers. Alt du må vite om vaksiner
Tone Fredsvik Gregers Alt du må vite om vaksiner HUMANIST FORLAG 2016 Humanist forlag 2016 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-8282-128-5 (epub) ISBN: 978-82-8282-127-8
DetaljerInnføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram
Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...
DetaljerBarnevaksiner i et globalt perspektiv: hva oppnår vi?
Barnevaksiner i et globalt perspektiv: hva oppnår vi? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Barn dør fortsatt av infeksjoner 7.6 mill. barn døde før 5 års alder i 2010. 64 % døde av infeksjoner
DetaljerVaksinasjon i barne- og ungdomsalder
Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Bokmål Om vaksiner Hvorfor er det viktig å vaksinere? Immunitet (motstandskraft mot smitte) er en viktig del av kroppens forsvar mot infeksjonssykdommer. Når man har
DetaljerVaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram
Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Hvorfor er det viktig å vaksinere? Immunitet (motstandskraft mot smitte) er en viktig del av kroppens forsvar mot infeksjonssykdommer.
DetaljerInnhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander?
Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Øystein Riise, barnelege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Innhold Hvorfor har vi et barnevaksinasjonsprogram? Utviklingen av programmet
DetaljerUtvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Utvikling av nye vaksiner Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utfordringer De vaksinene som er «lette å lage» har vi allerede De vaksinene det nå arbeides med, er vanskelige: Gjennomgått sykdom
DetaljerVaksinasjon i barneog ungdomsalder
Vaksinasjon i barneog ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Bokmål 1 Hvorfor er det viktig å vaksinere? Hensikten med vaksinasjon er at kroppen danner beskyttelsesstoffer (antistoffer) mot smittsomme
DetaljerAnbefalinger for bruk av pneumokokkvaksine utenfor barnevaksinasjonsprogram i Norge
Anbefalinger for bruk av pneumokokkvaksine utenfor barnevaksinasjonsprogram i Norge Vaksinedagene 2013 Fredag 27.09.13 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Arbeidsgruppe for
DetaljerVaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre?
Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Eigil Gulliksen Lege spesialist arbeidsmedisin HMS direktør Forsvaret / Lege Stamina Bryggeklinikken AS Oppdrag: Bakgrunn hvorfor? Utstyr som trengs
DetaljerVaksinasjon noen oppdateringer. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 15. September 2015
Vaksinasjon noen oppdateringer Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 15. September 2015 Utvalgte temaer Influensa Meningokokker Rotavirus Meslinger Hepatitt B Influensavaksine en barnevaksine? Sykeligheten
DetaljerVaksinasjon i barneog ungdomsalder
Vaksinasjon i barneog ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Bokmål 1 Hvorfor er det viktig å vaksinere? Fra vi blir født møter vi hele tiden en mengde forskjellige virus, bakterier og andre smittestoffer.
DetaljerForekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år
Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år Margrethe Greve-Isdahl Overlege, Avdeling for Vaksine Divisjon for Smittevern Nasjonalt Folkehelseinstitutt Bakgrunn Flere industrialiserte land
DetaljerVaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Nynorsk
Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Nynorsk Kvifor er det viktig å vaksinere? Kombinasjonsvaksinar Immunitet (motstandskraft mot smitte) er ein viktig del av det forsvaret
DetaljerVaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Bokmål
Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Bokmål Hvorfor er det viktig å vaksinere? Kombinasjonsvaksiner Immunitet (motstandskraft mot smitte) er en viktig del av kroppens forsvar
DetaljerVaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Bokmål
Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Bokmål Hvorfor er det viktig å vaksinere? Immunitet (motstandskraft mot smitte) er en viktig del av kroppens forsvar mot infeksjonssykdommer.
