Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner?
|
|
|
- Agnes Caspersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner? Vera Lund og Helene Mikkelsen, Fiskeriforskning Susanna Børdal og Merete B. Schrøder, Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø Kjersti Gravningen, PHARMAQ AS Finansiert av Innovasjon Norge, NFR og PHARMAQ AS
2 Utfordringer med torsk i oppdrett Klekkes i saltvann - deler miljø med sine fiender fra klekking/larve Klekkes som lite utviklet larve / umodent immunsystem - ved hvilken størrelse/alder oppnås effekt av vaksinering? Torskens immunforsvar lite studert - forskjellig fra laks Utvikling av torskevaksiner krever kunnskap om: - patogen / bakterier og virus - torskens immunsystem / forsvarsmekanismer - interaksjon mellom patogen og immunsystem
3 Protokoll: Vaksineutvikling Identifisere årsak / patogen Bakterie, virus eller parasitt? Verifisere at isolert patogen gir sykdom Eksperimentelle smitteforsøk Karakterisering av bakterier/virus fra geografisk ulike anlegg Hvor mange varianter gir sykdom Smittemodeller etableres Bestemmelse av vaksinens beskyttende effekt Vaksine sammensetning / formulering / administrasjon Bakterieceller / virus partikkel (rensede komponenter / DNA ) Doser / mengder Bad / dypp, injeksjon, oral via fôr? Adjuvans/hjelpestoffer etc. Beskyttende effekt dokumenteres Eksperimentelle forsøk Feltutprøving Vaksinasjonsregimer Når, hvordan, hvor ofte og mot hvilke sykdommer
4 Sykdommer og vaksiner Vibriose - Vibrio anguillarum Bad/dypp vaksiner for yngel (1-10 g) Injeksjonsvaksiner (>25 g) Atypisk furunkulose - Aeromonas salmonicida Ingen vaksine Francisella infeksjoner - Francisella sp. Autogen vaksiner til begrenset område Viral nervenekrose (VNN) - Nodavirus Ingen vaksine Flere? Yersinose - problem hos yngel på Island
5 Vibriose og vaksiner Vibrio anguillarum serotype O2a og O2b Problem fra klekking til slakting - stress / høye vanntemperaturer Dypp- og injeksjonsvaksiner (2003-) Problemstillinger: 1. Hvor mange varianter av vibriosebakterien gir sykdom hos torsk? 9. Beskytter vibriosevaksinene mot alle varianter / serotyper? 10. Hvor tidlig (størrelse/alder) oppnås beskyttelse med vaksinering 4. Vaksinasjonsregime Når, hvor ofte og hvordan / dypp- og injeksjonsvaksiner
6 Varianter av V. anguillarum Nye varianter av vibriosebakterien fra syk torsk Eksperimentelle smitteforsøk - sykdom og dødelighet - mindre virulent enn serotype O2a og O2b Karakterisering - biokjemisk, genetisk og serologisk forskjellig fra O2a, O2b - forskjeller i viktig komponent på bakteriens overflate (LPS) relatert til virulens og beskyttende antigen i vaksinen Serotype X - mange isolater men alle serotype X?
7 Vibriosevaksine effekt mot ulike serotyper av vibriosebakterien (1) % Beskyttelse 100 ALPHA MARINE Vibrio 4 grupper torskeyngel dyppvaksinert ALPHA MARINE Vibrio - V. anguillarum serotype O1,O2a,O2b 75 Beskytter vaksinen mot smitte med serotype X? Må vaksinen forbedres med flere serotyper? O2a O2b "X1" "X2" Badsmitte med V. anguillarum serotyper
8 Vibriosevaksine effekt mot ulike serotyper av vibriosebakterien (2) % Beskyttelse ALPHA MARINE Vibrio Vibject (oljevaksine) O2a "X1" "X2" "X3" Badsmitte med V. anguillarum serotyper
9 % Beskyttelse 100 Vannbasert og oljebasert vibriosevaksiner ALPHA MARINE Vibrio -dypp Vibject (oljevaksine) -injeksjon 25 0 O2a "X1" "X2" "X3" Badsmitte med V. anguillarum serotyper
10 Vibriosevaksine antigensammensetning Forsøk 1 Torsk fra Vestlandet Vaksinert ca 2-3 g Smittet etter 8 uker ca 30g Dårlig/ingen beskyttelse mot serotype X Forsøk 2 Torsk fra Troms Vaksinert 4 g Smittet etter 8 uker ca 45 g God beskyttelse mot serotype X Oljebasert vaksine bedre enn vannbasert Vibriosevaksinen forbedres med flere serotyper? Forsøk 3 og 4? Hvor vanlige forekommende er serotype X?
