Rensefisk Fokus på akutt dødelighet hos rognkjeks 2015

Transkript

1 Rensefisk Fokus på akutt dødelighet hos rognkjeks 2015 Akvaveterinærenes forening Værnes oktober 2016

2 VI skal arbeide for god fiskehelse, dyrehelse, dyrevelferd, humanhelse og bærekraftig bioproduksjon.

3 Lus er en stor kostnadsdriver i oppdrettsnæringen, estimert 5-6 milliarder i kostnader Effekt av medikamenter stadig nedadgående Utslakting av lokaliteter med mye lus/resistent lus. Foto: Lusedata Store tap ved avlusning. Utfordring for villfisk. Foto Geir Bornø

4 Hva skal jeg snakke om -Litt om nyere forskningsprosjekt, rensefisk. -Trender / diagnoser Bakterielle problemer. -Virologiske problemer. -Parasittproblemer. -Velferdsproblemer.

5 Rensefisk i bruk i dag 1 Rognkjeks fra en produksjon på noen hundretusen individer for noen få år siden til ca. 20 millioner individer i dag, og det satses videre på nye anlegg og økt produksjon i eksisterende anlegg. Rognkjeks populær fordi den tåler kulde bedre enn øvrige rensefisk, kan brukes i hele landet, og man har etter hvert gode erfaringer med effekt. Startet opp avlsprogram. 2 Berggylt, mye villfanget fisk (20 millioner leppefisk), men nå mer og mer over på oppdrett, robust fisk og flink lusespiser, men mest effektiv sommer og høst ved høyere vanntemperaturer. 3. Grønngylt og Bergnebb (villfanget?) Foto Tommy Olsen

6 Forskning, publikasjoner som kan være interessant å sette seg inn i. I utgangspunktet problemer med kunnskap om rensefisk. Fortsatt mange hull i kunnskap. Foto P.Eide Rognkjeks, akutt dødelighet FHF prosjekt Sykdomsrelatert risiko ved rensefisk FHF prosjekt Introductory studies on bacterial agents infecting cleaner fish 2016 doktorgrad Snorre Gulla Rensefisk: Tapsårsaker og forbyggende tiltak

7 Innsendt materiale til VI i 2015 Alt materiale fra rognkjeks mellom 1.1 og 30.11, for histologiske, bakterielle, virologiske og parasittologiske undersøkelser. Totalt 239 innsendelser fra 129 lokaliteter (over 1000 enkeltprøver) sykehistorie og diagnoser vurdert Antall Foto: Geir Bornø

8 Anamnestiske opplysninger Det beskrives svært ofte forøkt dødelighet relatert til sår og slitasjeskader, primært hale og finneslitasje. Svært mange av disse sakene kan settes i sammenheng med bakterielle problemer. Det er observert individer med granulomer i indre organer og dette er satt i sammenheng med atypisk furunkulose. Funn av hvite knuter i huden er satt i sammenheng med infeksjon med Pasteurella sp. Fiskehelsetjenester beskriver at det kan være vanskelig å relatere makroskopisk funn til kjente lidelser. De opplyser at det ofte er vanskelig å vurdere om rognkjeksen er syk eller om den bare sitter stille fastsugd på underlaget.

9 Oversikt over ulike diagnoser fra undersøkt rognkjeksmateriale Påviste diagnoser fra jan-nov 2015 Ant. saker Antall lokaliteter Ant. saker med «dødelighet» Atypisk furunkulose (96%) Bakteriell sår (61%) Bakteriell sepsis* (70%) Vibriose (V. anguillarum/v. ordalii) 22 (17/5) 15 (12/3) 12 (54%) Pasteurellose (83%) Pseudomonas anguilliseptica (100%) AGD (amøbegjellesykdom) (0%) Andre parasitter (15%) Systemisk mykose (50%) Ikke påvist sykdomsdiagnoser (0%) Inkonklusiv (84%)

10 Bakterier: Oppsummering av resultater fra materialet. Viktigste bakterielle diagnoser. Tall fra er tatt med for å vise utviklingen Atypisk furunkulose, pasteurellose, Vibrio anguillarum, Vibrio ordalii ( ) Klassik vibriose- Vibrio ordalii Klassik vibriose- Vibrio anguillarum Pasteurellose Atypisk furunkulose (jan-nov)