DetaljerPakningsvedlegg: Informasjon til brukeren
Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Synflorix injeksjonsvæske, suspensjon i ferdigfylt sprøyte Vaksine mot pneumokokkinfeksjon (polysakkarid, konjugert, adsorbert) Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget
DetaljerGravid kvinne fra Tyrkia. 29 år gammel født i 1985 Førstegangsgravid, nå i uke 13
Gravid kvinne fra Tyrkia 29 år gammel født i 1985 Førstegangsgravid, nå i uke 13 1 Hennes bakgrunn Ingen vaksinasjoner etter ankomst til Norge Ingen sårskade eller annen indikasjon for akutt tetanusvaksinasjon
DetaljerGrunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune
Grunnkurs C Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune 1 2 Reisen ytre faktorer Reisemål Reisens formål Reisens varighet 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Den reisende Alder
DetaljerGrunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune
Grunnkurs C Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune 1 2 Reisen ytre faktorer Reisemål Reisens formål Reisens varighet 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Den reisende Alder
DetaljerDET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT
DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT Ragnhild 0. Kasbo Ledende helsesøster Skiptvet kommune Postboks 115 1806 SKIPTVET Deres ref Vår ref Dato 15/729-8.10.2015 Samtykke fra foreldre ved vaksinasjon
DetaljerVaksinasjon av barn på nyfødtintensiv
Vaksinasjon av barn på nyfødtintensiv Barnesykepleierforbundets Vårseminar 2019 - Fredrikstad Kenneth Strømmen Overlege & PhD ved Nyfødtintensiv - Rikshospitalet April-19 Vaksinasjon av barn på nyfødtintensiv
DetaljerSpørsmål og svar fra telefontiden Generelle spørsmål om vaksinasjon
Spørsmål og svar fra telefontiden Generelle spørsmål om vaksinasjon Kine Willbergh og Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Case: Innhenting av vaksinasjon Case 1: Innhenting
DetaljerHøringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften
Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette forslag til endringer i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv.
DetaljerImmunitet mot rubella. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015
Immunitet mot rubella Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015 Utgangspunktet: Forespørsel fra en mikrobiologisk avdeling: Hvordan skal vi tolke prøvesvar der vi finner antistoff mot rubella,
DetaljerJuridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge
Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge Møte i Faglig referansegruppe for nasjonale vaksinasjonsprogram 21.05.2019 Ellen Furuseth, overlege ved avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, FHI
DetaljerNasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK
Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK Smittevernkonferanse 6. februar 2013 Molde Maria Hagerup-Jenssen Seniorrådgiver avdeling for vaksine, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Nasjonalt vaksinasjonsregister,
DetaljerVEDLEGG I PREPARATOMTALE
VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1 Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Se
DetaljerTil deg som har pasient som skal vaksineres etter HSCT/BMT
Kategori: Pasientbehandling somatikk Dok-ID: D50609 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF - Medisinsk Forfatter: Versjon: 1.02 avdeling Anne K. Lehmann/Aymen Bushra Ahmed Gyldig fra: 04.09.2017
DetaljerNytt om barnevaksinasjonsprogrammet Vaksinevegring Vaksinering av helsepersonell og andre voksne
Nytt om barnevaksinasjonsprogrammet Vaksinevegring Vaksinering av helsepersonell og andre voksne Hanne Nøkleby, Folkehelseinstituttet 24.10.2018 Litt om HPV-vaksine HPV-vaksiner i vaksinasjonsprogrammet
DetaljerVAKSINASJONER TIL BARN MED SYSTEMISK LUPUS ERYTHEMATOSUS (SLE) OG ANDRE REVMATOLOGISKE TILSTANDER MED REDUSERT ELLER MANGLENDE MILTFUNKSJON
Anbefalte retningslinjer for: VAKSINASJONER TIL BARN MED SYSTEMISK LUPUS ERYTHEMATOSUS (SLE) OG ANDRE REVMATOLOGISKE TILSTANDER MED REDUSERT ELLER MANGLENDE MILTFUNKSJON God basisvaksinasjon: Fullt gjennomført
