Håndtering dreper hvor, hvordan og hvorfor? Prosjekt overlevelse fisk (POF) Regionalt tilsynsprosjekt Mattilsynet, Trøndelag og Møre og Romsdal

Transkript

1 Håndtering dreper hvor, hvordan og hvorfor? Prosjekt overlevelse fisk (POF) Regionalt tilsynsprosjekt Mattilsynet, Trøndelag og Møre og Romsdal TEKMAR 2012 Automatisert lakseoppdrett løsninger for økt effektivitet og redusert dødelighet? Trondheim, desember 2012 Kasper Løberg Tangen Mattilsynet, Distriktskontoret Bergen og omland Telefon / kaata@mattilsynet.no

2 Prosjektgruppa Regionkontoret Trøndelag og Møre og Romsdal: Prosjekteier Steinar Johnsen: DK Hitra og Frøya, prosjektansvarlig Sturla Romstad: DK Namdal Brit Åse Gilleberg: DK Fosen Gerd Romstad: DK Hitra og Frøya Kasper A Tangen: DK Hitra og Frøya, prosjektleder og -koordinator Andre ressurspersoner - Aud Skrudland: RK TMR, faglig kontaktperson i MT - Jostein Dragset: RK TMR, regional prosjektkoordinator - Asgeir Østvik: Havbrukstjenesten AS

3 Bakgrunn Mattilsynets hovedkontor: Det dør for mye fisk i produksjonen. Ca 20 % og svakt økende. Prosjektgruppa mener dårlig smolt kan være årsak til mye av dødeligheten. Peter Gullestad til kyst.no: I 2008 var det et tap på 22 % av all oppdrettslaks i sjøen. - Trøndelagsfylkene % - Opp mot ca 30 % på Vestlandet Mattilsynets rolle - Dyrevelferdsloven og dyrs egenverdi

4 Vi ønsker mindre av dette

5 Målsetting Bedre fiskehelse og fiskevelferd ved å redusere dødeligheten Bevisstgjøre - dødelighetsprosent - kartlegge risikofaktorer, dødelighetsårsaker - på selve matfisklokaliteten - annet sted i produksjonskjeden - kobling settefiskanlegg og matfiskanlegg Ansvarliggjøring - eier ansvarlig ved for høy dødelighet - ny tilsynsform - dødelighet som et mål på hvordan man driver produksjon av fisk (jfr. Gullestadutvalget)

6 Gjennomføring Alle matfiskanlegg med laks, utsett vår og høst 2009 i Trøndelag og Møre og Romsdal Dødelighetsprosent fra utsett til slakting antall satt ut og antall slaktet Fordele dødeligheten på ulike dødsårsaker Hvilke(t) settefiskanlegg kom smolten fra Ett skjema per smoltgruppe - Definisjon: Fisk fra samme settefiskanlegg

7 Innsamlet data 61 matfiskanlegg 55 settefiskanlegg (6 stk blandet utsett) 127 smoltgrupper 65,6 millioner fisk satt ut 55,1 millioner fisk slaktet 16,1 % gjennomsnittlig dødelighet - 10,6 millioner døde fisk

8 Resultater - feilkilder Ja - Feilrapportering - Dødelighetsårsak - Feiltelling - Tilpasning av data TRENDER!!! - Prosjektets mål - Mattilsynets rolle

9 Resultater Variasjon i dødelighet % Høyest Lavest Smoltgruppe Settefiskanlegg Matfisklokalitet

10 Fordeling av dødelighet Matfiskanlegg Dødelighet matfiskanlegg (61 stk) - Over 30 % dødelighet (3 stk) - Antall døde % dødelighet (40 stk) - Under 10 % dødelighet (18 stk) > 30 % 4,9 % % 65,6 % < 10 % 29,5 %