11 Vibriose & vaksinasjonsregime Badvaksinering - moderat og kortvarig beskyttelse Dyppvaksinering - god beskyttelse Torskens immunsystem modent Immunstimulanter i fôr Probiotika larve Dyppvaksinering - god beskyttelse i minst 6 mndr 1 g 2g 5 g 10 g >25 g Stikkvaksinering - god beskyttelsevarighet? Saskia Mennen, Fiskeriforskning
12 Atypisk furunkulose Atypiske Aeromonas salmonicida mange varianter 2003 Første gang påvist i oppdrettstorsk i Norge 4 Påvist 9 ganger (opplysning fra VI) Problemstillinger: 7. Hvor mange varianter av atypiske A. salmonicida gir sykdom? -2 varianter (forskjellig fra kveiteisolater) 2. Effekt av eksperimentelle vaksiner til torsk >20 g - ulike A. salmonicida varianter i vaksinen - injeksjonsvaksiner med olje
13 Atypisk furunkulosevaksiner 100 Vaksiner: Torskeisolat % Akkumulert dødelighet Kveiteisolat Alphaject 1200 Uvaksinert % Relativ overlevelse Dager etter smitte med torskeisolatet
14 Oppsummering Vaksiner Vibriose - dypp- og injeksjonsvaksiner / forbedres? Atypisk furunkulose - ingen / nødvendig? Francisella infeksjon - autogen vaksine 2006 / effekt? Vaksineutvikling er langsiktig og ressurskrevende Vaksinering er viktigste forebyggende tiltak - stor økonomisk og miljømessig gevinst
Vaksinering av. Rognkjeks. Cyclopterus lumpus. vaxxinova.no
Vaksinering av Rognkjeks Cyclopterus lumpus Vaksinering i yngelfasen (settefisk) Vaksinering i yngelfasen utføres i hovedsak for å beskytte fisken frem til den har nådd stikkbar størrelse. Oftest ønsker
Helsestatus hos oppdrettstorsk
Helsestatus hos oppdrettstorsk Hege Hellberg Sats på Torsk, Bergen 2011 Oversikt Kort om Veterinærinstituttets rolle som nasjonalt referanselaboratorium for fiskesykdommer Fiskehelserapporten 2010 Hvordan
RPS1 90 (Ph. Eur.) RPS1 75 (Ph. Eur.)
1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN ALPHA JECT micro 6 injeksjonsvæske, emulsjon, vaksine til atlantisk laks 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoffer: 1 dose (0,05 ml) vaksine inneholder: Formaldehyd
Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest. Rensefiskleder Olav Breck Biologisk ansvarlig Espen Grøtan
Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest Rensefiskkonferansen Gardermoen 08.02.16 Fiskehelseansvarlig MH Rensefisk Henriette Glosvik Rensefiskleder Olav Breck Biologisk
Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt
Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt FHF-prosjekt: 901264 Overordnende mål/del-prosjekter Arbeidspakke 1 Hvor fort utvikler beskyttende respons etter vaksinering Undersøke
ALPHA JECT 6-2 injeksjonsvæske, emulsjon, vaksine til atlantisk laks. RPS1 90 (Ph. Eur.) RPS1 75 (Ph. Eur.)