11 Årsvariasjon i bakterielle diagnoser 25 Bakterielle diagnoser (jan-nov 2015) 20 Epiteliocystis Photobacterium phosphoreum 15 Pseudomonas anguilliseptica Moritella viscosa 10 Tenacibaculum sp Klassik vibriose- Vibrio ordalii 5 Klassik vibriose- Vibrio anguillarum Pasteurellose 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sept okt nov Atypisk furunkulose

12 Fordeling per fylke per måned

13 Fordeling per fylke per måned 4,5 Vibrio anguillarum 2015 per fylke 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Vest-Agder Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland 0,5 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sept okt nov

14 Fordeling per fylke per måned 4,50 Pasteurellose 2015 per fylke 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Vest Agder 1,00 0,50 0,00 jan feb mar apr mai jun jul aug sept okt nov

15 Atypisk furunkulose rognkjeks. Blødninger i lever og hvite knuter (granulomer) i nyre. Foto: Mette Hofossæter, Akva Kompetanse AS.

16

17

18 Saker rensefisk 2016 jan-medio september til Veterinærinstituttet Rognkjeks- Berggylt - Grønngylt - Bergnebb- 210 saker fra 104 lokaliteter 22 saker fra 10 lokaliteter 31 saker fra 14 lokaliteter 8 saker fra 5 lokaliteter Bergnebb Diagnoser; Atypisk furunkulose, bakterielle sårinfeksjoner, Trichodina. Grønngylt Diagnoser; Atypisk furunkulose, Moritella viscosa, Vibrio splendidus, bakterielle sårinfeksjoner, sepsis, Yersinia rucerii O1. Berggylt Diagnoser, Atypisk furunkulose, Moritella viscosa, Vibrio splendidus, bakterielle sårinfeksjoner/bakteriesykdommer. VHS-virus undersøkt i noen saker-negativt resultat

19 Rognkjeks Diagnoser; Atypisk furunkulose/mistanke om atypisk furunkulose, Klassisk furunkulose (en lokalitet, ikke syk laks). Moritella viscosa Pasteurella sp Sepsis Vibrio (Listonella) anguillarum, Vibrio ordalii, Vibrio logei, Vibrio splendidus. Vibrio wodanis Pseudomonas anguilliseptica Tenacibaculum Bakterier/blandingsflora Sår/dermatitt/bakterielle sår Nefrokalsinose Hepatitt Myokarditt Soppinfeksjoner Parasitter (costia, mikrosporidier, Trichodina sp, bendelmark, kudoa) Noen saker undersøkt for NODA-virus, PMCV-virus og VHS-virus alle negative En del saker kun autolyse, viktig med rask fiksering/gode prøver.

20 Ingen funn av virusassosiert dødelighet hos rensefisk i Norge, ingen rapporter om meldepliktige virussykdommer. Lite fisk som undersøkes i «offentlig» regi. Trolig større kunnskapshull her. Større screening-program hos private aktører, resultater??? VHS-virus, påvist på rognkjeks Island VHS på ørret Foto Ole Bendik Dale NODA-virus, påvist hos torsk, piggvar og kveite i Norge. Påvist på berggylt. PRV-virus HSMB hos laks- fortsatt kunnskapshull, påvist i lave mengder hos rensefisk, betydning?? ILA, SAV og PMCV- «aldri» påvist hos rensefisk IPN-virus funnet på Bergnebb og rognkjeks, mulig vektor for smitte, trolig liten risiko.

21 Trengs mer forskning Viral hemoragisk septikemi virus (VHSV) for første gang, høst 2015, er påvist på Island. VHSV er påvist i villfanget rognkjeks som var tenkt brukt som stamfisk for oppdrett av rensefisk.