DetaljerVaksineskepsis. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 14. November 2017
Vaksineskepsis Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 14. November 2017 Er vaksineskepsis et problem i Norge? Difteri Stivkrampe Kikhoste Polio Hib Pneumokokk Meslinger Kusma Rødehunder Landsbasis, 2016 95,739
DetaljerMMR på reise. Øystein Riise. Vaksinedagene Avd. for vaksineforebyggbare sykdommer
MMR på reise Øystein Riise Avd. for vaksineforebyggbare sykdommer Vaksinedagene 2017 MMR-vaksine Levende-svekket vaksine mot: Meslinger, kusma og røde hunder For kontraindikasjoner: Felleskatalogen, SPC,
DetaljerHPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt
HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009
Detaljer1. PREPARATETS NAVN 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. Etter rekonstituering inneholder 1 dose (0,5 ml):
1. PREPARATETS NAVN Infanrix hexa. Pulver og suspensjon til injeksjonsvæske, suspensjon i en ferdigfylt sprøyte. Vaksine mot difteri (D), tetanus (T), kikhoste (acellulær, komponent) (Pa), hepatitt B (rdna)
DetaljerKikhoste Kikhostevaksine Nye målgrupper for vaksinasjon
Kikhoste Kikhostevaksine Nye målgrupper for vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene, 2008-09-25 1 Kikhoste i Norge 1942-1959
DetaljerVaksinasjon i barne- og ungdomsalder
Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Nynorsk Om vaksinar Kvifor er det viktig å vaksinere? Immunitet (motstandskraft mot smitte) er ein viktig del av det forsvaret kroppen har mot infeksjonssjukdomar.
DetaljerTUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune
TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune Gyiiiiiii AGENDA Tuberkulose - Forekomst og kontroll VAKSINASJON - Generelt - Yrkesvaksinasjon
DetaljerDato: 18.05.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/25 Inger Lise Myklebust 212.0
Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 18.05.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/25 Inger Lise Myklebust 212.0 Saksgang Utvalg Møtedato Rådet for funksjonshemmede 02.06.2015 Barne- og
DetaljerHepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Forekomst av kroniske hepatitt B i verden < 1 % = Verylow Source: Depts.washington.edu (2006) Hvorfor ønsker vi å tilby
DetaljerFlervalgsoppgaver: Immunsystemet
Flervalgsoppgaver - immunsystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Immunsystemet 1 Vaksinasjon der det tilføres drepte, sykdomsfremkallende virus gir A) passiv, kunstig immunitet B) aktiv kunstig,
DetaljerNytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Nytt om hepatitt B og vaksine Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksine mot hepatitt B i barnevaksinasjonsprogrammet Hepatitt B-undersøkelse i svangerskapet Antistoffmåling etter vaksinering anbefalinger
DetaljerReiser og graviditet. Babill Stray-Pedersen. Kvinneklinikken Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus
Reiser og graviditet Babill Stray-Pedersen Kvinneklinikken Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus Reiser og svangerskap Svangerskapet Reisen Sted Vaksinasjon Pre-konsepsjonell veiledning Anamnese Tidligere
DetaljerVaksinasjon i barneog ungdomsalder
Vaksinasjon i barneog ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Bokmål 1 Hvorfor er det viktig å vaksinere? Fra vi blir født møter vi hele tiden en mengde forskjellige virus, bakterier og andre smittestoffer.
DetaljerHepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter
Hepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter Margrethe Greve-Isdahl Overlege Avdeling for Vaksineforebyggbare sykdommer Område Smittevern, Miljø og Helse Forekomst av hepatitt B i verden < 1 % =
DetaljerVaksinering av helsepersonell - råd og tiltak
Vaksinering av helsepersonell - råd og tiltak Ellen Furuseth, Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, FHI Fagkonferanse Smittevern Sola, oktober 2019 Yrkesvaksinasjon - generelt Vaksinasjon av arbeidstakere
DetaljerVEDLEGG I PREPARATOMTALE
VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte. Vaksine mot meningokokkinfeksjon gruppe A, C, W-135 og Y (konjugert) 2. KVALITATIV OG
DetaljerInfluensa- og pneumokokkvaksinering «What s in it for me?»