1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN ALPHA JECT 6-2 injeksjonsvæske, emulsjon, vaksine til atlantisk laks 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoffer: 1 dose (0,1 ml) vaksine inneholder: Formaldehydinaktiverte
+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ
+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ 7RUHÃ+nVWHLQÃRJÃ%ULWÃ+MHOWQHVÃ 2JVnÃLÃÃKDUÃKHOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃVWRUWÃVHWWÃY UWÃJRGÃ /DNVHOXVÃHUÃIRUWVDWWÃHQÃDYÃGHÃYDQOLJVWHÃLQIHNVMRQVV\NGRPPHQHÃPHQÃ DQJUHSÃDYÃGHQQHÃSDUDVLWWHQÃLÃODNVHRSSGUHWWÃNRQWUROOHUHVÃLÃGDJÃYHGÃKMHOSÃ
Hege Hellberg hege.hellberg@vetinst.no Veterinærinstituttet Bergen
127 3.4.2 Helsesituasjonen hos marin fisk Det viktigste funnet for 2006 var påvisning av virussykdommen viral nervevevsnekrose (VNN) hos torsk. Denne sykdommen forårsakes av nodavirus, og er tidligere
1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Norvax Minova 4WD vet. injeksjonsvæske, emulsjon 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. Per dose 0,1 ml vaksine:
1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Norvax Minova 4WD vet. injeksjonsvæske, emulsjon 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Per dose 0,1 ml vaksine: Virkestoff(er): Aeromonas salmonicida subsp. salmonicida,
Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller
Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller Veterinærinstituttet: Duncan Colquhoun, Arve Nilsen, Øyvind Vågnes, Eirik Biering Havforskningsinstituttet: Egil Karlsbakk, Stein Mortensen Universitetet i
Begynnende immunitet: 500 døgngrader etter vaksinasjon for de bakterielle antigenene og SPDV, og 608 døgngrader etter vaksinasjon med IPNV.
PREPARATOMTALE 1 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Aquavac PD7 vet. injeksjonsvæske, emulsjon 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Per dose 0,1 ml vaksine: Virkestoffer: Salmon pancreas disease virus
VEDLEGG I PREPARATOMTALE
VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Norvax Minova 6 vet. injeksjonsvæske, emulsjon 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Per dose 0,1 ml vaksine: Virkestoffer: Aeromonas salmonicida
Vaksinen reduserer kliniske symptomer og dødelighet av furunkulose, vibriose, kaldtvannsvibriose og vintersår i minimum 1 år etter vaksinering.
1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Alpha ject 5-3 injeksjonsvæske, emulsjon, vaksine til atlantisk laks 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoffer: 1 dose (0,1 ml) vaksine inneholder: Formaldehydinaktiverte
ALPHA JECT 4000 injeksjonsvæske, emulsjon, vaksine til atlantisk laks. RPS1 75 (Ph. Eur.) RPS1 90 (Ph. Eur.)
1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN ALPHA JECT 4000 injeksjonsvæske, emulsjon, vaksine til atlantisk laks 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoffer: 1 dose (0,1 ml) vaksine inneholder: Formaldehydinaktiverte
Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk
Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Hvor stort er problemet Rapporteringsdilemmaet Trond Mork Pedersen Grieg Cod Farming AS Sats på Torsk, Bergen 14 16 Februar 2007 Grieg Cod Farming as Våre eiere
1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN
1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Alpha Marine Vibject injeksjonsvæske, emulsjon, vaksine til torsk 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoff: 1 dose (0,1 ml) vaksine inneholder: Formaldehydinaktiverte
Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk. Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen
Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen Sykdommer i villfisk, stamfisk og oppdrettsfisk Bakterielle Francisellose, Fransicella piscicida syn.