11 Gruppering dødelighetsårsaker Settefisknivå - IPN 21,3 % - Tapersyndrom 12,3 % - Mangelfull smoltifisering 4,1 % - Yersiniose (knyttet til settefiskanlegg) 0,3 % Smitte i sjø matfisknivå - HSMB 13,8 % - CMS 6,4 % - PD 2,1 % - Pseudomonas 1,2 % Lokalitet, håndtering og liknende - Håndtering, direkte relatert til lusebehandling, transportskade 12,4 % - Uhell, uspesifikk 17,3 % - Sår 6,4 % - Predatorer 1,4 % - Gjellesykdom 1,0 % *

12 Årsakssammenheng % * 23,5 38,0 37,5 Smitte i sjø Settefisk Håndtering

13 Målsetting? % ,5 19,0 19,0 18,8 18,8 Smitte i sjø Settefisk Håndtering Halvere dødelighet som skyldes årsaksforhold knyttet til settefiskanlegget og håndtering/forhold på lokaliteten Nesten 4 millioner fisk!

14 Dreper håndtering? Svinnsituasjon på all sjøsatt fisk - 6,1 % dødelighet grunnet dårlig smoltkvalitet - 6,0 % dødelighet grunnet lokalitetsforhold/håndtering - 3,8 % dødelighet grunnet påført sykdom i sjøfasen Sammenheng? Pseudomonas smolten? HSMB smolten? Dårlig smolt høy dødelighet i hele sjøfasen

15 Årsak og virkning Bakenforliggende årsaker Sykdom Smoltkvalitet Virkning Svekket fisk Foto: Trygve Poppe Lite motstandsdyktig mot sykdommer Lite robust tåler håndtering dårligere

16 Forebyggende løsninger Robust smolt Gode lokaliteter Smitteforebyggende tiltak riktig vaksinering hensiktsmessig lokalitetsstruktur Skånsom håndtering

17 Veien videre Kunnskap Benytte eksisterende Videre forskning og kartlegging Sykdommer i sjøfasen årsak til liten andel av dødelighet fokusere på andre årsaksfaktorer Videreføring til nasjonalt nivå Regionale forskjeller Dele dødelighet i sjø i to grupper tidlig og sen fase Resultat hvor man bør rette fokuset Reduserer tap Mer bærekraftig økonomi

18 Nasjonalt oppfølgingsprosjekt Identifisere hovedårsaker til svinn i de siste generasjonene Omfatter laks og regnbueørret i hele Norge fra utsett til slakting H2010, V2011 og H2011 Kartlegge svinn knyttet til blant annet: Settefisk, smittsom sykdom, håndtering og uspesifikt svinn Periodisert fra utsett til slakting Fra utsett i sjø til 3 måneder i sjø Fra 3 måneder i sjø til 12 måneder Fra 12 måneder i sjø til utslakting Finansiert av Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) etter forespørsel fra næringen Utføres av Mattilsynet, RK TMR (samarbeid med DK)

19 Status og praktisk gjennomføring Prosjektleder tilsatt og startet i november; veterinær Hogne Bleie Styringsgruppe og prosjektgruppe er oppnevnt og konstituert Informasjon til næringsaktører og internt i Mattilsynet straks Spørreskjema sendes til oppdretterne på nyåret for H2010G Påfølgende generasjoner utover våren Besvares en gang på hvert aktuelt anlegg etter utslakting Kan få hjelp fra fiskehelsetjenesten og lokale Mattilsynet (DK) Returneres til lokalt DK hos Mattilsynet Bearbeiding høsten 2013, med påfølgende rapport Alle data behandles konfidensielt og resultater anonymiseres På forhånd takk for samarbeidet fra prosjektlederen!

20 Oppsummering - Slutt Fiskedødeligheten er for høy den skal ned Dødelighet god indikator på helse og velferd, og drift Store forskjeller - Lav dødelighet fullt mulig - Sykdom, lokalitetsforhold, smoltdødelighet Biologi er sammensatt - videre kartlegging og forskning - ny tilsynsform