Influensa- og pneumokokkvaksinering «What s in it for me?» Øystein Riise Fung. smittevernoverlege Oslo kommune, Helseetaten oystein.riise@hel.oslo.kommune.no Smitteverndagen 2018 Diakonhjemmet Influensa-
DetaljerInfluensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13
Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13 Vakkert og virulent Virus - virulens - virkning Virus replikerer i luftveiene Aerosoler smitter Hemaggluttinin (HA)
DetaljerMalariavaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015
Malariavaksine Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015 Malaria - forekomst Ca. 40 % av verdens befolkning bor i malariaområder Forekomst i 2013: Ca. 200 millioner tilfeller Ca. 600 000 dødsfall,
DetaljerTrendrapport vaksiner 2014
2014 Trendrapport vaksiner 2014 Viktige spørsmål og utviklingstrekk knyttet til vaksiner og vaksinasjonsprogrammer Hanne Nøkleby Trendrapport vaksiner 2014 Viktige spørsmål og utviklingstrekk knyttet
DetaljerVaksinasjon i barneog ungdomsalder
Vaksinasjon i barneog ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Nynorsk 1 Kvifor er det viktig å vaksinere? Hensikta med vaksinasjon er at kroppen dannar vernestoff (antistoff) mot smittsame sjukdommar.
Detaljerrapport 2012:1 Barnevaksinasjonsprogrammet www.fhi.no Rapport for perioden 2001-2010
rapport 212:1 Barnevaksinasjonsprogrammet Rapport for perioden 21-21 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Postboks 444 Nydalen 43 Oslo Tel: +47-21 7 7 E-mail: folkehelseinstituttet@fhi.no www.fhi.no
DetaljerHPV-vaksine: Endringer i barnevaksinasjonsprogrammet. Margrethe Greve-Isdahl Overlege Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer
HPV-vaksine: Endringer i barnevaksinasjonsprogrammet Margrethe Greve-Isdahl Overlege Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer Endringer i barnevaksinasjonsprogrammet 1. Vaksinetype endres fra Gardasil
DetaljerKap 2 Vaksinasjon og graviditet
Kap 2 Vaksinasjon og graviditet Babill Stray-Pedersen (Babill.Stray- Pedersen@medisin.uio.no) Vasilis Sitras Peter Jourdan Definisjoner Ved vaksinasjon av gravide bør nødvendighet og risiko vurderes i
DetaljerHepatitt B - alltid like vanskelig?
Hepatitt B - alltid like vanskelig? Ibtisaam 4 år fra Somalia Ibtisaam har nylig ankommet Norge sammen med familien. Foreldrene sier hun har fått alle vaksiner hun skulle. Du sjekker WHO-oversikten, og
Detaljerfolkehelselnstituttet Y Kvinnherad kommune
O folkehelselnstituttet Y Kvinnherad kommune Uli APR. 2017 KVINNHERAD kommune v/ Kommuneoverlege/ smittevernlege Saksnr.:[;. ; / UD : Rosendal Helsesenter sak; enf/v *x i-gpl; 5470 ROSENDAL ;L l* B il
DetaljerNytt om influensavaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Nytt om influensavaksiner Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Nytt på influensavaksinefronten Erfaring med levende, nasal vaksine Influensavaksiner med adjuvans Helt nye influensavaksiner Levende,
DetaljerTrendrapport vaksiner 2012
2012 Trendrapport vaksiner 2012 Viktige spørsmål og utviklingstrekk knyttet til vaksiner og vaksinasjonsprogrammer Hanne Nøkleby Trendrapport vaksiner 2012 Viktige spørsmål og utviklingstrekk knyttet
DetaljerTrendrapport vaksiner 2013
2013 Trendrapport vaksiner 2013 Viktige spørsmål og utviklingstrekk knyttet til vaksiner og vaksinasjonsprogrammer Hanne Nøkleby Trendrapport vaksiner 2013 Viktige spørsmål og utviklingstrekk knyttet
DetaljerDifteri, tetanus, kikhoste (acellulær, komponent), poliomyelitt (inaktivert) og Haemophilus influenza type b konjugert vaksine (adsorbert)
1 LEGEMIDLETS NAVN PEDIACEL, injeksjonsvæske, suspensjon i ferdigfylt sprøyte. Difteri, tetanus, kikhoste (acellulær, komponent), poliomyelitt (inaktivert) og Haemophilus influenza type b konjugert vaksine
DetaljerVaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Nynorsk
Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Nynorsk Kvifor er det viktig å vaksinere? Immunitet (motstandskraft mot smitte) er ein viktig del av det forsvaret kroppen har mot infeksjonssjukdommar.