22 Parasittologiske tilleggsundersøkelser: I løpet av 2015 ble det påvist parasitter på rognkjeks i 20 saker innsendt til Veterinærinstituttet. Påviste parasitter/parasittsykdom Antall lokaliteter AGD 1 Flagellater 2 Cilliater 6 Myxosporidia 1 Microsporidia 0 Gyrodactylus cyclopteri 1 Ikter-trem digeneacryptocotyle 3 Nematoder 3 Parasittsykdom antas å ikke være direkte årsak til den observerte dødeligheten på rognkjeks i 2015 NB! Foreløpig mangler vi kunnskap om parasittsykdommer og betydningen av disse på rensefisk generelt i oppdrett.

23 Velferd Fôring og skjul (ble oftest kommentert som store utfordringer). Viktig med tilleggsfôring, rensefisken trenger eget fôr i tillegg til lus, lus er mer som en godbit å regne. Viktig å fôre flere steder i merdene (skjul). Mattilsynet stiller nå krav til fôring av rensefisk i oppdrettsmerder. Annet: Håndtering og rutiner ved transport og utsett Rengjøring av skjul og nøter, viktig å passe på rensefisken. Lusebehandlinger! Svinn av ukjent årsak, ujevn størrelse/små fisk Tid fra vaksinering til utsett(viktig at man får et antistofftiter før fisken eksponeres/sjøsettes) Viktig med rikelig med skjul for at leppefisken skal trives. Foto Arve Nilsen Veterinærinstituttet

24 4. Hva kan gjøres bedre for at rognkjeksen skal overleve? Vaksiner og bruk av disse ble foreslått flest ganger av fiskehelsetjenesten som et mulig forbedringspunkt. -Nye og bedre vaksiner er nå på plass, mer tilpasset aktuelle serotyper av bakteriene. Fôring var det som ble nevnt nest oftest som forbedringspunkt. Fôr tilpasset rensefisk er på plass og under stadig utvikling. Flere fiskehelsetjenester nevnte forbedringer innenfor skjul, gode skjul og mange nok, til rognkjeksen i sammenheng med fôringen. Transport, håndtering, utsett og røkting, samt holdninger blant personale til rognkjeksen ble nevnt å kunne ha forbedringspotensial.

25 Konklusjon Bakterielle infeksjoner virker å være den mest vesentlige faktor i forhold til den observerte dødeligheten på rognkjeks i 2015, og spesielt i siste halvdel av året. Bakterielle problemer ser fortsatt ut til å være den største utfordringen for rensefisk generelt Disse problemene var særlig forbundet med infeksjon med bakterien atypisk A. Salmonicida, og atypisk A. salmonicida dominerer fortsatt som en svært viktig patogen for rensefisk generelt. Virusinfeksjoner ser ikke ut til å ha vært av betydning for den observerte dødeligheten, hverken i 2015 eller 2016, kunnskapshull? Trolig var ikke parasittsykdom årsak til den observerte dødeligheten på rognkjeks. En del parasittære utfordringer i 2016, men man kjenner ikke til hvor stekt dette påvirker rensefiskene

26 Prøveuttak rensefisk Viktig å sikre gode prøver for å få gode analyseresultater, shit in shit out. Standardpakke rensefisk. Viktig med rask fiksering!! Anbefalt prøveuttak ved sykdomsutredning hos rensefisk Fordi rognkjeks og de forskjellige leppefiskartene skiller seg fra laksefisk på flere områder, anbefaler vi et utvidet prøveuttak sammenlignet med laksefisk. Bufret formalin Rognkjeks Leppefisk Antall 5 sjuke (eller nylig døde) og 3 friske* 5 sjuke,( eller nylig døde) og 3 friske* Øye Hjerne (1/2) Gjelle Hjerte Lever Mage Blindsekker Baktarm Nyre Milt Hud/muskel

27 RNAlater Gjelle Nyre Hjerne (1/2) Nyre og hjerne kan legges på samme rør Bakteriologi Blodskål m/salt Marineagar Nyre og sår Sår og nyre Virustransportmedium avtales spesielt innsendelse med VI. Nyre (Kan suppleres med hjerte og evt. milt dersom det er vanskelig å få nok nyremateriale) Kan legges i samme glass Parasitter Sprit 70-96% r *Undersøkelse av prøvene fra frisk fisk faktureres ikke

28 Vågsfjorden 7 mai 2006, 26 varmegrader Takk for oppmerksomheten