K a p i t t e l 4. Helse hos torsk i oppdrett
K a p i t t e l 4 Helse hos torsk i oppdrett K A P I T T E L 4 4.1 Også oppdrettstorsken kommer til å bli syk Øivind Bergh, Havforskningsinstituttet Kan vi forvente tilsvarende sykdomsproblemer hos torsk
Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest
Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest AVF og Tekna Høstkonferanse Trondheim 17.10.10 Veterinær MH Rensefisk Henriette Glosvik Rensefiskleder Olav Breck Biologisk ansvarlig
Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg
Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg Trond E. Isaksen 1, Karl F. Ottem 1, Egil Karlsbakk 2, Linda Andersen 1, Are Nylund 1 1 Institutt for biologi, Universitetet i Bergen 2 Havforskningsinstituttet
Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller
Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller FHF prosjekt nr: 900818 Veterinærinstituttet: Duncan Colquhoun, Arve Nilsen, Øyvind Vågnes, Eirik Biering Havforskningsinstituttet: Egil Karlsbakk Universitetet
FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO! www.patogen.com
FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO! PatoGen Analyse AS Forebygg smitte - reduser risiko! Real-Time PCR analyser for å fastslå smittestatus i fisk Kompetanse og beslutningsgrunnlag for å forebygge smitte
Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Prosjekt: Immunostimulation of Atlantic cod (Gadus
Oljebasert vibriosevaksine til torsk
Oljebasert vibriosevaksine til torsk Sats på torsk, Bergen, 14.-16.februar-2007 Yngve Lystad PHARMAQ AS Slide 1 Oljebasert vibriosevaksine til torsk Målsetninger Anbefalt injeksjonssted Effekt Sammenliknet
Rognkjeks produksjon og felterfaringer.
Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Hell, 21.10.13 Nils Vestvik, Aqua Kompetanse. Aqua Kompetanse 7770 Flatanger www.aqua-kompetanse.no Historikk Første gang testet som lusespiser ved Gildeskål forsøksstasjon
The Cod Health Project
Fris k Tors k The Cod Health Project Financed by the Ministry of Fisheries and Coastal Affairs Administered by Go for Cod Merete Bjørgan Schrøder, University of Tromsø Cod health; Challenges High mortality
Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013
Yersiniose hos laksefisk Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Disposisjon Årsak Historikk og utbredelse Sykdomsbeskrivelse Diagnostikk Epidemiologi Forebygging og behandling Bakteriofagterapi
IMTA, smittevernprinsippet og sykdom. Stein Mortensen
IMTA, smittevernprinsippet og sykdom Stein Mortensen Noen grunnleggende prinsipper Utsetting av levende organismer sjø er i prinsippet ikke lov (i henhold til Naturmangfoldsloven) Transport av levende
FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen
FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Lill-Heidi Johansen Prosjektdeltagere: Aleksei Krasnov, Sven Martin Jørgensen, Gerrit Timmerhaus, Lill-Heidi Johansen (prosjektleder)
Helse-/sykdomsproblemer hos norske oppdrettsarter
Helse-/sykdomsproblemer hos norske oppdrettsarter Gjennomgang, drøfting og forslag til prioriteringer av forskningen Rapport fra en arbeidsgruppe: Øystein Evensen (leder), Olav Breck, Brit Hjeltnes, Frank
Skal ikke brukes ved pågående sykdomsutbrudd. Vaksinen skal ikke benyttes til fisk beregnet for reproduksjon (se punkt 4.7).
PREPARATOMTALE 1 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Pentium forte plus vet. injeksjonsvæske, emulsjon, vaksine til atlantisk laks. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoffer Per dose (0,1 ml vaksine):
Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet
Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3 v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3 Resultater fra FHF-prosjekt (900799): Hva betyr ny PDvariant
Status rensefiskbruk
FHFs nationale konferanse Forebygging og kontroll av lus Status rensefiskbruk med fokus på velferd og helse Trondheim, 22.januar 2018 Siri Giskegjerde, veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø as - Fiskehelsetjeneste
FORSKNINGSPLAN for programmet HELSE HOS FISK OG SKJELL. Programmets mål:
FORSKNINGSPLAN for programmet HELSE HOS FISK OG SKJELL Programmets mål: Programmet skal framskaffe grunnleggende kunnskap om helse hos fisk og skjell, og bidra til å få best mulig helsetilstand hos oppdrettsorganismer,
Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg...
Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet Vi vil gjerne samarbeide med deg... ... om økt lønnsomhet FoU Innovasjon Service Produkter Brukerstøtte og bærekraft i anlegget ditt Service Yter
Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus
Prosjekt nr 901120: Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus Lill-Heidi Johansen Prosjektgruppe: Duncan Colquhoun, Haakon Hansen,
Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017
Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017 Sunniva Wannebo Kui Kunderådgiver PatoGen Analyse Stamfisk Settefisk Matfisk Beslutningsgrunnlag for riktige tiltak til rett tid Stamfisk Stamfisk Settefisk
Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2005
Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2005 I løpet av noen tiår har fiskeoppdrett utviklet seg til å bli en av Norges største eksportnæringer. De viktigste fiskeslagene er laks og regnbueørret. I 2005 ble
Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap. FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett
Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Prosjektdeltagere Aleksei Krasnov, Sven Martin Jørgensen,
Francisellose: -status i torskeoppdrett -Hvor kommer smitten fra? Duncan J. Colquhoun
Francisellose: -status i torskeoppdrett -Hvor kommer smitten fra? Duncan J. Colquhoun Francisellose - ikke bare Norge????? Francisellose. villfisk oppdrettsfisk Affiserte fiskearter Bekreftet Francisellose:
Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen
Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Uansett definisjon av volum må vi anta at dette er positivt korrelert med tetthet Tetthet = ant.
VEDLEGG I PREPARATOMTALE
[Version 7.1, 10/2006] VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN PENTIUM FORTE PLUS vet., injeksjonsvæske, emulsjon, vaksine til atlantisk laks. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING
Miljøproblemer i forbindelse med oppdrett av torsk
1 Norges veterinærhøgskole Veterinærinstituttet Miljøproblemer i forbindelse med oppdrett av torsk med fokus på sykdommer og mulighet for spredning av disse til ville bestander Utarbeidet av: Pernilla
Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk
Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Ragnar Thorarinsson Seniorrådgiver fiskehelse Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat, Tilsynsavdelingen Sats på Torsk 2009, Scandic Bergen City
Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus
Prosjekt nr 901120: Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus Lill-Heidi Johansen Prosjektgruppe: Duncan Colquhoun, Haakon Hansen,
Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus
Prosjekt nr 901120: Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus Lill-Heidi Johansen Prosjektgruppe: Duncan Colquhoun, Haakon Hansen,
Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg
Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg FHF - møte Rica Hell Hotell, Stjørdal 28.10.2014 Asgeir Østvik Havbrukstjenesten AS www.havbrukstjenesten.no Avdeling for fiskehelsetjenester;
'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ
'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ $XGXQÃ1HUODQGÃ 'HWÃHUÃLQJHQÃWYLOÃRPÃDWÃYDNVLQHULQJÃHUÃHQÃDYÃKRYHGJUXQQHQHÃWLOÃDWÃILVNHRSSGUHWWÃ KDUÃYRNVWÃWLOÃHQÃDYÃ1RUJHVÃVW UVWHÃQ ULQJHUÃLÃO SHWÃDYÃGHÃVLVWHÃÃnUHQHÃ7UDVVÃLÃ
INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING
Nina Santi -Nyheter fra AquaGen INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING Produktutviklingsløp for QTL-innOva Fenotyping Genotyping QTL-søk Utvikle test Validere Markeds -lansere Felt evalueri ng Mekanis me 1-3 år
Inaktiverte hele bakterieceller av Haemophilus parasuis serotype 5, stamme 4800: 0,05 mg total nitrogen, induserer 9,1 ELISA enheter *.
1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Porcilis Glässer Vet. injeksjonsvæske, suspensjon til gris 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 dose (2 ml) inneholder: Virkestoff(er): Inaktiverte hele bakterieceller
Forebygging av sykdommer
Forebygging av sykdommer Lill-Heidi Johansen, Nofima Fiskehelse 19.08.2013 1 En av fem fisker ble aldri solgt Produktivitetskonferansen: Svinnet på 2009 G, som siste rest slaktes ut av i disse dager, endte
Påvirker multivalent vaksine effekten av Compact PD? Dag H Knappskog, Marian McLoughlin Frisk Fisk 2013
Påvirker multivalent vaksine effekten av Compact PD? Dag H Knappskog, Marian McLoughlin Frisk Fisk 213 Agenda Bakgrunn Dokumentasjon fra lab forsøk Dokumentasjon fra felt Konklusjoner 2 Bakgrunn og hensikt
Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk?
Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk? Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk? Nasjonal plattform for alternativer Renate Johansen renate.johansen@veths.no Ja, vi trenger mer forsøksfisk for å løse
Sykdomsbildet i Norsk Lakseoppdrett
Sykdomsbildet i Norsk Lakseoppdrett & Patogener hos ville laksefisker Are Nylund 2013 Virussykdommer i norsk lakseoppdrett 373 509 473 480-489 Virus i lakseoppdrett ISA Virus ISAV (ISA) SAV (PD) IPNV (IPN)
Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune
Grunnkurs C Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune 1 Hvorfor vaksinere? Muligheten til å forebygge alvorlig sykdom med stor utbredelse har vært forutsetningen
Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)
Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er vaksiner og hvordan ble de til? Litt historikk Litt om det som skjer på vaksinefeltet Litt om
Patogener hos ville laksefisker
Patogener hos ville laksefisker Patogener hos ville laksefisker Are Nylund, Øystein Staveland, Oddvar Repstad, Endre Blindheim, Stian Nylund, Heidrun Plarre, Patricia Apablaza, Øivind Brevik Fiskesykdomsgruppen,
Naturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte
Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge
Utfordringer i oppdrett av Berggylt - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge Bakgrunn for prosjektet 7 lokale lakseoppdrettere i Sogn og fjordane går i 2014 sammen om å finansiere oppstart av Berggylt
Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd
Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd Asgeir Østvik, Åkerblå AS asgeir@akerbla.no www.åkerblå.no Åkerblå AS TROMSØ SVOLVÆR TRONDHEIM FRØYA KRISTIANSUND MOLDE SJØHOLT VOLDA Rensefisk
Sats på Torsk 2010. Veien videre for torskeoppdrett. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør
Sats på Torsk 2010 Veien videre for torskeoppdrett Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør Hvor kommer vi fra og hvor skal vi Fra vanlig maraton løp til 4,2 mil hinderløp Treigingene fra den store
Screening, rett for noen hvem har rett?
Screening, rett for noen hvem har rett? Ove Gjelstenli Administrerende direktør PatoGen Analyse AS Screening - Hvem har rett? Løsningen ligger ikke i ett enkelt tiltak men en helhetlig tankegang og flere
Vaksinen skal ikke brukes ved pågående sykdomsutbrudd. Vaksinen skal ikke benyttes til fisk beregnet for reproduksjon (se punkt 4.7).
PREPARATOMTALE 1 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Lipogen duo vet. injeksjonsvæske, emulsjon. Vaksine til regnbueørret. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoffer Per dose (0,1 ml) vaksine: Formalininaktiverte
Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet
Lovverk og forvaltningspraksis ved utbrudd av virussjukdommer i oppdrettsnæringen
Lovverk og forvaltningspraksis ved utbrudd av virussjukdommer i oppdrettsnæringen Fagseminar i Ålesund 10.september 2008 v/ Seniorrådgiver Rune T Knutzen Mattilsynet, Regionkontoret for Trøndelag, Møre
VEDLEGG I PREPARATOMTALE
[Version 7, 08/2005] VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN LIPOGEN DUO vet. injeksjonsvæske, emulsjon Vaksine til regnbueørret. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoffer:
Helse og velferd hos villfanget leppefisk. Foto Erling Svensen
Helse og velferd hos villfanget leppefisk Foto Erling Svensen Stein Mortensen, Anne Christine Utne Palm, Terje Jørgensen, Svein Løkkeborg, Lisbeth S. Harkestad, Cecilie K. Skår, Egil Karlsbakk Havforskningsinstituttet,
Kvantifisering og feltvalidering av beskyttelse i IPNvaksiner anvendt på atlantisk laks
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Kvantifisering og feltvalidering av beskyttelse i IPNvaksiner anvendt på atlantisk laks Prosjekt: Quantification and
Arkivsak: 08/1213 Sakstittel: HØRING - SONEFORSKRIFT FOR BEKJEMPELSE AV LAKSESYKDOMMEN ILA I SØR- OG MIDT-TROMS
GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 08/1213 Sakstittel: HØRING - SONEFORSKRIFT FOR BEKJEMPELSE AV LAKSESYKDOMMEN ILA I SØR- OG MIDT-TROMS Formannskapets innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen
2.9 Helsesituasjonen hos marin oppdrettsfisk
2.9 Helsesituasjonen hos marin oppdrettsfisk Renate Johansen, Veterinærinstituttet Oslo Deformiteter på torsk og sykdommen atypisk furunkulose på kveite trekkes av mange frem som de største helseproblemene
Hva mener vi med Emerging. En introduksjon
Fagtreff 28. januar 2008 Hva mener vi med Emerging Pathogens? En introduksjon Øyvin Østensvik Norges veterinærhøgskole Institutt for Mattrygghet og Infeksjonsbiologi Utgangspunkt Vi blir ikke kvitt smittestoffene
F I S K E N o g H A V E T
nr. 9/2006 F I S K E N o g H A V E T Dyrevelferdsmessige konsekvenser av vaksinasjon av fisk effekter og bivirkninger Animal welfare and fish vaccination effects and side-effects Arne Berg, Øivind Bergh,
IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?
IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller
Akutt dødelighet hos rognkjeks (Cyclopterus lumpus) i 2015
Rapport 2 2016 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Akutt dødelighet hos rognkjeks (Cyclopterus lumpus) i 2015 Geir Bornø Marta Alarcón Maria Lie Linaker Duncan
Overvåking av helsetilstanden og helserelatert kunnskapsutveksling i oppdrett av flekksteinbit
RAPPORT 16/2002 Utgitt august 2002 Overvåking av helsetilstanden og helserelatert kunnskapsutveksling i oppdrett av flekksteinbit Sigrun Espelid Norut Gruppen er et konsern for anvendt forskning og utvikling
Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014 HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I NASJONALT VAKSINASJONSPROGRAM - INNFØRING AV VAKSINE MOT ROTAVIRUS
PD- og multivaksine i ett 7-komponent vaksine i én injeksjon. msd-animal-health.no
PD- og multivaksine i ett 7-komponent vaksine i én injeksjon msd-animal-health.no 1 2 Forskning for bærekraftig fremtid /// JOHAN KVALHEIM, ADM.DIR. MSD ANIMAL HEALTH NORGE Hvem hadde trodd at noen spede
ALPHA JECT micro 1 PD
micro 1 PD En monovalent vaksine mot Pancreas Disease (PD) dokumentert å være effektiv, egnet og trygg å samstikke med andre PHARMAQ vaksiner. INNHOLD 3 Pancreas Disease...4 micro 1 PD sikkerhet og effekt...6
NRRs KARANTENEBESTEMMELSER
NRRs Karantenebestemmelser 2007Gyldig fra 19.05.07 Side 1 av 5 LDK/rw NRRs KARANTENEBESTEMMELSER Ved mistanke om, eller dersom det er konstatert smittsom sykdom i en bestand, skal hele bestanden holdes
Rensefisk konferansen 2019 Hvordan få kontroll på helseutfordringer på rensefisk
Rensefisk konferansen 2019 Hvordan få kontroll på helseutfordringer på rensefisk Renate Johansen, Øyvind Tønnessen, Stian Nylund Helsestatus rognkjeks Bakterier V. anguillarum A. salmonicida Pseudomonas
Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13
Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13 Vakkert og virulent Virus - virulens - virkning Virus replikerer i luftveiene Aerosoler smitter Hemaggluttinin (HA)
VRI Hordaland: Marin sektor
VRI Hordaland: Marin sektor 3 Hovedområder Næringsmiddel og bioprosessering marine råstoff Alf E. Slinning. Omdømme Rømming, interaksjon med villfiskbestander, smitte, miljøpåvirkning med mer. Eksempel:
Rensefisk Fokus på akutt dødelighet hos rognkjeks 2015
Rensefisk Fokus på akutt dødelighet hos rognkjeks 2015 Akvaveterinærenes forening Værnes oktober 2016 VI skal arbeide for god fiskehelse, dyrehelse, dyrevelferd, humanhelse og bærekraftig bioproduksjon.