DetaljerPreparatomtale (SPC) 2 KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En dose à 0,5 ml inneholder: Vi polysakkarid fra Salmonella typhi
1 LEGEMIDLETS NAVN Preparatomtale (SPC) Typherix 25 mikrogram/0,5 ml, injeksjonsvæske, oppløsning. Vaksine mot tyfoidfeber (Vi polysakkarid) 2 KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En dose à 0,5 ml inneholder:
DetaljerTrendrapport vaksiner 2016
2016 Trendrapport vaksiner 2016 Viktige spørsmål og utviklingstrekk knyttet til vaksiner og vaksinasjonsprogrammer Hanne Nøkleby Trendrapport vaksiner 2016 Viktige spørsmål og utviklingstrekk knyttet
DetaljerBarnevaksinasjonsprogrammet i Norge
2014 Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Rapport for 2013 Marianne A. Riise Bergsaker Maren Stapnes Ege Maria Hagerup-Jenssen Siri Schøyen Seterelv Jeanette Stålcrantz Berit Sofie Wiklund Barnevaksinasjonsprogrammet
DetaljerBarnevaksinasjonsprogrammet i Norge
2012 Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Rapport for 2011 Marianne A. Riise Bergsaker Berit Feiring Maria Hagerup-Jenssen Elmira Flem Audun Aase Trude Arnesen Inger Lise Haugen Jeanette Stålcrantz Anne-Marthe
DetaljerSYSVAK-kode Beskrivelse Preparat ATCKode
ANX01 Miltbrann (miltbrann antigen) Anthrax J07AC01 ANX01 Miltbrann (miltbrann antigen) BioThrax J07AC01 BCG01 Tuberkulose BCG-vaksine J07AN01 BCG01 Tuberkulose BCG-InterVax J07AN02 DIF01 Difteri (toksoid)
DetaljerPoliovaksinering. Utvidet anbefaling 2014. Margrethe Greve-Isdahl, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt
Poliovaksinering Utvidet anbefaling 2014 Margrethe Greve-Isdahl, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1939 1941 1943 1945 1947 1949 1951 1953 1955 1957 1959 1961
DetaljerPraktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger
Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger Kine Willbergh Ellen Furuseth Vaksinedagene 2012 Torsdag 27.09.12 Avdeling for vaksine Problemstilling 1 Blålilla ben etter vaksinasjon Blålilla ben etter
DetaljerLivmorhalsscreeningprogram met. - i endring
Livmorhalsscreeningprogram met - i endring Cervixcancer Fjerde hyppigste kreftform hos kvinner på verdensbasis 528 000 nye tilfeller per år 266 000 dødsfall 85 % av tilfellene oppstår i utviklingsland
DetaljerBarnevaksinasjonsprogrammet i Norge
2015 Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Rapport for 2014 Audun Aase Gro Bergsager Marianne A. Riise Bergsaker Hans Blystad Margrethe Greve-Isdahl Maria Hagerup-Jenssen Jeanette Stålcrantz Kirsti Vaino
DetaljerOm HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet
Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)
Detaljer