Helsetjenesten for kultiveringsanlegg. Veslemøy Sunniva Oma Prosjektleiar i Helsetjenesten

Transkript

1 Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Veslemøy Sunniva Oma Prosjektleiar i Helsetjenesten

2 Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Presentasjon av helsetjenesten Kultiveringsveilederen Kultiveringsskolen Stamfiskanalysar Sjukdomsovervåking på villfisk Veslemøy Sunniva Oma, Prosjektleiar i Helsetjenesten for kultiveringsanlegg

3 Hovudformål for helsetjenesten Organisere tilsyn av veterinær eller fiskehelsebiolog i henhold til regelverk (Akvakulturdriftsforskriften) Sikre fiskehelsefagleg kompetanse i kultiveringsverksemda Oppdatere anlegga med fagleg nytt og bistå ved problem Tilby analysetjenester Skjellkontroll Stamfiskanalyser Veterinærinstituttet

4 Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Finansiert av medlemsanlegga vha prispåslag på helsetilsyna Held til ved Veterinærinstituttet i Trondheim, ved seksjonen Miljø- og smittetiltak

5 Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Avtale om tilsyn i 25 kultiveringsanlegg og 2 genbankanlegg 147 tilsynsbesøk / år 12 veterinærar og fiskehelsebiologar 3 tilsette ved VI 9 eksterne veterinærar / fiskehelsebiologar

6 Fiskehelsepersonell og veterinærar Veterinærinstituttet: Arve Nilsen, Eirik Biering og Veslemøy Oma Elisabeth Bjørnestad (Duken) Line Mørch (Tvedestrand) Hans Åse og Katrine Kalgraf (Aqua Lab Bergen) Olav Hermansen (Gaupne) Knut Ove Hennum (Skrautvål, Valdres) Terje Høiland (Kirkenes) Morten Grøtterud (Dyrelegene i Elverum) Solveig Nygaard (FOMas, Haugesund) Magne K. Hansen (Agder Fiskehelsetjeneste)

7 Helsetilsyn og kontroll Anleggsbesøk 2 til 12 gongar i kvart anlegg pr år Akvakulturdriftsforskrift Tilpassa behovet til kvart anlegg Standardisering av kvalitet i tilsynet Felles mal for rapportar Oppfølging Årsrapport

8 Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Tilleggstenester utanom tilsynsbesøk Medlemsmøte hvert 2. år Kultiveringsveilederen Informasjonsformidling Stamfiskanalysar Rabatt på skjellkontroll Rabatt på tenester ved VI Trondheim Myndigheitskontakt, høyringar m.m.

9 Kultiveringsveilederen Oppdragsgivarar: Direktoratet for Naturforvaltning, Statkraft, KAF, Helsetjenesten, Mattilsynet og Energibedriftenes landsforening Kultiveringsveilederen tilgjengeleg på nett utan passord Kultiveringsveilederen blir oppdatert fortløpande og er i stadig utvikling

10 Kultiveringsveilederen Kontaktinformasjon Lenker til gjeldande lover og forskrifter Smitteforebygging og desinfeksjon Informasjon om dei viktigaste fiskesjukdommane Prøveuttak Behandling Stryking av stamfisk Vasskvalitet

11 Fôring Genetikk Lysstyring Smolitfisering Handtering og utsett Merkesystem Fiskevelferd Råd ved etablering av anlegg

12 Kultiveringsskolen Offentleg regelverk stiller krav til kompetanse hos dei som har ansvar for dyr Dyrevelferdsloven Akvakulturdriftsforskriften 6 må gjentas hvert 5. år Transportforskriften 12 og 13 Målet for kultiveringsskolen er å vere ei praktisk og teoretisk opplæring tilpassa tilsette ved kultiveringsanlegg. Gjennomført i 2010 og 2011 Er førebels ikkje planlagt ny runde med Kultiveringsskolen Kurs for kultiveringstilsette tilgjengeleg hos m.a. Fomas og NIVA

13 Stamfiskanalysar Krav i akvakulturdriftsforskriften 50 om testing før stryking Helsetjensten har inngått avtale med Patogen Analyse AS om redusert pris på stamfiskanalysar Medlemspris denne sesongen: 333 eks. mva.kr for første prøve pr fisk og 177 kr for påfølgjande prøver Medlemsanlegg står fritt til sjølv å velje andre analyselaboratorium