Saken er innklaget av Pharmaq, 8. januar 2014, som i det vesentlige har anført:
Rådsavgjørelse 3. mars 2014: Klage på MSDs uttalelser om udokumenterte negative påstanderom PHARMAQs ALPHA JECT micro 6 og tendensiøs og misvisende bruk av salgsstatistikk
Nyere utredninger om fiskehelse. Øystein Evensen Norges veterinærhøgskole, Institutt for basalfag og akvamedisin
Nyere utredninger om fiskehelse Øystein Evensen Norges veterinærhøgskole, Institutt for basalfag og akvamedisin Utredningene IPN in salmonids A Review Fokus på IPN hos laksefisk Erfaringer fra IPN i norsk
VHSV Storfjord 2007-2008
VHSV Storfjord 2007-2008 Are Nylund Institutt for biologi Universitetet I Bergen 2008 VHS virus utbredelse Group I: European inland waters and northern marine coastal areas Group II: Marine isolates from
HAVFORSKINGSTEMA 1-2001. Oppdrett av torsk HAVFORSKINGSINSTITUTTET
HAVFORSKINGSTEMA 1-2001 Oppdrett av torsk HAVFORSKINGSINSTITUTTET Oppdrett av torsk vert av mange sett på som det nye oppdrettseventyret. Låge kvotar på torsk i Barentshavet og mange stader elles, samt
Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2006
Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2006 Norsk fiskeoppdrett er i stadig vekst. I 2006 ble det produsert 598 000 tonn laks, 57 000 tonn regnbueørret og 9 500 tonn torsk. Selv om helsesituasjonen for oppdrettsfisk
Rognkjeks ABC Forberedelse. 1. utgave. Rognkjeks ABC. forberedelse og bruk av en lusespiser i laksemerd. Marco Schaer Nils Fredrik Vestvik.
Rognkjeks ABC Forberedelse 1. utgave Rognkjeks ABC forberedelse og bruk av en lusespiser i laksemerd Marco Schaer Nils Fredrik Vestvik ii Rognkjeks ABC Forord Forord Bruk av oppdrettet rognkjeks-yngel
VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest
VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse
Havbruksforskning
Havbruksforskning 2000 2005 Magny S Thomassen Programstyreleder for Havbruk - Produksjon av akvatiske organismer Hovedmål Programmet skal medvirke til å sikre og videreutvikle det faglige grunnlaget for
FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai
Tilgjengelighet, vaksinering og sykdomskontroll. Gjennomgang av rognkjeksveilederen FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Nils Fredrik Vestvik Trainee havbruk nils@aqua-kompetanse.no 40214570 Dagens rensefisk
FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT?
MILTPROSJEKTET FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? Olav Rosef Torsdag 3.mars 2016 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Diskusjon om helsetilstand hos elg har foregått i mange år (små dyr) Diskusjon om årsaker og
INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE
INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE Brosjyren er utarbeidet av Ås kommune ved kommuneoverlegen. Den er basert på faglige retningslinjer fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt.
Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008
Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Liv B. Ulriksen Adm. Dir Nofima Marin Akvaforsk Fiskeriforskning Matforsk Norconserv 2008 Fusjon Hovedkontor Tromsø
Last ned Matforgiftning. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Matforgiftning Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Matforgiftning Last ned ISBN: 9788202477882 Antall sider: 352 Format: PDF Filstørrelse:36.90 Mb Matforgiftning - smitte gjennom mat og vann er skrevet for studenter og alle som arbeider innen
Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet
Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Vaksiner redder liv Lørdagsseminar UiO 26. april 2014 Hva er
Resultater fra SWATICK: TICKLESS:
Resultater fra SWATICK: -Kan tidlig beiteslipp av lam redusere tap forårsaket av sjodogg? TICKLESS: - Nytt forskningsprosjekt PhD student Lise Grøva, Bioforsk Økologisk NorTick, Kristiansand, 09.02.2011
SIKKERHETSDATABLAD. NORVAX MINOVA 6 VET. injeksjonsvæske, emulsjon
SIKKERHETSDATABLAD NORVAX MINOVA 6 VET. injeksjonsvæske, emulsjon 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET Produktnavn: Bruksområde: Foretak: Norvax Minova 6 vet. injeksjonsvæske, emulsjon Vaksine til fisk MSD
Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon
Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon Kine Willbergh og Hilde Bakke Avdeling for vaksine Vaksinedagene 7.-8. september 2006 1 Disposisjon Influensavaksiner, ulike typer» Levende, svekket vaksine