14 Stamfiskanalysar Vår anbefaling Teste all villfanga fisk som blir brukt i kultivering for bakteriell nyresjuke (BKD) og infeksiøs pankreasnekrose (IPN) Anbefaler ikkje lenger testing for furunkulose, då denne bakterien blir fjerna ved desinfeksjon av rogna Regelverkskrav Krav om BKD-analyse av villfanga anadrom fisk brukt i kultivering Genbankrekruttering: BKD,IPN og furunkulose Ingen krav om testing av ikkje-anadrom fisk stroke til «produksjon»

15 Kategori Genbank- rekruttering: Villfanga stamfisk (både anadrom og ikkje-anadrom) som skal bli opphav til stamfisk på anlegg Forskriftskrav 50 akvakulturdriftsforskrift (sist endra ) Obduksjon av hofisken etter stryking Obduksjon av hannfisken etter brukt siste gang Gjennomføring av relevante undersøkingar Testing for bakteriell nyresjuke (BKD), furunkulose og infeksiøs pankreasnekrosevirus (IPNV). Anbefalingar Helsetjenesten, i tillegg til offentlige krav For spesiell verdifull fleirgongsgytande fisk, kan det i særlege tilfelle vurderast å søke Mattilsynet om dispensasjon frå obduksjonskravet. Stamfiskhald Både permanent og midlertidig stamfiskhald, både anadrom og ikkjeanadrom Villfanga anadrom fisk som strykast til produksjonsfisk (ikkje genbank) Siste 9 mnd før stryking: Obduksjon og undersøkingar av all stamfisk som døyr eller har unormal åtferd (unntak: dødelegheit pga teknisk uhell). Testing for bakteriell nyresjuke (BKD) Gjennomføring av obduksjon og undersøking av all fisk som døyr eller har unormal åtferd (unntak: dødelegheit pga teknisk uhell) også utover dei siste 9 mnd før stryking. Testing for bakteriell nyresjuke (BKD) og infeksiøs pankreasnekrosevirus (IPNV). Villfanga ikkje-anadrom fisk som strykast til produksjonsfisk (ikkje genbank) Testing for bakteriell nyresjuke (BKD) og infeksiøs pankreasnekrosevirus (IPNV).

16 Resultat frå sjukdomsovervåking på villfanga stamfisk 2012 Utført av Veterinærinstituttet i samarbeid med Havforskningsinsituttet på oppdrag frå Mattilsynet

17 Positive prøver frå laks PCR-analyse L Renibacterium salmoninarum IPNV Aeromonas salmonicida SAV ILAV PRV PMCV Finnmark Troms Nord- Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Vestfold Østfold Talet på analyserte prøver

18 Positive prøver frå sjøaure PCR-analyse Renibacterium salmoninarum IPNV Aeromonas salmonicida SAV ILAV PRV PMCV Møre og Romsdal Rogaland Analyserte prøver

19 Tolking av resultata Låg forekomst av sjukdomsagens som er vanlege i oppdrettsnæringa (IPNV og SAV) Kjem dette av lågt smittepress mot villfisken, eller har infisert villfisk så låg sjanse for overleving at vi ikkje finn dei? Unntak: PRV

20 PRV 24 prosent av den testa stamfisken var positiv for Piscint Reovirus (PRV) PRV er assosiert med hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) hos oppdrettsfisk Svært utbredt virus treng ikkje gi sjukdom God indikator på smitteutveksling? Opp mot 100% prevalens i enkelte anlegg

21 BKD Bakteriell nyresjuke Sjukdom årsaka av bakterien Renibacterium salmoninarum Milt hos laksefisk med symptomer på BKD. Foto: Veterinærinstituttet Påvist i sju stamfisk frå Vosso; éin vill og seks kultiverte individ Bakterien er påvist i vassdraget òg i tidlegare år Prøvematerialet brukast no i forsking ved Veterinærhøgskolen i Oslo for å sjå om bakteriefunna kan grupperast saman med oppdretteller villfiskstammar.